Jump to content

La den rette komme inn


blausen
 Share

Recommended Posts

http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00129/En_scene_fra_L_t_de_129019b.jpg

 

Året er 1982 i Sverige, og mobbeofferet Oskar sliter både på skolen og på hjemmebane. Foreldrene er skilt, og Oskar har heller ingen venner han kan omgås. 12-åringen bruker fritiden sin til å fantasere om hevn over sine mobbere. Plutselig en dag flytter nye naboer inn; en jevnaldrende jente ved navn Eli og hennes pappa. Oscar og Eli oppnår raskt kontakt, og hennes forførende og merkelige vesen gjør at Oscar forelsker seg. Samtidig som det begynner å skje bestialske drap i nærområdet, legger Oscar merke til noen uvanlige egenskaper ved Eli. Egenskaper som antyder at hun kan være en vampyr..

 

Den svenske vinteren gir et interessant bakteppe for en mørk stemningsfilm. Det er litt vanskelig å kategorisere den. Vi blir servert sjangergrøss som blandes med en oppvekstskildring med tydelige drama-elementer. Mest av alt er det en film som skildrer forholdet mellom to vidt forskjellige barn, og hvordan forholdet blir satt på prøve i omgivelser som motarbeider dem på nærmest stereotypisk vis. De finner styrke i hverandre, og spesielt den tafatte Oskar opptrer etter hvert langt tøffere enn før de møttes.

 

http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00129/Hovedrolleinnehaver_129016b.jpg

 

Likevel sitter jeg med en følelse av at fortellingen kunne med fordel vært langt strammere. De sentimentale dramabitene drar ned intensiteten på stemningen og de skumle scenene, og nerven gjennom filmen når aldri noen klare høydepunkter. Når det er sagt er det heldigvis flere virkelig gode og effektive scener som trekker opp. Tomas Alfredson er tydeligvis en dreven regissør som kan litt av hvert, men han virker litt overdreven glad i bruk av dybdefokus - gjerne så ofte som i annenhver scene. Dataanimerte katter er også en svært dårlig idé.

 

Jeg tror mange vil oppleve filmen som et friskt pust innen vampyr-sjangeren. Om jeg skal sammenligne, minner den mer om George Romeros Martin enn disse løpebåndsfilmene vi får servert fra Hollywood. Selv om det flørtes en del med klassiske vampyrtrekk, ser vi for eksempel aldri huggtenner. Vampyrhistorien presenteres mer som en uønsket forbannelse, og etter hvert brer det seg en dose empati for den unge Eli. Tilværelsen fremstår som langt fra enkel å leve i, og hennes bleke, sultne kropp minner om et barn i nød. Dette blir forsterket når vi ser hennes pappa begå grusomme drap på hennes vegne for å skaffe mat - han virker både sliten og lei av å kjempe en håpløs kamp for å ta vare på datteren.

 

På en annen side leker filmen friskt med Elis posisjon som en slags femme fatale i en alder av 12 år, hvor en viss seksuell spenning oppstår mellom de to hovedrollene. Begge to spiller godt, og tar tyngdepunktet av skuespillet i filmen med glans.

 

http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00129/En_scene_fra_L_t_de_129017b.jpg

 

La den rette komme inn kan trygt anbefales, og passer fint i høstmørket. Den blir aldri en stor film, til det er den for ujevn i kantene. Likevel oppleves filmen som friskt pust, spesielt når vi ikke har for vane å bli servert gode grøssere i Skandinavia.

 

4/5

Link to comment
Share on other sites

 

Synes det er feil å bagatellisere en film som på mange måter redefinerer vampyrkarakteren og subsjangeren som helhet. Jeg fant ikke noe ujevnt her, og syntes det var desto mer imponerende å gjennomføre visjonen til det fulle når utgangspunktet er noe så velkjent og (normalt sett) klisjéfylt som en guttunge mobba på skolen. Der mange guttunge-mobba-på-skolen-filmer er problemfokuserte unngikk "La den rette" denne sentimentaliseringen og la blikket på problemløsningen, hvordan Oskar kom seg opp, frem, vekk. Det ble ti ganger skarpere enn om dette var tristesse over håpløsheten i å være ensom og ung og misforstått.

 

Dessuten er den kjennetegnet av det de aller beste skrekkfilmene er: Kreaturer som subtil, nyansert metafor, eller som et bilde, et skråblikk på karakterer eller substitutt for dialog. Måten denne jenta hjalp Oskar på var en så fin så fin vri for å vise hvordan "Oskar" tok tak i egne problemer og kvittet seg med tomheten i tilværelsen: Bokstavelig talt i filmen, ved å finne Eli, men i overført betydning ennå sterkere. Sterkt fordi det aldri fores med skje eller blir overtydelig. Det eneste direkte hintet kommer i "kodak moment"-scenen der Eli sier til Oskar "Vær meg". MAN det var en katarsis av dimensjoner, rammet hele filmen inn samtidig som den satt den fri, på en måte. Ok, rave-advarsel. Filmen er dritbra.

 

Sideshistoriene syntes jeg også funka, også 'kattekvinnen', fordi den plotlinen understreket filmens tematikk og ikke bare var et sidesprang for å fylle film. Filmen var ikke egentlig skummel, og det synes jeg personlig aldri er et problem. At den kastet inn grafisk, eksplisitt blodsutgytelse og gore på en så likefrem måte var egentlig veldig passende.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg er ikke enig i blausen overhodet. Denne var utrolig bra, og tempoet er knall; og er det noe jeg absolutt ikke vil kritisere i denne filmen, så er det foto. Flott fotografert (de har kanskje vært litt harde med lyset i noen av utescenene, men det var det eneste jeg la merke til som jeg mener var kritikkverdig).

 

Jeg kan strekke meg til at kattene ikke var fantastiske.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...
 
 
 
  • 4 months later...
Jeg er heller ikke spesielt enig med blausen, og synes dramaet er vel så viktig som spenningen og grøsset. Uten det, ville det fort blitt "nok en film". Styrken ligger mellom de to hovedkarakterene, og den flotte skildringen av kjærlighet og gryende seksualitet. Samt dette forholdet med den eldre mannen, som hinter om pedofili, men aldri uten å skulle forklare dette nærmere. Men man forstår at han kanskje engang var som Oskar, og at han faktisk elsker henne. Det i seg selv river i en, fordi man godtar det. Liker også hvordan man hele tiden bygger opp, uten å la oss få den skvetten. Det gir filmen en helt spesiell nerve. Bruken av vinteren som setting, falt jeg også helt for. Føler at den krever et gjennsyn, men ikke med det første.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Pedofilihintingen er adskillig sterkere i boka.

 

Men er dette virkelig en beskrivelse av vennskap? Kan man ikke si at Eli kynisk utnytter Oskar?

Link to comment
Share on other sites

 
Trenger det å være kynisk? Det er mulig Oskar ender opp som en trist karakter ala denne mannen, og det er vel delvis derfor Eli prøver å få fram at de ikke kan være venner i starten. Men de blir det, fornuftig eller ei, og hun aksepterer det. Jeg tror ikke det er snakk om å lokke til seg en ny slave.
Link to comment
Share on other sites

 
Pedofilihintingen er adskillig sterkere i boka.

 

Men er dette virkelig en beskrivelse av vennskap? Kan man ikke si at Eli kynisk utnytter Oskar?

 

Ja, det og utbrodering av Eli sin fortid er det vel en del av også (med blant annet div. lemlesting, tror jeg unngår å snakke noe mer om det siden det er veldig ambivalent i filmen).

 

Synes filmen balanserer veldig bra der. Utrolig bra, egentlig. Historien passer bedre uten utbrodering, spør du meg. Åpner for flere tolkninger.

 

Jeg synes heller ikke Eli ender opp med å bli veldig kynisk. Kanskje heller barnslig egoistisk, om noe.

Link to comment
Share on other sites

 

Det er hvertfall et vennskap der "maktforholdet" er svært skjevt. Jeg synes det er denne ambivalensen som gjør historien så bra, den legger seg langt unna den etterhvert kjedsomme klassiske romantiske vampyrsymbolikken (udødelig kjærlighet osv, Twillight I'm looking at you), samtidig som den unngår den totale demystifiseringen som Martin er en representant for. Og dette må jo være den beste vampyrfilmen siden nettopp Martin?

 

Var forøvrig en merkelig opplevlsen å se filmen bare et par dager etter at jeg hadde lest boka. Filmen er jo mye mer åpen og mystisk, den holder tilbake informasjon som jeg hadde friskt i minnet fra boka. I akkurat dette tilfellet tror jeg faktisk det er bedre å se filmen først.

Link to comment
Share on other sites

 
Man kan jo sikkert si at Eli er kynisk, og bruker Oskar for det hun trenger. Men likevel tvinger hun ham ikke, han gjør det av fri vilje. Han kan jo også si å bruke henne, på et punkt blir han rimelig kjepphøy og full av seg selv. Spesielt når han nekter å invitere henne inn.
Link to comment
Share on other sites

 
Nei, Eli tvinger ikke Oskar, men Oskar har ikke mulighet til å forstå hva et vennskap med Eli egentlig betyr. Det minner meg litt om retorikken til pedofile overgripere - ja, men jeg tvang jo aldri barnet! Denne tematikken speiles også fint med forholdet Eli har til denne eldre mannen.
Link to comment
Share on other sites

 
 
Jeg tolker Elis nøling i begynnelsen som at hun/han er klar over konsekvensene av et eventuelt vennskap. Men det er nok feil å si at Eli handler kynisk, jeg ser den. Det er heller filmen som er kynisk i beskrivelsen av vennskap som et slags bytteforhold der den ene parten blir utnyttet.
Link to comment
Share on other sites

 

Så filmen i natt og følte meg ganske rørt av opplevelsen.

 

Mest på grunn av forholdet kjærligheten mellom Oskar og Eli, båndet blir bare mer og mer strammere, jeg tror heller ikke at Eli utnytter Oskar, selv om det er hun er sterktest i maktforholdet mellom dem. Oskar redder tross alt livet hennes i badekaret og kanskje det er altfor lenge siden jeg har sett suspensfulle filmer, men scenene hvor motsatt skjer i svømmebassenget før rulleteksten fikk meg lyyyyssssvåken! Så intens atte!

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 months later...
 
 
 
Som Infenso sier så er dette glimtet av underlivet eneste hintet man får i filmen om at alt ikke "er som det skal". I boken viser Eli Oskar sin fortid gjennom en seanse som virker til å ligne på telepati, og hun spør også om han ville likt henne om hun ikke var jente.
Link to comment
Share on other sites

 

De fleste som ser filmen, vil selvsagt bite seg merke i denne scenen. Men det er ikke videre forklart, som f.eks. pedofilien, som er mer tilstede i boka. Zann bemerker forøvrig dette tidligere i tråden.

 

Det at filmen lar flere ting forbli åpent, inkludert Elis kjønn, synes jeg er noe av dens styrke. Med andre ord, filmen sier aldri at hun er en han. Eller rettere sagt, var en han. Men om jeg skulle kalle Eli noe, må det være kjønnsløs. Verken han eller henne. Men som sagt, dette får vi ikke noe svar på i filmen.

Link to comment
Share on other sites

 
Jup. Men dei dubba røysta til Eli til å vera litt meir gutevoren enn jentevoren. Elles tykkjer eg dette er ein glimande film. Som eg sa til ein ven av meg, har filmen mobbing, problematikken med alkoholiserte foreldre, homoseksualitet, psykosar, barneprostitusjon, pedofili og mykje meir, fint pakka inn i subtile hint slik at ingen av desse temaa tek overhand og gjer filmen til ein peikefinger, men snarare ligg der i bakgrunnen for sjåarane å finna ut av. Og er du totalt blind for sånt, så vil du framleis få ei historie om einsemd og venskap, og ikkje minst vampyrar!
Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 weeks later...
Jeg tolker Elis nøling i begynnelsen som at hun/han er klar over konsekvensene av et eventuelt vennskap. Men det er nok feil å si at Eli handler kynisk, jeg ser den. Det er heller filmen som er kynisk i beskrivelsen av vennskap som et slags bytteforhold der den ene parten blir utnyttet.

 

Jeg leste boka etter å ha sett filmen, som jeg falt pladask for.

 

Jeg tror Elis nøling i begynnelsen skyldes at hun ser på Oskar som mat, og derfor ikke vil ha følelsesmessig kontakt. I boka er det bare såvidt han ikke blir angrepet to av de første gangene de møtes.

Boka er også tydelig på at Eli(as) etterhvert blir glad i Oskar, fordi Oskar tar Eli som hun/han er - som er svært lenge siden Eli har opplevd. (Siste besøket hos faren - da svirebroren kommer og de tar fram brennevinet - sitter Oskar med lappen fra Eli og tenker hvilket monster velger du. Og så kler han på seg, og forlater faren for å besøke Eli.)

Link to comment
Share on other sites

 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...