Jump to content

Hvilken Kubrick film så du sist og hva syntes du om den?


Svankmajer
 Share

Recommended Posts

Jeg kan vel si at jeg "koser meg mer" med treningsleir-delen. Den er jo mye mer "humoristisk satire" og mer sitatvennlig. Før ville jeg nok sagt at jeg definitivt syntes første halvdel var best, men etter et gjensyn slo det meg at jeg liker den til dels mørkere og mer nedtonede andredelen like bra. Det er noe med den store kontrasten mellom disse to delene som er veldig tiltalende, og jeg synes ikke filmen kunne fungert om man hadde utelatt noen av dem. De styrker hverandre.
Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 77
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
 
Kjekt å se at det hvertfall er noen som er enige med meg her. Jeg liker også tankene dine om blodfossen og dama på rom 327. Gleder meg til å få sett Full Metal Jacket og få delt noen tanker med dere.

 

Jeg er kanskje ikke enig med deg, synes det er en nær perfekt film. Kanskje helt perfekt. Men forstår helt klart hva du mener.

 

Gleder meg til å se hva du synes om Full Metal Jacket. Skal snart se den igjen selv.

Link to comment
Share on other sites

 

Liker også andre halvdel av FMJ best. Den er så ufattelig mørk at det den skildrer fremstår som helt uvirkelig, og er i tillegg jævlig stemningsfull.

 

Tok nettopp et gjensyn med The Shining, i anledning artikkelen (sparer derfor dypere betraktninger til den). En helt overnaturlig fascinerende film. Jeg klarer ikke sette fingeren på hvordan Kubrick klarer å skape denne kjølige distansen i hvert eneste bilde.

Link to comment
Share on other sites

 

Barry Lyndon

Tenkte jeg måtte få unnagjort en usett Kubrick-film nå som det først er Kubrick-måned. Det stod mellom Lolita og Barry Lyndon, og jeg valgte da altså å gå for sistnevnte. Litt rart at jeg ikke så den da jeg var inne i en Kubrick-periode for et par år siden, men jeg angrer vel ikke akkurat så veldig på at jeg sparte herligheten til nå. Det er lenge siden sist jeg så en Kubrick-film, men Kubrick-feelingen kom til meg allerede fra åpningsscenen.

 

Barry Lyndon er i mine øyne helt klart blant Kubricks beste filmer. Topp tre, kanskje. Den tekniske biten er som vanlig tilnærmet perfekt, bildene er flotte og lydsporet en fryd for sjelen. Den tre timer lange "fall and rise"-historien vi får servert er engasjerende, gripende og hjerteskjærende. Og som Kubrick-filmer flest er det nok av sekvenser her som ligger tett opp mot 10.0. Kan nevne åpningsscenen og de neglebitende pistolduellene. I tillegg har filmen et bredt spekter av interessante karakterer og egentlig det meste man ser etter i en god dramafilm. Flotte greier.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Som sagt, så gjort..

 

Barry Lyndon (Spoilers)

 

http://img140.imageshack.us/img140/8581/vlcsnap186461.png

 

Holy motherfucking shit... Når du forventer at dette skal være den kjedeligste filmen av Kubrick hittil, så ser det ut til at det blir motsatt.. tror jeg.. Tre timer kostymedrama.. og Kubrick gjør det til en nervepirrende, fantastisk og perfeksjonert film.

 

Foto.. genialt.. Kubricks zooming i denne filmen er helt fantastisk. Er ikke noe mer å tilføye.

 

Stanley Kubrick, du er verdens beste filmmaker. Det er helt sikkert nå. I Barry Lyndon følte jeg at jeg ble testa av Kubrick. De først 10-15 minuttene var "Jaja.. en grei film, men skuff til Kubrick"... Også akkurat som Mr. Stanley hørte dette, så feide han på med 2,5 timer perfeksjonering etter hva jeg sa de første minuttene.

 

http://img529.imageshack.us/img529/5985/vlcsnap214843.png

 

Men hva gjør denne filmen, og alle hans andre filmer så helvetes bra? "Can you please stop smoking?" Barry blåser røyken i ansiktet på kona si. Kubrick holder oss på kanten av stupet i tre timer. Barry Lyndon slår sin stesønn hardt foran masse mennesker. Masse ekle karakterer med koselig og "vent...se hva som skjer"-musikk i bakgrunnen. Duellene. "You're not gonna die.. you're not gonna die". Etter disse ordene er det et raskt kutt til en begravelse. KUBRICK. "Yes, a new son!" *hug wife* -> Neste scene: rask klipping, sitte og kline med horer. Kubrick, i loooooove yoou.

 

http://img529.imageshack.us/img529/4811/vlcsnap202132.png

 

Den scenen jeg likte mest som var "drøyest" (sammenlignet med disse over) er når Herr Lyndon (kongen før Barry) får hjerteattack (eller noe lignende), og mens han sitter der og har det vondt, så begynner fortelleren å snakke om døden hans. Når og hvor han døde. Mens han sitter der. Fortelleren snakker om døden til en karakter når han enda ikke har død. Fikk seriøst frysninger.

 

Også opening creditsa da.. med den musikken.. fy faen. Denne fyren eier jo faen meg i alle sjangre.

 

Karakter: 9.5 eller 10. Skal tenke over natten.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Full Metal Jacket - Et gjennsyn. Fremdeles en av de svakeste blant Kubricks utvalgte produksjoner. Med det mener jeg ikke dårlig, ei heller at filmen i seg selv er svak. Men noe er fjernt, noe mangler. Det er i alle fall følelsen jeg sitter igjen med. Parris Islands er tett, kortet ned til det essensielle. Dette elsker jeg med Kubrick. Bort med daukjøttet. Vietnamdelen, andre halvdel, er mer løs og ustrukturert. Med viten og vilje, selvsagt. Men enkelte scener er jeg ikke med på. Får en følelse av noe er utelatt, at Kubrick klippet det vekk. Kanskje i frykt for Platoon? Jeg vet ikke, men det føles slik. Skulle gjerne kommet litt dypere inn i livene deres, så det er godt mulig at problemet ligger akkurat der. Men for all del, en glimrende film. Dette med muren skal jeg ta opp i Jacket tråden.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Paths of Glory (1957)

Fantastisk. Starter som en ganske edruelig skyttergravsfilm, men bygger seg sakte, men sikkert opp mot en voldsomt kritisk tone til fasadespill og det avskyelige i krigføring. Middelalderidealer, dobbeltmoral og sadistisk skadefryd. Kubrick har en sterk og flott stemme her, som bare videre underbygger min oppfatning av at krig og militæret generelt er noe av det mest avskyelige som finnes. Jeg liker slike filmer, som får grunnholdninger i meg til å blomstre videre, kanskje først og fremst pasifisme her. Fotomessig er det også nydelig, en nesten noir-aktig chiaroscuro-lyssetting til tider, kanskje først og fremst i fangehullet, lysstriper som bryter inn i mørket. Sistescena tok meg forresten helt på senga, en helt utrolig sår og nydelig scene. Kraftfullt og vakkert. Fikk litt klump i halsen da ja, etter å bare hatt vondt i magen av de to-tre foregående scenene.

Henrettelsen f.eks. Avskyelig scene. Denne måten gamle, innbitte mannfolk prøver å legitimere sine grusomme handlinger ved å pakke det inn i pomp og prakt og kodeks. Æsj.

To tomler opp til Kubrick for denne også.

 

 

Tror jeg skal kjøre i gang The Killing også nå.

Link to comment
Share on other sites

 

The Killing (1956)

Noir med klasse. Selv om jeg ikke klarer å spore så mye Kubrick her, er det en bunnsolid, utrolig engasjerende ransfilm fra de glade 50-åra, eller hva man skal kalle dem. Flott visuelt sett, god driv i handlinga, dog kanskje en litt malplassert fortellerstemme, men det tilgir jeg når det er en såpass leken bruk av flashbacks og narrativ struktur generelt. Det er en del bilder jeg føler for å poste her, men de ville være litt for avslørende. La oss heller si "papegøye, mann i dørkarm, blod i ansiktet". Nydelig. Helt fabelaktig. I tillegg er jo Sterling Hayden kjempekul. Begynner å stige i gradene etter denne og Johnny Guitar (Ripper i Strangelove er jo så obligatorisk at jeg ikke gidder nevne det engang). Og for en sluttscene!

Tankene gikk med en gang til Notorious, selv om det er hakket mer careless her. "Eh, what's the difference?"

Ti tusen tomler opp for den.

 

Gleder meg til å lese artikkelen din om denne, pretender.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 
 
 

Da jeg hadde et gjensyn med Stalker tidligere i år, og elsket den, visste jeg at det også var på tide med et gjensyn med 2001. Begge hadde jeg sist sett for noen år siden, og syntes de var svært kjedelige. Likevel hadde begge gjort et inntrykk, fordi de vokste på meg i ettertid.

 

Da han ene jeg bor med nylig skaffet seg skikkelig TV og Blu ray-spiller var det ikke tvil om hva jeg bestilte først. Så idag (teknisk sett igår) fikk jeg min først BD i posten: 2001: A Space Odyssey.

 

Og, ja -- jeg er imponert. Landskapsbildene i åpningsdelen -- The Dawn of Man -- ser helt fantastisk ut. Sylskarpe bilder. Kanskje litt for skarpe og polerte bilder, for jeg mister litt filmfølelelsen. Litt som når man ser en film skutt digitalt. Men det er egentlig et lite problem med tanke på hvor flott filmen ble.

 

Jeg mener enda denne filmen hadde gått i normalt tempo hvis man trykket på FF-knappen fremfor play. Men i motsetning til å synes det var grufullt kjedelig som sist visning, syntes jeg idag (igår) at det var fortryllende. Jeg elsker at Kubrick gjorde det slik (på samme måte som at jeg elsker at Tarantino dro samtalene ut litt ekstra i The Inglourious Basterds). Uansett blir scenene med Daves pusting i bakgrunnen noe av det mest intense på film.

 

Selv om jeg enda har en god slump med Kubrick-filmer usett, kroner jeg denne som Kubricks største filmmesterverk. Den er storslått og svært gjennomført. Sammenlikn med A Clockwork Orange (som er en av Kubricks beste) som kom noen år etter 2001: 2001's fremtidsvisjoner som i stor grad ser imponerende ut selv idag er byttet ut med blått hår og blank tapet i A Clockwork Orange.

 

2001 er i alle fall en ny favoritt.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 4 weeks later...

A Clockwork Orange-gjensyn. Først og fremst for å finne ut om den fremdeles hører hjemme blant mine 20 øverste favoritter. Kom på at det faktisk var over tre år siden jeg så den sist, så da var det jammen på tide å slenge den i spiller'n igjen.

 

Fremdeles fantastisk, ingen tvil om det. Det er først og fremst de første 30-45 minuttene jeg virkelig elsker. Med ultravold, kullsort humor, Alexs fantastiske monolog og nydelig musikk i hovudfokus. Resten av filmen er også strålende, men syns det er mer her som ikke fungerer og engasjerer i like stor grad. For det meste småplukk, men likevel nok til at den sannsynligvis kommer til å falle ut av topp 20. Med 2001 og Barry Lyndon inne blant de 20 beste, kan man uansett ikke si at Kubrick ikke er godt representert. Flott gjensyn uansett. Ikke like forbløffende og imponerende som den var for tre år siden, men fremdeles en ypperlig film.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...