Manderlay

[LeMepris 0]

Manderlay (2005)

Regi : Lars Von Trier

Del to av en planlagt trilogi der Dogville (2003) var første film ut, og "Wasington" er planlagt som siste film i rekken. Her er riktignok ikke manus ferdigskrevet enda.

 

I Manderlay møter vi hovedpersonen fra Dogville, den unge kvinnen Grace, idet hun sammen med sin gangsterfar og hans lag av sterke menn er på vei vekk fra Dogville. Vi ser dem kjøre inn i sørstatene, og i Alabama stanser de ved en plantasje der noen er i ferd med å å straffe en farget mann med pisk, som om slaveriet ikke var avskaffet 70 år tidligere.

 

Det er her handlingen starter, på en bomullsplantasje som ligger langt fra nærmeste nabo, og bærer navnet Manderlay. Som i Dogville lar Von Trier handlingen utspille seg på en sparsommelig innredet studioscene, der de fleste kulissene er imaginære. I kjent stil lar Von Trier karakterene i stykket vikle seg inn i hverandres liv, og ubønnhørlig får deres handlinger store konsekvenser for dem selv og alle rundt dem. Vi blir presentert for det regelverket man har levd under på plantasjen, og Grace kommer med sin reaksjoner på det.

 

Frihet møter slaveri, idealisme møter pragmatisme, vilje til makt møter medfølelse etc. Von Trier gaper over det meste, og kommer etter min mening godt unna med det. Han kan virkelig kunsten å skrive mennesker inn i situasjoner der de gjør ting de ikke hadde forestilt seg, og klarer å skape et lite speilbilde av en hel verden og mekanismene mennesker imellom på denne høyst fiktive plantasjen. Handlingen drives framover i 8 episoder, han stiller den beinharde realismen opp mot den åpenbart kunstige iscenesettelsen, han griper inn med en innsmigrende voiceover for å innprente oss hva som skjer, han er åpenbart skamløs, og tillater seg det meste. Og det føles befriende.

 

Jeg har innvendinger, flere denne gang enn til Dogville. Først og fremst er det enkelte scener som minner om Von Trier på sitt mest frivole("Haremsscenene") og "køddete". Vet ikke om han gjør narr av orientalismen, eller mener det er en kjerne av noe riktig i den, eller begge deler eller...Men der har vi jo Von Trier i et nøtteskall, og innvendingen går vel mer på at slike scener tar bort noe av elegansen i stykket. Nå kan jo det være et godt virkemiddel, for å plage og rive litt i oss som liker et intelligent og elegant sydd sammen stykke, og skape litt dissonans, eller bare litt slett håndverk?

 

Noen har hatt innvendinger når det gjelder stereotype karakterer, blant dem var Danny Glover som selv spiller gammel husslave, og til slutt takket ja til å bli med, til tross for følelsen av at det ble for stereotype karakterer. Det er mulig at Von Trier utnytter stereotypiene for å drive fram handlingen slik han ønsker, men han gjør narr av dem i tillegg, og vrir og vender på dem til du ikke helt ser bak og frem på dem. Likevel, noen forenklinger gjør han nok for å plassere sine poenger, og det trekker nok litt ned.

 

Jeg savnet ganske lenge Nicole Kidman i rollen som Grace. Bryce Dallas Howard gjør en Grace som framstår som mye yngre, mer naiv og grunn, iallefall før handlingen tar seg opp. Det hører med til historien at de svakeste scenene kanskje er helt i starten, med noen replikker som virker nokså kunstige, men som i alle fall får Grace inn på plantasjen og filmen sparket i gang. Dette er en helt annen Grace, kan ikke se for meg Kidman i denne rollen overhodet, det hadde vært grenseoverskridende, siden Grace i denne filmen agerer ut på en helt annen og mer fysisk måte, ikke noe jeg kan forestille meg Kidman gjøre. Denne Grace er vanskelig å få tak på, men det er kanskje greit?

 

Men: Alt i alt er dette filmen som troner helt der øverst på topp blant 2005-filmene for meg, bare følelsen av hvordan Von Trier røsker i vei i fullt anarki, filmatisk og tematisk, gjør at denne filmen er en opplevelse. Hvis noen er en moderne Ibsen er det nok denne mannen. Det er definitivt noe i magen som sier meg det.

 

Manderlay er nådeløs, frekk, sentimental, grunn, kompleks og så bortetter.

 

Jeg gir 8 1/2-9 av 10, bedre blir det sjelden fra dette holdet.

 

 

Edit: Fant ikke noen tidligere anmeldelse av denne, så kjørte i vei. Benytter anledningen til å si at jeg ikke helt får noe særlig ut av søk-funksjonen...

[Alex 0]

Enig i det meste du skriver, selv om jeg ville gitt denne noe lavere karakter en deg. Den tomme scenen var effektiv i Dogville, men ble litt slitsom her. Dogville var mye mer mystisk, mens Manderlay er mer "lett", dessuten inneholder den mer svart humor.

[LeMepris 0]

Enig i det meste du skriver, selv om jeg ville gitt denne noe lavere karakter en deg. Den tomme scenen var effektiv i Dogville, men ble litt slitsom her. Dogville var mye mer mystisk, mens Manderlay er mer "lett", dessuten inneholder den mer svart humor.

 

Enig med deg! Til tider så lett og svart humor at Nicole Kidmans tyngde ikke hadde passet inn der. Noen ganger virker det som han tar irriterende og flåsete snarveier i manuset. Men setter alt i alt filmen høyere enn annet jeg har sett produsert i det filmåret.

[morty 8]

Dogville var helt klart mer kvassere, og hadde mer en provokatørs rolle. Manderlay var lettere, mye enklere å svelge og faktisk nærmere en teater produksjon enn forrige. Men den var helt klart flott, sikkert en av de bedre jeg vil se i år. Men von Trier skuffer meg litt, men egentlig ganske greit at det skjer med nummer 2 i USA triologien.

 

Men der er noe annet der, som jeg synes å merke. Det er dobbeltmoralen von Trier spiller på, enten han vil eller ikke. Han viser oss hvor lett vi takler å påføre makt, så lenge vi er på den rette siden. I forrige tok vi stor avstand fra samfunnet, og følte sterkt med kvinnen. I denne føler vi automatisk med kvinnen, og gir henne en rett til en slags hevn. Hun blir en pådyttende makt..ja, også bla. bla. bla.

 

Jeg tar det en annen gang, trøttsky...

[Peru 6]

Uten å ha sett Manderlay virker det siste du nevner der som et klart poeng i denne serien til von trier. Hvor lett gir vi ikke de "gode" rett til å utøve ubegrenset makt over andre, så lenge det er de som er på den gode siden, deres motivasjon er "god".

[morty 8]

Uten å ha sett Manderlay virker det siste du nevner der som et klart poeng i denne serien til von trier. Hvor lett gir vi ikke de "gode" rett til å utøve ubegrenset makt over andre, så lenge det er de som er på den gode siden, deres motivasjon er "god".

 

Ikke sant, og hva er det gode? Andres meninger som trykkes nedover hodene på folk. Skal bli spennende å se den siste filmen, som jeg tror kommer til å være den mest sjokkerende av dem alle. Gud vet hva von Trier har planlagt...