Jump to content

Visninger og Rop, runde 6 - Il vangelo secondo Matteo


paah
 Share

Recommended Posts

Jeg håper kontroversielle Pier Paolo Pasolini er mannen som skal få skikkelig liv i filmklubben igjen. Den italienske poeten, filmskaperen og forfatteren vekket gjennom hele livet sitt mye oppsikt. Han så på seg selv som et multitalent inn det meste som hadde med kultur og tenkning å gjøre, og la vel aldri skjul på at han ønsket å skape kontroverser. Kvelden 2. november 1975 var Pasolini ute og lette etter gutteprostituerte for siste gang. Mens han kjørte rundt i bilen sin, ble han overfalt, stukket opp med kniv og kjørt over flere ganger. Offisielt ble mordet tilskrevet en homofil, men det er usikkerheter rundt dette den dag i dag. Mye tyder på mordet var bestilt av mafiaen, men andre tror han fikk sin straff av de høyeste politiske kretser som lenge hadde vært under hard kritikk fra Pasolini.

 

Il Vangelo secondo Matteo

http://img101.imageshack.us/img101/3458/vangelo5.jpg

Da kommunisten og ateisten Pier Paolo Pasolini annonserte at han har lyst til å lage en filmatisering av Matteusevangeliet kom det selvsagt reaksjoner fra de katolske kretser. Kanskje ikke så rart ettersom mannen tidligere hadde blitt fengslet for hans bidrag til filmen RoGoPaG som ble stemplet som upassende og blasfemisk. Pasolini så selvsagt ikke på Jesus som Guds sønn, men en revolusjonær outsider som kritiserer samfunnet og livsformen rundt seg. Det var kanskje slik han også så på seg selv? Om sin tro uttalte han: «If you know that I am an unbeliever, then you know me better than I do myself. I may be an unbeliever, but I am an unbeliever who has a nostalgia for a belief.»

 

Pasolinis filmatisering ble nok ikke så kontroversiell som mange hadde fryktet, eller som jeg hadde håpet. Han følger historien om Jesus' liv slik den kommer frem i Matteusevangeliet, men han legger gjerne fokus på andre ting. Vi får en menneskelig og imponerende skildring av Jesus og hans disipler. Det emosjonelle kommer frem på en glimrende måte. Peters anger, redsel, skam og fortvilelse etter å ha sviktet Jesus står frem som et av filmens mange uforglemmelige øyeblikk. Jesus blir først og fremst fremstilt slik Pasolini ser på han, som en revolusjonær outsider. En sterk mann som tar avstand fra urettferdigheten i samfunnet. Det at Pasolini lot sin egen mor spille Jomfru Maria er bare enda et tegn på at han kjente en personlig tilknytning til Jesus.

 

Il Vangelo secondo Matteo står frem som en poetisk og nærmest spirituell opplevelse. Pasolini valgte å hente det meste av dialog og monolog direkte fra evangeliet, da han mente at bilder aldri kunne nå de poetiske høydene til teksten. Filmen er presentert i s/h, noe den kler veldig godt. Dette i tillegg til bruken av skuespillere uten noen som helst form for erfaring gir filmen en realistisk og troverdig følelse. Den magiske bruken av klassisk musikk tilfører filmen noe helt spesielt. Det føles storslått, men samtidig veldig "down to earth". En interessant følelse jeg sitter med gjennom hele filmen. Det går fra den veltalende Jesus' poetiske ord til Judas' svik og menneskets sårbarhet. Dette er utvilsomt den beste filmatiseringen jeg har sett av Jesus' liv eller en bibelhistorie/evangelium for den saks skyld.

 

Jeg håper ikke så altfor mange har sett denne, og at den samtidig virker interessant. Dette er bare min andre Pasolini-film, men jeg har forstått at dette er en mann som snart kan være å finne blant mine favorittregissører.

 

Kjøpstips:

- Platekompaniet 99,-

- Play.com £5,99. Ikke på lager før om 1-2 uker.

- Amazon.co.uk £5,98

Link to comment
Share on other sites

 

Interessant, bare sett den mye omtalte Salò o le 120 giornate di Sodoma (1975) selv.

 

.. Så dette er en film om Jesus, men som ikke handler om den Jesus vi kjenner? Siden Pasolini ikke var religiøs som du sier, og at det fremstilles på en annen måte. Vet ikke om denne blir prioritert, men et interessant valg uten tvil.

 

Dette er utvilsomt den beste filmatiseringen jeg har sett av Jesus' liv eller en bibelhistorie/evangelium for den saks skyld.

Life of Brian! :lol:

Link to comment
Share on other sites

 
 

Kult valt! Pasolini er jo helt klart en interessant type. Har bare sett Salò selv, og den tviler jeg på at jeg ser igjen med det første. Skal prøve å finne tid til denne her. Jesus som rebelsk outsider er i hvert fall et bra premiss.

 

Link to comment
Share on other sites

 
Ah, så deilig å se Pasolini blir valgt. Har dessverre ikke tid til å vÆre med dette semesteret, siden skolegang i USA er MYE arbeid. Kommer sterkt tilbake neste år. Men KUDOS!
Link to comment
Share on other sites

 

Interessant val dette. Har ikkje sett noko av Pasolini før, men har fått med meg at han var kontroversiell. Flott intro også, Infenso.

 

Bestilte filmen med ein gong, smører meg med tolmod :glare:

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Hadde planlagt et snarlig gjensyn, så får jeg tak i filmen i passelig tid kommer jeg sannsynligvis og klager over hvor ujevn filmen er før jeg hyller lyssetting samt estetikk og overbevisende skuespill pluss et par andre kvaliteter i ett og samme innlegg. Om den ikke gjør et helt annet inntrykk denne gangen da.
Link to comment
Share on other sites

 
Siden jeg så klipp fra filmen i Godards åndfulle
i Ten Minutes Older: The Cello, har jeg hatt jævlig lyst å se denne (for det er vel denne det er klipp fra?). Tipper jeg stikker innom pk etter forelesning i morra.
Link to comment
Share on other sites

 
Siden jeg så klipp fra filmen i Godards åndfulle
i Ten Minutes Older: The Cello, har jeg hatt jævlig lyst å se denne (for det er vel denne det er klipp fra?). Tipper jeg stikker innom pk etter forelesning i morra.

 

Dæven, si ifra når du skal se den. Er lett med.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Den er god.

 

Jeg har vel ikke fått sagt velkommen til forumet, hawkon. Jeg har ikke noe fint bilde å gi deg, men jeg skal heller ta å spandere en Pokal-øl til Il vangelo secondo Matteo.

 

Det går nok ganske greit skal du se, sier heller ikke nei til øl.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Fint valg, ja. Jeg hadde vurdert å se denne en stund, så nå fikk jeg i alle fall en god grunn til å gjøre det. Kun sett 2 filmer av Pasolini tidligere: Salo (selvfølgelig) og Uccellacci e uccellini. Mens førstnevnte minnet om en dårlig exploitation-film, var sistnevnte veldig bra (en film jeg tror du vil like Infenso).

 

Fikk sett denne for et par dager siden, og ble litt skuffet. Forstå meg rett -- det var en veldig god film, men jeg hadde sett for meg noe litt annerledes. Når jeg leser på IMDb ser jeg at mange hevder dette er en veldig annerledes Jesus. Jeg har aldri sett et seriøst portrett av Jesus på film før, så sånn sett er det kanskje en litt rar forventning. Men min oppfattelse av Jesus har alltid vært i den ånd Pasolini fremstiller han i denne filmen: En som står på de fattiges side, og som i stor grad kritiserte overklassen -- inkludert prestene. Det jeg forventet da jeg skrudde på filmen, var et langt mindre fokus på miraklene rundt, og av, Jesus, og større fokus på livet til Jesus og problemene han møtte. I steden kommer miraklene til tider på løpende bånd.

 

Jeg hadde egentlig lyst til å se enda en film om Jesus før jeg skrev dette. For 'anmeldelsens' skyld pga sammenlikningsgrunnlaget, men jeg har også hatt lyst til å se The Last Temptation of Christ en god stund. Men jeg telte opp alle usette filmer jeg har stående, og ble litt skremt. Må være litt mer konservativ med nyanskaffelser en stund, så det får bli senere. Men Scorseses Jesus er kanskje litt mer slik jeg så for meg Pasolinis Jesus ville være?

 

Når alt det er sagt, så synes jeg, som sagt, at filmen var veldig god. Jeg elsker den italienske stilen med stor fokus på musikk og bilder. Åpningsscenen er f.eks et godt eksempel. Maria og Josef sier ingenting, men det er tydelig hva som foregår likevel. Maria har forresten ikke én eneste replikk i hele filmen. Det er stort sett Jesus som sier noe, men det kommer vel til dels av at, som Infenso skriver, Pasolini hentet replikkene rett fra evangeliet.

 

Uansett en veldig fin film, selv om jeg hadde sett for meg noe litt annet fra denne homofile marxisten.

Link to comment
Share on other sites

 

Bra at den falt i smak. Jeg hadde også sett for meg at Pasolinis Jesus skulle skille seg mer ut fra standarden. Var vel nettopp derfor jeg skrev dette:

Pasolinis filmatisering ble nok ikke så kontroversiell som mange hadde fryktet, eller som jeg hadde håpet.

 

Men jeg syns ikke det så mye fokus på miraklene. Det er vel en periode på ti-femten minutter der det tar litt av med mirakler, men deretter var det vel mer eller mindre stopp? I mine øyne er det hele tiden det menneskelige som er i fokus.

Link to comment
Share on other sites

 

Yes, så den nettopp selv, et solid verk dette. Ganske enig med både Infenso og Kosmo, den bøy ikke på så mange overraskelser, men likte den rolige stilen, bruk av musikk og foto. Fikk litt Jeanne d'Arc-følelsen, i liket med Dreyer kjører ikke Pasolini på med tortur på skjermen, men lar oppbyggningen til scenene tale for seg selv.

 

Alt i alt bra, sniker nok seg opp på en 8/10

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 2 weeks later...

Endeleg fått sett denne.

 

Opningsbiletet set tonen. Nærbilete og stillheit. Aldri har eg opplevd så mykje kjensler i ein situasjon som omhandlar unnfangelsen av Jesus. Og dette utan at nokre ord blir sagt av Josef og Maria. Denne forma er gjennomgåande i heile filmen. Lite blir sagt (utanom Jesu monologar) og i staden blir personane til gjennom ting dei gjer og måten dei uttrykkjer seg på. Filmen er jo enkel i forma, då den følgjer kanskje den mest velkjende historia kronologisk. Likevel føler eg at den får sagt så mykje i måten dette blir utført på.

 

Pasolini var kommunist, og ein finn som nemnt trekk frå denne ideologien i filmen. Personar som er ueinige i den kapitalistiske måten samfunnet er bygd opp på, t.d. at synagoga har blitt ein plass for kjøp og sal i staden for tilbeding. Mykje av musikken (som passar perfekt) byggjer også opp om dette, då dei flotte scenene blir akkompagnert av "arbeidarmusikk" som blues, og russiske mannsskor (om eg høyrde rett).

 

Ein flott film som eg no har lyst til å lære meir om. Skal lese dei andre postane her, samt sjå i andre kjelder (var blant anna ein tekst om filmen og Pasolina på det elles tynne ekstramaterialet på Tartan si DVD-utgåve).

Link to comment
Share on other sites

 
 
Bra at den falt i smak. Jeg hadde også sett for meg at Pasolinis Jesus skulle skille seg mer ut fra standarden. Var vel nettopp derfor jeg skrev dette:

 

Berre eit langskot, men kan Pasolina ha gjort det på denne måten for å skjule litt sin ideologi? Filmen er veldig rett fram, og dei marxistiske meiningane kjem fram, men trur også dei går hus forbi for veldig mange folk. Salo (som eg ikkje har sett) er vel ganske eksplisitt, men samtidig kom den over ti år etterpå. Og ettersom Pasolini moglegens blei likvidert av personar som ikkje likte det han stod for, kan dette kanskje ha vore grunn til å ligge litt lavt med kontroversielle meiningar?

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg så den for noen dager siden. Det var en meget vakker film og bibelhistorie er veldig interessant. Hvordan filmen skal være så kontroversiell skjønner jeg ikke. Det jeg har et problem med er at skuespillet nesten virker litt teatralsk. Når en scene er ferdig, står skuespillerne og ser i kamera og venter på neste scene.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...