Jump to content

Jazz isn't dead


morty
 Share

Recommended Posts

JAZZTRÅDEN

 

http://img223.imageshack.us/img223/6236/dextergordon1948.jpghttp://img258.imageshack.us/img258/4872/elisregina.jpghttp://img258.imageshack.us/img258/6451/coltrane16.jpghttp://img167.imageshack.us/img167/5785/jacoenlarge.jpg

 

"If you have to ask what jazz is, you'll never know."

 

- Louis Armstrong

 

 

I dag har The Talisman Groups "Dating" stått på repeat. Fabelaktig album. Favoritter fra den "På månen", "Film", "Ved fjorden" og "På kvelden".

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 53
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Er ikke så bevandret innenfor jazz som jeg gjerne skulle vært. Mulatu Astatke er vel den karen jeg har hørt mest på, "kongen av etiopisk jazz" og alt det der. Ellers går det egentlig bare i "de åpenbare". Coltrane, Davis, Getz. Supersilent? Næh, går vel ikke helt under jazz. Men jeg tar gjerne i mot anbefalninger.
Link to comment
Share on other sites

 
Er ikke så bevandret innenfor jazz som jeg gjerne skulle vært. Mulatu Astatke er vel den karen jeg har hørt mest på, "kongen av etiopisk jazz" og alt det der. Ellers går det egentlig bare i "de åpenbare". Coltrane, Davis, Getz. Supersilent? Næh, går vel ikke helt under jazz. Men jeg tar gjerne i mot anbefalninger.

 

du mangler den største av de åpenbare! Charles Mingus, han er vel min store jazzfavoritt, uten at jeg heller er spesielt bevandret innen jazz. jeg synes vel jazz ofte er tøffest i fusion-form

Link to comment
Share on other sites

 

Min klare favoritt:

 

http://acdc.com.tw/shop/images/software/impulse_as_35.jpg

 

 

I det siste har jeg hørt mest på:

 

http://ecx.images-amazon.com/images/I/51WRDTPBAFL._SL500_AA240_.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Jazz er supert. Papillons Mingus-utvalg rager høyt på topplisten min også, men den soleklare favoritten må bli Eric Dolphys Out to Lunch. For ei skive. Rart at ingen har nevnt Ornette Coleman ennå, han er jo en gigant. Mange skremmes kanskje bort av frijazzstempelet, men det meste han har gjort (især den fantastiske rekka mellom Something Else!!! fra 1958 og Free Jazz to år senere) er nydelige saker: Melodiøst, lyrisk og utrolig fengende. Søttitallsgreiene hans er forøvrig utrolig undervurdert, og det frister å trekke frem Science Fiction som den beste Coleman-skiva, selv om Shape of Jazz to Come nok vinner, av åpenbare grunner. Og hvilket cover, a gitt:

http://img134.imageshack.us/img134/1021/sciencefiction.jpg

 

Ellers er det mye gull å hente i Blue Note-katalogen. Cannonball Adderleys Somethin' Else, Herbie Hancocks Empyrian Isles (bedre enn Maiden Voyage) og McCoy Tyners The Real McCoy er selvskrevne, mens Andrew Hills Point of Departure og Grant Greens Idle Moments kanskje hører hjemme under de mer undervurderte. Sistnevnte er en fantastisk, avslappa skive med noe av den beste gitarspillingen i hele Blue Note-katalogen, og får mye pluss for råkul xylofon, et instrument som er altfor lite brukt.

 

http://img139.imageshack.us/img139/8468/8bbc225b9da0606b47d8f01.jpg

 

Apropos jazzgitar er James Blood Ulmer vel verdt å sjekke ut i det litt mer konfronterende hjørnet. Sonny Sharrock har også mye bra, da særlig Ask the Ages. Lyriske, nærmest saksofonlignende gitarlinjer, iblandet råe akkorder og feedback. For ekstremistene anbefales Peter Brötzmanns Machine Gun, som har et lydbilde som får det meste av Merzbow til å blekne. Lever virkelig opp til navnet sitt. Albert Ayler er litt mildere, men representerer også jazz på sitt mest dyriske og gutturale, med enkle, nærmest janitsjar-aktige melodier som blir revet i stykker av Aylers agressive og ekstatiske saksofonspill. Av hans katalog er vel Spiritual Unity den som er mest verdt å trekke frem, og den runder også av min topp tre-liste, med Dolphy og Mingus på henholdsvis første og andre.

 

http://img95.imageshack.us/img95/5927/ayleralbert34l.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Ah, "Idle Moments" ligger inne på Spotify. Deilig musikk midt i mellom, og jeg vet egentlig at dette er flåsete og langt fra noen god beskrivelse, Angelo Badalamentis "Twin Peaks" musikk og Django Reinhardt med litt ekstra sløyhet på toppen. Musikk som får meg til å ønske at jeg hadde pupper for anledningen så jeg kunne danse toppløs til det på en passende måte.

 

Og Zelmo S, du er den eneste brukeren her hvis Last.fm stasjon jeg faktisk har hørt på flere timer i strekk ved flere anledninger (selv om det begynner å bli lenge siden sist nå), kom gjerne med flere anbefalinger når du regner med vi har hatt tid til å fordøye de første. Mente ellers å nevne Albert Ayler, Eric Dolphy og Peter Brötzman, men ventet heller på at noen som faktisk har peiling kunne ta seg av det. Ellers hørte vel Paul McCartny mye på og lot seg inspirere av Albert Ayler mot slutten av sekstitallet, kanskje en ekstra god grunn for Uruloki til å lytte litt.

Link to comment
Share on other sites

 

Tjæ, utover det jeg allerede har nevnt går jazzinteressen min over i EFI (Evan Parker, Bailey et al) og så videre inn i EAI, som vel blir for perifert til å snakke om her (med mindre man bringer det inn som en ren motreaksjon, der det plutselig blir hakket mer interessant). AMMs aller første skiver (AMMusic og The Crypt) kan vel vagt defineres som jazz, iallfall ut fra instrumenteringen, og Paul McCartney var visstnok fan av dem også, så det kan være verdt å sjekke ut om man er interessert i hva som foregikk i de virkelige ytterkantene. Generelt sett vil jeg nok si at AMM og EAI gir meg en god del mer enn jazz, men det blir jo veldig individuelt og har sikkert mye med støyforkjærligheten min å gjøre.

 

Det beste tipset for å sette seg inn i jazz er vel egentlig å sjekke ut personellet på skivene, og så gå videre til deres respektive album om du liker bidragene deres. Hvem sitt navn det står på plata har egentlig ikke så himla mye å si i Blue Note-terrenget, fordi det ofte er mange av de samme spillerne uansett. Et greit utganspunkt der kan være Miles Davis, som har med seg kremmusikere som Coltrane, Chick Corea, Wayne Shorter, Herbie Hancock og John McLaughlin, på skivene sine, og har komposisjoner som gir mye rom til musikernes egne utrykk. Folk som Gil Evans kan det også være lurt å sette seg litt inn i. Nedturen med den metoden her er vel at det fort kan bli litt kjedelig hvis du holder det til samme periode, men det er bare å mikse det opp mellom de ulike stilene.

 

Takker for Last.fm-kreden, NaN!

Link to comment
Share on other sites

 
Ellers hørte vel Paul McCartny mye på og lot seg inspirere av Albert Ayler mot slutten av sekstitallet, kanskje en ekstra god grunn for Uruloki til å lytte litt.

Altså, jeg er da ikke SÅ Beatles-fan jeg. Hører ganske sjelden på dem nå for tia. Og det er ikke akkurat slik at jeg trenger aksept fra McCartney for å like et band. Jeg har en kompis som kanskje er litt sånn. Paul var jo kanskje den kjipeste Beatle-en i tillegg.

 

Men mye bra anbefalninger her!

Link to comment
Share on other sites

 
Men det er lurt å høre på Ayler, uavhengig av Paul McCartney. Dokumentaren My Name Is Albert Ayler kan være en fin innfallsport, hvis du får tak i den. Bra film.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
  • 4 weeks later...
Takk for dette emnet. Jazz er en av mange sjangre jeg har oversett, rett og slett på grunn av tid. Men har i de siste ukene hørt på mye av det som er anbefalt her, og det er virkelig bra saker. Favorittene hittil er trolig Grant Greens Idle Moments, Mingus' The Black Saint and the Sinner Lady og Colemans The Shape of Jazz to Come.
Link to comment
Share on other sites

 

Fem anbefalinger til dodraugen:

 

Art Blakey and The Jazz Messengers - Moanin' (En superklassiker av den gamle skolen. Bebop, tradisjonell jazz på sitt beste, omtalt og covret i det uendelige.)

Mulatu Astatke - Mulatu of Ethiopia (Etioperen alle husker etter å ha sett Broken Flowers. Musikk å drikke lemonade og dra seg en langsom runk til.)

Supersilent - 1-3 (Norsk impro-klassiker. Frijazz i timesvis. Flaggskipet til Rune Grammofon.)

Nostalgia 77 Octet - Seven's and Eight's (En gig festet til plate. Av jazz er dette plata jeg har hørt mest på.)

John Coltrane - A Love Supreme (Siden du ikke nevnte den. Jazzens Revolver.)

Link to comment
Share on other sites

 
 

Anbefaler norsk jazz. Ekstremt mye bra.

 

JøKleBa - vanskelig å få tak i de to første skivene, skiva "JøKleBa" -som er vidunderlig- er ute av produksjon. Men JøKleBa "Live" burde være enkel å få fatt på.

 

Talisman Group - nedtempo sløy jazz, med innslag av bl.a. afrikansk folkemusikk. De gav ut to skiver, "Vardøger" og "Dating".

 

Tord Gustavsen trio - igjen sløy jazz med piano, trommer og bass. Enkelt og klassisk. Melankolsk, tilbakelent og naturlig.

 

Radka Toneff - jazzhistorie, med jubileum, en av norges kanskje flotteste jazzvokalister. Jeg er en sucker for kvinnelige jazzvokalister, men dette er virkelig noe alle norske hjem burde ha.

 

Terje Rypdal - ingen sjokker, men ufattelig mye bra å dykke ned i.

 

Terje Isungset - fantastisk perkusjonist og komponist, som kanskje krysser over i samtidsmusikk. Det er ikke alle som har laget så deilig musikk med kun isinstrumenter.

 

Hot Club de Norvège - når du vil ha litt opptempo glajazz i Django Reinhardt land.

Link to comment
Share on other sites

 
Mulatu Astatke - Mulatu of Ethiopia (Etioperen alle husker etter å ha sett Broken Flowers. Musikk å drikke lemonade og dra seg en langsom runk til.)

Hahaha. QFT og alt sånn. Funker også bra til å gå korte turer i bymiljø om natta, helst når det regner.

 

Jeg er for øvrig snart ferdig med Kerouacs On the Road og har bestemt meg for å bli jazzinteressert. Tror jeg skal gå over med markeringspenn etterpå og sjekke ut alle artistene som er nevnt i boka.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 weeks later...

Jeg har, delvis inspirert av 50-tallscoolnessen i Mad Men, hørt utrolig mye på Bill Evans den siste måneden. Bill Evans er definisjonen på cool - laidback og mykt men med en iskald distanse. Hele veien nesten romantisk og humant, men man slippes aldri helt inn. Ulastelig antrukket med hvitskjorta smakfullt kneppet opp og spritglasset innen rekkevidde. Nok klisjéer, hør heller på platene, ligger masse på Spotify, f.eks.

 

http://static.rateyourmusic.com/album_images/s17473.jpghttp://static.rateyourmusic.com/album_images/s12376.jpg http://static.rateyourmusic.com/album_images/s12451.jpg http://static.rateyourmusic.com/album_images/s17474.jpg http://static.rateyourmusic.com/album_images/s11215.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Jazz jeg har hørt mye på i det siste:

 

Isotope 217 - The Unstable Molecule.

http://static.rateyourmusic.com/album_images/s2969.jpg

 

3/5 av dette bandet er også med i Tortoise, så det er kanskje ikke rart at de vanligvis blir avfeid som et postrockband. MEN, dette har mer til felles med 70-talls Miles Davis enn det har med Explosions in the Sky. (Nå har Tortoise også mer til felles med den samme 70-tallsjazzen enn de har med Mogwai-gitarrock, men la oss ikke rippe opp i den sjangerforvirringen enda en gang.) Veldig stilig fusion-jazz, rett og slett.

 

Den nye Tortoise-plata er forøvrig også utrolig bra, og det sier jeg som ikke har vært særlig interessert i dette bandet de siste 5-6-7 årene. Perfekt for alle som er lei av den kjipe emo-gitar-crescendo-postrocken og en plate som i grunnen passer best å nevne i dene tråden.

Link to comment
Share on other sites

 

Trenger anbefalinger til fredagens flytur, som er på rundt 13 timer (uten mellomlanding). Jeg har en av de gamle mp3-spillerne som ikke er på flere hundre terabyte (den har plass til 4 GB og er alltid stappfull), så jeg har ikke plass til så mange fullstendige album. Derfor ute etter enkeltlåter, det som er av definitive musts. Kanskje helst litt rolige sanger, sånn med tanke på at de skal høres på mens jeg slapper av.

 

Disse er med hittil:

 

Cannonball Adderley – Autumn Leaves

Charles Mingus – Group Dancers

Grant Green – Idle Moments

Grant Green – Jean De Flaur

Grant Green – Django

Grant Green Quartet – Airegin

Horace Silver – Song For My Father

Art Blakey & The Jazz Messengers – Moanin'

Art Blakey & The Jazz Messengers – Are You Real

Herbie Hancock – Cantaloupe Island

Weather Report – Birdland

Weather Report – A Remark You Made

Ornette Coleman – Peace

John Coltrane – Acknowledgement

Miles Davis – So What

Miles Davis – Blue in Green

McCoy Tyrner – Search For Peace

Mulatu Astatke – Hele Ethiopiques, Vol. 4

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...

http://1.bp.blogspot.com/_BzbVmjyhvHI/SoPMSn7trNI/AAAAAAAABNo/ZkUuC_95b_k/s400/RCD2091.jpg

Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago.

 

Mats Gustafsson på sax, Johan Berthling fra Tape på bass og Andreas Werliin fra Wildbirds & Peacedrums på trommer. Kjempekul plate! Ganske psykedelisk og groovy faktisk, artig å høre Gustafsson i en slik setting. Rune Grammofon har gitt ut mye BORING de siste årene, men de glimter fremdeles til innimellom.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...