Blausens topp dokumentarer

[blausen 12]

Jeg liker dokumentarer. Historier fra virkeligheten fenger godt, og gir som regel ekstra sterkt inntrykk. Dessuten er sjangeren så vid og varierende, og det er herlig når en dokumentar klarer å få meg genuint engasjert, selv om jeg ikke er i utgangspunktet interessert i emnet som taes opp. Og jeg har lagt merke til at det er svært sjeldent at en dokumentar er dårlig.

Tenkte å variere i størst mulig grad med lista..

 

1. Capturing the Friedmans

Svært sterk, og dessuten veldig spennende. Tett, nært og fengende. Historien om familien Friedmans, som blir dømt for pedofili er dessuten en svært viktig historie.

http://www.hbo.com/docs/img/programs/capturingthefriedmans/506x316/506x316_capturingfriedmans.jpg

 

2. Nuit et brouillard

Poetisk skildring av nazienes konsentrasjonsleirer. Bilder man aldri får ut av hodet.

http://www.pileface.com/sollers/IMG/jpg/Nuit_et_brouillard.jpg

 

3. The Fog of War: Eleven Lessons from the Life of Robert S. McNamara

Fascinerende fortellinger fra en av få gjenlevende maktpersoner fra 1960-70 tallet. Dessuten er håndverket utmerket, med historiske bilder og musikk av Philip Glass i sann forening.

http://www.internettime.com/images/mcnamara.jpg

 

4. No Direction Home: Bob Dylan

Man blir kanskje ikke så mye klokere på selve personen Bob Dylan, men man blir ihvertfall grundig undervist i hans historie.

http://www.bbc.co.uk/music/bobdylan/images/bob19.jpg

 

5. Hearts and Minds

Historisk viktig dokumentar som fortsatt er veldig gjeldende. Og den kom allerede ut mens vietnamkrigen fortsatt foregikk. Good Shit!

http://madeoutofmouth.files.wordpress.com/2008/08/heartsandminds1.jpg

 

6. Lessons of Darkness

Herzog lar bildene tale for seg selv. Menneskelig galskap og ødeleggelse har aldri blitt fotografert vakrere.

http://festival.magnumphotos.com/images/events/lessons_darkness.jpg

 

7. The King of Kong

Tror jeg aldri har blitt så underholdt av en dokumentar før. Karakterene her er bare helt fantastiske. Engasjerende om Donkey Kong.

http://images.chron.com/blogs/blog9/kokmitchell.JPG

 

8. Grizzly Man

Vi kommer ikke utenom denne tullingen.

http://msnbcmedia4.msn.com/j/msnbc/Components/Photos/050817/050817_grizzlyMan_hmed.hlarge.jpg

 

9. Workingman's Death

Igjen taler bildene sitt eget liv. 5 skildringer fra utålelige arbeidsplasser er et fascinerende syn. Man undres over hvor godt man har det. Vakkert fotografert.

http://www.fipresci.org/undercurrent/issue_0306/images/workingman.jpg

 

10. Touching the Void

Meta-dokumentar, men likevel utrolig spennende. En sånn real overlevelseshistorie det er fint å høre om en gang i blant.

http://www.theage.com.au/ffximage/2004/06/25/touching_void,0.jpg

 

11. The Thin Blue Line

Morris andre film på lista. Setter spørsmålstegn ved en sak hvor en mann mest sannsynlig blir uskyldig dømt. Spennende godt håndverk.

http://mmimageslarge.moviemail-online.co.uk/22572_The-Thin-Blue-Li-1.jpg

 

12. When We Were Kings

Sportsdokumentar må med, og da passer det fint med legenden Muhammed Ali, som jo var en morsom fyr.

http://blog.dvdideas.com/images/when_we_were_kings.jpg

 

13. Planet Earth

Mer en naturserie, men aldri gjort bedre noensinne. Bildene fra ei krystallgruve i Mexico er helt hinsides.

http://news.bbc.co.uk/nol/shared/spl/hi/pop_ups/06/entertainment_bbc_one0s_planet_earth/img/2.jpg

 

14. The Devil and Daniel Johnston

Genierklært på lik linje med Bob Dylan, men noe gikk galt. Jeg hørte mye på Daniel Johnston etter denne.

http://jacobdestree.files.wordpress.com/2008/06/daniel_johnston1.jpg

 

15. Taxi to the Dark Side

Irak-krigen kommer vi ikke utenom heller. Tre sterke filmer om emnet ute i år, denne kanskje hakket hvassere enn resten.

http://www.azcentral.com/ent/movies/showtimes/images/61435/61435_ba.jpg

 

16. Bowling for Columbine

Så ble det plass til Michael Moore også. Det blir liksom litt rart med ei liste uten han. Han satte jo tross alt dokumentarer på kartet, og selv om mange kritiserer stilen hans, er den ganske underholdende.

http://www.grapplingwithguns.com/bowling_for_columbine_3.jpg

 

17. Pumping Iron

Meget skeptisk før jeg såg denne for første gang, men jeg lot meg begeistre og leve inn i kroppsbyggernes verden. Konkurransen mellom Arnie og Lou Ferrigno er morsom å følge med på!

http://www.sonicflare.com/_users_ddrows1_21.jpg

 

18. Hoop Dreams

Har vel sjeldent sett en dokumentar som følger personer gjennom så mange år. Denne sluggeren gjør nettopp det, og det er fint å se hvordan guttene vokser opp, fra drømmer til realiteter.

http://www.bfi.org.uk/education/teaching/images/420/hoop-dreams_420.jpg

 

19. Gimme Shelter

Stones katastrofale konsert er også en glimrende musikkdokumentar. Men å ansette Hells Angels som sikkerhetsvakter var kanskje ikke så smart..

http://www.earthguideforaliens.com/blogimages/mickonstagealtamont.jpg

 

20. De Fem benspænd

Kreativ lek fra Von Trier. En forum-fav dette vel..

http://www.sorvarangerfilmklubb.com/graphics/movies/2005/var/lars_von_trier.jpg

 

 

Boblere: DiG!, Jesus Camp, Lost in La Mancha, The Real Dirt on Farmer John, Enron: The smartest guys in the room, Buena Vista Social Club, No End in Sight

[Peru 6]

Mange bra filmer, men førsteplassen skriver jeg ikke 100% under på. Likte den, men følte den ble holdt tilbake fra storhet. Husker ikke helt argumentene mine nå, men mener å huske den ikke helt fant fokus.

[winkelman 0]

Har du sett noen av dokumentarene til Adam Curtis?

[KAH 3]

Fin vri, jeg har bare sett The Fog of War, Grizzly Man og Bowling for Columbine. Førstnevnte likte jeg svært godt, den er også veldig relevant for mitt studie og for egen interesse, Grizzly Man er ganske så fantastisk og Bowling.. er veldig underholdende og ganske absurd.

[blausen 12]

Har du sett noen av dokumentarene til Adam Curtis?

 

 

Fått sett Power of nightmares og The Trap. Interessante saker for all del, men falt ikke helt for den håndverkmessige delen (billig bbc-utseende). Litt vanskelig å lage dokumentarer om kanskje, fordi stoffet blir tja, litt vel omfattende? Jeg syns bøker om samme emne, feks. av Chomsky, er litt mer givende.

[morty 8]

Fin liste, men etter min mening mangler det litt her. Foroevrig er Adam Curtis en av de mest intelligente dokumentarfilmskapere i vaar tid, skjoenner slettes ikke hva du mener med billige BBC utseende. Hva mener du?

 

No Direction Home: Bob Dylan var noe kjedelig og uengasjerende, Heima, Step Across the Border og Pink Floyd:Live at Pompeii er langt bedre og engasjerende musikkdokumentarer.

 

Men hvor ble det av filmer som Crumb? American Movie? Spellbound? Koyaanisqatsi? Hearts of Darkness? Nanook of the North? Man With a Movie Camera? Mein liebster Feind? Kon-Tiki? The War on Democracy? The Panama Deception? 1991: The Year Punk Broke?

[KAH 3]

Fått sett Power of nightmares og The Trap. Interessante saker for all del, men falt ikke helt for den håndverkmessige delen (billig bbc-utseende). Litt vanskelig å lage dokumentarer om kanskje, fordi stoffet blir tja, litt vel omfattende? Jeg syns bøker om samme emne, feks. av Chomsky, er litt mer givende.

 

Kan anbefale The Century of the Self av Curtis, veldig spennende. Ellers må jeg kommentere Chomsky, jeg liker fyren og hans meninger, men bøkene lider jo litt av det samme problemet som du nevner her synes jeg, de er så utrolig stappfulle av fakta at man blir overbelastet etter (altfor) få sider.

[blausen 12]

Fin liste, men etter min mening mangler det litt her. Foroevrig er Adam Curtis en av de mest intelligente dokumentarfilmskapere i vaar tid, skjoenner slettes ikke hva du mener med billige BBC utseende. Hva mener du?

 

 

Det går mest på hvordan produksjonen er utført - det håndverkmessige. Musikken er litt sånn 80-talls synthezizer-aktig, narratoren funker ikke helt (adam curtis selv?), og lydeffekter høres billige ut. Et punkt hvor f.eks. Errol Morris er langt dyktigere, syns jeg.

[morty 8]

Det går mest på hvordan produksjonen er utført - det håndverkmessige. Musikken er litt sånn 80-talls synthezizer-aktig, narratoren funker ikke helt (adam curtis selv?), og lydeffekter høres billige ut. Et punkt hvor f.eks. Errol Morris er langt dyktigere, syns jeg.

 

80-talls synthezier musikken du sikter til, er sikkert "The theme from The Prince of Darkness" av John Carpenter. Curtis gjør dette bevisst, fordi han hele veien referer til populærkultur. Han er bruker også Carpenter i flere dokumentarer, fordi han er inspirert av Johns helt særegene bruk av musikk. For min del fungerer dette utmerket, og setter tonen for verkene hans. Videre handler det om "verden sett gjennom vesten", med illusjoner og drømmer skapt av politikere.

 

Det er Adam Curtis som har fortellerstemmen, men jeg ser ikke helt poenget med det. Den er veldig journalistisk, men Curtis er en dyktig journalist. Savner litt av det i listen din, forutenom den glimrende "Taxi to the Dark Side", selv om kanskje Enron kommer foran der på min liste Men er det galt av Curtis å selv ha fortellerstemmen? Den fungerer helt fint i mine øyne. Sammenligningen med Errol Morris forstår jeg ikke.

[Speik 1]

Savner non-verbale dokumentarer. De sier ofte mye mer enn de med narrasjon. Dette er helt klart en sær sjanger, men jeg elsker spesielt Baraka og Koyaanisqatsi, flere gode er Microcosmos og Dogora.

 

Planet Earth-serien må sees i HD, og nyyyyytes. Herlighet. Jesus Camp var seriøst skummel. Disse amerikanerne altså.

 

Jeg har egentlig sett altfor lite dokumentarer, så slike lister er fint. Har du sett Heima?

[2plus2 0]

Ettersom du likte Capturing the Friedmans såpass godt burde du også sjekket ut Stevie.

[Papillon 3]

Godt jobba blausen! Dokumentarfilm er ikke den mest omdiskuterte sjangeren på forumet akkurat, så denne lista er en god ressurs. Noen jeg aldri har hørt om, og av de jeg har sett liker jeg Pumping Iron, Grizzly Man og Hoop Dreams godt.

[blausen 12]

Har sett en haug med dokumentarer som sikkert kunne fått innpass på listen siden sist, men velger å beholde den slik, og heller bruker tråden for å skrive om nye dokumentarer jeg ser, istedet for at de forsvinner i "hva så du sist" tråden. Dokumentarer er jo også en hot topic i nye kåringer- diskusjonen.

 

En oppsummering av dokumentarer sett i det siste:

 

Hot Coffee - Rimelig interessant vinkling som tar opp nye emner rundt korporasjons-amerika jeg ikke har hørt om ennå. Dokumentaren tar utgangspunkt i historien om dama som saksøkte McDonalds fordi hun sølte kaffe over seg selv som hun mente var for varm. Således ble historien brukt i media som et eksempel på hvordan mennesker utnytter systemet og saksøker seg til letttjente penger. De fleste fikk hverken se eller hørt om hvordan det gikk med dama, som gikk med smertefulle, store sår som hun slet med til den dagen hun døde

 

http://harmfuldruginfocenter.files.wordpress.com/2011/08/mcdonalds.jpg

 

Rundt samme tid fant korporasjonene ut, sammen med sine politiske allianser og ledere (Karl Rove, George Bush Jr, Dick Cheney etc. - bad guysene i nesten alle dokumentarer som påpeker feil ved demoktratiet), å drive storstilt lobbyvirksomhet for å begrense befolkningens forbruker-rettigheter og muligheter til å saksøke korporasjoner. En slags svertekampanje og kamp mot et nesten ikke eksisterende problem, bare for å fremme interessene til kapitalismen over enkeltindividet, med et resultat som har gitt merkbart mindre rettigheter til forbrukere den dag i dag, og som i tillegg gjennomsyrer og ødelegger måten dommere blir valgt i sine posisjoner.

 

The Two Escobars - Historien om to forskjellige, løst knyttede skjebner fra byen Medellin i Colombia. Den ene, Andres Escobar, ble landslagskaptein, og senere drept rett etter fotball VM i 1994. Den andre, Pablo Escobar, skulle vokse til å bli en av de største narkobaronene gjennom historien. Mye interessant stoff, og egentlig et strålende utgangspunkt for en dokumentar. Dessverre er filmens form mildt sagt slitsom. Den er produsert av ESPN Sports, og følgelig litt overamerikanisert i måten fortellingen presenteres. Alle arkivklipp (som filmen stort sett består av) er dessuten sauset gjennom noe "gammeldagsfilter" som ser helt hårreisende billig ut.

 

http://www.odt.co.nz/files/story/2010/07/film_review__the_two_escobars__4c493f6da8.JPG

 

Sjeldent dokumentarer kommer ut som dårlige, men denne kan vel sies å være det nærmeste jeg noen gang har kommet dit. Regissøren burde behandlet materialet langt bedre.

 

Så har jeg sett en bunke musikkdokumentarer. Blur: No Distance Left To Run klarte aldri å engasjere meg, mest av alt fordi jeg aldri har vært interessert i musikken. Noen dokumentarer klarer jo likevel å gi meg en god opplevelse og innsikt i bandet, og Rush: Behind the Lighted Stage var en slik dokumentar. Flinke musikere som er oppriktige i det de driver med = respekt hos meg, selv om musikken aldri har vært min kopp te. Lemmy var mest for underholdningens skyld, og treffer nok godt på akkurat det punktet. Han virker enda mer sliten enn jeg hadde trodd på forhånd, og minner mest om de gamle alkisene der jeg vokste opp, som stadig hang på kjøpesenteret og drakk øl og spilte automat dagen lang. Foo Fighters: Back and Forth var som Blur-dokumentaren også helt grei. Heller ikke et band som har så mye for seg, egentlig. Pearl Jam: Twenty var litt i samme gata, men et viktigere band da jeg vokste opp og således en litt mer givende titt.

[COMPAQis 0]

Flott tiltak.

 

Sikkert ikke så mye nytt under solen, men her er et par anbefalinger av nyere dokumentarer som er verdt å sjekke ut:

 

Resurrect Dead: The Mystery of the Toynbee Tiles - Kunst, galskap, randomness og detektivarbeid.

Whores' Glory Michael Glawogger, mannen bak Working Man's Death tar for seg prostitusjon.

Jiro Dreams of Sushi - Om nomnom.

The Man Nobody Knew: In Search of My Father, CIA Spymaster William Colby - Spioner og daddy issues.

Better This World - Idealisme og voldelige demonstrasjoner, Interessant i forbindelse med occupy-bevegelsen.

Abel Raises Cain - Handler om Alan Abel som er titulert "the world's greatest hoaxer".

Lounder Than a Bomb - Småcheesy, men underholdende dokumentar om ungdommer på en poetry slam konkurranse.

[Outze 0]

Ooh, flott filmmat til Outze i uvant (og så langt kjedelig) ferietid. Takk for tips Compis!!!

 

Hot Coffee har jeg sett og synes egentlig den var ganske så slapp og bare fortalte ting jeg allerede visste om, men for all del, det gjorde tross alt ved tilfeldighet at jeg kom borti min gamle venn Louis Theroux igjen og fikk sjekka ut hele dokukatalogen hans, så tapt drøye vil jeg likevel ikke kalle det.

[Mal'akh 0]

Fin liste dette. Har du sett Tony Kayes Lake of Fire?

[blausen 12]

Har både Lake of Fire, Whore's glory og Jiro Dreams of Sushi liggende, så det kommer vel noen minianmeldelser etterhvert.

 

De to siste, begge av type subjektive, journalistisk granskende dokumentarer

 

Gasland - Oljeselskapene nok en gang som bad guys. Denne gangen er det leasing av landområder hos privat og statlig eierskap for å utnytte gassressursene under jorda. De tilbyr lukrative kontrakter til landeiere, men sier ingenting om forurensingen som gjerne blir resultatet av ekstraksjonen. Spesielt går det ut over drikkevannet og naturområder, men også utover helsa til menneskene som bruker drikkevannet. Oljeselskapene er selvfølgelig noen slu folk, og gjør alt for å dra seg unna ansvaret. Selv om dette i hovedsak er nærmest hjemmelaget dokumentar, har regissør Josh Fox mye å komme med, og har reist mye for å samle inn omfattende informasjon. Han får skildret alt fra menneskene det går ut over, til vanskelighetene å gjøre noe med saken fra politisk hold. Helt decent nok fortalt, selv om det finnes en god del materiale i lignende gate.

 

http://ofthenow.files.wordpress.com/2010/05/picture-22.png

 

 

Enemies of the People - Massakrene i Kambodsja har inntil i dag vært en historisk hendelse vi ikke hører så altfor mye i den vestlige verden. Det var vel ikke før et par år siden at mange av de ansvarlige i Røde Khmer ble stilt for retten. Thet Sambaths familie ble slaktet under regimet, og i flere år har han undercover hatt jevnlig kontakt med Pol Pot's høyre hånd. Hans strategi er å bli godt kjent og trygg med mannen som lever et nærmest skjult liv på landsbyen, for å så konfrontere ham med de mer personlige spørsmålene når tiden er inne. Pol Pot's høyre hånd er ikke akkurat snakkesalig av seg, og prossessen, som tar flere år, er nøye dokumentert med hjemmevideo. I mellomtiden undersøker Sambath nærmere landsbyer hvor massakrene fant sted, får ansvarlige til å motvillig snakke og beskrive hva som drev de, hvorfor de gjennomførte massakrene. Svarene som går igjen er svært like som offiserer gir under alle slags regimer; "jeg fulgte bare ordre". En essensiell dokumentar.

 

http://film.britishcouncil.org/images/EnemiesOfThePeople.png

 

http://www.slantmagazine.com/images/film/enemiesofthepeople.jpg

[blausen 12]

http://graphics8.nytimes.com/images/2011/12/09/arts/09KNUCKLE1_SPAN/09KNUCKLE1_SPAN-articleLarge.jpg

 

 

Knuckle - Ian Palmer snublet tilfeldig over tradisjonen 'bare-knuckle fighting' blant britiske omreisende mens han filmet som amatør i et bryllup. Det blir starten på en 12-års reise inn i en brutal og hemmelig verden hvor forskjellige klaner arrangerer kamper for å gjøre opp disputer seg i mellom. James Quinn McDonagh (bildet over) er hovedpersonen og hjertet i filmen, og blant få av alle i familiene som har hodet sånn nogenlunde på riktig sted. Han vil egentlig ikke sloss, men stiller opp når han enten trenger penger eller familiefeidene har gått for langt. Det blir innimellom nesten litt parodisk når folk sloss åpenbart bare for å sloss, og det virker som de har glemt hvorfor. Hatet og tradisjonene går i arv, som voldens onde sirkel ofte gjør. McDonagh viser etterhvert modenhet og hever seg over mye av dette, mens hans bror, Michael - helt klart en mye enklere mann, etterhvert tar over rollen som familiens hovedbokser.

 

 

http://i.dailymail.co.uk/i/pix/2011/08/25/article-2029843-0D8D28D700000578-17_634x346.jpg

 

 

"He's a psychopath, that fella" sier James om sin bror før filmens siste fight. Det er tydelig at broren er mer som et beist i ringen, langt mer aggressiv enn brorens stoiske ro rundt det hele. Og det er med en viss bismak jeg etterpå leser at Michael banket opp og drepte kona si for et halvår siden.

 

 

Anbefaler også Kristopher Schaus serie på Max, "Menn som slåss", der får vi blant annet i en av episodene gjensyn med James Quinn McDonagh.

[Montag 4]

Ikke overvettes imponert av Knuckle, se heller den langt mer engasjerende Gypsy Blood (2012), her får man virkelig et innblikk i prisen barna i disse samfunnene betaler...

 

Forøvrig vil jeg anbefale disse: 1) Muhammad & Larry (2009) -http://www.imdb.com/title/tt1484443/reference

2) Marathon Boy (2011) - http://marathonboymovie.com/

3) Long Gone (2003) - http://www.imdb.com/title/tt0364484

4) Which Way Home (2009) - http://www.imdb.com/title/tt0489342/reference

5) Presunto culpable (2008) - http://www.imdb.com/title/tt1320254

6) Deep Water (2006) - http://www.imdb.com/title/tt0460766/reference

7) Sins of My Father (2009) - http://www.imdb.com/title/tt1523980/reference