Jump to content

Stortingsvalg 2009


Uruloki
 Share

Recommended Posts

FrP er faktisk mot datalagringsdirektivet, mirakuløst nok. Jeg regner med at de har misforforstått noe, og at de kommer sterkere tilbake med noe idiotisk i saken senere i høst.
Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 294
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
 
Mener å huske de fleste partiene var imot dette?

 

Muligens ikke KrF, da

 

De fleste prøver å gå så stille som mulig i dørene når det gjelder denne saken. Ingen av partiene som har noe særlig å tjene på å være imot da det er kostbart å yppe seg mot Brussel.

 

Denne saken er allerede tapt så for dette valget er den ikke viktig. Dette på tross at det vil påvirke oss i stor grad.

Link to comment
Share on other sites

 
Andelen av vår disponible inntekt som brukes til reiser, underholdning (film, litteratur, musikk, osv.) og opplevelser fremfor materielle goder er økende.

Jeg er litt spørrende hvor du har dette fra? Det strider litt med mine inntrykk.

 

At det strider med ditt inntrykk skyldes mest at jeg snakker om relative størrelser her. Det totale konsumet av materielle goder har gått opp, men det relative konsumet av servicetjenester har steget enda mer. At servicetjenestene i tillegg ofte konsumeres i samspill med konsum av et materielt gode gjør dette dog vanskeligere å oppdage.

 

Vi kan best se dette skiftet i konsum, i vesten, ved at vi går bort fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon. Graden av realkapital (materielle goder) vs. arbeidskraft som kreves for å produsere en vare eller tjeneste polariseres i begge retninger. Arbeidskraften brukes i mindre grad i relasjon med realkapitalen. Og om du tar med folkets konsum av offentlige goder ser man dette preferanseskiftet enda klarer.

 

Materielle goder har marginalt avtagende nytte, og når vi har de ”grunnleggende” luksuser: to hus, bil, flatskjerm i hver rom, etc. trenger man ikke mer. Da vil man heller oppleve ting. At vi t.eks. reiser som aldri før kan du ikke nekte for.

 

Og til hvor jeg har dette fra? At jeg leser smule mer økonomiske nyheter enn deg er vel ikke en usannsynlig antagelse. At det finnes statistikker på dette er det liten tvil om, men å lete de frem er ikke noe jeg har giddet.

 

Ellers over til dokumentaren du ba meg se: Evilness Of Power. Lenge siden jeg har sett noe skikkelig venstre propaganda, så jeg gav den en sjanse. Du sier at den viser verden fra et anarkistisk standpunkt, men der må jeg stille meg uenig i det utsagnet. Den viser verden sett med en anarkists skylapper.

 

I typisk venstrepropagandisk stil fokuserer den på problemene, men gjør ingen innsats på å finne løsninger eller peke i retningen av mulig løsninger. Det er dette jeg kaller klaging på høyt nivå. Slik mange bedriftsledere sier: Jeg driter i hva problemet er, har du ikke en løsning så hold kjeft.

 

Regnet med at det var mye jeg kom til å reagere på, så jeg fant raskt ut noen notater underveis ville bli nødvendig. Hadde dog aldri trodd at det kom til å bli så mange. De elsker å skyte seg selv i foten.

 

La meg starte med ”Ønsker du en sjef?”-spørsmålet. Hadde jeg foretrukket å være foruten en sjef cet. par.? Ja, men en cet. par.-forutsetning er i denne konteksten urimelig. Å være foruten en sjef vil for mitt, og de fleste andre, vedkomme medføre en vesentlig forhøyelse av mitt ansvar. Dette ansvar er noe jeg, i likhet med de fleste andre, ikke ønsker. Spørsmålet er ledende og useriøst. Det avsluttende ”Shop or Job?”- og ”Work for bills or work itself?-spørsmålet er like ledendes. Et bedre spørsmål er: Ønsker du å redusere antall arbeidstimer om dette vil innebærer en reduksjon I levestandard?

 

Disse spørsmålene, likhet med den store majoritet av filmen, er ledende og har kun til hensikt å vri seerens overbevisning i retning filmskaperens. At dette er å finne i en dokumentar er ikke uventet, men i denne blir det svært upassende. Ikke bare kritiserer meningsmotstanderne ganske kraftig for denne formen for influensering, men kritiseres også for å tillegg andre høyere krav de selv ikke trenger å bestrebe, samt dobbelmoralisme generelt.

 

Jeg kunne fortsatt å ramset opp flere eksempler på leggdriting, dobbelmoralisme og forhold hvor de kritiserer systemer som ikke holder mål sett i forhold til deres idealer, men ser ikke helt nytten i det. De har bitt over mye i håpet at ingen skal legge merke til overflatiskheten ved å oversvømme seeren med informasjon (noe de forresten kritisere kapitalistene for).

Link to comment
Share on other sites

 
 
Hvorfor man ikke skal kunne peke på feil uten å selv ha alle svar kommer jeg aldri til å forstå. For en utrolig defensiv holdning.

 

Har man ikke forslag til forbedring, men kun ønsket om forbedring, driver man faktisk ikke annet enn grunnløs kritikk. Å pålegge andre å finne en løsning uten engang å peke i retning av en eller være sikker på at den eksisterer er alt for lettvint. Det er det jeg kaller grunnløs, udiskriminerende og lite konstruktuv klaging.

Link to comment
Share on other sites

 
Hvis jeg kritiserer deg for å handle uetisk, hvorfor i alle dager skulle jeg bry meg om å komme med forslag til forbedringer? Det vil være ditt problem at du handler uetisk, ikke mitt. Denne typen retorikk er ikke noe annet enn ren ansvarsfraskrivelse.
Link to comment
Share on other sites

 
Hvis det i det aktuelle tilfellet ikke finnes handlingsalternativer som er etiske, eller mindre uetiske, har kritikken din null verdi. Den vil da kun fungere som intellektuell onani uten noen praktisk betydning for de som lever i virkeligheten.
Link to comment
Share on other sites

 

Men det vil i så fall være din oppgave å finne ut om det finnes handlingsalternativer. Kritikken fører derfor til at du må handle, og den er derfor ikke meningsløs. Hvis du ikke finner handlingsalternativer må du jo rett og slett bare kutte ut de aktuelle handlingene. Tough luck. Men klart, denne retorikken er kjempepraktisk til angrep mot plagsomme mennesker som tenker kritisk. Arrogant ansvarsfraskrivelse.

 

Og "virkeligheten", ja. Hadde ikke hele greia allerede gitt meg trang til å begå selvmord hadde jeg foreslått å ta den store kulturradikalismedebatten her inne.

Link to comment
Share on other sites

 

Gøy, du så faktisk dokumentaren! Det er bra, Otth. Kred.

Tenkte du ville finne den interessant på et eller annet vis, selv om du ikke var enig.

 

Mye å ta tak i her.

 

Først, så vet jeg ikke om jeg helt vil si anarkisme er venstrevridd nødvendigvis. Eller høyrevridd.

I tradisjonell forstand er jo venstre og høyreskalaen påvirket av graden av statlig sektor vs. privat sektor. Anarkisme er jo på en måte ingen av delene. På en måte er det heller en skepsis til makt, gruppetenking og institusjoner i det hele tatt. Den er mer på utsiden av skalaen enn noe annet.

 

Du har rett i at dokumentaren "klager" mer enn den foreslår (klare og tydelige) løsninger. Men det er nok ofte sånn anarkisme fungerer. Det er jo mer en proteststilling. Ingen idealistisk utopisk idé. Det å stille seg på siden og se kritisk og på utsiden av en situasjon. Det er interessant at du nevner dette da, fordi jeg sendte faktisk en melding til fyren bak filmen om hva idealsamfunnet hans var, og han svarte aldri. Men det er jo et vanskelig spørsmål så jeg kan forstå han ikke gadd å bare svare enhver tusseladd som svarer han.

Jeg tror ikke man må ha et klart svar.

 

Han lager forøvrig masse videoer på youtube, og har en podcast også. (Ikke at jeg forventer at du vil ha mer, men.. ehm... opplysning.)

 

Men det er vel ikke helt umulig å forstå litt om hva kritikken hans bygger på. Kommer tilbake til det.

 

Du sier at filmen ikke er fra et anarkistisk ståsted, men anarkistisk propaganda. Skylapper. Nuvel. Nå er det ikke nødvendigvis motsetninger at noe er propaganda OG sett fra et anarkistisk ståsted. Og dokumentaren er ærlig på at den er vinklet anarkistisk helt fra starten. Subjektive dokumentarer er helt greit så lenge du argumenterer en sak for det. Men antar du er av typen som mener Michael Moore driver propaganda også, bare fordi han har en annen mening enn deg og ikke prøver å være nøytral. Jeg er heller ikke enig med Moore i alt, men jeg tror han mener det han sier forsåvidt.

 

Propaganda er et vanskelig ord da, men jeg tenker på det litt som å være uærlig samt å lyve endel for å få sympati.

 

At det er skylapper er jeg jo heller ikke enig i, men får heller svare på kritikken din nå.

 

Og til hvor jeg har dette fra? At jeg leser smule mer økonomiske nyheter enn deg er vel ikke en usannsynlig antagelse. At det finnes statistikker på dette er det liten tvil om, men å lete de frem er ikke noe jeg har giddet.

 

Sier ikke at du lyver altså. Skulle bare ønsket en referanse på det.

Men du sier jo også at materialistiske goder økes samtidig, så det er jo det.

Jeg tror ikke nødvendigvis kapitalismen er en enkel supply & demand. Jeg ønsker meg noe, og du lager en forretning som kan tilby meg det. Jeg betaler deg, benytter meg av goden, du får penger og kan leve på det. En glad forretning?

 

Men ikke egentlig. Mer heller bygger kapitalismen på å manipulere lyster i oss. Slik ser jeg det. Jeg ser på TV-shop som den ultimate kapitalisme-i-en-boks. Masse smart marketsføring som gjør at man tenker "Åhh.. det hadde jo vært ganske bra det"... og så sier TVn, "OG BESTILLER DU I DAG FÅR DU DENNE HEMMELIGE EKSTRATINGEN TIL EN VERDI AV 1000 KRONER, MEN IKKE NOK MED DET! BESTILLER DU NÅ IDAG ER DU MED I ET LOTTERI DER DU KAN VINNE EN TUR TIL GRAN CANARIA FOR EN PRIS TIL 5 PERSONER, SAMT EN PUDDEL.. MEN IKKE NOK MED DET! BLA BLA BLA"

 

Dokumentaren tar det jo litt på kornet da. Han får jo masse folk til å beint ut innrømme at de jobber dårlige jobber de ellers ikke ville gjort så de de kan shoppe og shoppe og shoppe.

 

Det er et verdifullt spørsmål om det er levestandarden som økes, eller bare antallet junk og reklame du får rundt deg. Kortvarige gleder. Du kan jo lett komme i en stillingen der tingene styrer deg mer enn dem. Alt skal jo repareres, og vedlikeholdes. Ser du på barn kan du jo se det mye tydeligere, siden de ikke er like kritisk til reklame som voksne. De har jo lyst på alt som er av leketøy, så lenge det er en reklame.

Reklame virker uten at vi vet det. Så du en Snickers reklame på TVn tidligere på dagen, så er du ubevisst veldig mottakelig på å kjøpe en Snickers i nærmeste fremtid. Det virker sånn. Kapitalismen er en kunst i å utnytte vår lett manipulerbare hjerner til å bruke mer.

Dette gjelder i stor grad fastfood og slikt også. USA er jo en av verdens mest kapitalistiske land, men også et med enorme helseproblemer.

 

La meg starte med ”Ønsker du en sjef?”-spørsmålet. Hadde jeg foretrukket å være foruten en sjef cet. par.? Ja, men en cet. par.-forutsetning er i denne konteksten urimelig. Å være foruten en sjef vil for mitt, og de fleste andre, vedkomme medføre en vesentlig forhøyelse av mitt ansvar. Dette ansvar er noe jeg, i likhet med de fleste andre, ikke ønsker. Spørsmålet er ledende og useriøst.

 

Jeg tror du bommer litt på hva som er alternativet. Problemet med en sjef er at sjefen ofte gjør minst arbeid, har mest makt og får mest betalt.. mens andre skal gjøre "skitjobben". Samt at han står over deg i et hierarki, og kan slå ned på deg uten at du har mye du skal ha sagt. (Noe som ikke er utypisk, spørsmålet i dokumentaren viser jo at folk ikke liker sjefene sine stort sett.)

 

En jobb kan fortsatt ha representative og i mindre grad "ledere", bare at de ikke står over deg. Og kanskje er papirarbeidet ikke det som frister mest med jobben, det som sjefen gjorde. Vel, noen andre kunne gjøre mer av den, men likevel ikke stå over deg.

Du sier du ikke vil ha ansvaret. Vel, det er jo en negativ måte å se det på. Å ha mer å si for fellesskapet på jobben, se selv hva som trengs å gjøres på plassen og få mer og likt betalt. Det er jo økt trivsel, sålangt jeg kan se. Tenk på det. Du er ikke lenger bare en brikke som bare jobber monotont mens du lengter til klokka blir 16.00.

 

Det avsluttende ”Shop or Job?”- og ”Work for bills or work itself?-spørsmålet er like ledendes. Et bedre spørsmål er: Ønsker du å redusere antall arbeidstimer om dette vil innebærer en reduksjon I levestandard?

 

Vel, i min verden er det like ledende fordi du hentyder at det gir en reduksjon i levestandard. Noe som er en skarp påstand like mye som noen av de i filmen, om ikke mer. Kapitalismen har selvsagt positive sider også, men jeg klarer ikke å sette meg inn i tankegangen at jo mer kapitalisme jo bedre. Det er jo en oversetting av alt til kroner og ører. Er dette økt levestandard? Hm.

 

Jeg vet ikke om du forsto hva poenget med de spørsmålene var, men jeg kan si jo hva jeg tok de som...

"Shop or job" handlet jo mest bare om at folk jobber på jobber de ikke liker kun for å shoppe og for å betale regninger. Alternativet ville kanskje være å jobbe med noe du faktisk liker, enten kreativt eller noe faktisk nyttig for samfunnet, fordi du ønsker det, og ikke for å nå materialistiske standarder bygd på lyster av de samme som selger dem. Hadde man hatt et mindre kapitalistisk og materialistisk samfunn ville vi kanskje vært mer der. Som er en fin tanke.

 

Disse spørsmålene, likhet med den store majoritet av filmen, er ledende og har kun til hensikt å vri seerens overbevisning i retning filmskaperens. At dette er å finne i en dokumentar er ikke uventet, men i denne blir det svært upassende. Ikke bare kritiserer meningsmotstanderne ganske kraftig for denne formen for influensering, men kritiseres også for å tillegg andre høyere krav de selv ikke trenger å bestrebe, samt dobbelmoralisme generelt.

 

Med andre ord: Filmskaperen er dobbeltmoralsk fordi han prøver å influere seeren, samtidig som han kritiserer kapitalisme for å ha en dårlig influens. Veeel. Jeg synes det blir litt anstrengt og klossete å sette likhetstegn slik.

 

Men okai. Én viktig forskjell her er at kapitalismen influerer deg til å bruke mer penger, og derav tjene mer penger, ta dårlige jobber, så du igjen kan bruke mer penger... mens denne fyren lager en omfattende dokumentar(mange arbeidstimer i den!) og legger den faktisk helt gratis ut på nettet.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
Men det vil i så fall være din oppgave å finne ut om det finnes handlingsalternativer. Kritikken fører derfor til at du må handle, og den er derfor ikke meningsløs. Hvis du ikke finner handlingsalternativer må du jo rett og slett bare kutte ut de aktuelle handlingene. Tough luck. Men klart, denne retorikken er kjempepraktisk til angrep mot plagsomme mennesker som tenker kritisk. Arrogant ansvarsfraskrivelse.

 

Og "virkeligheten", ja. Hadde ikke hele greia allerede gitt meg trang til å begå selvmord hadde jeg foreslått å ta den store kulturradikalismedebatten her inne.

 

Det er når man inkluderer fravær av handling som handlingsalternativ, noe som jeg tok for en selvfølge, at argumentasjonen din står uten feste. Å kreve det umulige på bakgrunn av utopiske og virkelighetsfjerne idealisme kan ikke tas seriøst. Å kreve noe uten engang å sannsynliggjøre dets gjørlighet er bare å avskrive som svada. Hvorfor man ikke skulle gjøre så er forbi min fatteevne. Dette er ei heller på ingen måte å fraskrive seg ansvar. At du i det hele tatt greier å sidestille beste kjente praksis med ansvarsfraskrivelse er for meg utenfor fatteevne. Det er en større ansvarsfraskrivelse å kritisere uten å ta det ekstra steget for å finne ut om det kritikkverdige kan gjøres bedre. Gjør man ikke det er man da ikke interessert i å gjøre ting bedre, man er da kun interessert i å fore opp under sin egne misnøye. Jeg kan faktisk ikke se noen større ansvarsfraskrivelse enn å pålegge andre å finne løsningen.

 

Det handler ikke om å avskrive de som tenker kritisk, men å kreve at kritikken deres skal holde en tilstrekkelig god standard.

 

Jeg for komme tilbake til ditt innlegg litt senere, Svank.

Link to comment
Share on other sites

 
Du store min. At denne typen ansvarfraskrivelse skjer i praksis er jo ikke akkurat overraskende, men at det finnes folk som forsvarer det ideologisk gjør meg bare trist. Og litt redd. Jeg lurer på hvor vi hadde vært uten den kritisk tenkende tradisjonen. Det fantes jo mennesker som hadde det bra i middelalderen også.
Link to comment
Share on other sites

 

Å vende eit blindt auge til eit problem som nokon gjer deg merksam på, berre fordi dei ikkje har noko forslag til løysing sjølve, er ansvarsfråskriving. Det er dette Zann pratar om. Å forlange at nokon løyser eit problem utan å kome med noko forslag til løysing sjølv, er òg ansvarsfråskriving. Det er dette Otth pratar om.

 

No som denne saka er ute av verda, er det på tide å spørje: Kva har vi lært? Jo, at ein må lytte til kvarandre før ein avfeier motstandaren sine meiningar som mellomalderske, tragiske og skremmande, og identifiserer seg sjølv med den kritisk tenkjande tradisjonen. Kan vi hugse på det?

Link to comment
Share on other sites

 

Tror det er viktig å se dette litt i kontekst også da. Otth snakker om en dokumentar jeg anbefalte som fanger opp veldig mange problemer med det moderne livet og påvirkning av kapitalisme og institusjoner, og det er rett at dokumentaren ikke har noen gylden avslutning med en løsning på alt sammen.

 

Det er kanskje så viktig at dokumentaren kanskje ikke retter seg mot en ideologi som skal ramme alle, heller bare vise et studium hvordan ting i samfunnet påvirker deg. Alt dette er veldig ekte.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
No som denne saka er ute av verda, er det på tide å spørje: Kva har vi lært? Jo, at ein må lytte til kvarandre før ein avfeier motstandaren sine meiningar som mellomalderske, tragiske og skremmande, og identifiserer seg sjølv med den kritisk tenkjande tradisjonen. Kan vi hugse på det?

 

Jeg må trekke litt på smilebåndet når jeg leser dette. Ikke fordi jeg er nedlatende overfor deg, men jeg synes det er litt koselig at vi har en egen debatt-megler som minner meg pittelitt om en barneskolelærer. Selv om dette kan kalles banalt og selvsagt, så er jeg enig, tåa. Veldig ofte blir diskusjoner om til jeg vs deg, der ingen kan gå tilbake på det de allerede har sagt eller moderere seg. Debattering som kamp istedet for forståelse. Men jeg skal ikke snakke, er sånn ofte selv.

Link to comment
Share on other sites

 
Hele poenget mitt er jo at det er uheldig, et lettvint frikort, å avfeie kritikk med denne vinklingen: "Å forlange at nokon løyser eit problem utan å kome med noko forslag til løysing sjølv, er òg ansvarsfråskriving". Man kan forstå hverandre i hjel også, oftest uten at man kommer noen vei.
Link to comment
Share on other sites

 
Hele poenget mitt er jo at det er uheldig, et lettvint frikort, å avfeie kritikk med denne vinklingen: "Å forlange at nokon løyser eit problem utan å kome med noko forslag til løysing sjølv, er òg ansvarsfråskriving". Man kan forstå hverandre i hjel også, oftest uten at man kommer noen vei.

 

Jeg er enig med Zann, og ser viktigheten av å stille spørsmål uten å nødvendigvis vite svarene. Svarene kan man finne gjennom dialog senere. Man kan vel også anerkjenne at noe er problematisk uten å vite en alternativ løsning?

 

Mulig jeg ræler fælt nå, men det blir for meg som å si at filosofi er poengløst siden det aldri kan konstantere noe konkret.

Link to comment
Share on other sites

 
Ja, nettopp. Alle store politiske omveltninger gjennom historien har jo begynt med at noen har protestert og sagt "hei, dette er ikke noe tøft. Vi må finne på noe nytt". Kritikk i seg selv er konstruktivt.
Link to comment
Share on other sites

 
Du store min. At denne typen ansvarfraskrivelse skjer i praksis er jo ikke akkurat overraskende, men at det finnes folk som forsvarer det ideologisk gjør meg bare trist. Og litt redd. Jeg lurer på hvor vi hadde vært uten den kritisk tenkende tradisjonen. Det fantes jo mennesker som hadde det bra i middelalderen også.

 

Jeg angriper på ingen måte den kritiske tenkende tradisjon; jeg angriper den synsende/klagende tradisjon; jeg er for all kritikk så lenge kritikken har en rot i virkeligheten; jeg har heller ikke bastant sagt at de som kritiserer skal ha en løsning, men jeg har satt som minstekrav at de skal kunne gjøre rede for kritikkverdigheten (mao. sannsynliggjøre forbedringspotensiale).

 

Jeg setter kanskje høye standarder for hva jeg anser som kritikk og kritisk tenkning og ser heller ikke hva som kan være galt med det. Jeg ser ikke urimeligheten i å kreve innsikt, forståelse og en sannsynliggjørelse av forbedringspotensiale. Alt annet er å anse som regelrett grunnløs klaging og synsing.

 

Og det er det som er problemet med denne filmen. De viser ikke til at det eksisterer et forbedringspotensiale. De viser ikke at de har forståelse for enmet de angivelig kritiserer. Ved en anledning i filmen kritiserer en person børsene og klarer å si at børsene burde omstruktureres slik at ens makt og innflytelse over børsen på en demokratisk måte står i samspill med de verdier en har der. Når det er nøyaktig slik en børs fungerer vitner det ikke om mer enn skrikende uvitenhet. De viser til mange ting de ikke liker, men å kun ramse opp ting man ikke liker er ikke kritikk: Det er klaging.

 

Klaging er ikke kritikk.

Link to comment
Share on other sites

 
Hehe. Dette minner meg om en gammel tegneserie hvor en bekymret pårørende har med seg en syk til legen. Den pårørende forklarer den sykes symptomer, men vet ikke hvordan disse best skal håndteres. Ender med at legen spør noe i retning av "Hvorfor peker du på problemer hvis du ikke sitter på løsninger?" Noe sånt, husker det ikke ordrett, men syntes det passet inn her.
Link to comment
Share on other sites

 
Gøy, du så faktisk dokumentaren!

 

(Med kapitalistiske samfunnsmodellen snakker jeg ikke noen lazzie-fair opplegg eller andre ekstremiteter, men det økonomiske systemet som dominerer den vestlige verden i dag.

 

At anarkisme rent teknisk er uavhengig den økonomiske skalaen er for så vidt riktig. Mitt inntrykk er likevel at majoriteten av de som anser seg som anarkister har en forkjærlighet for venstresiden. De som heller mot høyre definerer seg vel som noe annet for ikke å havne i samme båt.

 

Orket ikke finne noe statistikk, men dette forklarer ganske godt hva jeg mener:

 

The immaterialization of consumption, as a companion process to dematerialization in production, has weak and strong forms. (It should not be confused with immaterialism in metaphysics, regarding the reality of immaterial phenomena such as the mind or soul.)

 

In its weak form, immaterialization is simply the consumption of dematerialized consumer goods—the same ones purchased in the past, such as refrigerators or automobiles, but now manufactured using less energy and materials. These goods are designed to consume less energy when used, and to be more easily recyclable, so that there is reduced waste.

 

In its strong form, immaterialization of consumption refers to the replacement of material goods with immaterial ones such as services, information, and social relationships. The use of an electronic telephone directory is an immaterial alternative to the use of a large paperback telephone directory. The Finnish cell phone manufacturer Nokia, whose motto is "Connecting People," sees both dematerialization and immaterialization as ways to promote a sustainable consumer economy. Immaterialization thus reflects another aspect of the service economy and the information, or knowledge, society.

 

Immaterialization in the strong sense also points toward possible cultural transformations, including shifts in ideas about the good life. Material consumption is not a good in itself, but a means to the end of human well-being. When analyzed in terms of well-being rather than material goods, productivity may actually be decreasing; human beings may be consuming more, but enjoying it less. Certainly the marginal utility of another unit of material consumption has declined, suggesting cultural or spiritual goods such as music and meditation as more inherently fulfilling than the purchase of another television set, however dematerialized. Yet just as the paperless office has remained full of paper, so immaterialized goods seem always to be complemented with material, such as music posters, coffee table art books, designer wardrobes, and specialized furniture for those who practice meditation.

 

Det er ganske riktig at kapitalismen ikke er prinsippet om tilbud og etterspørsel, det er mer prinsippet om gjensidig lønnsomhet/nytte på bakgrunn av subjektiviteten av verdi. Denne subjektiviteten av verdi gjør at "alle" i et kapitalistisk samfunn produserer mer enn de konsumerer.

 

De videre prinsippene om tilbud og etterspørsel er ganske enkle, men blir dog en smule uoversiktlig da man ikke lett kan identifisere hvem sin etterspørsel et tilbud dekker. Markedsføring her et godt eksempel. Primært innfrir de behovene til produsenter/forselgere, men konsumentene/forbrukerne har også behov/ønske om det skaper merverdi, vist ved økt betalingsvillighet, for dem. Man kan godt argumentere at markedsføringen lurer kunden, men så lenge kunden ikke føler det har det lite å si fra kundens perspektiv. At en lurer seg selv betyr ikke at man ikke er lykkelig.

 

Kapitalismen er det eneste systemet der man står fritt til å nedprioritere materiell standard til gode for mer fritid o.l.. Man har et konformitetspress, men det er det i alle samfunn så jeg ser ikke hvorfor kapitalismen i denne sammenhengen skal uthenges. Spesielt da jeg vil påstå at kapitalismen er det samfunnet der dette konformitetspresset er minst, samt konsekvensene av å bryte konvensjonen er minst. At folks ønske om å bryte konvensjonene i kapitalistiske samfunn er liten er noe helt annet. Det er mer et tegn på at det kapitalistiske samfunnet er veldig godt anpasset menneskets behov og preferanser enn noe annet.

 

At sjefer gjør minst arbeid er feil. Deres arbeid er mindre synlig, men de jobber i gjennomsnittlig mer enn en vanlig arbeider. Det er ikke uten grunn at de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Sjefenes lønninger relativt til deres undersatte står i forhold til hvor stor karriereambisjonene i landet er. Jo større karriereambisjoner dess høyere lønninger til ledere. Tanken bak dette, om den er riktig kan diskuteres, er at de undersatte jobber hardere med den høyere sjefslønnen som gulrot. I tillegg har sjefer som oftest ekstra kompensasjon pga. økt ansvar.

 

Og når jeg sier jeg, i likhet med de fleste andre, ikke ønsker mer ansvar, er det ansvar for likviditet, inntjening, personale, etc. jeg sikter mot. Å ha mer å si for fellesskapet på jobben kan være hyggelig det, men ikke når dette ansvar også innebærer at du må sparke/permitere noen. Å være foruten noe ansvar vil jeg ikke, men det er ikke alle typer ansvar jeg ønsker å besitte.

 

Hadde man spurt "Shop or Job"-spørsmålet i Norge hadde man trolig fått samme responsen, men likevel svarer vel godt over 80 % av arbeidstakerne (tatt fra løse luften, men...) at de ikke bare liker å jobben sin og det å være på jobb. De fleste trives faktisk på jobb. Om man ikke trives på en jobb blir man der sjeldent lenge.

 

Kapitalismen influenserer til å konsumere, men konkurransen om inntekten er så stor at de i liten grad greier influensere deg til å konsumere noe en ikke liker eller interesserer seg for. Å ha en stor film- eller boksamling virker kanskje mindre materialistisk enn å ha masse klær, men det er ingen prinsippell forskjell. Alt det viser til er en forskjell i preferanse og interesse.

Link to comment
Share on other sites

 

Seint svar nr. 1.

 

Hele poenget mitt er jo at det er uheldig, et lettvint frikort, å avfeie kritikk med denne vinklingen: "Å forlange at nokon løyser eit problem utan å kome med noko forslag til løysing sjølv, er òg ansvarsfråskriving". Man kan forstå hverandre i hjel også, oftest uten at man kommer noen vei.

Det er ein skilnad mellom å gjere folk merksame på eit problem og å forlange at dei løyser det. Sjølvsagt skal ein seie ifrå dersom ein er misfornøgd med noko, men dersom ein ikkje har ei aning om kva som bør gjerast annleis, er det ikkje så mykje ein kan krevje.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Jeg tror ikke KrF noensinne kommer til å bli noe annet enn et lite nisjeparti igjen, så de er jeg ikke så veldig redd for. Jeg er mer redd for lynsjemobbene med høygafler. Apropos det er jeg glad for at også kulturfolk begynner å mene ting: http://www.dagbladet.no/2009/08/12/kultur/...slaved/7618310/
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...