Jump to content

Visninger og Rop, runde 4 - It's All Gone Pete Tong (spoilers)


Doctor Downs
 Share

Recommended Posts

http://img30.imageshack.us/img30/1612/itsallgonepetetong2004.jpg

 

I.o.m. at jeg føler meg ganske up-and-coming i forhold til eliten her på forumet er det vanskelig for meg å finne en høyt respektert film som jeg, men få eller ingen andre, har sett. Løsninga blir dermed å gå for en film som ikke er høyt respektert i det hele tatt, men som kan oppmuntre til diskusjon rundt hvorfor.

 

Topplister er fattige på komedier etter lydfilmens anomst, og det med god grunn. Enda så mye som slapstick blir sett ned på i disse dager er det komisjangeren som har lidd mest av lydinnovasjonen. Banning og skittent prat preger de mest suksessrike komediene i dag, og filmmediet som kunstform har vært fraværende for å si det mildt. It's All Gone Pete Tong er på ingen måte stueren den heller. Faktisk så vil jeg nesten påstå at en film om en DJ fra Ibiza som sprenger trommehinnene sine aldri vil ha noen sjanse på all-time klassikerlistene. Men ironisk nok er det nettopp lydbruken i denne filmen som fascinerer meg mest. Historien om Frankie Wilde er overaskende intimt fortalt, og det tillater lydaspektet av produksjonen å utforske et interessant felt: det subjektive lydbildet. Når selve målet i filmen blir å finne seg tilrette i en lydløs verden blir dermed lydbildet særdeles viktig. Døm selv, så hopper jeg inn i diskusjonen underveis.

 

Filmen kan køpes for £5 hos Play.com, Amazon og HMV. CDON har den til både 49 og 79, men førstnevnte ser desverre ikke ut til å være på lager.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Interessant. Har så vidt høyrt om filmen, og veit absolutt ingenting om den anna enn det du har fortalt her. Har bestilt filmen frå play (håper den har engelsk tekst, stod ikkje som oppført). Kjekt med ein film eg har null forventingar til og veit så lite om.

 

Skulle gjerne ha sett ein endå lengre intro frå deg, då! ^_^

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Spenstig valg ja. Husker jeg merka meg traileren til denne da den ble sluppet på kino. Inntrykket den gang da var bra. Skal nok så sett denne, men må vel prioritere Assault on Precinct 13 først.
Link to comment
Share on other sites

 

Og da har jeg sett den.

 

Vet egentlig ikke hvor mye jeg kan si uten at du prøver å sparke meg litt i gang, Downs, men kan prøve uansett.

 

Joda, dette er en interessant film. At den er revolusjonerende for sjangeren på noe sett og vis; nei, men det hevder du jo heller ikke. Det er dog en del elementer som stikker seg litt ut. Mockumentary-stilen setter jeg helt klart pris på, men jeg synes det er noe Spinal Tap-light over det hele (det refereres jo til Spinal Tap også, i denne hørselstestscenen, hvor apparatet går til 11, hehe). Den tar vel generelt sett ikke ting så "på kornet" som førstnevnte, klarer ikke like godt å fange essensen av klubbmusikkulturen, selv om det er enkelte fine øyeblikk. Og jeg vil vel egentlig ikke kalle dette en komedie heller, det er få scener som legger opp til latter, men det er jo ålreit. Denne litt løs-i-snippen-baserte dramasjongleringa funker for så vidt greit. De mer desperate øyeblikkene (Frankie som låser seg inni leiligheten i skikkelig Howard Hughes-stil) avløses fint av de mer over-the-top-komiske (kokaingrevlingen (?) som kaster snø i trynet på Frankie med en spade (ja, da lo jeg godt)).

 

Men ja, essensen her, det du virkelig vil frem til, er vel lydbruken. Dette "subjektive lydbildet". Joda, jeg synes det funker fett. Det er en bra gimmick generelt, og i et par scener tipper det nesten over til å være briljant brukt. Mine tanker gikk dog automatisk til Babel, som gjør mye av den samme greia i en scene. Og jeg må vel innrømme at jeg synes den utføres bedre i den filmen, det er mer virkningsfullt, nettopp fordi det er så sparsommelig brukt, og virkelig slår deg i trynet. Det er denne scena jeg tenker på:

 

 

Slutten av scenen er tydeligvis ikke med i dette youtube-klippet, det er "litt mer av det", men jeg husker i hvert fall effekten av den da jeg så den på kino. Virkelig vakkert gjort, ganske unikt, og det er vel den ene scena som virkelig sitter igjen fra hele filmen.

 

Tenkte i hvert fall at det kanskje kunne være interessant å sammenligne litt her, diskutere forskjeller og likheter, "virkningen", for dem som har sett begge?

 

Som man kanskje merker, sliter jeg litt med å virkelig diskutere denne filmen, ettersom den på mange måter er litt "ordinær". Håper dog det er noe man kan spinne videre på.

 

Edit: Men den fikk meg i hvert fall til å få litt dilla på Chemical Brothers og Fatboy Slim igjen! Det er da noe.

Link to comment
Share on other sites

 
Og da har jeg sett den.

 

Edit: Men den fikk meg i hvert fall til å få litt dilla på Chemical Brothers og Fatboy Slim igjen! Det er da noe.

 

Noe? Ja. Noe positivt? Nei

 

Ser nå at dette ikke var det mest produktive innlegget jeg har kommet med, men men, har jo ikke fått sett den ennå. Må inrømme at musikken skremmer meg fra å sette den på......

Link to comment
Share on other sites

 
Noe? Ja. Noe positivt? Nei

 

Ser nå at dette ikke var det mest produktive innlegget jeg har kommet med, men men, har jo ikke fått sett den ennå. Må inrømme at musikken skremmer meg fra å sette den på......

Du, nå må du bli litt mer "open minded", indiegutt.

 

Hvis ikke dette er fett, vet ikke jeg.

 

 

TIDENES Beatles-cover.

 

(eller ok, Joe Cockers liveversjon av With a little help from... er kanskje bedre, men studioversjonen er jo egentlig ikke helt "der")

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Joa, Trentemøller-sangen kunne fungert som en del av et soundtrack, tror jeg, men ikke noe jeg setter på for å "kose" meg med musikk.

Right here, right now........nei.

Justice sangen minnet meg om den anti-nedlastnings "infomertial'en" vi blir prakket på i kinosalen.

Men, herregud, hver sin lyst(og smak), jeg er så å si avhengig av strengeinstrumenter og vokal, men sier ikke at det er fasiten.

Link to comment
Share on other sites

 

Merker jeg angrer littegrann på filmvalget. Nå når jeg er litt mer våken ser jeg jo at selv om den egner seg for varierte omtaler og bra/dårlig-diskusjon så går det ikke så mye dypere. Vi får gjøre det beste ut av det.

 

En annen tanke jeg har rundt filmen er nå i hvertfall hvor varm storyen klarer å bli til tross for all technomusikken, kokainen og banninga. Det er en kvalitet flere gode komedier har hatt de siste åra (Knocked Up, Superbad). Men joa, det er ikke en tenkefilm, men en sansefilm av en litt uvanlig kaliber.

Link to comment
Share on other sites

 
Merker jeg angrer littegrann på filmvalget. Nå når jeg er litt mer våken ser jeg jo at selv om den egner seg for varierte omtaler og bra/dårlig-diskusjon så går det ikke så mye dypere. Vi får gjøre det beste ut av det.

 

Jeg synes det bare er kult jeg, artig å bli "utsatt" for noe man ikke ville oppsøkt på egenhånd. Dette hadde vært et kjedelig opplegg dersom forutsetningen var at man valgte såkalte "kunstfilmer" som kan diskuteres i hjel. Skal muligens få sett denne i kveld, i hvert fall i løpet av de tre neste dagene.

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg synes også det er et kult valg av de samme grunnene som KAH nevner, og det er jo for all del noe man kan diskutere med den. Håper bare at en del tar seg tid til å se den, slik at man får litt forskjellige synspunkter nedi gryta.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Så denne i kveld jeg. En søt liten film med enkelte morsomme øyeblikk, i likhet med Urris lo jeg vel aller best av kokaingrevlingen som pælma et lass med snø i trynet på Frankie. Lydbruken funket i blant veldig godt, stillhet etterfulgt av pulserende musikk, jeg satt og vugget med til rytmene titt og ofte. Ganske rastløst klippet til tider, det trekker sjelden opp i min bok, men her passet det forsåvidt, med unntak av et par scener der det gjøres små tidshopp på et par sekunder, noe jeg aldri har likt noe særlig. Det kanskje kuleste med filmen er at jeg føler jeg fikk et lite innblikk i denne kulturen, hva slags opplevelse folk har av denne typen musikk. Nå høres jeg ut som en som aldri har vært borti dette før, men så har jeg jo også alltid vært en rocker, setter sjelden foten innenfor en klubb der du kjenner hver beat trykke mot brystkassa. Har jo funnet låter jeg har likt også innenfor dette musikkterritoriet, men å se Frankie virkelig leve seg inn i musikken var nesten litt inspirerende, kanskje skal man utforske videre. Så dommen er at dette var en fornøyelig liten sak, ikke voldsomt engasjerende eller spennende utført, men artig å ha sett. Frankie må forresten ha sett Godards Pierrot le fou, hehe.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Har venta på å få denne i posten, og den dukka opp i dag. Sat den på med ein gong!

 

Var ein film eg ikkje kjende noko til, med unntak av tittelen, som eg har sett nokre gongar. Alltid interessant å gå til ein film utan kunnskap om den eller forventningar. I dette tilfellet fekk det ein lukkeleg utgong.

 

Likte filmen veldig godt. Det mokumentaraktige passar den godt, artig med kommentarar frå store namn i bransjen. Ein annan dj, Pete Tong, som då tittelen har henta eit uttrykk frå, dukkar også opp i ein kameo. Ikkje akkurat ei vanleg komedie, men i staden ein film som var negativt lada nesten heilt fram til siste halvdel. Men mange gode komiske augneblinkar, som t.d. jobben som oversetjaren nedst til høgre i tvskjermen. Godt å sleppe å sjå påtvungne morosamheiter.

 

Soundtracket og bruken av lyd var også fantastisk. Er ikkje spesielt begeistra for techno og house og slikt, men eg levde meg i alle fall inn i intensiteten musikken framkalte no. Den siste dj-jobben med Beach Boys' "Good Vibrations" passa også perfekt inn. Og The Beta Band slår aldri feil.

 

Utan tvil eit bra og originalt val, Doctor Downs, denne likte eg!

Link to comment
Share on other sites

 

Fikk sett denne i kveld.

 

Tenker litt som de som har postet før meg. Snedig bruk av lyd, en fin blanding mellom komikk og drama, og så får den faktisk meg litt revet med på endel av disse clubbingscenene. Og jeg misliker sterkt alt denne musikksjangeren har å komme med. Merkelig at det ikke er flere regissører/filmer som bruker lydbildet såpass aktivt og subjektivt, da det er ganske innvirkningsfullt. I idi i smotri funker det jo som f... også.

 

Syns han fyren som spiller Frankie gjør en god innsats. En ganske usympatisk og fæl fyr egentlig, og skuespilleren klarer å gni det inn med at han spiller mye på det uhygieniske aspektet ved å drekke masse og konstant gå på dop.

 

På en annen side ikke så begeistret for kokaingrevlingen, men heller noe sånt noe enn de typiske psykadeliske sekvensene man som oftest får servert i dopfilmer.

 

Vet ikke om det er så mye å diskutere rundt denne. Men et fint valg jeg setter pris på. Denne filmklubbgreia bør i mine øyne gjøres på denne måten - små, obskure filmer som kanskje ikke er verdens beste, og som ikke så mange har sett, men som gir en ålreit nok opplevelse som er verd å se.

Link to comment
Share on other sites

 
Syns han fyren som spiller Frankie gjør en god innsats. En ganske usympatisk og fæl fyr egentlig, og skuespilleren klarer å gni det inn med at han spiller mye på det uhygieniske aspektet ved å drekke masse og konstant gå på dop.

 

Gløymte å nemne dette sjølv. Synst at Paul Kaye som Frankie Wilde gjer ein stor jobb, blant anna med tidenes mest herja auge. Har på kjensla at Shane McGowan har vore ei inspirasjonskjelde :D Karriera til Kaye har vel ikkje teke heilt av dette, det meste har gått i tv. Men han hadde i det minste ei rolle som zombie i Shaun of the Dead!

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...