Jump to content

Jazz isn't dead


morty
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 53
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jepp, jeg digger også Inspiration Information! The Heliocentrics var opprinnelig livebandet til DJ Shadow kunne Harald Are Lund fortelle på radioen her om dagen. Interessant.
Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Artig!

 

Denne uka har det gått mye i My Foolish Heart-plata til Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette. Kanskje det beste de har gitt ut. Kommer ihvertfall ikke på noen annen plate som fanger opp trioens kvaliteter bedre enn denne. På grensa til orgasmisk når Jarrett flørter med stride- og ragtime på Ain't Misbehavin', og Peacock drar i gang soloen sin mens Jarrett jubler i bakgrunnen.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 5 months later...

Brad Mehldau slipper ny plate på mandag. Her har han fått med seg bl.a. Joshua Redman på saksofon. De to skal forresten ha en duokonsert med i Stavanger 7. mai. Dit må man jo, for hver for seg står de kanskje for de to råeste jazzkonsertene jeg har vært på. All About Jazz skriver følgende om den nye plata:

 

Mehldau’s recent work writing for orchestra—The Brady Bunch Variations for Orchestre Natonal D‘Îsle-de-France, and the song-cycle Love Sublime (Nonesuch, 2006), with soprano René Fleming, amongst others—has clearly given Mehldau the confidence to find, with Highway Rider, a nexus point where form-based improvisation and through-composition meet. Based around the preexisting chemistry of his regular trio with bassist Larry Grenadier and drummer Jeff Ballard, but expanding to a quintet with longtime friend Joshua Redman on saxophones and, back from Largo, drummer Matt Chamberlain, Highway Rider is a double-disc suite that’s as much a soundtrack to an imaginary film as anything Mehldau’s ever done.

 

Jeg gleder meg.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 weeks later...

Trippelpost men hjelp, jazztråden drukner i all metallen til Cypheron, så noen må jo ta affære.

 

Nå har jeg hørt gjennom Mehldau-skiva, og den holder absolutt mål. Strykerne han har dratt med seg blir kanskje vel dominerende på enkelte av låtene, mens de andre ganger sørger for en nydelig sammensmelting av jazzkvintetten og det som kan minne om et klassisk Hollywood-soundtrack. Her er kanskje låta Don't Be Sad det mest skinnende eksemplet, en låt som oser av melankoli og nostalgiske følelser for en ungdomsromanse jeg aldri har hatt. Man hadde kanskje forventet at Redman skulle være noe "frekkere", på den annen side hadde ikke hans sedvanlige krumspring kledd resten av plata så godt.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 1 month later...

Dette innlegget hører strengt tatt hjemme i konserttråden, men anser det som viktigere å holde liv i denne!

 

Joshua Redman/Brad Mehldau i Stavanger under Maijazzen. Fylte opp en bil og dro av sted fra Kristiansand i en ganske horribel bakrus (på et eller annet tidspunkt natt til denne dag ble man observert drikkende fra en blomstervase), så det ble tre usedvanlig lange timer i bil, men altså: Redman/Mehldau. Wow. Stort. Her var det egne komposisjoner, både gamle og nye, ting som man aldri har hørt dem spille før, coverlåter (en mektig tolkning av Jeff Buckleys "Dream Brother") og standardlåter om en annen (de som har hørt Mehldau spille før vet at de blir alt annet enn standard i hans hender). Ligger et slags stille-før-stormen-preg over låtene til Mehldau, en fare som ligger og truer både mellom og oppå tonene, som noen ganger blir forløst, andre ganger ikke. Og når han drar på disse improv-turene sine, herregud, han kan grave ned låtene tilsynelatende til det ugjenkjennelige, men likevel ikke, og han finner alltid veien tilbake på finurlige vis og til slutt blir man bare sittende og måpe og lure på hvor veien går videre. De utfyller hverandre dessuten godt, disse to. Flinke til å lytte på og bruke hverandres temaer, til å overraske både seg selv og hverandre, og det er tydelig at de koser seg.

 

Etterpå satte vi kursen mot Kristiansand igjen, mens vi lurte på hva eller hvem som kunne toppe dette. Vedkommede har ingen lett oppgave foran seg, for dette var helt fantastisk.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/12/Charles_Mingus_Mingus_Mingus_Mingus_Mingus_Mingus.jpg

 

Etter å ha gitt ut det legendariske albumet The Black Saint and the Sinner Lady, gikk Mingus i gang med et noe mer tilbakeskuende prosjekt hvor han plukker fram eldre låter (en del av dem har fått nye navn) som f.eks. Better Git It in Your Soul og Goodbye Pork Pie Hat, og en cover av Duke Ellingtons Mood Indigo. Faktisk er det bare én ny komposisjon fra Mingus her, men dette er nok ikke et resultat av idétørke, nei, snarere et ønske om å gjøre låtene enda bedre. Fra åpningssporet II B.S. til den gospelaktige protestlåta Freedom er dette jazz det lukter svidd av. Anbefales.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...

Ja, hva skjer i jazzens verden da? Karl Seglem har blant annet sluppet en fin plate som befinner seg et sted der mellom folkemusikken og jazzen, og tar med det opp tråden fra fjorårets NORSKjazz.no. Men med Ossicles tar han det hele et skritt videre, og vier folkemusikken større plass i låtene. Hør bare på "Mårblå", hvordan lyden av tenorsaks og hardingfele kontrasterer og utfyller hverandre. Nydelig. Røttene ligger kanskje i tradisjonen, men albumet oppleves som alt annet enn tradisjonelt.

 

Over dammen har Bill Frisell fordypet seg i amerikansk musikkhistorie, og forsynt seg av låter fra bl.a. Blind Willie Johnson og Benny Goodman, i tillegg til egne komposisjoner. En noe underlig besetning med Frisell selv på gitar, Eyvind Kang på fele og Rudy Royston som trommis. Trioen har rukket å bli særs samspilte siden de spilte sammen for første gang i 2008. De beste øyeblikkene på plata er da også når de tre på improvisorisk vis leker seg fram til melodien i kjente låter som f.eks. "Tea for Two". Laidback, men aldri trøttende. Verdt å høre på. Beautiful Dreamer er navnet.

 

Av andre nyheter kan jeg anbefale Atomic - Theater Tilters vol. 1 og 2 og Pasborg's Odessa 5 - X-tra Large, men de får jeg heller komme tilbake til siden. Et lynkurs i hvordan skrive om musikkopplevelser tas i mot med takk.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...
 
 
 
  • 1 month later...
Da sitter endelig JøKleBa - Live!, og fyyyyyy faaaaader som dette groover. Audun Kleive, folkens. Varm hand. Dette er musikk jeg kjenner på kroppen, det er hardt, det er kompromissløst. Et iskaldt og rått lydbilde, som til tider slipper litt melankoli og følsomhet gjennom. Lydverdenen og miksen av akustisk og elektronisk instrumentering er veldig spennende. Good stuff!
Link to comment
Share on other sites

 

Da sitter endelig JøKleBa - Live!, og fyyyyyy faaaaader som dette groover. Audun Kleive, folkens. Varm hand. Dette er musikk jeg kjenner på kroppen, det er hardt, det er kompromissløst. Et iskaldt og rått lydbilde, som til tider slipper litt melankoli og følsomhet gjennom. Lydverdenen og miksen av akustisk og elektronisk instrumentering er veldig spennende. Good stuff!

 

Stortommelen opp! JøKleBa er en av mine favoritt jazzorkesterkonstellasjoner, og understreker bare i hvilken særklasse norsk jazz er i. DENNE er en av mine favorittskiver uansett sjanger, men desverre ute av produksjon for tiden.

 

Ellers...

 

Hører mye på Crime Jazz: Music in the First Degree & Crime Jazz: Music In The Second Degree for tiden. Tipp-topp stuff!

Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 months later...
 

Tja. Henger ikke helt med om dagen, det skal jeg ærlig innrømme, men jeg kan prøve. Mathias Eick gav ut en ny skive tidligere i år, som var "fin" men litt for kontrollert og med lite rom for overraskelser. Anbefaler sporet "Day After", hvor saksofonist Tore Brunborg blåser litt sårt tiltrengt futt inn i plata. Helge Lien Trio slapp også en ny plate omtrent på samme tid med en japansk tittel, uten at jeg føler musikken har så mye japansk i seg (men de er store i Japan - det skal sies). Har knapt hørt på den siden releasekonserten (som forøvrig var glitrende), men umiddelbart synes jeg den forrige var bedre. Drister meg til å utnevne liveplata "Mitt hjerte altid vanker 1" av Flaten/Christensen/Kornstad til årets jazzalbum så langt, selv om den strengt tatt ble spilt inn under Oslo Jazzfestival i fjor. Man kan si mye rart om religion og kirken og alt det der, men musikken - salmene - er nydelig, og passer ypperlig i jazzformat. Kornstad er dessuten et unikum. Soloplatene hans er verdt å sjekke ut.

 

Av internasjonale plateslipp kan jeg nevne kvartetten James Farm, med bl.a. saksofonisten Joshua Redman med på laget. Moro at en av de største nålevende saksofonister ikke er redd for å kaste seg over prosjekt med mindre kjente artister - slik han gjorde med Trondheim Jazzorkester i fjor. Brad Mehldau gav ut en live soloplate, som dessverre var det man kalle "underwhelming" (konserten han hadde på Victoria var heldigvis bedre). Ingen enkel oppgave å bære en solokonsert, og Mehldau mangler her dynamikken til f.eks. Jarrett (selv om de har to vidt forskjellige fremgangsmåter - Mehldau leker rundt kjente melodier, bl.a. av Massive Attack og Radiohead, mens Jarrett bygger opp låter fra bunnen av). Mehldau er bedre når han har andre å spille på, som på den nye plata med Lee Konitz, Paul Motian og Charlie Haden - "Live at Birdland". En gjennomsnittsalder på 66 eller hva det nå var (Mehldau er 39) vitner om et ordentlig veteranlag - som her leverer tradisjonell jazz av det gode slaget. Ellers har jeg registrert at våre svenske venner i Fire! gav ut en ny plate sammen med Jim O'Rourke forrige uke, men jeg har ikke hørt den ennå. Har troa. Blir nok alt annet enn tradisjonelt.

 

Har forresten en spilleliste på Spotify kalt Jazzåret 2011, men den er ikke helt oppdatert:

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

For et varp: superdupergiga-utgaven av Bitches Brew (3 CDer, DVD og dobbel vinyl) koster bare £25 på amazon.co.uk. Gratis frakt og med momsen trukket fra blir den endelige summen £20.83. Gode økonomiske tider for oss platekjøpere for tida.

 

http://www.amazon.co.uk/Bitches-Brew-Deluxe-2Vinyl-VINYL/dp/B003U9V66U/ref=sr_1_1?s=music&ie=UTF8&qid=1309276022&sr=1-1

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 weeks later...
 
  • 3 weeks later...
Ikke hørt den, men var nære ved å kjøpe den da jeg var på Kongsberg Jazzfestival. Gikk for en skive hvor Evans spiller sammen med Agustí Fernández og Mats Gustafsson istedet. Den var, i mangel på et bedre ord, frisk!
Link to comment
Share on other sites

 
 
våre svenske venner i Fire! gav ut en ny plate sammen med Jim O'Rourke forrige uke

http://www.theliminal.co.uk/wp-content/uploads/2011/06/fire_artwork.jpg

 

Har hørt litt på denne. Jim O'Rourke leverer som vanlig. For å sitere deg om Evans er denne også, i mangel på et bedre ord, frisk!

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 9 months later...
 
 
  • 2 months later...

http://s.cdon.com/media-dynamic/images/product/music/album/image5/reincarnation_of_a_free_bird-20897253-frntl.jpg

 

Fersk frijazz som ihvertfall traff meg en småfuktig (og småensom) lørdagskveld. Ligger på Spotify.

 

EDIT: Frijazz er vel å ta litt vel i. Intenst er det ihvertfall.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...