Jump to content

Visninger og Rop, runde 1 - Persona (spoilers)


Uruloki
 Share

Recommended Posts

Smultronstället er jo også en knallfilm, og det er vel en del andre her inne også som setter den over Persona. Men joda, det er vel litt mer "tradisjonell Bergman", og det jeg liker aller best i den er vel de mer surrealistiske sekvensene.

 

Mye bra ord her, dette med at hver frame kunne vært hengt opp på veggen var noe jeg også skrev i min "anmeldelse" første gang jeg så den, så vi er helt på bølgelengde der.

 

Det jeg biter meg mest fast i er naturligvis påstanden om at Liv Ullmann er talentløs. Har kanskje mest lyst å si "nå får du faen meg gi deg", men skal prøve å være litt mer diplomatisk. Det jeg KAN skjønne, er at enkelte har problemer med Ullman når hun skal snakke svensk. Det hadde jeg selv i starten, og det er jo en norsk schwong over det hele, det føles litt unaturlig, litt kronglete, kan kanskje irritere enkelte. Men det har blitt en tilvenningssak for meg.

 

Men MIMIKKEN til denne dama er helt utrolig. Og det er jo derfor Persona kanskje inneholder hennes beste rolle, ettersom hun holder kjeft mer eller mindre hele filmen. Hun har en vanvittig kontroll på bevegelser, blikk, små uttrykk i ansiktet som røper mye om man ser godt etter, ja, hun er vanvittig god på kroppspråk rett og slett. Persona er jo på mange måter "Bibis film" (for Bibi er AMAZING), men Ullmanns prestasjon står også til laud. Synes jeg i hvert fall.

 

Hvor mange filmer med Liv Ullmann har du sett? Du nevner jo at du ikke har sett Viskningar och Rop, det burde du. Skriket til Liv Ullmann er HØYDEPUNKTET i den filmen, helt ufattelig hjerteskjærende, det er liksom dét øyeblikket, to-tre sekunder, som står brent fast i hjernen min når jeg tenker på den filmen. Scener ur ett äktenskap bør også sjekkes ut, det var vel den som virkelig fikk meg til å gi slipp på irritasjonen over svensk-norsken til Ullmann. Varer jo i 5 timer, så man blir ganske avklimatisert. Hun briljerer også noe vanvittig i Höstsonaten.

 

Jeg ble uansett litt motløs når jeg leste det du skreiv, denne dissinga av Liv Ullmann har jo nesten blitt en trend her i Norge. Jeg må si at jeg synes hun har blitt behandlet temmelig urettferdig av filmbransjen i dette landet.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 134
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jeg digger Liv Ullmann. Har ikke så mye å si om denne, hadde en perfekt opplevelse på cinemateket for noen år siden, dyvåt inn fra regnet satte jeg lefsa i halsen av åpningsscena. Synes det er vanskelig å si noe om slike kanoniserte filmer som ikke allerede er sagt og som ikke får meg som å fremstå som en dufus. Jeg er opptatt av mitt eget image. Hiver meg heller med med større iver når Shark in Venice settes opp i filmklubben.
Link to comment
Share on other sites

 

Har vært i godt filmhumør de siste dagene, så da tenkte jeg at det bare var å kaste seg igang med første film med én gang.

 

Har, som sagt tidligere i denne tråden, ikke sett så mye Bergman. Grunnen er at jeg aldri har sett for meg at hans filmer er helt min ting, noe som gårsdagens 'visning' av Persona ikke endret noe spesielt på. Filmen rakk forsåvidt aldri å bli spesielt kjedelig, noe lengden helt klart er medvirkende i. Jeg finner dette rett og slett ganske uinteressant og uengasjerende.

 

Når det er sagt, så ser jeg hvorfor denne filmen er høyt verdsatt blant enkelte. Lysbruken og s/h-bildet, da først og fremst i delene som ikke forgår på feriehuset, er fantastisk. I tillegg er det flott hvordan Bergman har klart å endre hele filmen kun med opplesingen av et brev.

Link to comment
Share on other sites

 
Hun briljerer også noe vanvittig i Höstsonaten.

 

Seconded! Selv om det er Ingrid Bergman som er virkelig fantastisk i den filmen. Uansett kjenner jeg ikke Ullman som spesielt talentløs.

 

Bra filmvalg, forøvrig. Har hatt planer om et gjensyn i evigheter, endelig et påskudd.

Link to comment
Share on other sites

 
Ikke sett mye Ullmann, så utsagna mine var kanskje noe ubegrunnede, men jeg finnes fortsatt ikke overbevist over replikkene hennes (og ja, svensken hennes spiller inn). Men joda, hun har et stort spekter av subtile ansiktsuttrykk etc., men det er fortsatt (i mine øyne) ansiktsuttrykka til en forvirret dum person, og enhver over middels smart replikk hun har blir dermed lite troverdig for meg. Men jo, hun prater som du sier lite i Persona, og jeg hadde Vargtimmen friskere i minnet da jeg skrev.
Link to comment
Share on other sites

 

En forvirret, dum person? Hvorfor ser du på Ullmann som dette?

 

Synd at du ikke helt falt for filmen, Kosmo, men det er jo veldig kult at du i hvert fall heiv deg utpå og prøvde tross skepsisen på forhånd! Joda, jeg ser jo at dette "ikke er for alle", Bergman-filmer er kanskje en egen nisje.

Link to comment
Share on other sites

 
Digger Ullmann. Som Uru sier, alle bør se Scener ur ett äktenskap for å bli overbevist. Men jeg er heldig på den måten at jeg ikke bryr meg om aksenter og uttalemåter, ei heller har jeg noe problem med enkelte språk på film, slik jeg har registrert at noen har. I blant lurer jeg på om jeg egentlig bryr meg så mye om skuespill, hehe. Det kan være flott og medrivende å se godt skuespill, og det kan i høyeste grad bidra til en god film, det redder jo enkelte filmer, men jeg er vel mer opptatt av det som lurer bak, filmens ide. Visjonen. Hva den ønsker å formidle, eller rettere sagt hva den formidler til meg. Men Liv Ullmann er en god skuespiller, helt rå.
Link to comment
Share on other sites

 
Har en hel bunke Bergmandvds som har forblitt usett, så dette er en fin anledning til å endelig komme i gang. Må bare en tur på Storåsfestivalen først
Link to comment
Share on other sites

 
Fint intiativ, noe forutsigbart valg av film, men det gjør ikke noe. Får sikkert en kickstart slik, og for mitt eget vedkommende lover det godt. Jeg får sett min første Bergman og etter alt å dømme motbevist mine fordommer om at Liv Ullmann er en teatralsk rikskanal-diva.
Link to comment
Share on other sites

 
Fint intiativ, noe forutsigbart valg av film, men det gjør ikke noe. Får sikkert en kickstart slik, og for mitt eget vedkommende lover det godt. Jeg får sett min første Bergman og etter alt å dømme motbevist mine fordommer om at Liv Ullmann er en teatralsk rikskanal-diva.

Rikskanalsdiva, det får du nok avkreftet, men man setter seg ikke ned med en Bergman-film og forventer at det IKKE skal være litt teatralsk. Men det synes jeg ikke er noe negativt i det hele tatt. At det er litt teater-inspirert altså.

Link to comment
Share on other sites

 
En forvirret, dum person? Hvorfor ser du på Ullmann som dette?

Har ikke noe med hva jeg ser på henne som i noen dypere forstand enn at jeg synes hun ser uintelligent ut, og dermed framstår tildels uintelligent on-screen for meg. Men kanskje jeg bare har sett filmer hun skal fremstå litt skrøpelig i? Skal se Viskningar och Rop i kveld hvis jeg komme i riktig humør, kanskje det endrer intrykket. At Liv Ullmann-dissing har blitt en trend har jeg ikke fått med meg (æresord). Trodde hun var en typisk ansett nasjonalskatt. Har faktisk sett bilder av moren min som ung hvor hun ligner litt på henne, uten at jeg trro det har hatt noe å si... :huh:

Link to comment
Share on other sites

 
 

Er man i utgangspunktet negativt innstilt til Ullmann, tror jeg vel egentlig ikke Scener fra et Ekteskap hjelper så mye heller... det blir vel bare "enda mer pine", muligens... skal ikke prøve å drepe all lyst til å se den, dog, den er definitivt verdt investeringen.

 

Det er jo smak og behag, og skal ihvertfall ikke påstå at ikke Ullmann er spesiell og kanskje ikke i utgangspunktet like likandes som det jevne, pene standardtalent. Jeg synes hun har en sterk og ganske magisk tilstedeværelse på sitt beste, som det sies her oppe gjør hun mye med små midler, og det på et veldig eget sett. Det er vel heller liten tvil om at Bergman fikk det best ut av henne. Når det er sagt synes jeg det kan bli mye av og til, tenker da for eksempel på Ansikte mot Ansikte, som er en veldig voldsom dose Ullmann, og må være noe av det heftigste hun har levert, kraftmessig.

 

Men tilbake til Persona;

 

Synes det er vanskelig å si noe om slike kanoniserte filmer som ikke allerede er sagt og som ikke får meg som å fremstå som en dufus. Jeg er opptatt av mitt eget image.

Jeg respekter dette, og konstaterer også at jeg for egen del later til å drite i image til fordel for høyttrykk av dufuseri. Men jeg håper samtidig ikke alle tenker slik, da det fort kan forstumme atmosfæren veldig. Krysser fingre for at du trår til kraftig senere, vi må forresten ha en skikkelig skrotefilm en gang også. Selv har jeg forresten ikke lest mange tekster om Persona, litt rart igrunn, men tar gjerne imot tips om noe er å anbefale.

 

Har noen lest Bergmans "Bilder"? Her går han jo igjennom de fleste av filmene selv. Har lest utdrag av dette som har vært med DVD'er, og tror boken absolutt er verdt å spore opp.

Link to comment
Share on other sites

 
Digger Ullmann. Som Uru sier, alle bør se Scener ur ett äktenskap for å bli overbevist. Men jeg er heldig på den måten at jeg ikke bryr meg om aksenter og uttalemåter, ei heller har jeg noe problem med enkelte språk på film, slik jeg har registrert at noen har.

 

Urgh.

Jeg vet allerede nå at jeg kommer til å koke over "svorsk'en" hennes. Men, men, får brette opp ermene....

Link to comment
Share on other sites

 

Ullmann er helt klart en undervurdert skuespiller, ihvertfall i Norge. Sjelden jeg har gode ord om henne ifra det "normale" folk. Altså folk som aldri før har sett en Bergman film, kanskje det har noe med at det er i Bergman hun virkelig får vise sitt beste. Har ikke sett noen andre filmer med henne enn i Bergman sine, så kan selv ikke svare på mitt eget spørsmål. Men at hun er en god skuespiller er ingen tvil om. Hun spiller bedre enn de fleste kvinner, selv om hun ikke sier ett ord under hele filmen, og det sier litt. Tror ikke det er bare bare å kun bruke kroppsspråk, noe jeg synes hun perfeksjonerer i Persona.

 

Når det gjelder Persona, så kan jeg røpe at jeg kun har sett den 2 ganger, og ble like imponert hver gang. Stemning er noe Bergman er flink til, og i Persona så spiller stemning en sterk rolle. For å like filmen så bør man virkelig sette seg inn i den, men må nesten bli litt hypnotisert av filmen for å virkelig få det meste ut av den. Persona er en veldig tung film, som flere har nevnt så blir man "sliten" etter å ha sett den, og må nesten se noe "lett" for å løse opp stemningen. Man kan for.eks ikke sette på en Tarkovsky rett etter Persona, klarer én det så misunner jeg den personen. Når jeg tenker tilbake på filmen så får jeg følelsen av ondskap, en ondskap så ikke blir visst i filmen, selv om følelsen er tilstede.

 

Fotomessig er filmen nydelig, føler at filmen er skikkelig "ren" pga fotoet. Er ikke mye musikk om jeg tar feil, og mener å huske at stillheten i filmen bidro til god stemning. Skuespillet er heltklart filmens sterkeste ingrediens, uten de to i rollene så vet jeg ikke om filmen hadde vært like god.

Beklager om det jeg skriver er merkelig, jeg er ikke flink til å skrive det jeg tenker, og ord er ikke min sterkeste kunnskap. Fikk ihvertfall skrevet det jeg mener selv om filmen, og gleder meg til neste film som bli valgt.

Link to comment
Share on other sites

 

Men for all del, jeg leser alt som skrives med stor glede.

 

Jeg har merket at det ofte er de håndtverksmessige finessene som blir værende i hodet når det gjelder Bergman. I Persona husker jeg særlig den lange, lange tagninga der damene går langs stranda mens kameraet følger med. Jeg husker ikke nøyaktig, men er ikke store deler av resten av filmen ganske statisk? Den scena fungerte hvertfall 100% for meg.

 

Og så husker jeg at jeg tenkte at Lynch er nødt å være inspirert av dette. Men Lynch selv sier, i Lynch on Lynch, at han ikke er særlig begeistret for Bergman, at han er for kald og analytisk og at han foretrekker Fellini av de store auteurene.

 

Når det gjelder Liv Ullmann har hun sagt (masterclass Kosmorama for noen år siden) at hun var livredd under innspillingen og at hun ikke skjønte noe som helst av manuset og hva som foregikk. Jeg mener det er en styrke for filmen, hun har et slags tomt og skremt uttrykk hele veien som passer som fot i hose.

Link to comment
Share on other sites

 

Og dessuten, jeg får ta ansvar og representere det misogynistiske mørket - mye klassisk kunstfilm, særlig fra 60-tallet kanskje, inneholder ufattelig hotte babes og er på den måten lette å se. Så også Persona:

 

http://img.index.hu/cikkepek/cinematrix/0707/bergmann/.gdata/a6_persona.jpg http://www.thenation.com/images/media/doc/f45/1232752461-large.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 

Bibi er superheit.

 

Siden pretender spør etter lesestoff, anbefaler jeg egentlig hele Ingmar Bergman: Face to Face-siden, som er drevet av Ingmar Bergman Foundation. Den brukte jeg en god del til særemnet mitt. Er vel spesielt Persona det blir spurt etter, er mye bra info her. Intervjuer med Bergman, litt analyse, mye forskjellig egentlig. Jeg synes Susan Sontags temmelig kjente analyse er meget god lesning, er enig med henne i mye, og det var vel hun som virkelig satte ord på denne "kunstneren som vampyr"-tematikken for min del. Jeg tipper at pretender har lest alt dette fra før, men det kan jo være et godt tips for andre også.

 

Som sagt, jeg holder litt tilbake fortsatt, men skal komme med en skikkelig lang svadapost som innbefatter ca. alt jeg mener om Persona når jeg får sett den på ny. I starten av neste uke en gang, I guess. Driver og flytter nå, så tankene er litt andre steder.

Link to comment
Share on other sites

 
Da har jeg sett Viskningar och rop (veldig bra), og jeg må si jeg fortsatt står for det jeg sa om Ullmann. Hun har et vidt spekter av kroppsspråk og mye subtile ansiktstrekk som potensiellt kunne kommet til hennes fordel. Allikevel ser jeg hovedsaklig en nervøs, uskyldig nysjerrighet jeg gjerne fobinder med en beskjeden pappajente bortkommen i et politisk diskusjonsforum. Hun lyser dessuten vagt av skam over å ikke skjønne bæret av hva som foregår rundt seg, og jeg merker jeg blir litt urolig i magen av å observere henne. Direkte dårlig som skuespiller er hun kanskje ikke, men jeg vil påstå at hun er absolutt begrenset. Heldigvis pratet hun i det minste ikke mye i Viskninger och rop, for svorsken hennes er 100% aural smerte.
Link to comment
Share on other sites

 
Jeg driter alltid i image, men - som Zann - sliter jeg med å si så mye om denne filmen. Så den (for andre gang) på cinemateket i Trondheim i vinter (tror jeg). Langt i fra min Bergman-favoritt, men ganske rå. Den har en fengslende stillhet, den roper ut noe i sin stillhet, eller prøver iallefall, og det er uklart og vanskelig og fascinerende. Filmteknisk er den hinsides overdådig (scenen Zann nevner, der Bibi løper etter Ullmann og kamera stødig følger dem "fra sidelinja", er henrivende saker..).
Link to comment
Share on other sites

 

Har no sett filmen. Føler meg ikkje lamslått, slik som enkelte har blitt (kanskje eg hadde for store forhåpningar om å bli det?), men inntrykk har den gitt. Den knyt seg framleis i magen når eg tenkjer over kor flott Alma pratar om truskap og gleda over ekteskapet og born, for så å seinare gå over til å leggje fram ei verkeleg skiten hemmeligheit. Sjokkerande. Vi har vel alle hatt ei framstilling av oss sjølve eller andre som ikkje stemmer overens med røyndommen.

 

Fantastisk foto av Sven Nykvist, ein føler nesten slik at kvart einaste foto kunne ha blitt printa ut og hengt opp på ein vegg. Virkningsfull musikk også, dei få gongane den er til stede.

 

No gler eg meg til å lese kva dykk andre her har skrive!

Link to comment
Share on other sites

 

Stiller meg også uforståande til kritikken av Ullmann, då basert på det som skjer i Persona. Har vel sett Vargtimmen også. Synst ho har ein

heilt spesielt nærver, og til tider blei eg heilt trollbunden av å sjå på ho. Føler meg faktisk stolt over at ho er norsk! :D

Link to comment
Share on other sites

 

Denne så jeg første gang for et par år siden på DVD. Kanskje tre år siden. En av de virkelig bra Bergman filmene jeg aldri fikk helt fordøyet, men jeg husker den som ganske vond og ubehagelig på et indre plan, selv om jeg fortsatt ikke aner om det var intensjonen. Egentlig perfekt med et gjensyn nå. Spent hva jeg vil synes nå.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
Da kjøpte jeg inn Persona fra Platekompaniet. Har sett den før (bl. annet på cinemateket), men har ikke fått skaffet meg den på dvd før nå.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...