Jump to content

Visninger og Rop, runde 3 - Assault on Precint 13 (spoilers)


marlowe
 Share

Recommended Posts

Kanskje ein burde ha bestemt neste mann og film på lista endå lenger fram i tid, slik at ein kunne benytte seg av utanlandske nettsjapper?

 

Da mister vi spenningen og overraskelsesmomentet! Jeg liker at det plutselig dukker opp en ny tråd og at jeg ikke har anelse om hvilken film som er valgt. Bruker man amazon så tar det sjelden over fem virkedager før filmen er i posten, det er i hvert fall min erfaring.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 60
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Ja, er keisamt dette Infenso. Kanskje ein burde ha bestemt neste mann og film på lista endå lenger fram i tid, slik at ein kunne benytte seg av utanlandske nettsjapper? Håper uansett at du kjem med ein fyldig tekst når du til slutt får sett den!

 

Skal prøve å få til det, ja!

Link to comment
Share on other sites

 
 

Litt seint ute, men jeg fikk i hvert fall sett den.

 

Likte den meget godt jeg. Det meste jeg kan si om den er jo allerede sagt her, men jeg sier det uansett.

 

Jeg liker godt den nesten mosaikk-aktige starten, bruddstykker av forskjellige personer, situasjoner, som ikke ennå har noen sammenheng. Måten de føres sammen etter hvert, helt til man til slutt selvsagt skjønner at alle er på vei mot samme sted, alle er knyttet opp mot en felles sak. Meget god stemning her, og det er det jo egentlig igjennom hele filmen, et voldsomt atmosfærisk verk, og slik må man jo selvsagt like.

 

Filmens klart største styrke er jo at den er så sinnsykt no-bullshit. Jeg ser at noen her har kritisert farens reaksjon over at dattera blir skutt, jeg synes det var helt fabelaktig. Her blir vi ikke bare servert drap på et barn, men det skjer helt uten noe kontekst, hun var bare uheldig nok til å stå der, ikke en mine fortrekkes av hennes drapsmann. Faren oppdager det, og der vi kanskje kunne blitt servert litt suppete grining og trist musikk, bare hopper Carpenter over alt dette, kutter vekk alt av reaksjoner som gjerne skulle veie opp for grusomheten i selve drapet. Nei, her går vi rett på HEVNEN. Man hopper over alt kliss, og går rett på "øye for et øye". Supert.

 

Det er jo akkurat det samme med hele "det onde elementet" her også. Jeg skjønner meget godt zombiesammenligninga. De sier ikke et ord i løpet av hele filmen, man ser ikke ansiktene til mer enn fire av dem, de er anonyme folk i noen busker, med kun et mål for øye, å drepe. De blir ikke etablert som karakterer, de er ansiktsløse, man ser dem ikke, hører dem ikke, skuddene deres er dempet, vi får ikke vite deres mål for dette angrepet, jeg synes vel det er et flott element å ha en "fiende" som man egentlig ikke aner hvem/hva er. Det viktige her er at de vil drepe, alt annet er satt til siden.

 

Og denne voldsomme overlevelsesskildringen da. Alt føleri er kuttet bort, det er bare noen tilfeldige mennesker som blir dratt inn i en fæl situasjon av en total fremmed, som aldri forklarer seg, de aner ikke hva han har gjort, de aner ikke hvorfor de har blitt trukket med i dragsuget, og han forklarer seg ikke i løpet av hele filmen. Men det er uansett ikke viktig, ingen bryr seg om dette. Her er det viktigste å drepe eller å bli drept. Man tenker bare på det praktiske. For øvrig flott i slutten, når denne fars-karakteren snur seg mot Bishop og Wilson, man venter på at han endelig skal si noe til dem, men nei, han bæres bare vekk. Ingen som bryr seg om det heller, egentlig.

 

Vet ikke hvor mye mer jeg kan si akkurat nå. Men en flott film var det i hvert fall! Herlig kynisk og skjært ned til beinet.

Link to comment
Share on other sites

 
Flott at du fekk sett den OG at du likte den, Uruloki! No er det berre å dykke djupare i Carpenter si verd, dersom du ikkje er bevandre der frå før då. Mange gode tankar i teksten din.
Link to comment
Share on other sites

 
Ja, jeg får vel kanskje det. Nå har jeg jo sett sånn ca. 3,5 film av mannen, men etter hva jeg skjønner er The Thing "the thing", så jeg burde vel sjekke ut den ganske snart.
Link to comment
Share on other sites

 

Veldig fin tekst, Uru. Og nå minte du meg på noe å snakke om når det gjelder denne filmen. Liker godt det du sier om slutten ("Ingen som bryr seg om det heller, egentlig."). Men selv om filmen er "no-bullshit", "kynisk" og "hopper over kliss" merker jeg så mye vennlighet og (broderlig) kjærlighet i det hardhjerta, følelsene bobler i all "bekymringsløsheten", det kyniske skjuler alt det godhjerta, som hintes til i de små blikka mellom karakterene, måten Carpenter dveler ved ansiktsuttrykk, og i den "hardkokte" dialogen - akkurat som i Hawks filmer. Dette er noe av det som er så fantastisk med denne filmen, og Hawks filmer generelt; det er så lite sentimentalt, så lite føleri, så "no-bullshit", men samtidig... Samtidig antyder de jævlig mye angående følelser og blir - uten å være "følelsesfulle" - full av følelser. Usentimentale men sentimentale. Det gjennomgående temaet i Hawks filmer, sånn jeg ser det, blir kanskje best uttrykt av den nedtynga protagonisten i Le Feu follet: "My heart is sensitive, but my hands are not". Karakterene tilslører sine "ekte følelser" med kynisk dialog og en slags mascho-attitude. De klarer ikke å "spille ut" sine "ekte følelser". Dette synes jeg går igjen i alle Hawks filmer. Og noe av det samme ser jeg i Assault on Precinct 13.

 

The Thing er tingen, ja. The Thing from Another World er også tingen, men en helt annen slags ting, en ting fra en annen verden enn The Thing.

Link to comment
Share on other sites

 
The Thing er tingen, ja. The Thing from Another World er også tingen, men en helt annen slags ting, en ting fra en annen verden enn The Thing.

Hehehe.

 

Jeg liker det du skriver her, og skjønner at jeg tydeligvis må sjekke ut Hawks. Har jo faktisk ikke sett en eneste film av karen. Hva bør jeg starte med? Rio Bravo er vel det obligatoriske svaret tipper jeg.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
  • 2 weeks later...
Har no sett remaken frå 2005 med Ethan Hawke og Laurence Fishburne. Denne fungerer heilt greit som action, likte i grunnen godt slutten når dei gjenlevande kjem seg lause frå politistasjonen. Har enkelte twistar også, utan at dei vekkjer så mange kjensler og forbausingar. Men uansett kor monge blodige drap og "fuck" vi får høyre, så er denne langt i frå like brutal som Carpenter sin. Den manglar også heilt stemninga og kulheita frå '76-versjonen, og sjølvsagt det fantastiske lydsporet. Også trist at der ikkje er ein einaste cameo eller noko anna som hintar til den originale filmen. Hadde vore på sin plass å vise litt respekt for den, slik som Dawn of the Dead frå 2004 gjorde med originalen frå 1978.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...