Spill prat

[Engangsgrill 16]

Dinner is served. http://spillborring.no/artikler/den-gode-hyrde--med-mass-effect-3-treffer-bioware-endelig-maalgruppa-si/578

[Peru 6]

Hehe, fin den. Noe sånt jeg var ute etter, dog - jeg har ikke denne historien med Bioware og kan ikke plukke opp alle referansene. I den siste tid er min kjennskap til Bioware stort sett begrenset til at noen linker til en offisiell forumtråd der deres ravende gale hardcore fans har sagt noe tullete.

 

Jeg vet ikke om dette er apropos, men her er en som prøver å lage litt liv på GDC:

 

He held up a review of Call of Duty: Black Ops which listed "The Good" and "The Bad" about the game. The review contained a large number of "The Good" elements, while the only "The Bad" listed was "short campaign."

 

"The bad wasn't that you bought the same fucking game six months previously?" Hecker asked. "I mean, what the fuck!"

 

http://kotaku.com/5892030/spy-partys-chris-hecker-calls-out-players-the-press-and-developers-for-lack-of-variety-in-games

[Peru 6]

Spiller Monster Hunter Freedom Unite om dagen og synes denne oversikten over spillets monstere, dyr og medhjelpere i riktig skala var ganske morsom

 

http://farm4.staticflickr.com/3595/3552454424_5558f74485_b.jpg

 

Full størrelse: http://farm4.staticflickr.com/3595/3552454424_395626bb60_o.jpg

[Peru 6]

En liten historie om Monster Hunter. Jeg har tidligere nevnt at mye av gleden ved å spille MH ligger i hvor organisk læringsprossen rundt selve jakta/slossinga er. 'Monsterene' er som boss fights i andre spill men istedet for at man leter etter et weak spot eller en gimmick hos monsteret handler det uansett om å angripe og dukke unna som i en boksekamp. Monsterene har vilt forskjellige angrep, selvsagt, men du trenger ikke noe 'triks' for å unngå, bare folkevett når du først skjønner oppførselen til motstanderen. Treffer du monsteret med et våpen gjør du skade, uansett hvor, selv om harde deler tar mindre skade og myke mer. Det sier seg selv. Og fokuserer du all kraft mot et bein kan det hende monsteret snubler før det dør.

 

Uansett. Jeg turer videre på Freedom Unite og treffer på et beryktet monster - Plesioth. Plesioth er en fiskeaktig art, han svømmer i havet og hopper på land av og til. I MH-spillene før MH3 kunne du ikke hoppe i havet selv, derfor bruker du en del av tida på å stå på land og vente, eller lokke Plesioth opp. (I MH3G til 3DS er han tilbake, her kan du følge han under vann). Plesioth er beryktet på grunn av et feigt angrep, en body slam som tar en stor bit av helsa i ett jafs. Feigt fordi i motsetning til de fleste andre monstere gir han ikke noe forvarsel i form av mønster i oppførsel som tilsier at han skal bruke angrepet. Det kan altså skje når som helst.

 

http://images1.wikia.nocookie.net/__cb20111121001661/monsterhunter/images/e/ea/MH3G-Green_Plesioth_Screenshot_01.jpg

 

Vanligvis sirkler man rundt monsteret og tar flere steg tilbake når du lukter at et spesielt farlig angrep skal skje. Du kan evt holde deg nærme og lære deg måter å 'danse' rundt angrepene på, hoppe til side eller rulle mellom beina på monsteret, osv. Men med Plesioth går ikke det. Du kan bare komme uskadd fra en body slam ved å holde god avstand.

 

Med andre ord: Plesioth-kampene blir spesielle. Du sirkler i større omkrets rundt han og når han har gjort et angrep løper du inn, slår raskt fra deg ett eller to slag, og løper tilbake. Det neste angrepet kan alltid være en body slam. Her blir klisjeen 'float like a butterfly' den eneste oppskriften til suksess. Det fine med spillene er at, til tross for at du alltid bare slår og dodger, så er det rom for så forskjellige typer kamper. Her må en ultrakonservativ holdning til for å overleve. Spillet belønner aldri 'hack n slash', men der du med noen monstere tjener på å opptre som en mygg må mer kreative strategier til verks her. Vil du korte ned på tida må du tenke sjæl - ta med noen bomber, beregne hvor Plesioth ender opp når han hopper på land, osv.

 

Nok en gang overrasker MH med å gi meg en ny type spillopplevelse som likevel handler 100% om gameplay, ikke noe vagt som 'stemning' eller 'historie'. Men pga det gameplayet sitter du alltid med en spenning i kroppen når du ruster opp for en ny jakt. All utenom-spill-ig atmosfære i MH kommer likevel fra selve spillingen.

[Merk. 0]

Slik du beskriver det ser det ut som MH deler mange likheter med Dark Souls. Kult!

[feskinger 0]

Hvordan er det med Monster Hunter og 3DS, kan jeg spille det i Europa i dag? Hvis du skryter mer nå forlater spyttet munnen min og treffer skjorta.

[Peru 6]

Hehe.. ikke så mye liv i tråden her så jeg bruker det som blogg.

 

Det er ute i Japan, men ikke noen offisiell slippdato ennå her - det kommer trolig på Capcoms Captivate-event nå i april. Sommer/tidlig høst er kvalifiserte tips. Kjøp en 3ds da.

 

 

Slik du beskriver det ser det ut som MH deler mange likheter med Dark Souls. Kult!

 

Absolutt, når det kommer til slåssingen og en slags laissez-faire tilnærming til spilleren.

 

Mye debatt i det siste om at japanske spillutviklere henger etter. På GDC ropte en amerikansk indie-utvikler "your games suck!" under en debatt med japanske representanter tilstede. Men Dark Souls og MH representerer actionspill som aldri ville blitt laget i vesten fordi de grunnleggende mekanikkene er for vanskelig å få til bra, det er for mange ting som kan gå galt, det er for lite glatt og enkelt.

[feskinger 0]

Jeg trodde 3DS kom med regionsperre. Fikk en til jul, så det er uaktuelt å kjøpe meg en ny med asiatisk lås. Eller har jeg misforstått noe?

 

Jeg elsker Japanske spill, mesteparten er såklart dritt slik det også er i vesten, men det de har gjort med rollespillet de siste årene viser jo tydelig at de ikke har utspilt sin rolle. Litt spent på Dragon's Dogma, ble småforelsket når jeg fikk se en fantastisk animert griff i en trailer, men kommer ikke over at det ikke er flerspiller i det. Ser litt for greit ut til å bli gøy alene.

[Peru 6]

Regionsperre ja.. mitt poeng var at en europeisk slippdato nok er rett rundt hjørnet, visste ikke at du hadde 3ds.

 

Også spent på Dragon's Dogma- spesielt siden Capcom som kjent har en viss ekspertise på monsterslakt. Personlig er enspillerdel uansett det klart viktigste for meg, så det er greit. Håper bare ikke slåssingen blir for ensforming - ser en del videoer der man stadig hopper på ryggen til dragene.

 

Angående 3DS, viser seg at Epic Mickey-versjonen som skal gis ut her er et helt eget spill, og faktisk en oppfølger til CASTLE OF ILLUSION. Og det i samme grafiske stil, med besøk til forskjellige Disney-filmer og alt.

 

http://nintendoeverything.com/wp-content/gallery/epic-mickey-power-of-illusion/epic_mickey_3ds-1.jpg

http://nintendoeverything.com/wp-content/uploads/2012/03/epic_mickey_power_of_illusion-300x189.jpg

 

Alle som spilte konsollspill i SNES/Genesis-æraen husker statusen Disney-spill en gang hadde som showcase-materiale for 2D-grafikk og fargerikt brettdesign. Tipper dette blir bedre enn Epic Mickey 2 til konsollene.

[Engangsgrill 16]

Epic Mickey har jeg alltid hatt lyst til å spille, og ideen om klassisk Disney på håndholdt konsoll er ganske deilig.

 

Fortsetter tiraden mot The Hunger Games-fenomenet. Hvis ikke folk er lei av å lese grinebiting, tar Spillborring skrittet inn i filmens verden.

 

http://spillborring....raften-vaar/596

[blausen 12]

Sier meg ferdig med Skyrim for denne gang. Gjort ferdig alt av mainquests og quests til de forskjellige instansene man kan gjøre quests for. Nå er det egentlig bare slike generiske småquests igjen, og de virker det uendelig mange av, så lite vits å fortsette egentlig. Jeg tenkte å prøve på alle achievements, er på 86% for øyeblikket om jeg husker rett, men noen av de virket veldig dryge. Veldig godt fornøyd totalt sett, selv om det ble litt vel enkelt de siste 10 levlene (avslutter lvl.52) på grunn av bra våpen og skills. Håper det kommer noe fete dlc's i nærmeste fremtid, for jeg stepper mer enn gjerne inn i verdenen igjen.

 

Lurer på om jeg skal fortsette med å spille noe lett og raskt (uncharted 3), eller hive meg rett på nye episke marker (witcher 2). Noen erfaringer med witcher 2 ?

[blausen 12]

Noen som skal spille Diablo 3 ?

[BadSmile 8]

Selvsagt skal man det.

[Peru 6]

9'er til Max Payne? Er gamer.no i ferd med å gå over til 7-9-skalaen?

[Engangsgrill 16]

Hehe. De siste ukene har de jo bare gitt 9 til The Walking Dead, Diablo 3, Dragon's Dogma, Max Payne, The Witcher 2 og Naruto: Ultimate Ninja Storm(!). Tror at de mistet Lasse Lervik til Pressfire kommer til å ruinere siden fullstendig.

[feskinger 0]

Det blir spennende å se om de klarer å putte flere detaljer inn i spillene neste år også.

 

Jeg tror skeptikerne kan ta seg en bolle og slenge seg med på moroa.

[tåa 3]

Dette er genialt. Eg skulle berre finne nokre tips for å bli betre i Street Fighter, og kom over denne vesle guiden. Alt såg greitt ut inntil eg kom til det tredje punktet.

 

3) Don't underestimate chick gamers; some chick gamers only play, because chicks, being human females, their brains are a little different. The human male brain is wired to master skill, whereas the female brain is wired to maintain harmonious relationships. For the sake of getting closer to their boyfriend, some chicks will play video games, but that is the only reason; that type of chick gamer is often, quite pathetic, to be frank, when it comes to gameplay skill. However there are chick gamers who love video games because they love the mental challenge, and those chick gamers are in fact very dangerous. Take them lightly and you will get worked BAD. Generally, chick gamers are either laughably pathetic, or monstrously good, but there is no middle ground with them. The reason chicks can be so good at video games, is because they have a double hemisphere advantage; en uteru (in the womb), while a human male is developing in his mother's womb, testosterone will cause slight brain damage to the right hemisphere, making the left hemisphere the "logic" portion of the brain operate more efficiently. Because women are not similarly "brain damaged," assuming she knows to ignore, or control her sex drive, the female brain has the advantage of natural instinct paired with logic, things you need to play video games well. What does sex have to do with this? Well, it takes 1 hormone to make a man, but 3 to make a woman, plus they have a shorter reproductive window; the female sex drive is thus four times more powerful than that of the male, however the reason most women have less partners in a given lifetime, is because of the risk of pregnancy. Thus for men it is not a question of getting them to do it, but convincing a woman WHY she should be careless with YOU. The stereotype that dudes with bucks get all the chicks is true because, having more financial resources, a woman can get careless and not worry about offspring problems. Get careless with a poor man, and its a life of struggle, get careless with a rich man, and the kids at least will be well taken care of even if the man doesn't stick around. I have long said, that in America evil men are breeding out of control precisely BECAUSE of that. Back to gaming though; the reason most women are not as intelligent as men, is because of their sex drive. The female need for sex is so powerful, it interferes with their cognitive function HOWEVER, if a woman is taught to CONTROL IT, her intelligence can reach cosmic proportions. It is well known that an aroused woman who is able to exert the appropriate amount of self control will reach the pinnacle of her gameplay ability, and that pinnacle is high. At this point achieving the Ultra Combo Finisher becomes almost inevitable. The world of Islam has more intelligent women per capita than the west, because the religion of Islam makes it easier for women to control themselves. Because control of their sexual desire is not an issue, and because in Islam the female sex drive is acknowledged as stronger than the male, many Muslim women turn to the religion to help with the self control, and because many become good at taming it, the powers of the double hemisphere advantage of the female brain are thus unlocked. Ironically, a woman can make herself smarter by being "virtuous," than by being a skank. So what does this mean for you, as a gamer? A word of warning, some women learn how to control their sexuality on their own, without anyone teaching them, their minds are so strong, so powerful so focused, that this can make them extremely deadly in gaming. Also as you know the old addage "chicks are mean," this translates to fighting games. Chicks, have no qualms about fighting cheaply, whereas guys are hindered by silly "honor" and "sportsmanship" codes.

Somme menn, altså.

[blausen 12]

Walking Dead episodene ble møtt med null forventninger, men var overraskende bra. Gameplay er rimelig ustabilt, egentlig. Lange dialogsekvenser kan bli avbrutt av at du plutselig skal trykke x så mange ganger du kan for å unngå et zombieangrep. Men det er dialogene og valgene man gjør som bærer spillet. Her føles det faktisk som om valgene du gjør har en konsekvens for spillets gang og ditt forhold til karakterene, til forskjell fra mange andre spill som skryter på seg det samme.

 

Tommelen opp til Telltale.

[Engangsgrill 16]

Endelig fått lest The Demise of Guys. Skriver sak i kveld, og legger den ut på Borring i morgen for de som er interesserte.

[Engangsgrill 16]

Tok litt ekstra tid, men for de som er interesserte, ligger kritikken min av TDoG nå ute på Spillborring.

 

http://spillborring.no/artikler/guttas-undergang---philip-zimbardos-the-demise-of-guys/646

[Engangsgrill 16]

Denne bør være interessant for spill- (og film-) interesserte. Ikke at jeg ønsker å drive egenreklame, men hvis noen har noen meninger er det bare å kommentere enten her eller på Spillborring.

 

http://spillborring.no/artikler/verre-enn-du-tror--tv-spill-som-metafor-/650

[Uruloki 15]

Hva er dine tanker om Wii/Guitar Hero-spillinga i Coppolas Somewhere?

[dodraugen 1]

Endelig fått lest The Demise of Guys. Skriver sak i kveld, og legger den ut på Borring i morgen for de som er interesserte.

 

Har snust litt på boka selv, men ikke lest den. Kun sett TED Talk-videoen til Zimbardo hvor han presenterer temaet. Men stusset litt over "en uviktig bok om et viktig tema" og oppfordringen til å allikevel lese boka. Er det mangelen på bedre alternativer som er grunnen?

 

Har du forresten gjort deg noen tanker om "novelty addiction" mer generelt (som, slik jeg forstår Zimbardos argument, er en del av forklaringen hans)? Det er en veldig understudert felt, særlig mangelen på gode hjernescan-studier er påfallende, men det skjer visst sakte men sikkert ting der også. Særlig i forbindelse med (nett)porno synes jeg dette er interessant. Her er en (TEDx) video fra Gary Wilson om temaet:

 

http://www.youtube.com/watch?v=wSF82AwSDiU

[dodraugen 1]

Brukeren SHDR fra Spillegal (som jo ikke er helt ukjent for lesere av Spillborring) har fått et tilsvar til Alex Hutchinsons kritkk av japanske spill på trykk hos Edge Online. Verdt å lese.

[Engangsgrill 16]

Hva er dine tanker om Wii/Guitar Hero-spillinga i Coppolas Somewhere?

 

Coppola jr. er ganske begrenset som filmskaper, men både i Somewhere og Lost In Translation, synes jeg hun treffer godt med spillskildringene. Det er positivt, energiskapende, litt minste fellesnevner, men i det store og hele flotte scener som viser hvordan tv-spill knytter oss sammen. Grunnen til at jeg ikke nevnte Coppola i artikkelen er i hovedsak spillene hun framstiller, som er nokså begrensede fordi de handler like mye om musikken som det interaktive aspektet. Jeg vet ikke om Coppola spiller spill eller hvor godt hun forstår dem, men hun har iallfall vist at hun forstår musikk i alle filmene sine.

 

Har snust litt på boka selv, men ikke lest den. Kun sett TED Talk-videoen til Zimbardo hvor han presenterer temaet. Men stusset litt over "en uviktig bok om et viktig tema" og oppfordringen til å allikevel lese boka. Er det mangelen på bedre alternativer som er grunnen?

 

Beklager hvis det ikke kom klart fram i teksten, men jeg synes som sagt at forskningsmaterialet gjør boken leseverdig. Den har gså et relativt stort nedslagsfelt med tanke på tematikken og måten den behandles på, noe som gjør den til en viktig debattbok. Jeg vet ikke hvordan du har det, men en del av filmene jeg ser, spillene jeg spiller og bøkene jeg leser, opplever jeg hovedsaklig fordi de spiller en rolle i populærkulturen. Zimbardos bok er litt slik.

 

Har du forresten gjort deg noen tanker om "novelty addiction" mer generelt (som, slik jeg forstår Zimbardos argument, er en del av forklaringen hans)? Det er en veldig understudert felt, særlig mangelen på gode hjernescan-studier er påfallende, men det skjer visst sakte men sikkert ting der også. Særlig i forbindelse med (nett)porno synes jeg dette er interessant. Her er en (TEDx) video fra Gary Wilson om temaet:

 

Snakket litt med Erlend aka SHDR om det, og han mente at hovedproblemet ikke var arousal/novelty addiction, men hvordan det brukes til å forsterke klasseskiller (porno er for folk som ikke kan eller vil ha sex, tv-spill for folk som ikke kan eller vil agere sosialt), og at Zimbardo forsterker dette nye klasseskillet. Jeg har egentlig ikke så mange tanker om det, sånn bortsett fra at jeg tenker at gutter (og jenter) trenger et så bredt spekter av erfaringer som mulig, og at tv-spill iallfall kan bidra til at man gjør seg estetiske, etiske og spatielle erfaringer man ellers ikke ville gjort. Dette synes jeg er synd at Zimbardo ikke bruker et ord på i boken sin. Mer spesifikt skulle jeg som deg ønske at det fantes bedre forskning, men det bekymrer meg at unge menn spiller så mye tv-spill som de gjør. Ikke nødvendigvis fordi tv-spill er satans fristelse, men fordi måten de spiller på og spillene de prioriterer som regel er intellektuelt og estetisk uinteressante såvidt jeg kan se. Pornografi er et litt annet tema, og ett jeg tror er langt mer skadefullt, fordi abstraksjonsgraden så å si er ikkeeksisterende. Jeg tror også at man i dag i stor grad undervurderer hvordan kultur påvirker mennesker fordi vi lever i en ganske dekadent kultur, og jeg er oppriktig bekymret for at om samfunnsinstansene begynner å svikte vil helvete bryte løs på en helt annen måte enn vi tidligere har sett helvete bryte løs. Men det handler mer om en verdikrise på tvers av den vestlige kulturen enn akkurat tv-spill. Når jeg ser videoer fra spill som det nye Splinter Cell, det nye Tomb Raider, Modern Warfare-spillene osv, blir jeg meget bekymret for hvordan mennesker som ikke har noe moralsk eller kulturell eller filosofisk ballast egentlig håndterer interaksjonen. Det samme gjelder forsåvidt porno.

 

Med andre ord bekymrer ikke arousal addiction meg så mye som vår tids manglende evne til å sette kultur i kontekst. Jeg tror denne ukritiske omfavnelsen av alt som virker pirrende handler mer om en verdikrise enn om noe som er spesifikt for unge menn i dag, og at krisen går mye lengre og er mye farligere enn Zimbardo vil ha det til.

 

Brukeren SHDR fra Spillegal (som jo ikke er helt ukjent for lesere av Spillborring) har fått et tilsvar til Alex Hutchinsons kritkk av japanske spill på trykk hos Edge Online. Verdt å lese.

Synes Erlend skriver innmari bra. Denne teksten hadde nok passet bedre på gamasutra, men Erlend er en av de få norske spilltenkerne som evner å gi meg nye ideer når jeg leser ham. Håper at han begynner å skrive aktivt igjen, og at vi kan få til et samarbeid med Spillborring.