Jump to content

Spill prat


Jos
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 1.8k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 

Blausen vel.

 

BF3 minnet egentlig veldig om Bad Company 2. Men litt kjipt level egentlig, kun infanteri, og mye trange ganger i undergrunnen. Ikke så glad i Rush opplegget heller. Håper på bedre saker når spillet kommer.

Link to comment
Share on other sites

 
er det noen her som tilfeldigvis har en wii som står og støver ned må de sporenstreks skaffe seg monster hunter 3/tri. har lyst å skrive paragraf opp og ned om hvor artig det er, men jeg klarer aldri å fange appellen like godt som tittelen selv gjør: monster hunter. å sitte i landsbyen og pusse våpen og stappe ryggsekken full av urter før du skal ut og slakte et beist du vet tar minst en halvtime å få knekken på, det gir et slags allment menneskelig rush, jaktadrenalinet vi har arvet fra neandertalerne. at kampene er så fri for fusk og magiske triks hjelper på. noen oppsummerte kampsystemet sånn: slå monsteret, mens det ikke slår deg, til det dør.
Link to comment
Share on other sites

 

Opplever stadig vekk at mye av disse japsespillene har så utdatert gameplay, menyer og knotete oppsett av altmulig, at jeg sjeldent orker å teste de. Sist testet var Xenoblade Chronicles, det var som å spille noe fra år 1999, jeg klarte rett og slett ikke å bli engasjert etter et par timers spilling, selv om det har fått raving reviews jevnt over hele fjøla. Ekstremt lite sømløst, kjip flyt og krever sitt av tålmodighet.

 

Hvordan står Monster Hunter i forhold til sånt noe?

Link to comment
Share on other sites

 

Dette er jo et 'hardcore' spill - du bruker en del timer på å bli skikkelig varm i trøya, men i motsetning til tidligere spill i serien (har jeg lest) er det en myk start med grei innføring. 'Utdatert gameplay' tror jeg ikke det er, kjenner ikke til noen tilsvarende spill egentlig. Det er ekstremt mange ting man kan gjøre og samle på og våpen/rustninger å sette sammen, så om man må ha alt strømlinjeformet kan det være feil. Men det er jo ikke rpg-battles, så er det mindre tålmodighetsprøve by default. Valg av forskjellig våpen gir utrolig forskjellig opplevelse... og så er monsterdesignet flott og musikken storslått

 

Link to comment
Share on other sites

 

Tror heller jeg venter på Dark Souls. :lol:

 

Første del av Against Interpretation ligger uten på Spillborring: http://spillborring.blogspot.com/2011/10/spillteori-sett-gjennom-susan-sontag.html

 

Etter mitt syn er dette det nærmeste man kommer en estetisk tolkning av spillmediet, og som det bør dette være obligatorisk lesning. Synd at jeg ikke har leserne til Gamer i ryggen lenger. Tror teksten vil være interessant både for de som liker Sontag og de som synes at narrativisme/ludologi-dikotomiet er fullstendig ødeleggende for hvordan vi forstår spill.

Link to comment
Share on other sites

 

Den siste gangen jeg ble invadert i Demon's Souls var av en person som ødela alt utstyret mitt (armor og våpen). Etterhvert ga han meg også pesten, slik at når jeg rømte, så døde jeg en sakte, ensom død i en mørk krok. Og til å avslutte fikk han naturligvis alle sjelene mine, som fungerer som XP og valuta. Such is life in Boletaria.

 

Dark Souls blir fantastisk.

Link to comment
Share on other sites

 

Engang:

 

"Alle spill som ikke passer inn i denne forståelsen avskrives som noe for spesielt interesserte. Når noen forsøker å forsvare spill som ikke lever opp til forventningene, blir de latterliggjort og marginaliserte."

 

Dette stemmer vel ikke? Er vel ikke så enkelt i de aller flestes øyne.

Link to comment
Share on other sites

 

Nei, du har saktens rett. Var vel ment som et stikk til tida i Gamer, men hvis man ser utenfor landegrensene eksisterer det jo et finfint miljø for subkulturer, jeg snakker i hovedsak om den redaksjonelle linja i Norge der Jon Cato Lorentzen er den eneste som faktisk dekker alternative titler som om de betyr noe. Nylige eksempler er Radiant Silvergun, Street Fighter 3: Third Strike og Deadly Premonition, som overhodet ikke har blitt tatt seriøst av norsk spillpresse samtidig som de fleste spillerne later som om disse høymerkene innenfor spillkunst ikke eksisterer eller at, jeg siterer Lasse Lervik om DP, "er så dårlig at det er bra". Den typen utsagn kommer i mange varianter som "for utilgjengelig", "del av en død sjanger" osv. Veldig langt fra sannheten, og så lenge norsk spillpresse fortsetter å ignorere spill som estetisk og gameplaymessig pusher grensene, virker spill ganske dumt.

 

Uansett: Susan Sontag-saken kan nå leses i sin helhet.

 

Jeg kjøpte Rage i dag, og det er overraskende fornøyelig. Open World-greia burde vært pælma, kjøringa er så som så, men id kan det med skytekamper i lukkede rom. Korridorskytingen er overraskende fornøyelig, med noen fine set-pieces. Og om ikke fiendene er smarte, beveger de seg i det minste på en måte som får twitcheren i deg ut av skapet. Merker at jeg burde spille på PC, men Xbox-porten er egentlig grei om du ser bort fra at den analoge stikken egner seg dårlig for finplukking av kroppsdeler, som er en stor del av skytekampenes appell. Hold deg unna kroppen, gå for hodet eller føttene. Siden fiendene er forferdelig raske holder spillet en fin stemning der du desperat forsøker å finne krekene før de kommer for nærme og kan kutte deg opp med knivene sine. Vet ikke om fornøyelsen vil vare, for jeg mistenker et noe begrenset register, men våpnene så langt føles veldig id, selv om de så langt har gitt dem bort litt for ofte. Løsningen med sjonglering mellom våpen fungerer forøvrig glimrende selv med stikke, du kan skifte ammo og gevær med letthet etter et system som får mange av de skytespillene jeg har spilt på konsoll til å virke foreldede. Håper bare moroa fortsetter slik at jeg blir ferdig med det i løpet av helgen. Hadde egentlig tenkt å spille Demon's Souls, som jeg ikke har spilt, for å gjøre Dark Souls litt enklere å komme inn i, men Rage virket litt mer forlokkende fordi jeg visste at jeg gikk til noe jeg mestret. Spiller på Hard, og så langt angrer jeg på at jeg ikke toppet vanskelighetsgraden. Teksturene er ganske stygge, men jeg liker Americana-estetikken som kanskje bare Fallout: New Vegas har gjort bedre. Skulle dog ønske at man hadde strukturert den åpne verdenen mer likt det Obsidian har gjort, for da hadde jeg nok trivdes enda bedre.

 

Har også kjøpt Metal Gear Solid 4 og Catherine, det siste et impulskjøp til blodpris, mest for å ha noe å fylle Spillborring med fremover. Skal oppdatere dere når jeg har fått testet.

Link to comment
Share on other sites

 

Enig i det du sier der. Det har vel også fostret miljøer rundt norske spillsider som er veldig ensidige i diskusjonen. Virkelig lite å hente på norske spillforum. Sånn halvveis relatert vil jeg få anbefale en spill-podcast kalt 8-4 play. Den er lettbeint og på ingen måte artsy eller pretensiøs, men fordi de (amerikanske, pluss ei japansk dame) gutta sitter i Japan snakker de naturlig om blant annen de sjangre/spill du nevner der og titler som ikke får særlig mye oppmerksomhet ellers. Et annet perspektiv. Dette er folk med bakgrunn fra amerikansk spilljournalistikk, egm, 1up, etc, men som nå driver med lokalisering av spill japansk>engelsk. Derav en del ekstra morsomme anekdoter også.

 

(Kom på fordi Radiant Silvergun ble diskutert i sist episode)

 

 

----------------------------

 

Monsterjakt-dagbok:

 

http://images3.wikia.nocookie.net/__cb20101011062647/monsterhunter/images/d/dc/Gobulscreenshot.jpg

Etter en god helg for en uke siden der to store beist ble slaktet har jeg brukt hele denne uken (mandag-fredag) på å forberede meg på neste slag. Jeg hadde hørt noen rykter om min neste motstander, et sjødyr ved navn Gobul, og tenkte jeg måtte ruste opp for å kunne ta han. Har 'farmet' et annet monster for å lage rustning av materie jeg skjærer av hans døde kropp, og det trengs en del. I tillegg har jeg drevet med litt kjemi, samlet og kombinert urter og sopper og gud vet hva for å lagre opp potions, bomber og feller til slaget. Til lunsj i dag dro jeg ut, og tok han på første forsøk uten en 'faint' (som man har maks tre av på en quest). Det var på hengende håret, men det gikk, og jeg måtte bruke alle triks og verktøy i boka. Dette som er kjernen ved spillet: Forberedelse forberedelse forberedelse og så et tretti minutters basketak som ender med tidenes mest tilfredsstillende dødsstøt.

Link to comment
Share on other sites

 

Minner litt om MMO-spill det der Monster Hunter.

 

Jeg lastet ned det kritikerroste danske spillet Limbo i går. Gud, for et jævlig smooth spill egentlig. Og jeg tror jeg aldri har vært borti så mye stemning i et klassisk 2D eventyrspill før. Samtidig er det nesten litt herlig irriterende, man dauer sånn cirka hvert 2.minutt, og oppgavene man ofte sitter fast på er som regel mye enklere enn man tror. Synd det var så kort, jeg rundet det i to tjafs på noen timer, men absolutt verd 99 kr.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

http://spillborring.blogspot.com/2011/10/spill-som-arkitektur.html

 

Har forsøkt å risse ut en alternativ måte å forstå spill på etter den norske presses skuffende kritiske forståelse av Dark Souls. Legger ut en tekst om det spillet i morgen, men denne teksten vil iallfall bidra til at man bedre kan forstå hva det snakkes om senere. Teksten er langt fra uangripelig, men mer et forsøk på å løfte norsk spillkritikk vekk fra sjangerord og subjektiv mening, og mot en formalisme.

Link to comment
Share on other sites

 

" Der benytter jeg ornamentering om spillets belønninger og funksjonalisme om spillets nivådesign" - see also: Peggle

 

Jeg har ikke spilt Dark Souls så jeg vet ikke om jeg hang helt med på poengene dine der*. Men det minnet meg på når jeg for en del år siden tok et spillfag på universitetet og skrev min oppgave om Metroid Prime på bakgrunn av henry jenkins' kjente tekst Game Design as Narrative Architecture.

 

* Jeg tror egentlig det ville passe meg ganske bra - noen har faktisk sagt at å spille Monster Hunter forberedte de på Dark Souls' bosser (jeg har ikke spilt Demon's heller, forøvrig). Problemet er at jeg blir så fort sliten av spill med mørke horror-settinger.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Der Refns skuffende mangel på komposisjonelle ferdigheter bak kamera resulterte i en av årets hittil kjedeligste filmer, hans nihilistiske verdenssyn førte til en film som fornærmer seerens intelligens, tar Daytona oss tilbake til gullalderen.

 

Jasså.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
Spiller jeg, men det vet du vel allerede? Mener jeg la deg til på Origin, har du skifta navn?. Hittil så er jeg verken skuffa eller overrasket, temmelig slik som jeg forventa. Grunnen til at det føles ut som bfbc2 enn bf2 er vel fordi mappene i min mening er ganske ræva designet. Mange av mappene i bf2 er langt bedre. Får håpe man får litt bf2 følelse av Back to Karkand.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
  • BadSmile changed the title to Spill prat

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...