Jump to content

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford


Speik
 Share

Recommended Posts

Er et litt gammelt innlegg, sakset fra diskusjon.no for å spre gleden.

 

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford

 

 

 

He's just a human being.

 

Det sier litt at jeg ved fjerde visning holder en hard og fast knapp på at dette er den definitive filmopplevelsen. Denne filmen er Speiks offisielle mal på hvordan en film skal være. Den gir et fantastisk førsteinntrykk, og selv etter å ha sett den mange ganger kan man fortsatt bli bergtatt av samtlige elementer.

 

De fleste mener filmen er "et vellagd, men langtekkelig drama med en god rolletolkning fra Casey Affleck", and thats it. For meg er den som sagt hevet over (nesten) alle andre filmer jeg noen sinne har sett, og det finnes knapt nok et medieprodukt som gir meg en sammenlignbar opplevelse.

 

La oss starte med skuespillet. Enhver dyp dramafilm krever mye av ansiktene på skjermen, og her er det ingen mangler. Casey Affleck er i hans beste rolle noen sinne, men jeg vil påstå at det er Brad Pitt som virkelig skinner i dette verket. Karakteren hans er såpass velskrevet, komponert utifra erfaringer og følelser, en ekte og human skapning som blir portrettert ved hjelp av Pitts hele og fulle spekter av talent. Selvsikkerheten han uttrykker f.eks. hos Ed Miller "You're acting queer", til fysisk utfoldelse hos Jim Cummins' nevø, til melankolikk og gråt, og til slutt psykisk breakdown og den fantastiske latter-scenen. Den underliggende spenningen som er til stede hele andre halvdel bare øker og øker, den kommer opp til overflaten og griper kontakt med seeren gjennom skuespillerne, og Pitt især grad. Så vil jeg påpeke at alle av support casten og de mindre rollene er også feilfritt gjengivet på skjermen.

 

Narrasjonen gir det hele en eventyraktig vri. Som seer føler man det som om man er en liten unge og TV-skjermen forteller deg historien om den beryktede Jesse James. Narratoren loser deg gjennom dette herlige og spennende eventyret med en dyp og bestemt røst. Opplevelsen er ikke annet enn herlig, filmmediet utnytter her sin fulle evne til historiefortelling. Man koser seg mens narratoren forteller om det spennende som foregår foran øynene våre, en uvirkelig virkelighet, metafilm er et nøkkelord. Narratoren er for meg som Jokeren i TDK, man vil bare ha mer, og man gleder seg til de gangene man får høre den kjære og trygge stemmen.

 

Manuset er stort. Jeg la ærlig ikke merke til akkurat hvor godt det var før i kveld. Språket er virkelig, ekte, autentisk, og replikkene er geniale, dype, allegoriske, fulle av innsikt og retorisk vakre.

 

- "I'll tell you one thing that's certain; you won't fight dying once you've peeked over to the other side; you'll no more want to go back to your body than you'd want to spoon up your own puke."

 

- I'll say 'How come an off-scouring of creation like you is still sucking air when so many of mine are in coffins?' I'll say 'How'd you reach your twentieth birthday without leaking out all over your clothes?' And if I don't like his attitude, I'll slit that phildoodle so deep he'll flop on the floor like a fish.

 

Karakterene og oppbyggingen er den beste du finner (Reserverer retten til endring, jeg har tross alt ikke sett alt som finnes av film, enda). Jeg elsker hvordan de skaper ekstrem spenning ved å la publikum vite mer enn karakterene. Se på relasjonen mellom Jesse og Bob, og hvordan den etter hvert blir helt falsk, og like under overflaten ligger det uungåelige og venter. Se på Charley, som er den som skal opprettholde fasaden, mens han også egentlig er livredd for hva han vet kommer. Ed Miller-subplotet også, og når vi retrospektivt ser rideturen som vi som seere allerede vet hvordan ender, og derfor er vi helt sugd inn i reaksjonene til skuespillerne. Det kan godt være at dette er den best spilte filmen noen sinne, med tanke på hvor kompliserte og vanskelige karakterene er.

 

Så har vi det visuelle. Man lar seg rive helt med i verdenen av filmfotografiske herligheter, leking med lys, assosiasjonsbilder osv. Filmen er stappfull av scener som er cinematografisk imponerende, som f.eks. togranet i begynnelsen, hvor de bruker sort på en måte som jeg aldri har sett maken til. De bruker det lille lyset om er på skjermen til å male et mystisk portrett av Jesse, mens mørket legger seg rundt. Det sorte. Stemningen og spenningen økes betraktelig nettopp på grunn av mørket.

 

Nå er jeg trett i fingrene, jeg skulle egentlig skrive om den geniale musikken også, men orker ikke å si noe annet enn at Nick Caves lydspor er himmelsk.

 

Jeg føler jeg har brukt opp reklamere-for-favoritten-kvoten min for neste kvartal, så vi runder av med en pen karakter:

 

10/10

Link to comment
Share on other sites

 
Utvilsomt godt håndverk, men spesielt engasjert ble jeg ikke av denne filmen, selv om jeg aldri kjedet meg eller opplevde den som langtekkelig. Har planer om et gjensyn i nær fremtid, så får vi se om den kan vokse.
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg ble heller ikke særlig engajert ved første visning, men siden Speik er så søt + at jeg har tro på filmen, så har jeg skaffet meg den på nytt og har den klar. Dessuten, jeg likte ikke 2001 eller Once Upon A Time in The West første gang heller, de ligger begge på en stødig 9/10 nå, så vi får se.

 

God anmeldelse.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
 
  • 7 months later...

"Casey Affleck er i hans beste rolle noen sinne, men jeg vil påstå at det er Brad Pitt som virkelig skinner i dette verket"

 

Uenig, men ellers har jeg ingenting å utsette, bortsett fra 10ern, det er kanskje "litt" drøyt.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...
Jeg kunne ikke vært mer enig. Fantastisk film som ikke føltes et sekund for lang. Jeg vil gå så langt som å si at dette er Pitts beste rolle. Casey Affleck gjør også en strålende rolle. Ga den selv en 10/10.
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg kunne ikke vært mer Uenig. TAOJJBTCRF er noe av det drygeste materiale film jeg noensinne har pint meg gjennom. Toppes kun av "mesterverk" som There Will Be Blood og Blade Runner. Rent teknisk sett kan jeg skjønne at så mange liker den, men for meg blir det for mye pjatt og svada.

Affleck gjør en suveren rolle, Pitt likeså, men der stopper også det interessante med The Assas.. (aaagh for en tittel!!) for min del ihvertfall.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Det er det absolutt ikke for mye pjatt og svada. Den bygger seg herlig opp mot klimakset hvor Jesse James blir skutt. Jeg er sikker på at denne filmen kommer til å være der oppe blant de store om 30 år.
Link to comment
Share on other sites

 
Jeg kunne ikke vært mer Uenig. TAOJJBTCRF er noe av det drygeste materiale film jeg noensinne har pint meg gjennom. Toppes kun av "mesterverk" som There Will Be Blood og Blade Runner. Rent teknisk sett kan jeg skjønne at så mange liker den, men for meg blir det for mye pjatt og svada.

Affleck gjør en suveren rolle, Pitt likeså, men der stopper også det interessante med The Assas.. (aaagh for en tittel!!) for min del ihvertfall.

Du liker altså ikke pene filmer med sterke roller og 11/10 cinematografi. Det er nemlig det de tre filmene deler. Alle er dritbra.

Link to comment
Share on other sites

 
Synst denne er fantastisk. Slutten er gitt på førehand, og då blir oppbygginga mykje meir følsom. Det bleike og kalde fotoet er fantastisk, det same er musikken av Nick Cave og Warren Ellis. For min del er dette den beste westernfilmen på fleire tiår, blant anna framføre Unforgiven.
Link to comment
Share on other sites

 
Du liker altså ikke pene filmer med sterke roller og 11/10 cinematografi.

Jo, det gjør jeg. Men da må de ha en handling som engasjerer meg. Det gjør ingen av de tre filmene jeg har nevnt. Det holder ikke at en film har bra kameraføring for at den skal få 10/10 for meg.

Sånn er det med The Ass of Jesse. Rent teknisk sett er det mye med filmen som er nydelig, men når jeg sitter 99,9% av filmen og gjesper og bare venter på at den skal bli ferdig, forsvinner liksom gleden ved å se den.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Delte meninger, kalles det ;)

Har den (utrolig nok) stående i hylla, så kan jo alltids gi den en sjanse til, men jeg tviler sterkt på at det vil hjelpe. Spenningen mellom Pitt og Affleck var god den, men heller ikke det hjalp. Filmen var k-j-e-d-e-l-i-g åkke som.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...