Jump to content

Visninger og Rop, runde 1 - Persona (spoilers)


Uruloki
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 134
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Aiai, dette er en ren provokasjon fra Montags side i lys av Billy's hinting til at han ikke er komfortabel med peniser. Hvor skal dette ende, hvem forlater DF denne uken?

Nå har vel Billy B heller antydet at han godt kan tenke seg både litt pikk og annet i eksistensen utenom forumet, det var vel mer et utrykk for at han foretrekker diskusjon på et forum som har nettopp den slags som en del av sitt navn. Kommer tilbake til usakligheter som selve filmen når jeg har fått myst på den igjen.

Link to comment
Share on other sites

 
Aiai, dette er en ren provokasjon fra Montags side i lys av Billy's hinting til at han ikke er komfortabel med peniser. Hvor skal dette ende, hvem forlater DF denne uken?

Hehe, jeg håper da virkelig ikke at noen her inne er så pripne at de terminerer sin forumkonto pga en diskusjon rundt det ikoniske bergmanske lem. Tilbake til mitt spørsmål: hva ønsker Bergman å formidle med sitt pikkbilde? Kan det endog sees som et ledemotiv?

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 
 

Også er det jeg som får skylden for penisfokuset på DFilm!

 

Uansett, jeg har kanskje ikke deltatt like mye som jeg ville enda, av og til kommer vel "livet" først. Men har tenkt å se den i mårra eller på mandag, og komme med litt innspill. Ville vel bare si at det er bra at folk ser filmen, stå på, etc.

Link to comment
Share on other sites

 

Persona har ikke sett i denne omgangen, men så den for ca. et år siden. Det var vel en av de første tyngre filmene jeg så, da jeg ble interessert i film på ordentlig.

 

Jeg likte den umiddelbart, vet ikke hva jeg synes om den nå.

Link to comment
Share on other sites

 

Et fabelaktig tiltak for filmdiskusjon! Jeg føler jeg burde sett Persona på nytt før jeg hiver meg ut med krigshyl her, men jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til det. På bordet ligger det allerede en del filmer jeg må se ferdig før jeg får purring fra biblioteket. Jeg tror jeg har sett den to ganger tidligere, på Cinemateket, men Bergmans filmer har en tendens til å gli over i hverandre for meg, det er noe drømmeaktig over det: scener, ansiktsutrykk, mimikk, som glir over i hverandre i fragmenter, noen filmer skiller seg dog klarere ut med klare grenser. Syvende inseglet, noen av tidligeste filmene og Jordbærstredet.

 

Jeg synes en del av postene hittil har vært interessante å lese. Jeg er spesielt enig i mye av det Frenzy har skrevet. Bergman tar opp, kanskje spesielt mye i Persona, ting som kan relateres til ting psykoanalysen er opptatt av å diskutere. Hva konstituerer egentlig et moderne menneske?

Jeg tror jeg ville besvart Tåas spørsmål om hva filmen handler om, slik, handlingen symboliserer en tilstand ved det moderne menneske. Kanskje derfor det er så vanskelig å artikulere noe håndfast om filmen? Det er noe speil-aktig på ferde her.

 

Jeg synes de intense nærbildene av ansikter tyder på det. Men ansiktsbildene har også flere funksjoner: De viser det sårbare i mennesket. Jeg tror Bergman er opptatt av (indre, mentale) sår, og sårbare tilstander. Jeg bør vel kanskje si at jeg aldri har vært spesielt interessert i å se et kunstverk bare i seg selv, jeg synes et kunstverk blir interessant når det tolkes i kontekst, med henblikk på tidsstrømninger, filosofi for øvrig, regissørens øvrige verker, intervjuer, i det hele tatt... (for all del, jeg synes det har vært interessante innspill her som fokuserer på det tekniske ved Bergmans filmer også: manus, regi, Nykvists fotografering etc., men for meg blir det i beste fall halve bildet).

 

Som noen nevnte, det er noe i den nordiske teatetradisjonen som hviler tungt i Persona. Kanskje viljen til å være modernistisk, til å ta opp forholdet mellom ytre fasader og indre tilstander, forestillingen om at forholdet mellom de to setter oss på sporet av noe som kan kalles sannhet? Ibsen, Strindberg, innadvendte og psykologiske, med sylskarpe blikk utover, men jeg føler at Bergman gjerne vil holde seg i den borgerlige sfæren. Jeg tror ikke man kan undervurdere den svenske tenkemåten her, med adelskap og distingverte overklasser. Jeg nevner ikke det for å kritisere Bergman på det grunnlaget, men jeg tror det er et aspekt man har lett for å glemme i en kultur som den norske, med egalitære tradisjoner.

 

For meg er nøkkelen til en forståelse av Bergmans mystiske taushet, og det ubehag det vekker å se Persona som mange her beskriver, det moderne menneskets tilstand. Som Ullmann og Andersen fremstiller ulike måter å forholde seg til problemer på, to ulike måter å forholde seg til synd og skam, så er kanskje det verste mangelen i å kommunisere det, for å blir forstått og akseptert. De ser ingen aksept noe sted, verken i det religiøse eller hos hverandre. De nakne ansiktene skriker etter noe uartikulert, og så lenge man ikke tør la masken falle, er en aksept av mennesket bak synden umulig. Jeg tror det er noe av det Sontag er inne på i artikkelen Uroloki linket til:

 

 

If the maintenance of personality requires the safeguarding of the integrity of masks, and the truth about a person is always the cracking of the mask, then the truth about life as a whole is the shattering of the total façade behind which lies an absolute cruelty.

 

 

Med den moderne verden, følger vitenskapen med sine forklaringsmodeller, tuftet på tvilen som metode, og erstatter den religiøse tradisjonen, som var tuftet på troens makt. Mennesket blir kastet ut i nye forestillingsverdener, blir forminsket, dets kollektive fellesskap blir erstattet med kollektive identiteter, syndsforlatelsen blir en personlig oppgave for hver enkelt.

 

Den tilsynelatende mangelen på kommunikasjonen i Persona er godt observert. Jeg tror at Bergman ser kommunikasjon som en nøkkel for en aksept av det menneske man er, med hud og hår, så å si. Men med splittelsene i identiteter og personligheter, blir det fristende å gjemme vekk skamfulle ting ved seg selv. Skammen blir i den moderne kulturen nærmest gjenstand for vitenskapelig undersøkelse (psykoanalyse), skammen skal dissekeres, underlegges en vitenskapelig forståelse, og slik avsløres som noe irrasjonelt og dermed noe man kan forkaste. Avsløring er en vesentlig teknikk for den moderne verden i møte med det uforståelige (og vonde?). Jo mindre smerte, jo bedre mennesker?

 

Kanskje bildet av den så meget omtalte ergigrerte penis, kan forståes her? Det er jo ellers interessant at penisen tegnes så skarpt upersonlig, man ser jo ikke eieren? helt motsatt av hvordan Bergman ellers velger å portrettere mennesker i filmene sine.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Ekstremt mye interessant lesning i denne tråden, det må jeg si. Skal se om jeg rekker et gjensyn med Persona før fristen går ut, i øyeblikket er jeg ikke nærheten til å skrible ned noe av samme kaliber som blir postet her. Jeg husker den i det minste som en knallfilm, om det teller for noe. Fare for at gjensynet blir nedprioritert, skal se meg opp på noen hull i filmkunnskapen(Kurosawa, Chaplin, Tarkovsky etc.) før skolestart.
Link to comment
Share on other sites

 
Veldig bra, Z.Marcas! Du skriver veldig godt og presist, et utrolig godt innlegg i Persona-diskusjonen! Jeg er egentlig enig i alt du nevner her, spesielt interessant var bemerkningene dine om det moderne menneskets tilstand og faktisk penis-bildet. Bergmans direkte oppgjør med skammen rundt sex.
Link to comment
Share on other sites

 

Sløv søndag, så da grep jeg sjansen og så Persona. To år siden jeg så den sist, dengang fløy den rett opp på topp 2. I ettertid har jeg vært litt usikker på om den faktisk fortjener såpass, men joda, den gjør nok det. I alle fall topp ti og Bergman-favoritt.

 

I introen gjentar Bergman flere ganger at å analysere denne filmen, det må man ikke gjøre. Men jeg ser ikke helt hvordan man skal unngå det. Den oser av symbolikk (slik jeg oppfatter den), og det gir mening. Jeg gikk inn med et analytisk øye, og gikk utifra teorien min om at Alma og Elisabeth ikke er to personer som "smelter" sammen, men heller to sider av samme person.

 

Bergman har vel tatt for seg masker og fasader tidligere, og Elisabeth er selve personifiseringen av denslags. Hun lever av å spille roller, "ta på seg masker", og holder kjeft så hun aldri avslører hvem hun er, hva hun føler, hva som skjuler seg bak fasaden. Alma er åpen, direkte, sårbar og følelsesrik, og beundrer og støtter seg til Elisabeth, som representerer en enkel og attraktiv tilværelse ettersom hun er passiv til/skyr alle konflikter og problemer. Noe som, som Alma etterhvert innser, er en destruktiv væremåte.

 

Allerede i introen avslører Bergman noe som støtter teorien, når han snakker om hva som førte til at filmen ble til, hvordan han ble utmattet av å skjule seg bak en fasade når han jobbet med teater, og at han senere skrev manuset på sykesenga. Han er jo definitivt troende til å putte mye av seg selv i filmene, eller bruke filmskapingen som en slags katarsisprosess, så det er naturlig å anta at Elisabeth og Alma representerer to sider ved ham selv som han følte buttet mot hverandre.

 

Det gir ofte mening at han ikke vil at filmen skal analyseres, for enkelte ganger forklares ting ganske direkte; blant annet når hovedsykepleieren snakker med Elisabeth, og når Alma snakker om det å "være to mennesker i en". Men dette er likevel en film som lar veldig mye være diffust og vagt, og en av de jeg får mest ut av å analysere og prøve å forstå. Utover det har den jo fantastisk foto og atmosfære, så man kan sånn sett bare se og nyte uten å tenke. Og Bibi Andersson er jo enorm! La knapt merke til Liv Ullman denne gangen, ble helt oppslukt av Alma-karakteren.

 

Det er en liten stund siden jeg leste gjennom tråden, mulig noen har vært borti det jeg nevner her. Men samtidig er det mange som har hengt seg opp i helt andre aspekter ved filmen, og jeg må si, uavhengig hvor god den er, at det er kult hvordan den treffer folk på vidt forskjellige måter. Bra filmvalg. Jeg ble forøvrig helt utmattet av å se den, gikk rundt og dasset i omtrent 20 min etter at den var ferdig uten å orke å foreta meg noe som helst.

Link to comment
Share on other sites

 

Mye bra her.

 

Uten at denne tråden skal dø, er det ikke dags for å velge neste rundes mann (evt. kvinne... for evt. framtidig referanse), som dermed skal plukke neste film og fyre opp neste tråd?

 

Denne tråden lever selvfølgelig videre.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Ekskluderer man Uru (som valgte denne), er KAH den som har vært mest aktiv, sett i antall innlegg om innleggshyppighet er et godt mål for aktivitet er et annet spørsmål) , denne runden og dermed en god kandidat til å velge neste film.
Link to comment
Share on other sites

 
 
Tror dog det er få av innleggene mine som faktisk handler om Persona, hehe. Men jeg kan godt melde meg på en liste over folk som ønsker å velge neste film. Kanskje videre diskusjon og planlegging av sånt bør tas i den andre tråden som finnes i dette underforumet? Sånn for å holde det litt ryddig.
Link to comment
Share on other sites

 

Nå i starten er det vel viktigere å få ting rullende enn å få alle detaljer på plass. Om noen "kupper" valget denne runden, har vi ca. to uker, istedet for 1 dag, på oss til å få på plass detaljene. På lang sikt vil jeg ikke tro at dette evt. "kuppet" skal skape noen urimelig urettmessighet.

 

(Hvem som evt. skal få "kuppe" er irrelevant for min del; slike ting er i mitt syn best overlatt til tilfeldighetene.)

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...