Jarhead

[morty 8]

http://img479.imageshack.us/img479/6437/jarhead0iy.jpg

 

Swoff (Jake Gyllenhaal) har ingenting bedre å gjøre, så han melder seg til tjeneste. Som tredjegenerasjons militær, og sterke minner om faren etter Vietnam, får det ham til å føle seg fremmedgjort. På et spørsmål hvorfor han i det hele tatt meldte seg, svarer han:"Sir, I got lost on the way to college, sir!"

 

Vi følger ham gjennom bootcamp, hvor han blir utvalgt til å bli snikskytter. I kjølevannet ligger konflikten mellom Kuwait & Irak, som utvikler seg til Iraks okkupasjon av landet. De blir sendt ut til midt-østen, hvor de passer på oljesjeikers oljebrønner. De venter på action, drømmen om å få oppleve krig ligger i luften.

 

Krigen er så et faktum, USA går til angrep på Irak. Men hvor er så krigen? Alt de ser er fly, som stadig rykker inn og kommer tilbake. Lyden av bombedrønn, men de ser ikke en enste Irakisk soldat. Så kommer dagen, de rykker ut, men møter å bli beskutt av amerikanske bombefly, en massakrert landevei og oljebrønner i brann.

 

http://img495.imageshack.us/img495/4760/042vl.jpg

Olje og krig får verden til å gå rundt!

 

Filmen er basert på en bok av Anthony Swofford, som forteller om sine opplevelser i Irak. Den danner et bilde av en meningsløshet, hvor fienden er et sted der ute i den brennhete ørkenen. Sam Mendes gjør desverre noen svake grep, bla. sviktes det sterkt på manussiden. Jeg har ikke lest boka, men har en følelse av den er mer fullendt.

 

Jeg fikk ikke grep om karakterene, ikke engang hovedpersonen virker solid. Noen av scenene virker helt tomme, og jeg lurer på hvrofor de egentlig er med. Det hoppes uten at jeg får noen følelse av tid, som egentlig var det mest skuffende med filmen. Når filmen virkelig er der, så tørr ikke Mendes utforske dem mer enn akkurat litt. Det er helt klart et tegn på at der har vært mye å fortelle, uten helt å finne hva man skal fortelle.

 

http://img495.imageshack.us/img495/9372/photo170hk.jpg

Sam Mendes på settet!

 

Men der er positive ting med filmen, som f.eks. hvordan den ser ut. Det er ikke til å stikke under en stol, at Jarhead er en lekker film. Nydelig foto, fine stemninger og godt klipp driver filmen godt frem. Det er også positivt at dette ikke er en voldelig film, den prøver heller fortelle noe om mennesket og meningsløsheten. Jake Gyllenhaal gjør en veldig bra rolle, og det samme gjør Peter Sarsgaard. Samspillet mellom dem er fint, og kanskje noe av filmens sterkere trekk.

 

Dommen? Vel, jeg gir den 4 av 6 mulige. Jeg vil anbefale folk å se den, spesielt dem som ikke vet mye om denne krigen.

[Z.Marcas 4]

Interessant tema den tar tak i. Selv vet jeg ikke så mye om denne krigen, det var vel egentlig "krigen som ikke var krig", en av de første i den sjangeren. Men jeg husker godt tv-bildene av hvite flagg fra irakiske tropper, så noen av de gamle reglene gjaldt tydeligvis fortsatt. Høres ikke ut som om den er så veldig kritisk? At en krig er noe annet enn meningsløshet ville være en gåte for meg, så at den viser dét er ikke akkurat noe stort poeng slik jeg ser det. Kanskje jeg ser den! Fin anmeldelse

[Torgo 0]

Får vel dra med meg gjengen på denne til freddan. Sam Mendes er gudebenådet av meg etter American Beauty, og gulfkrigen er noe jeg dessverre kan altfor lite om!

[maestro 1]

Skal se denne så fort som svint, har gledet meg lenge, selv om jeg må innrømme at forventningene falt noe etter at de første anmeldelsene begynte å komme og det viste seg at overraskende mange nesten har hudflettet filmen. Før noen i det hele tatt hadde sett filmen ble den jo omtalt om en soleklar Oscarkandidat, nå nevnes den ikke i noen diskusjoner. Vel... Jeg er likevel optimistisk!

 

Blir spennende å se hvordan Sam Mendes klarer seg uten Conrad L. Hall, den fantastiske fotografen han hadde med seg i både American Beauty og Road to Perdition, men som nå dessverre ikke er blant hos lenger. Men ifølge denne anmeldelsen har han tydeligvis fått tak i en ny, god cinematograf.

[Melkor 0]

Får vel dra med meg gjengen på denne til freddan. Sam Mendes er gudebenådet av meg etter American Beauty, og gulfkrigen er noe jeg dessverre kan altfor lite om!

 

Spørs nå ikke om American Beauty var mer Alan Ball enn det var Sam Mendes dog. Jeg velger i alle fall å tro det. Alan Ball klarer jo knapt å lage noe dårlig, mens Mendes har vel aldri kommet i nærheten av hans hollywood-debut, selv om fotografene hans er aldri så supre.

[Ect P 0]

Sam Mendes gjør desverre noen svake grep, bla. sviktes det sterkt på manussiden. Jeg har ikke lest boka, men har en følelse av den er mer fullendt.

 

Jeg fikk ikke grep om karakterene, ikke engang hovedpersonen virker solid. Noen av scenene virker helt tomme, og jeg lurer på hvrofor de egentlig er med. Det hoppes uten at jeg får noen følelse av tid, som egentlig var det mest skuffende med filmen. Når filmen virkelig er der, så tørr ikke Mendes utforske dem mer enn akkurat litt. Det er helt klart et tegn på at der har vært mye å fortelle, uten helt å finne hva man skal fortelle.

 

Men der er positive ting med filmen, som f.eks. hvordan den ser ut. Det er ikke til å stikke under en stol, at Jarhead er en lekker film. Nydelig foto, fine stemninger og godt klipp driver filmen godt frem. Det er også positivt at dette ikke er en voldelig film, den prøver heller fortelle noe om mennesket og meningsløsheten. Jake Gyllenhaal gjør en veldig bra rolle, og det samme gjør Peter Sarsgaard. Samspillet mellom dem er fint, og kanskje noe av filmens sterkere trekk.

 

Dommen? Vel, jeg gir den 4 av 6 mulige. Jeg vil anbefale folk å se den, spesielt dem som ikke vet mye om denne krigen.

 

Jeg er stort sett enig med deg her. Det er mye bra å si om Jarhead, som for eksempel en original vinkling, settingens troverdighet, skuespillet og kinematografien. Men manuset svikter. Vi vet rett og slett ikke nok om denne Swofford. Bortsett fra noen korte glimt fra hans fortid der vi får se en psykisk syk søster, en alkoholisert krigsveteran av en far og en stakkarslig mor får vi ikke noe virkelig innsyn inn i Swoffords person, noe som er viktig siden hele filmen er bygget på hans opplevelser.

[maestro 1]

Nå har jeg fått sett filmen og skrevet min anmeldelse som kan leses her:

 

http://www.filmlisten.no/cgi-bin/visfilm.cgi?id=1760

[LeMepris 0]

Nå har jeg også sett den: Enig med første taler når det gjelder det visuelle i filmen, det syns jeg er vel verdt å "hvile" øyet på. Stilen passer innholdet godt.

 

Jeg syns at regissørren gjør en OK jobb når det gjelder å sette sammen storyen med de poengene som driver handling og refleksjon fremover, selv om jeg kan være enig i at tidsaspektet er litt svakt av og til: At tidsfølelsen ikke helt faller på plass, og at noen overganger er litt brå. Men det dreier seg jo om lange tidsrom, og noen ganger funker det at vi hopper kanskje hundre dager fram i tid, og ser at guttene har forandret seg, mens det rundt dem er rimelig status quo. Det er vel noe av poenget. Temaet her er vel ikke så mye krigen som at man i god gammel tradisjon trener opp mennesket til krig og nærkamp, og hvordan enkeltpersoner reagerer på dilemmaet i en slik trening. Spesielt når man så som en av universets mest spesialiserte mordere(i mangel på bedre betegnelse, klinisk/bokstavelig ment) havner i ikke-krig, eller skal vi heller si en krig som ligger noe utenfor rekkevidde.

 

Enig i at man ikke kommer så veldig direkte i kontakt med det indre i "Swoff", det kommer ikke helt fram hvor mye han evt angrer på at han vervet seg, selv om han sier det rett ut innimellom reagerer han jo motsatt innimellom. Men saken er jo komleks, så det er vel greit at ikke alt er overtydelig. Jeg blir mer slått av en slags "normalitet", han ligner veldig på det jeg forbinder med en ganske vanlig vernepliktig, uten at han er en gjennomtydelig personlighet, liker det ganske godt jeg. Mulig det generelt er Gyllenhaal som er litt svak, eller manuset? Derimot søker øyet mot Peter Saarsgaard som spiller lagkompisen, han vil jeg gjerne se litt mer av på filmlerretet! Kanskje er enkelte av de andre karakterene litt karikerte, vet ikke, har ikke lest boka/the true story jeg heller. Så er det vel slik oppførsel som bobler opp til overflaten når en skal hanskes med det dilemmaet det er å være soldat (særlig en selvvervet).

 

Alt i alt en OK og real krigsfilm. Et hederlig forsøk på å gripe de mest umiddelbare eksistensielle problemene i denne ferske konflikten (som både ligner og ikke ligner på tidligere kriger) på en veldig direkte måte. Lite føleri. God balanse i handlingen. Absolutt vel verdt å se, vel så mye som en eller annen Vietnam-jungel-orgie, som vel ofte slipper ganske mye billigere unna.

[The Man with the Plan 0]

Min anmeldelse finner dere her. Forbered dere på slakt.

[mxyzptlk 0]

Amen man with plan.. For en drittfilm. Skikkelig kjedelig hele veien. Greit nok at den er pent filmet osv, men herregud.. Nei.

 

edit: Må legge til at jeg stoppet og slettet filmen når det var ca. 20 min. igjen, da gadd jeg ikke mer. Så hvis det skjedde noe revolusjonerende i disse siste minuttene som av en eller annen grunn gjorde filmen bra, får jeg bare beklage min utålmodighet og trangsynthet.

[blausen 12]

En kjedelig affære ja. faktisk veldig, veldig uengasjerende. Og det hjelper lite at du har sett alt så mye bedre i andre filmer. PLuss for fint foto

[Thinaran 0]

Eh. De filmatisk peneste bitene (oljebrannene) var bluescreen uansett.

[morty 8]

Amen man with plan.. For en drittfilm. Skikkelig kjedelig hele veien. Greit nok at den er pent filmet osv, men herregud.. Nei.

 

edit: Må legge til at jeg stoppet og slettet filmen når det var ca. 20 min. igjen, da gadd jeg ikke mer. Så hvis det skjedde noe revolusjonerende i disse siste minuttene som av en eller annen grunn gjorde filmen bra, får jeg bare beklage min utålmodighet og trangsynthet.

 

Når du ikke har sett hele filmen, så syns jeg du burde gå god for å kalle det en drittfilm. For det var det da slettes ikke, selv om den ikke er noen stor film. Den er grei, og ikke mer enn det. Men en drittfilm? Kom igjen...

[mxyzptlk 0]

Når du ikke har sett hele filmen, så syns jeg du burde gå god for å kalle det en drittfilm. For det var det da slettes ikke, selv om den ikke er noen stor film. Den er grei, og ikke mer enn det. Men en drittfilm? Kom igjen...

 

Gå god for? Men til saken:

 

Når en film er så utrolig kjedelig at jeg rett og slett ikke gidder mer etter en og en halv time eller hvor lenge det var, så forbeholder jeg meg retten til å kalle den hva jeg vil. Dog har du rett, drittfilm er kanskje å ta i litt, den hadde jo sine kvaliteter, men den var jo fantastisk kjedelig hele veien. Selv de scenene som skulle være litt spennende og underholdende var bare sorgen, iallefall opplevde jeg dem slik.

 

Hvorfor skal jeg kaste bort tiden min på kjedelige ting? Jeg gidder jo ikke se på noe som er kjedelig.

[maestro 1]

Mitt prinsipp er hvert fall at ALLE filmer jeg ser på SKAL sees ferdig UANSETT. Ville vært helt utenkelig for meg å slutte og se på en film etter 1 time og 30 minutter hvert fall. Men vi er forskjellige...

[Zann 8]

Jeg har desverre også den greia med at jeg MÅ se ferdig filmer jeg har begynt på. Dette er et prinsipp jeg forbanner når jeg bruker TRE dager på å se ferdig "Riddick's Chronicles". Jeg tror til og med det var en ekstra lang director's cut.

[morty 8]

Altså, skal rett være rett. Så burde man ikke gi kritikk til filmer man ikke har sett ferdig, fordi filmens mening ligger i helheten av filmen. Når du sier "men den var jo fantastisk kjedelig hele veien.", så henger jo ikke det på greip. For du har jo ikke sett den hele veien, har du?

 

Jeg ser alt helt ferdig, selv om Kevin Costner uanmeldt skulle dukke opp. Enkelte ganger har jeg fått oppturer ved slutten, som har reddet hele filmen. Jeg syns forøvrig det beste med denne filmen, også ligger ved slutten av filmen. Starten minner altfor mye om Full Metal Jacket, til at jeg klarer å tenke på noe annet. Men slutten forteller i alle fall litt av historien. Men, nå flisespikker jeg bare

[mxyzptlk 0]

Jeg har faktisk også hatt det prinsippet at jeg skal se ferdig en film når jeg først har begynt. Men det har jeg begynt å forlate i det siste, jeg har blitt mer og mer kritisk til film, "ganske bra" filmer holder ikke lenger.

 

Jeg har forøvrig funnet ut at prinsipper er bare piss, også når det gjelder dette (uten at jeg forlater den generelle holdningen helt for det, jeg pleier å se ferdig en film selv om jeg ikke syns den er så veldig bra, bare det er et eller annet som holder fokusen min på filmen. Dette er et av de veldig få tilfellene hvor det har skjedd, det har kun skjedd et par ganger med filmer jeg tilfeldigvis har begynt å se på på Showtime de siste månedene, før det var jeg som dere).

 

Jeg hadde sittet og irritert meg ganske lenge (dvs. minst 1:30) da jeg bestemte meg for å skippe litt utover og se om det skjedde noe. Neida, bare mere lavmælt pjatt i den vakre ørken-solnedgangen, og jeg hadde fått mer enn nok for lenge siden.

 

Hadde det bare vært noe som holdt meg tilbake.. Men nei, jeg likte verken karakterene, skuespillet eller historien. Jeg syns rett og slett det var det kjedeligste jeg hadde begitt meg ut på på lang lang tid. Det holder ikke med en pen innpakning når alt annet føles totalt uengasjerende.

 

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har tid å kaste bort på middelmådige og kjedelige ting, jeg har mye bedre ting å gjøre enn å kaste bort 20 min. til av livet mitt på noe drit som allerede har spist opp en og en halv time av det.

 

Hadde jeg skrudd av etter 20 min. og ikke når det var 20 min. igjen, hadde det vært en annen sak, da hadde jeg ikke hatt noe jeg skulle ha sagt. Men som sagt skippet jeg gjennom den siste biten òg, for å se om det skjedde noe interessant. Men ingenting i filmen rørte meg på noen annen måte enn å stimulere til kjedsommelighet..

 

Når det er sagt så hadde jeg nok svart som dere for et par år siden. Kanskje det bare er jeg som begynner å bli litt for sær

[morty 8]

Hehehe

 

Vel, jeg har jo selvsagt ikke svaret. Hvordan vi ser film, er jo helt opp til person til person. Den beste walkoten på en kino, som jeg har opplevd, var under "The River Wild". En kar sier til sine kompiser:"Grin Streep før 10 minutta har gått! Da går æ!" Det gjorde hun, og han gikk. Men han hadde jo et prinsipp, som han da her fulgte. På samma måte som du mxyzptlk har, med at du ikke gidder kaste bort tid på noe som ikke engasjerer deg

 

Men nå syns jeg det lavmælte også kan fortelle noe, selv om det jo her ikke sitter så godt. Selv om den ikke treffer så hardt, så har den endel ting en burde tenke over. Den krigen var jo totalt meningsløs, selv for dem som elsker å krige. Den har vel en eneste dødscene, og innehar ellers lite vold. Det gjør den kanskje plattere, fordi det er en krigsfilm. Ikke vet jeg, men jeg syns for all del den har noen poeng. Men den bommer jo, og det ganske så

skjebnesvangert også

[mxyzptlk 0]

HAHAHAHA! Jeg sitter og småhumrer enda av den walkouten!

 

Ja, alt er individuelt. Vil bare få si at jeg ikke ser det ang. å ikke bruke tid på uengasjerende ting som et prinsipp, men noen ganger blir jeg drevet til det. Jeg måtte faktisk anstrenge meg for å holde ut så lenge som jeg gjorde

 

Joda, det lavmælte kan definitivt ha verdi det òg, og som du sier har filmen faktisk noen poeng når det gjelder krigens meningsløshet osv. Jeg bare mener det kunne blitt gjort og fortalt på en mye mere fengende måte, uten å bli en jallende krigsfilm, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg så jo poengene, men klarte liksom ikke å tenke noe mer enn "hva så? Dette er kjedelig." Jeg ser på meg selv som en noenlunde samfunnsbevisst person, og er sikker på at filmen, gjort på en annen måte, kunne truffet meg på den måten den var ment å gjøre.

 

Og som sagt, min opprinnelige karakteristikk av filmen som en drittfilm var å overdrive, jeg tendenserer nok til å sette ting litt på spissen når jeg er snurt og føler for å furte og bitche litt.

[Alexxx 0]

Jeg vil si meg uenig med de aller fleste her, da jeg fant filmen svært god og fornøyelig. Å kalle den kjedelig er for meg nærmest idiotisk. Formålet til filmen er jo nettopp å formidle hvor handlings- og meningsløs hele konflikten var, samt at de fleste som deltok i den hverken forsto eller støttet den. Swofford ble presentert hverken som en særlig sympatisk eller på noen måte spennende person, men absolutt som en troverdig person. På den måten representerer han flest folk, da han er veldig allminnelig fyr som har havnet i en konflikt.

 

Fortellerstilen i filmen er funksjonell samtidig som den hele tiden er konsekvent. Perspektivet er alltid fra Swofford selv. Dette hindrer seeren i en grad til å være en objektiv tilskuer. Dermed er situasjonene som oppstår mindre sort/hvitt enn ellers. Vi klarer ikke helt å skille de gale og de riktige handlingene personene gjør. Noe de selv sikkert ikke klarte. Så når Swofford skjeller ut en medsoldat og truer om å skyte han er vi ikke helt sikre på om han har rett til å gjøre det eller ei, vi er nesten like rådløse som han selv er i den situasjonen. Ikke før Peter Sarsgaard (husker ikke navnet på rollefiguren) får vite om hendelsen, innser vi hvor dumt det faktisk var av Swofford. På denne måten klarer filmen å gi seeren den samme følelsen av usikkerhet og rådløshet som soldatene i konflikten følte. Filmen klarer videre å skape et spenningsmoment av denne følelsen. Da referer jeg til scenen hvor Swofford og fem andre møter på noen "innfødte". De vet ikke helt hva de skal gjøre i situasjonen, og er svært nervøse. Vi ser folkene fra samme avstand som Swofford selv og det hele blir en svært spennende scene, som bygger på usikkerheten hos seeren og soldatene.

 

Ved slutten har ikke filmen en klart fortalt konklusjon, hverken fra fortelleren selv (Swofford) eller i handlingen. Dødsfallet i slutten (skal ikke nevne hvem som faktisk dør, de som har sett HELE vet hvem det er ) underbygger allikevel veldig godt hvor meningsløs hele krigen var, og hvordan den faktisk hadde stor innvirkning på de stakkars soldatene som ble dratt inn i det hele uten å hverken ønske eller forstå det. Filmen formidlet handlingen godt, og jeg ble sittende igjen som underholdt og rørt. Filmens formål ble oppnådd, samtidig som det hele var underholdende og engasjerende.

 

Min karakter: 7/10