Jump to content

Visninger og Rop, Runde 5 - Oasis (2002)


blausen
 Share

Recommended Posts

http://2.bp.blogspot.com/_8ox8PZp1YWk/SXVHk9yXX7I/AAAAAAAACp0/3AXxFBsMr-s/s400/Oasis.jpg

 

Oasis er en sør-koreansk film fra 2002, regissert av Chang-dong Lee. Har bare sett den en gang selv, men den gjorde inntrykk for noen år siden, og litt av begrunnelsen for at jeg velger denne er at jeg kan få se den på nytt og se om den fremdeles er like god, for jeg er usikker på om den i dag kanskje vil fremstå overtydelig i historiefortellingen.

 

Plot: Jong-du har nettopp sluppet ut av fengsel. Hans tydelige mangel på sosiale antenner og oppførsel kan tyde på flere ting. Mange spørsmål svirrer i hodet midt i innledningen. Er han lettere tilbakestående? Preget av en hard barndom? Personlighetsforstyrrelse? Flere merkelige valg tyder på at noe er galt.

 

Litt tilfeldig innleder han et vennskap med en dame med cerebral parese. Han virker som den eneste i hennes verden som forstår henne og tar vare på henne. I en realistisk skildring, blandet med innslag av fantasi, spør filmen om det er plass til et forhold mellom slike mennesker i et kaldt samfunn hvor handikappede blir behandlet som mindreverdige.

 

IMDB Link: http://www.imdb.com/title/tt0320193/

 

Play.com til snaue hundringsen: http://www.play.com/DVD/DVD/4-/10150697/Oasis/Product.html

89kr på cdon: http://cdon.no/film/oasis-568399

Sitat maestro: til en billig penge på PK

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
Spanande val. Har ikkje høyrt om denne, og ut i frå det du har fortalt kan det virka som om denne framkallar meir diskusjon enn det som har vore tilfellet med runde 3 og 4. Må diverre forhøyre meg med madammen før eg kan handle inn denne :blush:
Link to comment
Share on other sites

 

Herlig valg av film blaus. Nydelige saker det her. Ble faktisk rørt til til tårer av sekvenser i filmen, og dette skjedde med en som ikke liker realisme og realistiske filmer generelt.

 

Tror det er tre år siden jeg så den så et gjensyn er vel på sin plass.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
Så denne nå, og synes den var fantastisk! Vanskelig å ikke la seg berøre av dette... veldig hard kost etter en lang dag.

 

Men takk for å ha bragt frem denne iallefall.

 

 

Høres bra ut.

 

Et `seal of approval` fra pretendis er jaggu ikke lett å oppdrive.

Link to comment
Share on other sites

 
Filmen har no blitt sendt frå play, så då er det berre å vente. Håper det går litt kjappare med dei enn tilfellet har vore i det siste.
Link to comment
Share on other sites

 

Klarer ikke å huske hvordan jeg så den, for jeg har den ikke på DVD og jeg så den ikke på kino. Vet at jeg begynte å se den hos en kamerat som besitter filmen, men da hadde jeg allerede sett den i sin helhet, for det var jeg som oppfordret han til kjøpet i utgangspunktet. Han kommer på besøk om et par helger, og da kan jeg be han om å ta den med slik at jeg får tatt et gjensyn og bidratt mer legitimt i denne tråden.

 

:)

Link to comment
Share on other sites

 

Da var den sett. En litt vågal kjærlighetshistorie mellom to av samfunnets outsidere. Hadde gjort meg opp et litt kjipt bilde av filmen før jeg satt den på, og det viste seg dessverre at det delvis stemte. Mitt største problem er at jeg ikke tror på forelskelsen her, og at jeg heller egentlig ikke føler noe sympati ovenfor hovedpersonen. Deres forhold blir overhode ikke akseptert av samfunnet. Akkurat den konflikten finner jeg litt interessant, men jeg syns bare det fungerer delvis - kanskje spesielt på grunn av de to nevnte problemene.

 

Jeg syns ikke filmen utmerker seg når det kommer til det visuelle, ei heller bruk av musikk eller andre virkemiddel. Det er nok den realistiske følelsen som skal fremheves, men filmen blir kanskje fremstilt for realistisk etter min smak - da samtidig som jeg har problemer med å tro på det som blir fortalt. I tillegg syns jeg spilletiden godt kunne vært kortere enn 135 minutter. Det er likevel ingen håpløs film. Noen av sekvensene er veldig fine og skuespillerprestasjonene er solide. Jeg er sikker på at mange vil sette pris på denne, men det avhenger nok av at de klarer å leve seg inn i denne ganske unormale forelskelsen. Det klarte altså ikke jeg.

Link to comment
Share on other sites

 

Bra valg! Jeg så de fleste av de store sør-koreanske filmene mens den store koreabølgen skyllet over oss for noen år siden, men denne jeg jeg glipp av. Den minner ganske mye om Peppermint Candy, filmen før i Chang-dong Lees filmografi, i og med at den har en hovedperson som ikke akkurat anstrenger seg for å være sympatisk, men som man likevel ender opp med å heie på. Og akkurat som Peppermint Candy slår dette hardt når filmen først har kommet seg inn under huden på tilskueren. Fantasy/drømmesekvensene er fantastiske, og får ekstra effekt siden de er en del av en film med et så ellers grått og strengt uttrykk.

Særlig den første scenen der Gong-ju plutselig reiser seg fra rullestolen har en voldsom emosjonell effekt.

 

 

Fun fact: Chang-dong Lee var kulturminister i Sør-Korea i 2003-2004.

 

Noen som har sett hans nyeste film, Secret Sunshine? Husker det var en del buzz rundt den da den hadde premiere i Cannes for et par år siden, men siden har jeg ikke lest så mye om den.

 

Jeg syns ikke filmen utmerker seg når det kommer til det visuelle, ei heller bruk av musikk eller andre virkemiddel.

Du synes ikke måten den IKKE bruker musikk på utmerker seg? Hva betyr egentlig det?

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 
 

Har framleis ikkje fått filmen endå, trass i at den blei sendt den 30. Får vere kjappare ute med bestillinga neste gong...

 

Følest litt uverkeleg å diskutere kven som skal ta neste film når denne runda på ein måte ikkje har byrja endå.

 

Er det fleire som ventar på filmen i posten, eller er det verkeleg så dårleg oppslutning? Synst filmklubben er eit bra tiltak som ikkje må svinne hen.

Link to comment
Share on other sites

 
Da var den sett. En litt vågal kjærlighetshistorie mellom to av samfunnets outsidere. Hadde gjort meg opp et litt kjipt bilde av filmen før jeg satt den på, og det viste seg dessverre at det delvis stemte. Mitt største problem er at jeg ikke tror på forelskelsen her, og at jeg heller egentlig ikke føler noe sympati ovenfor hovedpersonen.

Det synes jeg var litt rart, men det betyr vel at du rett og slett har problemer med hovedkarakteren... eller skuespilleren? Jeg har ingen problemer med å tro på forelskelsen iallefall, det er klart fra begynnelsen at han er en outsider, som henne. At han i deres første møte kanskje utnytter situasjonen, men når hun viser følelser tilbake opplever han noe som er nytt for ham, og slik åpnes portene for forståelsen som er utrolig sterk dem imellom - om den kanskje utføres keitete og kronglete, er den ekte i mine øyne, noe av det modigste og mest ektefølte jeg har sett på en stund.

 

Man kan forresten spørre seg om det er han som er hovedpersonen her, i den forstand at det er hennes fantasier vi alltid tar del i.

 

Deres forhold blir overhode ikke akseptert av samfunnet. Akkurat den konflikten finner jeg litt interessant, men jeg syns bare det fungerer delvis - kanskje spesielt på grunn av de to nevnte problemene.

Hovedproblemet er vel at folk rundt dem ikke forstår? Akkurat som deg, hehehe!

 

Bruken av fantasisekvensene synes jeg er et genialt trekk for å få vist følelsene hennes for oss.

 

Jeg syns ikke filmen utmerker seg når det kommer til det visuelle, ei heller bruk av musikk eller andre virkemiddel. Det er nok den realistiske følelsen som skal fremheves, men filmen blir kanskje fremstilt for realistisk etter min smak - da samtidig som jeg har problemer med å tro på det som blir fortalt. I tillegg syns jeg spilletiden godt kunne vært kortere enn 135 minutter. Det er likevel ingen håpløs film. Noen av sekvensene er veldig fine og skuespillerprestasjonene er solide. Jeg er sikker på at mange vil sette pris på denne, men det avhenger nok av at de klarer å leve seg inn i denne ganske unormale forelskelsen. Det klarte altså ikke jeg.

Synes det visuelt var brilliant, og at det realistiske universet lagde et fint utgangspunkt for fantasisekvensene (som Zann skriver) - som egentlig var ganske realistitisk utført i seg selv (bortsett fra noen detaljer, og selvfølgelig sekvensen med elefanten); men det er vel litt av poenget, at deres forhold skulle kunne bedømmes som like naturlig som alle andres.

 

Fra det bildet hvor vi ser duen i sakte film, hvor han senere i samme tagning kommer inn hos henne (kamera justeres usynlig over i normal hastighet), visste jeg at jeg kom til å like dette. Små, subtile, geniale grep.

Noen som har sett hans nyeste film, Secret Sunshine?

Nei, skal definitivt sjekke den ut, og Peppermint Candy også.

Hvem skal ta neste film?

The Show Must Go On!

 

stemmer Infenso, men Zann om ikke Infenso reagerer innen et par dager ;)

Link to comment
Share on other sites

 

Hehe. Nei, jeg falt vel aldri for hovedpersonen. Man skal se på han som en misforstått stakkar, en outsider, alt det der. Det er ikke noe for meg. Forelskelsen deres tror jeg ikke på, kanskje jeg ikke forstår den. Han kjenner seg igjen i henne, føler medlidenhet. Joda, men nei, jeg kjøper det rett og slett ikke.

 

Jeg kan gjerne velge neste film, men det er vel Blausen som har den avgjørende stemmen?

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...