Jump to content

Visninger og Rop, runde 1 - Persona (spoilers)


Uruloki
 Share

Recommended Posts

Flott, Otth. Som med Kosmonaut, er det flott at folk ser filmen, selv om den ikke slår helt an. Det er bra for dette filmklubbopplegget, at folk faktisk vil bidra, og kanskje desto bedre at vi får kommentarer fra "begge sider", at det ikke blir en massiv grupperunk av film X.

 

Jeg likte faktisk tolkningen din av gutten i starten/slutten!

 

Hvilke andre filmer har du sett av Bergman, og eventuelt hva kommer du til å gyve løs på nå?

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 134
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Min forrige runde med Bergman var like etter hans bortgang, så det er så absolutt på tide med en ny runde. Har faktisk i et par måneders tid vurdert et gjensyn, men trengte nok dette sparket i baken for å virkelig sette igang. Satser på å få sett Fanny och Alexander, Höstsonaten, Vargtimmen, Gycklarnas afton, Scener ur ett äktenskap og Jungfrukällan, men blir nok bare halvparten av de som blir sett med det første. Fanny och Alexander, som jeg skulle se sist runde, er jeg t.eks. ganske sikker på jeg utsetter nok en gang.

 

Ellers har jeg sett Viskningar och rop, Smultronstället, Skammen, Persona, En passion, Tystnaden og Det sjunde inseglet.

Link to comment
Share on other sites

 
Nok! Nok prat om fengslande stemning, nok skryt av fotoarbeidet. Frå no av vil eg vite:

 

Kva handlar Persona om?

 

For å drøfte hva den handler om må man nesten ta en titt på fotoarbeidet.

Link to comment
Share on other sites

 
 

ROP:

 

Dette var mitt første møte med Bergman( og Nykvist), mitt første intrykk er at i denne filmen så overgår manusforfatteren Bergman direktøren. Nykvist sin fotografi er fenomenal. Litt av klippingen kunne jeg nok ha meg frabedt, som den ståpikken jeg fikk slengt i trynet der jeg ante fred og ingen fare mens jeg satt og spiste frokost.

Filmen står og faller på om Bibi Andersson makter å bære den og at hun ikke har en utslitende effekt på publikum, og det gjør hun til gagns. I mitt henseende er det også et stort pluss at svorsken til Ulmann glimrer med sitt fravær, og at hun istedet kan spille på andre sider ved seg selv.

Jeg satt en stund og ventet på når de to kvinnene på en måte skulle smelte sammen i en, og for egen del var det godt å se at jeg ikke var helt på jordet ang plottet.

Ser at Persona er litt annerledes enn resten av Bergmans verk, og det er litt skuffende da jeg falt pladask for denne.

Muligens kommer jeg tilbake med flere refleksjoner da den har synket inn, men "filmklubben" fikk hvertfall den beste mulige starten for min del.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Flott, flott! Supert at du elsket den. Er kanskje litt uenig i andre leddsetning, Persona synes jeg først og fremst er en oppvisning i stålkontroll hva regi angår, "manuset" er ikke det viktigste her. Det finnes flere andre filmer hvor manusforfatteren Bergman står mer i fokus.

 

Selv om den ER veldig annerledes, betyr det jo ikke at du ikke kommer til å like det andre av karen, selv om du neppe må regne med å finne en identisk film i filmografien hans. Persona er ganske "one-of-a-kind". Men anbefaler at du går videre med Guds Stillhet-trilogien (Såsom i en spegel, Nattvardsgästerna, Tystnaden). De er vel også kanskje litt avant-garde, men på en mye mer nedstrippet og stillferdig måte enn Persona. Også handler de mye mer om religion da naturligvis, vet ikke om det er noe hinder for deg. Men jeg synes i hvert fall at det er enkelte sekvenser i Nattvardsgästerna og Tystnaden som kan sidestilles litt med Persona.

Tenker kanskje først og fremst på Björnstrands tordentale i førstnevnte, og "de vonde sexscenene" i Tystnaden.

Ellers må du jo få sett "de to helt obligatoriske", Det Sjunde Inseglet og Smultronstället.

Link to comment
Share on other sites

 
Flott, flott! Supert at du elsket den. Er kanskje litt uenig i andre leddsetning, Persona synes jeg først og fremst er en oppvisning i stålkontroll hva regi angår, "manuset" er ikke det viktigste her. Det finnes flere andre filmer hvor manusforfatteren Bergman står mer i fokus.

 

Selv om den ER veldig annerledes, betyr det jo ikke at du ikke kommer til å like det andre av karen, selv om du neppe må regne med å finne en identisk film i filmografien hans. Persona er ganske "one-of-a-kind". Men anbefaler at du går videre med Guds Stillhet-trilogien (Såsom i en spegel, Nattvardsgästerna, Tystnaden). De er vel også kanskje litt avant-garde, men på en mye mer nedstrippet og stillferdig måte enn Persona. Også handler de mye mer om religion da naturligvis, vet ikke om det er noe hinder for deg. Men jeg synes i hvert fall det er enkelte sekvenser i Nattvardsgästerna og Tystnaden som kan sidestilles litt med Persona.

Tenker kanskje først og fremst på Björnstrands tordentale i førstnevnte, og "de vonde sexscenene" i Tystnaden.

Ellers må du jo få sett "de to helt obligatoriske", Det Sjunde Inseglet og Smultronstället.

 

Ang manus på andre filmer, ja hva vet vel jeg, dette var jo den første.....Og ikke mente jeg at det var dålig regi, bare at manuset, pga at det hele så å si er en monolog, går så vidt foran hva angår viktigheten for at denne filmen skulle fungere.

Guds stillhet sier du? Religion behøver ikke være noe hinder.(ikke mer enn Ulmanns svorsk i det minste...)

De obligatoriske må jeg få sett ja, Sjunde... ligger et eller annet sted.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Jeg er nok enig med Urris hva gjelder regi vs. manus, men i grunn flyter det alt sammen og blir noe mer i denne filmen, det er vanskelig å gjøre et skille for meg. Har forresten hatt et lite gjensyn selv, det tok på, som vanlig. Mulig jeg utbroderer mine tanker utover det jeg allerede har skrevet etter hvert. Det er en film som jeg naturligvis får mye mer ut av enn hva jeg føler er den overordnede tematikken, det er en film som stikker nesa nedi essens såvel som eksistens, og det er definitivt noe "meta" her, som Urris sier. Den stikker dypt og rører ved noe, men jeg har ikke sjans til å sette ord på det. Det er vel det som gjør det til min favorittfilm.
Link to comment
Share on other sites

 
"Ikkje kveruler, de veit kva eg meiner!"

 

Men du har ikke sett Persona. Det er en ekstremt vanskelig film å skrive om. Og alt som snakker i denne filmen er (de påpasselige, på sitt eget vis klaustrofobiske) innstillingene, (den lunefulle) klippinga, (den kontrollerte) mise-en-scène og (det forstyrrende) lydsporet (med mye stillhet). Jeg forstår jo hva du mener, tåa, hva du etterpør, men jeg vet ikke om jeg ”kverulerer” så mye som å påpeke at snakk om Bergmans formelle bravur og stemningen(e) som (følgelig) etableres samtidig er snakk om hva filmen "handler om". Dette er ikke klassisk narrativ film og "handling" er en forhandling, en samtale, som ikke er så jævlig lett å stadfeste (i dette tillfelle iallefall, for meg).

 

Jeg bør nok se den igjen før jeg skriver masse om Persona, men kan jo pitche noe av det jeg ser i den: For meg er det en film om kommunikasjon, kommunikasjon i ulike former og "mangelen" på kommunikasjon. Filmen spør ikke bare mange spørsmål, den er et jævla spørsmålstegn, en fortvilt, streng meditasjon over (vanskeligheten med) kommunikasjon (verbalt, filmatisk osv.).

 

Jeg hadde egentlig lyst til å skrive mye mer, men klarer det ikke. Jeg blir matt av Persona. Fascinert, skremt, og matt.

Link to comment
Share on other sites

 
Men du har ikke sett Persona.

Høh? Kvar har du det frå? Eg har sett filmen for lenge sidan, sikkert tre-fire år. Eg såg han dessutan om att for eit par dagar sidan, slik eg sa at eg skulle. Skal kome med "svaret" mitt snart. Må berre la filmen synke inn litt.

Link to comment
Share on other sites

 
Høh? Kvar har du det frå? Eg har sett filmen for lenge sidan, sikkert tre-fire år. Eg såg han dessutan om att for eit par dagar sidan, slik eg sa at eg skulle. Skal kome med "svaret" mitt snart. Må berre la filmen synke inn litt.

 

Oi, beklager tåa. Overså tydeligvis "att" i din tidligere post. Spent på ditt "svar".

Link to comment
Share on other sites

 

Da var min visning ferdig. Mitt første møte med Persona og hele Bermannen generelt. Må egentlig si at jeg ikke likte filmen så godt, filmen er selvfølgelig godt gjennomført med godt skuespill, regi, foto og alt det der, men dette er nok ikke akuratt min type film.

 

Jeg slet meg egentlig litt igjennom denne filmen, og ble sittende lamslått igjen etter visningen med en litt deprimerende stemning i meg. For filmen var absolutt skummel. At den er i svart-hvitt er på en måte med på å skape den dystre stemningen. Stillhet er det også mye av.

 

Å si hva filmen handlet om har jeg også problemer med. Har vel mye å si med måten man tolker filmen på. Så hvis resten av Bergman-samlingen er i samme sjangeren som dette her, tror jeg nok ikke at Bergmannen er mannen for meg.

Link to comment
Share on other sites

 
Det virker jo som om du har tatt innover deg en viss stemning her da, Sir, at du ble berørt. Å bli sittende igjen lamslått etter en film har aldri vært negativt i mine øyne. Men om du ble litt skeptisk til Bergmannen, så er Persona den filmen som er mest "far-out", og det er nok gode sjanser for at du vil kunne sette pris på andre filmer av den svenske mesteren. Prøv f.eks Det sjunde inseglet, en ganske annen opplevelse, og en det virker som de fleste med et litt anstrengt forhold til Bergman også kan like.
Link to comment
Share on other sites

 
Men du har ikke sett Persona. Det er en ekstremt vanskelig film å skrive om. Og alt som snakker i denne filmen er (de påpasselige, på sitt eget vis klaustrofobiske) innstillingene, (den lunefulle) klippinga, (den kontrollerte) mise-en-scène og (det forstyrrende) lydsporet (med mye stillhet). Jeg forstår jo hva du mener, Frenzy, hva du etterpør, men jeg vet ikke om jeg ”kverulerer” så mye som å påpeke at snakk om Bergmans formelle bravur og stemningen(e) som (følgelig) etableres samtidig er snakk om hva filmen "handler om". Dette er ikke klassisk narrativ film og "handling" er en forhandling, en samtale, som ikke er så jævlig lett å stadfeste (i dette tillfelle iallefall, for meg).

 

Jeg er jo enig med deg. Jeg hadde tenkt å ha en disclaimer i begynnelsen av posten min: "Persona må først og fremst oppleves. Den har mange dimensjoner og meninger som ikke lar seg uttrykke skikkelig ved hjelp av ord." Det er her storheten i Persona ligger, og den er kanskje den beste regien Bergman disket opp i karrieren sin. Men man må også tenke at Bergman var opptatt av det narrative og ofte en sort klassisk narrativ (nordisk teatertradisjon). Filmen har helt klart en vrien narrativ betydning som jeg synes er vel så viktig å påpeke og kanskje mer fruktbart å diskutere her inne. Det blir så åpent og luftig å bare servere sanseinntrykk på et forum, selv om jeg liker ganske godt at du karakteriserer den som et stort spørsmålstegn.

Link to comment
Share on other sites

 
Da var min visning ferdig. Mitt første møte med Persona og hele Bermannen generelt. Må egentlig si at jeg ikke likte filmen så godt, filmen er selvfølgelig godt gjennomført med godt skuespill, regi, foto og alt det der, men dette er nok ikke akuratt min type film.

 

Jeg slet meg egentlig litt igjennom denne filmen, og ble sittende lamslått igjen etter visningen med en litt deprimerende stemning i meg. For filmen var absolutt skummel. At den er i svart-hvitt er på en måte med på å skape den dystre stemningen. Stillhet er det også mye av.

 

I mine øyne ser dette ut som en positiv(nesten) omtale, da.....

Link to comment
Share on other sites

 

Som et passende apropos til forumets egen pikkdebatt, er det vel på tide å diskutere også Bergmans pikkbruk.

Selv lurer jeg på om det har noe med 1) det undertrykte/fortrengte seksualliv evt. 2) at Alma føler seg mentalt voldtatt og utnyttet av Elisabeth. Hva tror dere?

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Som et passende apropos til forumets egen pikkdebatt, er det vel på tide å diskutere også Bergmans pikkbruk.

Selv lurer jeg på om det har noe med 1) det undertrykte/fortrengte seksualliv evt. 2) at Alma føler seg mentalt voldtatt og utnyttet av Elisabeth. Hva tror dere?

 

BERGMAN VAR HOMO!

 

(User was banned for this post)

Link to comment
Share on other sites

 
BERGMAN VAR HOMO!

 

(User was banned for this post)

 

Hehe, så du mener altså at Bergmans pikkbruk ikke er noe annet enn en kunsterisk kamuflert ekvivalent til den grafittien mange herretoalett flommer over av?

 

Her er det aktuelle bildet /Bergmansk selvportrett? for de som blunket under introsekvensen:

http://xs942.xs.to/xs942/09324/vlcsnap-00027262.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
Aiai, dette er en ren provokasjon fra Montags side i lys av Billy's hinting til at han ikke er komfortabel med peniser. Hvor skal dette ende, hvem forlater DF denne uken?
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...