Jump to content

Visninger og Rop, runde 2 - Badlands (spoilers)


KAH
 Share

Recommended Posts

Vi fortsetter med en godt kjent film, et forholdsvis trygt valg, som jeg tenkte ville passe bra i klubbens oppstart og føle-seg-frem-fase. Kanskje et litt overraskende valg, i utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå for Possession, men den er tilnærmet håpløs å få tak i på DVD, èn nordisk nettbutikk hadde den svenske utgaven på lager, en utgave jeg mistenker ikke produseres lenger, men siden jeg ikke visste hvor mange eksemplarer de hadde så valgte jeg å gå for denne, siden den er veldig lett å få tak i, og billig. Uansett: Jeg tror dette er et valg som danner en grei kontrast til forrige film i Visninger og Rop. Ikke at det er viktig, men det føltes i hvert fall riktig, å velge denne filmen.

 

Det er en film jeg vil tro de fleste gamle traverne her inne har sett, og som jeg har registrert at det hersker delte meninger om. Min erfaring er at denne vokser ved gjensyn, og nå har vi også flere nye brukere her inne som kanskje ikke har sett denne lille biten filmhistorie. So without further adue:

 

Terrence Malick, 1973

http://img13.imageshack.us/img13/9229/vlcsnap2009081300h04m01.png

 

"He was 25 years old. He combed his hair like James Dean. She was 15. She took music lessons and could twirl a baton. For a while they lived together in a tree house. In 1959, she watched while he killed a lot of people."

 

 

Den uvanlig lange taglinen sier egentlig ganske mye. Den forteller hvor enkelt premisset er, og formidler noe av den samme naive og likegyldige holdningen som filmen på utsiden virker å ha til handlingene som begås. Man kan si hva man vil om Badlands, men det er en temmelig spesiell film, og etter min mening er det knapt noen regissør som allerede i sin debutfilm har etablert et så lett gjenkjennelig og unikt filmspråk.

 

Terrence Malick er utdannet innen filosofi ved Harvard, har også undervist i faget, og jobbet lenge som journalist. Etter å ha laget sine to første spillefilmer, denne og Days of Heaven, så forsvant han mer eller mindre fra filmverdenen i tjue år, før han returnerte med mesterverket The Thin Red Line. Hva han gjorde i mellomtiden virker det som om ingen med sikkerhet vet, men han oppholdt seg visstnok mye i Frankrike, og jobbet også som "script-doctor". Han nekter å stille opp til intervjuer, og det finnes få bilder av ham. En mediesky mann med andre ord, og av samme grunn vil det aldri dukke opp kommentatorspor til filmene hans som er gjort av ham selv, og fyren glimrer med sitt fravær i making-of-dokumentarer. Det verserer i det hele tatt mange myter og rykter om Malick.

 

Vel, tilbake til filmen, de tre følgende avsnittene har ingen handlingsrelaterte spoilere, men kan muligens påvirke hvordan man opplever filmen, det er i hvert fall noen løse tanker om hvordan jeg betrakter den. Selv ville jeg kanskje styrt unna før jeg hadde sett filmen.

 

Hva er det som gjør Badlands så unik? Den er jo tilsynelatende veldig rett frem og enkel, en linær fortelling om et ungt par ute på en voldelig roadtrip. Jeg tror hemmeligheten delvis ligger i avstanden filmen har til karakterene, et fullstendig fordomsfritt blikk, som fokuserer på hvordan karakterene opplever sin situasjon uten å fortelle for mye, en anskuelse som hverken virker fordømmende eller romantiserende. Det synes som om det for Malick nødvendigvis må innebære en reduksjon av hva som konstituerer et menneske, dersom man utelukkende skulle gjøre det til et produkt av sine omgivelser. Dette innebærer på ingen måte en følelse av at filmen rettferdiggjør handlingene som begås, det er snarere en enkel erkjennelse som gjøres - type "sånn er det bare". Men det er en erkjennelse som stiller flere spørsmål enn eventuelle andre, ytre forklaringer kanskje ville gjort.

 

Når det er sagt, så er dette også en film som kan nytes på det rent visuelle plan. Den er, som alle Malicks filmer, nydelig fotografert, og den lettsindige tonen kan nesten bevisst velges bort som ubehagelig faktor, og i stedet bidra til at man kan se den som en lett underholdningsfilm, hva nå enn det betyr. Jeg har sett filmen flere ganger, og blir hver gang forundret over hvor lett den er å se, samtidig som den rokker ved noe dypt i meg. Det er noe med Malicks evne til å plassere mennesket i en større sammenheng, i historien og i naturen, som fascinerer, og som går igjen i alle hans verk, så også i denne. Dette understrekes blant annet av naturens sterke tilstedeværelse i hans filmer.

 

Det er også en underliggende sårbarhet i Malicks verden, en erkjennelse av at ting ikke alltid kan forklares, og dette observeres med en slags bedrøvet fascinasjon som ligger og lurer under filmens lette, likegyldige ytre. For meg er Malick litt som en amerikansk Herzog. Filmene åpner for filosofering, men det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å fortolke dem i det vide og det brede, Malicks visjon kommer kun til sin rett på film og kan vanskelig omsettes i ord.

 

Vel, det er kanskje ikke en enkel film å diskutere dette (nå har jo klubben allerede vært borti en tøff nøtt da), så jeg synes det skal være veldig åpent for å trekke frem gode, vakre eller morsomme enkeltscener og den slags her. Poste bilder, kommentere og le litt av den (kledelig) naive voice-overen og den mørke humoren, hva som helst. Men opplever du at det ligger noe mer under den enkle fortellingen, så forsøk gjerne å sette ord på det og. Jeg mener denne kan være spennende å synse litt rundt, da det nok er en film som kan ses på vidt forskjellige måter. Vel, nok selvfølgeligheter, over til visningene og ropene!

 

 

 

http://xs942.xs.to/xs942/09332/00000badlands837.jpg.xs.jpghttp://xs942.xs.to/xs942/09332/416582.1020.a402.jpg.xs.jpg

 

Kjøpstips:

Play 3.99£, fri frakt. Leveringstid: Alt fra 3-4 dager til tre uker.

Platekompaniet 59 kr, pluss 30 kr frakt. Leveringstid 1-3 dager.

Amazon Fra 1.98£ (brukt) til 3.38£. Frakt: 1.8-3.5£. Leveringstid: Varierer, men som regel kjappere enn Play.

 

Det finnes bare en dvd-utgave av denne filmen på markedet, og det er ingen store svakheter ved den. Det går forresten rykter om at Criterion har plukket den opp, så kanskje kan denne filmen snart nytes på blu-ray.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 96
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 

Ah! Ein av mine favorittar, og ein film eg har tenkt på å ta eit gjensyn med i lang tid.

 

Flott intro av deg også KAH, no skal eg få sett denne så kjapt som mogleg!

Link to comment
Share on other sites

 
 
Håper valget ikke ble altfor "mainstream" for folket, hehe. Ser forresten at imageshack er litt ustabilt for tiden, så bildene vil muligens komme og gå. Noen som har tips til andre steder hvor man kan laste de opp?
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Har denne liggende i England og har sett den en gang allerede. Får vel kanskje laste den ned her så jeg får sett den igjen før neste runde. Jeg husker Badlands som en noe mer distansert og rolig Bonnie & Clyde, og True Romance kommer naturlig nok til minnet da den utvilsomt er tungt inspirert. Badlands er en av de filmene som gir deg en subjektiv psykologisk innsikt i karakterene sine ved nettopp å ikke ta noen side eller prøve å forklare oppførselen deres. Filmen krever som KAH sier ingen dekontruerende ideologisk analyse, men heller aktiv deltakelse av seeren for å fylle de obskure tomrommene fortellerstilen ikke gir deg gratis. Skal få sett den igjen i løpet av uka.
Link to comment
Share on other sites

 
Nok en film jeg har sett før. Har mye usett jeg vil prioritere foran gjensyn, men skal prøve å sette av litt tid til denne likevel. Etter å ha sett denne for første gang satt jeg igjen med litt blandede følelser. En flott film, ingen tvil om det, men den klarte aldri virkelig å engasjere meg. Jeg fikk heller aldri følelsen av at det var noe fantastisk jeg fikk servert. Days of Heaven ble min neste Malick-film, og den gikk rett inn på topplista. Har en følelse av at Badlands vil vokse ved et gjensn, som du nevner i førsteposten. Blir spennende å se.
Link to comment
Share on other sites

 
Selvsagt artig når det dukker opp en film man ikke har sett før i dette lille prosjektet vårt, men det vil alltid være noen som har sett den aktuelle filmen, spesielt med tanke på at vi forutsetter at filmen er lett å få tak i, og fordi folk her på forumet har sett en del. Håper dog folk kaster seg på likevel, flere gjensyn gjør jo bare diskusjon lettere. Nå ser jeg også at det er flere som ikke har sett denne, og det er kult.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Badlands er en veldig rar film – den er litt drømmeaktig i tone, på en måte; den ”lettsindige” tonen, den ”likegyldige” holdningen ovenfor karakterenes handlinger, minner litt om ”tonen” i en drøm, et mareritt – bildene og lydene er følelsesladde, men det er noe som gjør at filmen ikke oppleves som veldig ”sterk” (umiddelbart/emosjonelt) (kanskje er det blant annet den ”naive” fortellerstemmen). Det er iallefall noe drømmeaktig, fjernt, urovekkende, i den stillferdige, iskalde poesien (eller er den iskald? er iskald det rette ordet?). Men ikke "drømmeaktig" som i sånn man/jeg vanligvis mener det i forbindelse med film – det er mangelen på klare følelser, mangelen på en holdning, mangelen på fornuft i hele filmen kanskje, som gjør den ”drømmeaktig”, til noe ugripelig i all sin narrative enkelhet og formelle renhet. Den er ikke "drømmeaktig" som i Aguirre, der stemningen er så intenst far-out (Badlands er mer saktmodig i sin absurditet). Og hva er det her, må man spørre seg, hva er det som skjer her? Hva er fucka med verden? Hva er det disse folka driver med? Nei, si det... Malick sier liksom ingenting, men formidler noe med disse rolige bildene. Det er en enkel film på mange måter, men i enkeltheten - og i lettsindigheten og likegyldigheten - hviler det en sober, unik, underlig lyrikk som bare må forbløffe litt, om ikke gripe.

 

Har sett denne to ganger, men skal prøve å få sett den igjen i løpet av denne perioden. Bra valg, KAH.

Link to comment
Share on other sites

 
Mye bra i denne tankestrømmen Kiddo, enig i mye av det du sier. Den er fjern på en eller annen måte, jeg vet ikke om å beskrive den som "drømmeaktig" funker helt for meg, men jeg skjønner helt klart hvor du vil med det. Den har noe utvilsomt noe uvirkelig over seg, en eiendommelig tone. Distansert, og aldri sterk eller gripende, enig i det, men den har noe ved seg som jeg personlig synes bare Malick, og muligens Herzog, som jeg som nevnt synes kan trekkes frem her, klarer å formidle. Et slags ovenfra-og-ned-blikk på menneskene og hendelsene, som om man skulle betraktet vår verden uten å ha vært oppvokst i den. Et kaldt blikk, mye kaldere enn Herzogs, men det er en slags dyp forståelse av verden som uforståelig som ligger til grunn, en erkjennelse av vår begrensede evne til å fatte noe særlig mer enn vårt -uansett hvor mye vi forsøker å "utvide våre horisonter"- snevre syn på ting. Derfor forsøkes det heller ikke på forklaringer som uansett ville gått glipp av så mye. Kremt, dette gir neppe mening for andre enn meg selv, men det var nå et lignende forsøk på en tankestrøm, uten selvsensur.
Link to comment
Share on other sites

 

Dette med ”som om man skulle betraktet vår verden uten å ha vært oppvokst i den” er en veldig interessant observasjon (og måte å formulere det på). En spesiell iakttakelse blir viktigere enn forklaringer for disse to, Herzog og Malick, virker det som. Alt ligger i blikket. Men jeg vet ikke hvor godt jeg liker å kalle det ”ovenfra-og-ned”. Kanskje mer fra ”utsiden-og-inn”, men det blir også feil. Det er kanskje en tilstedeværelse, men ikke bekjentskap, med det som blir iakttatt, som vi snakker om? Istedet for et ”ovenfra-og-ned-blikk” er det et blikk som er nært og fjernt på samme tid; det er som om en alien ser på verden med en egen (grundig) forståelse av mennesket. Dette blikket kan kanskje kalles våken forundring. Men det er jo langt i fra dekkende.

 

Kremt, dette gir neppe mening for andre enn meg selv, men det var nå et lignende forsøk på en tankestrøm, uten selvsensur.

 

Jo da, det ga mening. Men jeg også tenker jo dette når jeg skribler ned orda – ”gir det her noe mening overhode?” Men sånn er det da, når vi overhode ikke eier bekymring for å komme fram som tullinger, å blottlegge skrøpeligheten i formidlingsevnen.

 

Hehe.

Link to comment
Share on other sites

 
Hehe ja, merker jeg får mindre og mindre skrupler i forhold til å utlevere håpløst usammenhengende og dårlig formidlede tanker for hver gang jeg gjør det. Når man først befinner seg på 200 meters dyp så er det ikke så farlig om man, ved å skrive slike innlegg som mitt forrige, fester på seg et blylodd og synker ned til 250. Merkelig nok blir ikke trykket større, man blir tvert i mot vant til det. Oi, der slo måleren inn på 300. På tide for denne tullingen å legge seg.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 

Tja, da ser det ut som jeg er først ut:

 

Ikke vanskelig å se hvor Natural Born Killers hentet inspirasjon fra, spesielt i begynnelsen. Men tilbake til denne, de to hovedpersonene er litt karikerte, Sheen som en "smalltown James Dean" som prøver hardt å være like kul, og Spacek som en slags Dorothy(Wizard of Oz), i all sin ungjente-naivitet, og det er hennes fortellerstemme, en platt en dog, som utfyller evt hull i historien og som forteller oss om forandringen i sinnsstemningen hennes. Hun går fra å tro på Kits bortforklaringer om mordene og forsvare hans handlinger til å forlate ham mot slutten. Man aner jo psykotiske trekk ved begge. Kit dreper folk med like liten anstrengelse som om de skulle vært maur, men Holly er ikke noe bedre der hun fantaserer om å se ham drukne, bare for å vite hvordan det ville se ut. Momentet hun forandrer mening om Kit er etter turen ut til kompisen Cato, hvorpå hun proklamerer" Kit was the most trigger happy person I'd ever met". En absurd uttalelse, for hvor mange slike forventet hun å ha møtt i sitt 15-årige liv? Men derfra og ut distanserer hun seg mer og mer, kanskje mest for å ikke ende opp i samme el-stol som ham? Eller er det for mye å forvente.....

Som en oppsummering; Malick bruker populærkulturelle referanser for å sprite opp en sann historie og viser oss hvor lett det er å glorifisere slike handlinger, men slike beskjeder pleier vel å gå over hodet på de fleste. God film var det uansett.

Link to comment
Share on other sites

 

Godt frokosten smakte bra.

 

Sikkert en bra film å få med seg dette, aldri hørt om regissøren eller filmen før i det hele tatt. Ingen BD-utgave her helle?

 

Nei, som nevnt i første innlegg så er det kun en dvd-utgave av denne, men det går altså rykter om at Criterion skal gi den ut, og da blir det sikkert også på blu-ray.

Link to comment
Share on other sites

 

Då fekk eg sett denne på nytt. Såg den første gong for sikkert 5-6 år sidan.

 

Har ikkje lest så nøye gjennom dei tidlegare postane her, så om noko blir sagt fleire gonger får det berre vere.

 

Møtet mitt med Badlands no var like bra som sist, om ikkje betre. Og dette er ein film som er gjennomført på alle plan, frå foto (elskar desse øde og flotte områda til nærbilete av ulike vekstar) til musikk (True Romance, som også opplagt er inspirert, låner Carl Orff sin "Gassenhauer"). Filmen er delvis basert på Charles Starkweather sine handlingar på slutten av 50-talet, noko som gjer Badlands endå meir skremmande.

 

Trass i at Malick sitt meisterverk er frå 1973 er den like relevant den dag i dag. Med Idol og liknande er born og ungdom nærast sjukleg opptekne av å bli kjende, og ofte har dei opphøgde tankar om seg sjølve.

 

Holly lev i barndomen med sine draumar kring Hollywood og filmstjerner. Gjennom heile filmen blar ho i desse blada, oppteken av den minste ting stjernene gjer. Difor er det vel heller ikkje så rart at ho fell for Kit, som er James Dean reinkarnert, noko vi ser tydelegast der han står med gæveret bak nakken, og som det blir hevda fleire gonger gjennom filmen også. Holly er eit born, og det forblir ho til ho vaknar opp på slutten. Ho forstår ikkje alvoret i det som skjer og ho lever i nuet. Ho er apatisk og det er vanskeleg å forstå kvifor ho går med på alt som skjer. Den banale voiceoveren er vel også tydeleg inspirert av kjærleiksblada/bøkene ho les.

 

Kit er rasjonell i alt det urasjonelle han gjer. Og også han er eit ynskje om å bli ein celebritet, noko vi ser i korleis han grer håret medan han er på farta, og korleis han deler ut suvenirar når han har blitt teken.

 

Badlands kan handle om å vekse opp, om å bli til noko, om å stå for det ein gjer.

Link to comment
Share on other sites

 

Godt bidrag Marlowe! Den er fremdeles en av dine favoritter etter et gjensyn?

 

Det er kult at folk nevner disse popkulturelle referansene, for jeg ser jo på denne filmen med ganske andre øyne, og selv om jeg har registrert dem, så har det nok gått meg litt hus forbi hvor tydelige disse referansene er. Det kan åpenbart leses som en kommentar til et eller annet angående det moderne samfunnets påvirkning. Min påstand har jo hele tiden vært at denne filmen egentlig ikke bryr seg så mye om hva som har gjort disse unge menneskene til det de er, eller hva som driver dem, men at fokuset ligger i dette undrende blikket som ikke har til hensikt å lete etter forklaringer, men et blikk som samtidig ser veldig mye. En kjølig observasjon av menneskets interaksjon med omverdenen, handlingene som kanskje er like viktige for vår væren som våre tanker er. Skal snart gi den nok et gjensyn selv, så får vi se. Forøvrig er det morsomt med den mørke humoren som i blant kommer frem gjennom den naive voice-overen, jeg ler litt av denne hver gang, vet ikke helt hvorfor, noe med måten det sies på kanskje:

 

 

Kit would sometimes ram a cow to save on ammo, and we'd cook it.

 

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...