Jump to content

Visninger og Rop, runde 1 - Persona (spoilers)


Uruloki
 Share

Recommended Posts

Velkommen til Visninger og Rop! (kreds til KAH)

 

Ingen spoilers i denne posten! Det er vel mest i "reaksjonspostene" videre utover det forekommer slik.

 

Vi får ta dette litt som det kommer, se hvor mange som deltar, forme konseptet litt etter hvert. Men idéen er i hvert fall å starte en slags filmklubb, en "nå-skal-vi-se-film-gutta!"-sirkel, både for å utvide hverandres horisonter, og se litt film man kanskje ikke ville prioritert på egenhånd. Dette er vår visjonsplattform. Eller noe slikt.

 

Opplegget vil være noe i denne duren: jeg starter med å anbefale en film nå, vi setter en frist på to uker, og innen denne perioden håper jeg at så mange som mulig ser den valgte filmen. Underveis kan vi ha litt diskusjon, synspunkter, krangling rundt filmen i denne tråden. Preike litt om hva man egentlig syntes om filmen. Mye av greia her er jo å samle opplevelser rundt ett felles verk, ikke ulikt tiårskåringene, bare at det der er tidsperioder som teller selvsagt.

 

Vi følger pretenders forslag i forhold til hvordan stafettpinnen sendes videre. Etter at de to ukene er gått, er det en ny brukers tur å velge en film. Dem som har deltatt aktivt i klubben vil være med i loddtrekningen om hvem som får velge. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal løse dette enda, men man kan f. eks basere det på aktivitet, hvem som har veldig lyst, en tilfeldig trekning, hva som helst. Vi ser litt hvordan det går, hvor mange som deltar. TAR DET SOM DET KOMMER. Aktivitetsnivået vil dermed bestemme hvem som får velge neste film, slik at, som pretender så fint formulerte det, "klubben blir åpen for alle som vil hoppe på når som helst, og aktivitet belønnes".

 

Jeg oppnevner meg selv til yppersteprest, maktsyk som jeg er, og får stå for å holde litt orden i rekkene, kanskje ta på meg rollen som den som plukker ut hvem som skal velge neste film, om det er en slik ordning vi går for. Skal selvsagt prioritere rotering, slik at ikke to-tre personer får velge hele tiden (får håpe mer enn to-tre deltar), da forsvinner hele meninga med dette opplegget.

 

 

Uansett. La oss heller snakke film, dette konseptet er ganske lettforståelig, og de fleste har nok skjønt greia for lenge siden, men jeg følte for å skrive et par unyttige avsnitt.

 

 

 

Første film ut blir:

 

 

Persona

1966, Ingmar Bergman

imdb

 

http://www.ltskare.com/dfilm/klubb/persona.jpg

 

Ja hva ellers, liksom? Ingen overraskelser her i gården, og siden navnet på klubben er Bergman-inspirert, passer det enda bedre. Jeg er klar over at dette er en film som sikkert de aller fleste her inne har sett, men dermed en gylden mulighet for dem som ikke har gjort det til å "bli med oss andre". Føler uansett at det er en fin film å starte med, blir sikkert et trivelig gjensyn for alle dere andre også. I tillegg er det vel greit å starte litt "rolig", ikke noe altfor obskurt.

 

Jeg kan vel skrive en kort intro til filmen også, det synes jeg er en trend vi bør starte allerede nå.

 

Det er vel ingen hemmelighet at dette er "min favoritt". Mitt første møte etterlot meg som en zombie, apatisk, skrekkslagen, ute av stand til å snakke sammenhengende, med tårevåte øyne, jeg siklet sikkert litt også. En helt grensesprengende opplevelse altså, min første av denne sorten, "den totalt opprivende opplevelse", som det senere har blitt et par flere av, men likevel kan ikke noe sidestilles med hva jeg følte etter Persona. Det var vel i tillegg denne filmen som fikk meg virkelig interessert i "europeisk kunstfilm", unnskyld den svulstige ordbruken, og film av det litt eldre slaget.

 

Persona, ja. Fra 1966, av svenske Ingmar Bergman, som de aller fleste bør kjenne til. Man kan vel si at dette er Bergmans sprøeste film, et slags veiskille. En ganske utypisk film fra mannen som ble kjent for gripende eksistensielle dramaer om familie, ekteskap, mennesket, relasjoner, diverse etablerte institusjoner i samfunnet, filmer som alltid syder av dobbeltmoral, tvil, det vonde som alltid ligger og ulmer i mennesket. En menneskekjenner av de få, som gjennomskuer sine karakterer, kler av dem, blottlegger deres verste sider. Samtidig som det alltid er mye vakkert å hente i filmene hans, ikke minst gjennom det visuelle. Her er vel også hans nærmest livslange samarbeid med mesterfotograf Sven Nykvist verdt å nevne. Nykvist har selvsagt foto i Persona også.

 

Men ja, Persona er annerledes. En avant-gardistisk film, helt spinnvill egentlig, totalt ulik de andre "borgerlige" (som jeg ser for meg mange har beskrevet dem som) filmene til Bergman. Sentralt i filmen er to kvinneskikkelser, Elisabeth Vogler (Liv Ullmann), en skuespillerinne som av uvisse grunner har bestemt seg for å bli stum, for å isolere seg fra omverdenen, og Alma (Bibi Andersson), en sykesøster som blir tildelt oppgaven å pleie Vogler. Mer har jeg ikke tenkt å si, mer kan jeg kanskje ikke si. For det er en film som fjerner seg temmelig langt fra en ordinær fortellerteknikk: drømmer, "virkelighet" (men hva?), surrealistiske sekvenser, blandes sammen i et sammensurium, det er metametameta, det er erotiske under- og over- og mellomtoner, karakterene går med følelsene utenpå, filmen hopper litt her og der, og kan tolkes i ganske uendelig mange retninger.

 

I tillegg er det en visuell fest av de sjeldne. Lydmessig, det samme. "En audiovisuell nytelse". En film hvor ikke nødvendigvis en håndgripelig historie er det viktigste, men en brutal, kompromissløs tøying av filmmediet på de fleste måter står i fokus, som utfordrer "hvordan film skal lages", "hvordan man skal fortelle en historie".

 

Altså, som dere sikkert skjønner, sliter jeg litt med å forklare hva Persona egentlig ER. Det er en vanskelig film å beskrive. Men jeg kan vel si at den ofte blir sett på som Bergmans beste film, og en bauta innenfor avant-garde-film og moderne film generelt. I tillegg har Bergman selv uttalt at det kanskje er hans viktigste film, sammen med Viskningar och Rop. Det er i disse filmene han følte at han fikk mest ut av filmmediet, tøyde grensene lengst. Han sa også at Persona trolig reddet livet hans, at kreativiteten som skapte denne filmen var livreddende for ham, at hvis den aldri hadde blitt lagd, hadde han gitt opp.

 

 

Kjøpstips:

SF-utgivelsen kan skaffes for 99 kr både hos Platekompaniet og CDON, med rimelig kjapp leveringstid vil jeg tro. Det er denne utgaven jeg har selv, og kan ikke si at jeg er annet enn meget fornøyd. Anbefaler å se introduksjonen til filmen først (den spilles av automatisk før filmen starter, tror jeg).

 

I tillegg kan man gå for Tartan-utgaven for ca. £7 både hos Play og Amazon. Play har dog 1-2 ukers leveringstid, det blir kanskje litt i overkant. Har ikke sett denne utgaven selv, men i følge DVD-Beaver skal også denne være ålreit.

 

Om man kommer over MGM sin utgivelse, kan man bare gå videre. Der er visstnok rundt 11% av bildet kuttet vekk.

 

 

Tidsfrist, ja. To uker, så da sier vi at denne første runden varer frem til 12. august

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 134
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
Gratulerer med klubb og tråd!

 

Vel, vel, surprise surprise, "ikke altfor obskurt", nei her er en temmelig plankete A til B film, en smooth start for hvermansen! Det er bare å benke seg.

Jeg sa bare at den ikke er OBSKUR, og det står jeg ved, det er da en ganske viden kjent film, over 10 000 stemmer på IMDb og greier. Om den er "enkel" er en helt annen sak. Men jeg kan godt skifte til Edvard Saksehånd eller noe, om du ønsker det liksom.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Det er ikke så ofte jeg ser filmer to ganger, men skal forsøke å sette av tid til gjensyn med Persona i løpet av en uke eller to. Det er jo forsåvidt også en av de filmene jeg absolutt har hatt lyst til å se igjen ganske snart. Bra valg!
Link to comment
Share on other sites

 
Ålreit, flott! Håper jo at det ikke er et så altfor ille valg, selv om det kanskje kan bli sett på som litt uoriginalt her inne. Bra at det får din seal of approval i hvert fall.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Tror dette blir bra jeg. Det formelig kriblet i kroppen når man skulle gå inn på et nytt underforum. Artig når det skjer noe. Ja, som sikkert mange her vet, så er jo dette også min favorittfilm, så jeg har lite imot nok et gjensyn, selv om dette er en film som har det med å "tappe meg". Er dog ikke sikkert jeg kommer til å delta så mye i diskusjon i etterkant denne runden, litt fordi den oppleves så fordømt personlig for meg slik at det blir mye svada, og litt fordi jeg alltid har vært forsiktig med å nærme meg en analyse av denne filmen. Opplevelsen kan liksom ikke bli sterkere, så da er jeg redd det å gå den i sømmene kan ødelegge noe. Garantert grunnløs bekymring, men det føles bare ikke rett. Uansett: Godt valg, dette er pensum, og det blir spennende å se responsen.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Glad for at denne blei valt, då eg no har kjøpestopp men likevel har skaffe meg denne for ei stunda sidan + at det vel er ein bra film!

 

Spent på koreis diskusjonane vil bli, då eg til tider her inne nok ikkje har hatt nok kunnskap om sjølve filmmediet til å drøfte på ein best mogleg måte, meiner eg. Så kva med ei slags liste over aktuelle emne/aspekt som er verdt å tenkje over, både generelt men også inn til kvar film? Har sett på enkelte boksirklar at det har blitt lagt ved ei liste med aktuelle spørsmål for å gjere diskusjonen/analysa lettare. Hadde det gått an å gjere noko liknande her? At t.d. den som vel den aktuelle filmen listar opp ting ein bør tenkje over? Eller vil det heile då bli farga av kva denne personen tenkjer, og at mykje interessant kan bli oversett?

 

Eg vil gjerne få noko meir ut av dette enn å berre sjå ein god film :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

 
Personlig griper jeg ikke det å se film så analytisk an, jeg bare rabler ned masse svada om hva den fikk meg til å føle, hvorfor den gjorde det, og litt om hva jeg oppfatter at filmen ønsker å formidle, jeg gjør f.eks ofte automatisk en lesning av hva slags verdi- og menneskesyn filmen har. Hvis jeg har bitt meg merke i bestemte virkemidler som har fått meg til å tolke filmen slik jeg har gjort, som f.eks kameraføring, bildeutsnitt, avstand til karakterene, det være seg fysisk med kameraet eller hvor nært man føler at filmen kommer dem, eller musikkbruk for den saks skyld, så skriver jeg det. Men som sagt, masse svada. Stor fan av personlige opplevelser og ikke noen tilhenger av overordnede tolkninger. Men det er jo som sagt mange måter å gripe dette an på.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Jeg er vel litt i mot en slik "sjekkliste" på forhånd, marlowe. Det kan jo fort røpe for mye av filmen, i tillegg til at det låser folk til å kun fokusere på noen aspekter, forteller dem hvordan de skal oppleve filmen. Men jeg skjønner jo hvor du vil hen med dette, og synes at det er bedre at den som velger film gjerne fungerer som en "debatt-leder" utover tråden. Altså, stiller litt spørsmål, "hva syntes dere om dette aspektet?", presenterer tolkninger og får respons på dem, linker til relevante eksterne tekster, slike ting, ettersom denne personen gjerne har rukket å la filmen synke litt inn allerede, og tenkt litt mer over verket enn dem som ser det for første gang. Noe slikt tror jeg kan være bra. Jeg er enig i at det burde være et mål å ikke bare SE filmen her, men også lære mer, høre andres meninger.

 

Ellers så støtter jeg KAHs svadamisjonering. Det kommer nok til å bli MYE svada fra meg også når det er Persona det gjelder.

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg prøver også å få med meg dette her, må bare skaffe meg filmen først. Dere måtte selvfølgelig tvinge på meg noe Bergman. :lol: Noen som vet hvor man får den på BD foresten?
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Visning slutt, over til ROP.

 

 

I ropedelen kan det forekomme spoilers, så det er nevnt...

 

 

Fytti hælvete, så pumpa man blir av denne filmen, like mye nå som sist jeg så den. Det er absolutt ikke mye saft som renner ut her, selv ved gjentatte gjennomsyn. Jeg tipper faktisk Uruloki har sett denne flere ganger enn meg, dette er vel ca. femte for min del, men det er en del år siden sist (5-6). Filmen er faktisk veldig kort (stadig overrasket over dette, hehe), men veldig pakket, og selv på 80 minutter er det plass til en ganske voldsom meta-innpakning. Filmen begynner og slutter med nærbilder av en filmfremviser, det er nedtelling og bruddstykker av andre filmer (en stumfilmkomedie jeg mener bestemt å ha sett, men husker ikke hvor... noen som vet? Eller roter jeg igjen nå..., ja også ståtiss såklart). Halvveis utti omtrent er det som om filmen vi ser på går fra hverandre, visningen stopper, og filmen brenner opp (et dumt spørsmål til... her hører vi tydelig et par repliker, eller noe som gjentas, baklengs. Er det noen som vet hva som sies? Kan sikkert trikse og mikse for å finne det ut, men det er jo litt jobb..). Vi er tilbake etter en stund, heftig ute av fokus, som når maskinisten fokuserer på ny... Så Bergman gjør det klart at vi ser på en film... men jeg vil ikke si at dette aspektet har noe særlig til distanserende effekt, det er iallefall ikke spesielt beroligende å se på. Jeg vil si at å se filmen har en effekt som kan minne om å se horror, av det slaget som sitter i og aldri gir seg etter at filmen er over. Det er nok å tenke på Persona, for å fryse nedover ryggen. like fullt er det selvfølgelig en film som hever seg over sjangre, det er ikke noen konvensjoner å spore her selv om effektene på oss som ser kan kjennes igjen. Så hva slags frykt er det Bergman sprer?

 

Fotoarbeidet til Nykvist er som nevnt her oppe av en annen verden. Noe av det ypperste innen svart-hvitt. Det er en film med ekstremt høye kontraster, noe som er gjennomført ned på detaljnivå. Det er nok ikke bare flaks at sola skinner så sterkt der ute på Fårö. Ansikter filmes ofte med hardt lys fra siden så man bare ser halvparten, eller Alma og Elisabeth filmes slik at ansiktene virker å nesten smelte sammen. Dette blir mer og mer ekstremt utover i filmen. Et av mine favorittshots er når Gunnar Björnstrand er der ute, Elisabeths mann. Vi begynner på Elisabeths ansikt, og kjører sakte til siden, der vi ser han i omfavnelse med Alma. Det er et mesterlig effektivt bilde (alle som ser filmen skjønner hva jeg mener). Samme kan man si om bildene hvor Nykvist i begynnelsen gradvis begraver Ullmanns ansikt i mørke, og på slutten reverserer effekten på Bibi. Det er selden man ser slike tekniske krumspring gjøres så kraftig, med bravur. Apropos reverse, Bergman er kjent for tendensen til det fra før, men dette er en film nesten helt blottet for reverse-shots. Eller motskudd om du vil. Han ligger i ekstrem grad kun "ene veien" i samtaler (altså... i denne filmen er det stort sett monologer, med Bibi som snakker og Liv som lytter(?)). Det er ett kraftig unntak, og det er mot slutten, men da bytter han ikke vinkel uten å gjenta scenen. Så vi ser nesten aldri en scene fra mer en ett perspektiv, fra en persons synspunkt.

 

(se KAH, masse svada, kom igjen...)

Link to comment
Share on other sites

 
 
Inspirerende Pretender, et godt rop dette, stream-of-consciousness-lignende og med en ganske annen tilnærming enn det jeg kommer til å rable ned her, som nok blir preget av personlige avsløringer vedrørende eget sjelsliv og slik snacks, hehe. Fin start på diskusjons- og synsedelen dette! Ser nok filmen i natt eller i morgen kveld jeg.
Link to comment
Share on other sites

 

Meget godt skrevet dette her, pretender! Mye jeg er enig i, kjenner meg igjen i, og det er mye gode poenger og observasjoner rundt det filmtekniske. Men jeg har lyst til å ta et gjensyn selv før jeg virkelig går inn og kommenterer, vil ha den ferskt i minnet.

 

Fytti hælvete, så pumpa man blir av denne filmen, like mye nå som sist jeg så den. Det er absolutt ikke mye saft som renner ut her, selv ved gjentatte gjennomsyn. Jeg tipper faktisk Uruloki har sett denne flere ganger enn meg, dette er vel ca. femte for min del, men det er en del år siden sist (5-6).

Jeg tror faktisk jeg bare har sett den 4 ganger selv. Det er, som du sier, en film som er utrolig tømmende, man føler seg helt utmattet etterpå, så det er ikke akkurat den filmen jeg setter på hver søndag for å kose meg.

 

Filmen er faktisk veldig kort (stadig overrasket over dette, hehe), men veldig pakket, og selv på 80 minutter er det plass til en ganske voldsom meta-innpakning.

Jepp, den er utrolig kort egentlig, men som du sier klarer Bergman å pakke inn MYE meningsfullt på den korte spilletiden, ikke ulikt Nattvardsgästerna.

 

Et av mine favorittshots er når Gunnar Björnstrand er der ute, Elisabeths mann. Vi begynner på Elisabeths ansikt, og kjører sakte til siden, der vi ser han i omfavnelse med Alma. Det er et mesterlig effektivt bilde (alle som ser filmen skjønner hva jeg mener).

Helt enig, dette er også ett av mine favorittbilder, favorittscener, igjen, Gunnar Björnstrand viser hva han er god for i en birolle. Helt vilt dette her øyeblikket, får frysninger bare av å tenke på det!

 

Herregud, som jeg gleder meg til å ta et gjensyn selv!

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Persona for første gang for under et år siden, og så fort at det ikke er urimelig å kalle den en slags definisjon på moderne kunstfilm. Om den er helt up my alley er en annen sak, og jeg har alltid hatt blanda følelser rundt Bergman. At Smultronstället er favoritten min så langt (uten at jeg har sett Viskningar och Rop enda) plasserer meg sikkert et annet sted på Bergman-stigen enn visse andre her. En ting jeg ihvertfall ikke vil føle meg for god til å kommentere på er at all tøying og bøying a filmmediet til side så var Persona en riktig så pirrende og spennende film, men på et dypere, mer personlig nivå enn f.eks. Vargtimmen. Men sånn apropos, Liv Ullman er her også, og jeg vet ikke hvor viktig troverdig skuespill er for dere i kunstfilm, men meg plager det ihvertfall, og herrejemini så talentløs hun er. Noe jeg nekter å tro er skuespill er den dumheten man ser i øya hennes; som å stirre inn i øya på en kylling. Men nok om det. Filmen i seg selv oser uansett innsikt og erfaring i menneskehjernen, og i den forstand visste sikkert Bergman hvordan en personlighet som Ullmann ville oppleves på skjermen. Til slutt får jeg vel også kommentere på kinematografien og også, enda om jeg ikke har noe særlig vettugt å si som ikke allerede er blitt sagt. Hvert bilde kunne vært satt på utstilling, men det ville vært å voldta den virkelige magien Bergman og Nykvists åpenbare kjærlighet for levende bilder, for filmmediet.

 

Har SF DVD-en, men den ligger i England. Kunne alltids ha lasta ned filmen så jeg kunne sett den igjen før roprunden er ferdig; jeg føler alt jeg får sagt med et ti måneder gammelt minne av filmen blir litt... svevende. Skal forøvrig ned på butikken og hente ei pakke på posten fra CDON nå. Tok dem 8 dager å få den hit. <_<

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...