Jump to content

Visninger og Rop, runde 1 - Persona (spoilers)


Uruloki
 Share

Recommended Posts

For nokre år sidan synest eg at det var forfriskande korleis alle her inne kunne snakke om opplevinga av ein film, utan så mykje tanke på kva han prøvde å seie. At opplevinga kunne vere det sentrale ved å sjå film, utan at ein nødvendigvis måtte forstå allting. No er eg lei.

 

Nok! Nok prat om fengslande stemning, nok skryt av fotoarbeidet. Frå no av vil eg vite:

 

Kva handlar Persona om?

 

Skal sjå han att sjølv om ikkje så lenge, og prøve å kome med mitt svar på dette spørsmålet.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 134
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
 
 
Det er fristende å svare "Den handler om deg, din dust!". Jeg tror hva Persona handler om avhenger av den enkelte. Det blir nesten som å spørre hva greia er med et abstrakt maleri. Jeg har min oppfatning, den kommer. Jeg må bare se filmen igjen først for å ikke bli arrestert av hundre forumbrukere som er ute etter å hudflette meg p.g.a. detaljer, detaljer.
Link to comment
Share on other sites

 
Det er fristende å svare "Den handler om deg, din dust!". Jeg tror hva Persona handler om avhenger av den enkelte.

Like freistande som det var for meg å leggje til: "Ikkje kveruler, de veit kva eg meiner!" Så klart avhenger det av den enkelte. Det inngår i spørsmålet.

Link to comment
Share on other sites

 
Like freistande som det var for meg å leggje til: "Ikkje kveruler, de veit kva eg meiner!" Så klart avhenger det av den enkelte. Det inngår i spørsmålet.

 

Ok, jeg er dum. Det var selvfølgelig ikke alvorlig ment det jeg skrev heller, hehe. "Dust"-delen, that is.

Link to comment
Share on other sites

 

Tåas spørsmål er bra, helt klart. Jeg skriver nok alt for mye svada om "følelse og opplevelse" selv. Selv om det selvsagt er det viktigste for meg på et personlig plan, blir man kanskje litt sliten av å lese side opp og side ned med det.

 

Men uansett, jeg skal komme med en ganske full analyse tror jeg, så nærme jeg kommer i hvert fall, det er fortsatt partier jeg "sliter med", som er vanskelige å sette inn i en sammenheng. Men det er helt klart en gjennomgående tematikk, et visst handlingsforløp (dog veldig åpent og tvetydig), så jeg skal prøve å skrive ned mine tanker om dét. MEN, som sagt, jeg vil ta et gjensyn først, er alltid best å skrive slik når man har filmen ferskt i minnet. I starten av neste uke eller noe sånn. Jeg lover at jeg skal prøve så godt jeg kan i hvert fall, tåa.

Link to comment
Share on other sites

 
Grovt sett, og uten å ha filmen friskt i minne, så er det for meg ganske klart at Persona handler om sivilisasjonens undertrykkende effekt på menneskenaturen og dens krav til en viss konformitet, til et visst oppførselsmønster og hva som er tillatt tankegang. Sivilisasjonen har gjort mye av det naturlige til noe ekkelt og stygt. Derfor, og av mange andre årsaker, føler mange at de spiller en rolle i samfunnet, at de ikke er seg selv, men en eller flere personligheter. Splittede mennesker. Det ligger jo i tittelen og dette. Der kommer hele skuespiller-rollen til Ullman inn og. Begge sliter egentlig med det samme. Min lille tolkning dette, som jeg forhåpentligvis kan utdype etter å ha sett den på nytt, dersom det er ønskelig.
Link to comment
Share on other sites

 
Ok, jeg er dum. Det var selvfølgelig ikke alvorlig ment det jeg skrev heller, hehe. "Dust"-delen, that is.

Heilt i orden, tok det ikkje ille opp. ;) Og sjå der, ja! Der har du attpåtil kome på banen med di eiga tolking. Mozartkule til deg!

 

Jeg lover at jeg skal prøve så godt jeg kan i hvert fall, tåa.

Flotte greier! Ser fram til å lese kva du har å seie!

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Hehe, spennende. Hørtes komplekst ut! Jeg er nok ikke avansert nok til å tenke i de baner, hehe. Har heller ikke lest en damn shit om denne filmen, så aner i grunn ikke hva Bergman siktet etter, hvis han i det hele tatt gjorde det.
Link to comment
Share on other sites

 
 
Kan vi slutte å si sånn "jeg er dum" og "jeg skjønner det helt sikkert ikke men..." og "nå rabler jeg bare i vei her gitt"?

 

Vi må gi gass, alle sammen. Og da smeller det litt i potta av og til.

 

Haha, er det nå jeg skal si "skyldig på alle punkter!" Jeg er ikke så bråkjekk av meg lenger jeg, hehe, men ser poenget ditt.

Link to comment
Share on other sites

 
Bergman har selv sagt at man ikke skal overanalysere filmen, så selv har jeg ikke tenkt altfor mye på hva den egentlig handler om.Er sikkert en skjult budskap og mening bak filmen, men de gangene jeg har sett den, så har jeg kun kost meg med det poetiske og stemningsrike delen. Pluss så er jeg ikke flink til å analysere filmer. :unsure:
Link to comment
Share on other sites

 
Vi må gi gass, alle sammen. Og da smeller det litt i potta av og til.

 

Har ikke du for vane å arrestere folk som "gir gass" da? :P

 

Åpnet coveret på den ny-innkjøpte Persona, og der lå det... jordbærstedet... Må gå å bytte den i dag, håper de har en ny kopi av Persona inne...

Link to comment
Share on other sites

 

Jo, men jeg har sluttet med det. Nå er jeg for gass, i alle den heldige og uhldige former.

 

Vurderer forøvrig å bli med på dette, men persona ligger hjemme. Dessuten ser jeg for meg at jeg brått kunnet funnet på å bare skrive "drittfilm" hver gang, selv om jeg ikke mente det.

Link to comment
Share on other sites

 

Det var visst Persona jeg fikk likevel, bare feil label på dvden...

 

Så, mine to cents:

 

Persona handler om individet og individets tvetydighet. Elisabet og Alma kan ses på som en metafor for individets flere sider. Elisabet er den siden som fornekter, som innhyller seg i skuespill og prøver å unnslippe virkeligheten, som er redd den ytre verden. Alma er den siden som har kontakt med sin egen indre verden. Alma angrer sine egne handlinger, graver følelsene frem og kjenner på dem. Det blir ofte nevnt i filmen, dette med: "Kan en person være to mennesker samtidig?". Alma spør seg om dette etter å ha fortalt om sin orgie-opplevelse som oppfattes både som skjønt og grusomt samtidig.

 

Det er også fruktbart å se på handlingenes tvetydighet og religion. Korsfestelsen blir jo vist to ganger, hvor Jesus døde for våres synder. Alma føler denne skylden med orgien sin, selv om hun egentlig likte opplevelsen. Elisabet har samme følelser med sitt hat mot sitt eget barn. Hun likte tanken på å bli mor, men hater barnet og dermed føler skyld.

 

Barndom er også interessant å trekke inn. Filmen begynner med gamle tegnefilmer og stumfilmer, noe som får meg til å tenke på Bergman selv og hans nostalgiske følelser rundt film som en del av barndommen. Dette forsterkes med at etter forfilmen så klippes det rett til den lille gutten, som for meg personifiserer Bergman selv. I forfilmen er der klipp av edderkopp, en frykt man ofte har som barn. De gamle som tilsynelatende er døde men som "våkner opp" er også en typisk barndomsskrekk, og en slik opplevelse forteller jo Bergman om i selvbiografien sin; "Laterna Magica" (han ble låst inne i en likkjeller, og opplevde at den døde stirret på ham). Brevet til Elisabet fra ektemannen nevner at Elisabet sa at de var som to engstelige barn. Kanskje det er Bergman sin måte å fortelle at vi er barn og føler oss som barn hele livet. Vi bringer med oss angsten fra barndommen og bærer på den hele livet.

Link to comment
Share on other sites

 

At filmen kan tolkes tvetydig er det i hvert fall liten tvil om, med tanke på så mye forskjellig folk får ut av den. Kult å lese din versjon Frenzy!

 

Ang. "å gi gass", så er jo internett et ynglebol for materialisert kjedsomhet i form av opplagret hat og selvhevdelse. Det er lokket som tas av sivilisasjonen, all driten slippes ut. Det er stedet man kan slenge ut noe faenskap og holde kjeft når reaksjonene kommer. Jeg har ikke noe behov for å tro at jeg er noe i det virkelige liv, ei heller på nett. Gidder ikke anta en tøff persona, tror internett har godt av litt ydmykhet. Jeg har forresten forakt i meg jeg og, for jeg lurer på om jeg ikke hater denne verdensveven. Liker heller ikke informasjons-overdosen, snart skjønner vel alle at de ikke trenger å forstå noe, de kan bare lete det opp på wikipedia når de trenger det. Jeg har lekt med tanken på å gjøre meg uavhengig av skiten, for avhengig er jeg, mot min vilje. Kanskje jeg gjør det snart. Ja, dette ble jo ikke noe særlig off-topic. Back to Persona.

Link to comment
Share on other sites

 
I forfilmen er der klipp av edderkopp, en frykt man ofte har som barn.

Dette er et symbol på Gud, eller det er i hvert fall stor enighet om det, Bergman var visst litt fæn av dette symbolet her, gud som en edderkopp, etc. "SPINDLAR-GUDEN" er jo veldig sentral i Såsom i en spegel for eksempel. Vet ikke om du har sett den.

 

Men en meget god tolkning, det er veldig mye bra som skrives her. Jeg gleder meg i hvert fall mer og mer til et gjensyn for hver post.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Og det er jo en mye bedre film i tillegg.

 

Tenkt å ta et gjensyn og bidra litt du også, kalkun? Skulle gjerne sett deg skrive litt om "kunstfilm", er så lenge sia.

Link to comment
Share on other sites

 

Joda. Skal ta meg et gjensyn jeg også. Er vel 3-4 år siden sist jeg så den tror jeg.

 

edit: ja, når jeg tenker meg om er det ganske lenge siden jeg har sett såkalt "kunstfilm". Kanskje det vil gjøre meg godt?

Link to comment
Share on other sites

 

Andre gangen jeg ser denne filmen og ble i motsetning til andre her verken bergtatt under denne eller forrige visningen. Ved første visning var det vel stemningen som dro meg igjennom filmen, mens denne gangen var det bildene. Den greide ikke helt å holde på interessen min ved andre visning og hadde den vært lengre tror jeg det fort kunne blitt svært kjedsommelig. Hadde jeg ikke lest om filmen, samt satt meg litt inn i diverse filmteknikker, hadde nok andre visning blitt en øvelse i ren viljestyrke.

 

Pleier ikke å analysere filmer til dybde, og enda sjeldnere sette ord på hva jeg tror filmen handler om. Kom nok frem til at det hovedsakelig handlet om hva de høye sosiale kravene i samfunnet kan drive de som manisk opptatt av slik til. Noe dypere enn det følte jeg ikke jeg hadde behov for å grave.

 

De religiøse nyansene, som noen pekte på her, var nok noe som helt gikk meg hus over hode. Prøvde å leke litt med hva Bergman ville si med barnet i filmens begynnelse og slutt, men gav opp raskt da jeg i min hast ikke øyeblikkelig fant noe å knytte det opp mot. Sa vel meg selv fornøyd med at han kun representerte personene i Alma/Elisabet liv som ønsket å komme inn på henne, men som i motsetning til seeren ikke fikk det.

 

Filmen fikk meg til mene at det er på tide med runde to av Bergman filmer. Begynner å bli en stund siden ja ham på hyllen.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...