Pop

[KAH 3]

 

Jeg skjønner heller ikke greia med Girls Aloud, hvor er de gode melodiene? Men Madonna skjønner jeg, melankolsk pop blir ikke stort bedre enn denne låta. Forøvrig enig i at Kate Bushs beste er Never for Ever, glimrende album.

[Peru 6]

La meg prøve å formulere både hvorfor Girls Aloud er bra og hvorfor de aldri har hatt særlig suksess utenfor England / er vanskelig å selge til utenforstående.

 

De gir deg aldri det du forventer av en popgruppe, samtidig som de omfavner alt ved pop. Når du får høre at en kommersiell popgruppe er bra, og blir servert en låt, forventer du likevel at de følger visse konvensjoner: Umiddelbart fengende melodi, "rene" låter - dvs enkelt fordøyde og med standardisert struktur. Når jeg sier til noen "Girls Aloud er verdens beste popgruppe", og så spiller av eksempellåter, får jeg nesten alltid tilbake: "Dette er jo ikke catchy en gang". Vel, dette er ikke guilty pleasure-musikk, schlagere eller easy listening, det er ikke noe du tyner for dens potensiale i løpet av en dag.

 

Ta "Sexy! No No No" som jeg linket til tidligere i denne tråden. Den er et helvetes kaos av en låt, med Nazareth-sample, gitarinferno og aggressive vokaler uten noensomhelst gjenkjennbar melodiføring. Man ser innpakningen - et glossy, kommers produkt - og det stemmer ikke overens med musikken - som er kompleks og tidvis svært lite umiddelbart tilgjengelig.

 

Ta "The Promise" som jeg nettopp viste. En mer tilgjengelig låt, men ikke en tradisjonell jentegruppelåt anno.. de siste 15 åra. "I tråd med alle popkonvensjoner", sa Uruloki om avslutningen, men ingen popkonvensjoner nå tilsier den trombonedrevne wall of sound-møter-70-tallet-seansen vi får servert her.

 

De har alltid gjort det sånn. Når folk tror de har båssatt gruppa tar de en ny venstresving. Som i 2004, to år før Arctic Monkeys' debutalbum, da de etter den mest enorme synthpopsingelen på 2000-tallet (

, selve definisjonen på subversiv pop) ga ut den gode Arctic Monkeys-singelen Arctic Monkeys aldri klarte å lage -

. Dette ble understreket når Arctic Monkeys oppnådde større popularitet på sine liveshows med cover av denne låta enn noen av deres egne. (Med den festlige bivirkningen at Alex Turner ble så lei av forespørsler at han til slutt utbasunerte "Is that all you like us for? Fuck off, we can’t remember how to play it.")

 

Denne – ja jeg kommer ikke på et bedre egnet ord -- subversive egenskapen, har de hatt helt fra starten av. Forventer man sukkerpop, blir man skuffa. Forventer man den siste Timbaland / Stargate / Ne-Yo-produksjonen eller hip sjangerhopping (no offense forøvrig, men disse trendene byr heller på de magiske enkeltøyeblikk enn gode karriérer) blir man skuffa. Forventer man NOE av det man ellers får servert som 'kommers pop' i dag har man helt misforstått. De innoverer uten å kaste seg på de siste trendene. Musikken er 100% gjennomført pop, bare NY pop.

 

Derfor ante jeg ikke hvordan den nye singelen deres kom til å høres ut. Den forrige plata, som er deres beste, var preget av drum 'n' bass og til og med breakbeat, en stort sett aggressiv og intens skive uten ballader. Skjønt med

, for de repeterer seg selv aldri. Likevel er det røde tråder og og en enhetlig sound å spore på deres album, og deres diskografi som sådan. De høres alltid ut som seg selv, selv når man ikke vet hva det kommer til å høres ut som. Derfor aner jeg ikke hvordan resten av det nye albumet kommer til å høres ut. Men albumene deres er enda bedre enn singlene, i motsetning til nesten samtlige 'tilsvarende' artister, uten filler og med singlene kun som toppen av isfjellet.

 

De er en enhet, en gruppe, sammen med produsentteamet Xenomania (St. Etienne, Pet Shop Boys, Annie). De skriver og produserer og innspiller låter utelukkende med Xenomania, og all credit må gis 50/50 mellom jentene og teamet -- definitivt det mest spenstige i England i dag.

 

Til slutt, la meg nevne begynnelsen. Det at de, i 2002, rett ut av realityshowet Popstars, kalte sin debutsingel (og album) "Sound of the Underground" er et frekt mesterverk i seg selv. Og den låta holder fortsatt klart mål.

 

Et utvalgt oppsummerende sitat fra den kapable musikkjournalist Alexis Petridis:

 

"There's something relentless about the way it pelts you with audacious creativity and improbable juxtapositions. It's witty, diverse, experimental and viscerally thrilling: what more do you want pop music to be?"

 

Derfor: Verdens beste popgruppe.

[Peru 6]

Gratulerer til de som leser det.

[KAH 3]

Applauderer den lange og fine forsvarstalen, som gjør at jeg vurderer å gi disse jentene spilletid på anlegget med skikkelig lyd, for det jeg har hørt gjennom youtube gjør meg ikke overbevist. Greit nok at låtstrukturene tidvis er utradisjonelle, det er enda langt igjen før jeg bruker ordet "spennende", jeg synes ærlig talt ikke det er så nyskapende det de holder på med. Igjen må jeg også dra frem dette med melodier, uansett om jeg hører på svartmetall, pop eller electronica, så er det gode melodier jeg leter etter, og i disse låtene er det først og fremst beats og produksjon som gjør at det i det hele tatt er lytteverdig. Stripp ned låtene til vokallinjene, og det mangler mye før dette kan kalles bra pop. Du drar frem både Madonna og Pet Shop Boys tidligere i tråden, glimrende låter med gode melodier, Girls Aloud derimot, gir meg ingenting. Jeg beundrer dog engasjementet, så jeg bestemmer meg her og nå for å sørge for å få spilt av disse jentene på anlegget. Gudene skal vite at jeg har skiftet mening om musikk jeg bare har hørt bruddstykker av gjennom råtne pc-høyttalere før.

 

Edit: Slenger med en liten kuriositet jeg kom over her om dagen, trodde ELO sluttet å skrive gode låter sånn ca i 1975, men denne var litt fornøyelig, med en herlig sprø tekst om å være forelsket i en datamaskin eller noe, hehe.

 

[Peru 6]

Mildt sagt en meget trivelig ELO låt. For mer datakjærleikspop anbefaler jeg France Gall's cheesy "Der Computer Nr. 3".

 

Ny Beyoncesingel, 'Single Ladies'. Bra! En kvalitetsrevolusjon har skjedd blant mainstream popproducere de siste årene. Enten har det kommet masse nye flinke folk, eller så har de gamle gutta oppdaget den store verktøykassa de kan plukke fra. Alt er lov i denne type upbeat pop. Spesielt har det vært laget mange tilnærmede moderne klassikere utifra prinspippet "less is more" (ja, vi husker alle Cassies "Me & U). Relativt spartansk lydbilde med 'variasjon i repetisjon'. Hør på denne låta: En snodig bloop + en klapperytme er hele fundamentet for låta, og når de da skyter inn en feit synthboom innimellom blir det ti ganger mer effektivt enn om resten av lydbildet var overbefolket. Det er elegant og edgy, rett og slett.

[Jos 5]

Edit: Slenger med en liten kuriositet jeg kom over her om dagen, trodde ELO sluttet å skrive gode låter sånn ca i 1975, men denne var litt fornøyelig, med en herlig sprø tekst om å være forelsket i en datamaskin eller noe, hehe.

 

Den er forøvrig fra 1981

[KAH 3]

Den er forøvrig fra 1981

 

Jepp, Time. Er et par halvgode låter til på det albumet.

 

Disse svenskene må vel være med i en slik tråd, er ingen stor fan selv, men liker denne låta godt:

 

[Zann 8]

http://vids.myspace.com/index.cfm?fuseacti...ideoid=44162011

 

Grizzly Man av Rockettothesky.

 

Dødsbra. Jeg tror jeg har lyst å kalle dette "unorsk", og det er absolutt ment som et kompliment. Annen låttittel fra den nye plata: "Elephant Van Sant".

[COMPAQis 0]

Hørt endel på Hanny i det siste. Ute på Metronomicon Audio.

 

http://www.myspace.com/metronomiconhanny

[Peru 6]

Samples fra nye Rockettothesky-greiene overrasker meg veldig. Må nesten få tak i plata.

[Peru 6]

 

Aaliyah - Are you that somebody?

 

En av tidenes.

 

Men likevel slått av

 

[Papillon 3]

Rockettothesky ER virkelig bra. Ikke bare "bra til å være norsk", men "stolt av å være norsk".

 

Annen norsk syngedame av kaliber: Hilde Marie Kjersem. Alle bør selvsagt skaffe seg hennes nylig utgitte album. Her er låta Fantasy.

 

[LarsP 0]

Siden popmusikk ikke tar utgangspunkt i noen særskilt sjanger, så vil jeg gjerne benytte anledningen til å reise tilbake til min musikkbarndom (1997-ish og Lars hadde nettopp blitt tenåring):

 

La Cream - Free:

 

 

 

Det fenger fremdeles. Freeeeee-AAAAAH! =D

[Peru 6]

Heh, det der var/er ganske smakløse kvins. Mer tafatt trancepop skal man vel også lete lenge etter. Venter bare på E-type nå.

[Zann 8]

Ikke hørt Kjersem før nå. Jeg må si at denne sangen for meg for meg fremstår nettopp som typisk norsk - flinkt og kjedelig.

[Papillon 3]

Ikke hørt Kjersem før nå. Jeg må si at denne sangen for meg for meg fremstår nettopp som typisk norsk - flinkt og kjedelig.

Er det egentlig særlig flinkt? Som nevnt før er det vanskelig å argumentere mot påstander om at noe er kjedelig. Men jeg synes ikke Kjersem er flink. Det hele er derimot ganske interessant i norsk popsammenheng, musikken altså, ikke Kjersem. Melodiene henger litt på halv tolv, ikke helt renskåret, men i det hele er det gode melodier. Særlig vokallinjen i denne. Men jeg skjønner om du kunne tenkt deg mer uoriginal struktur.

 

Edit: Selv om du sikkert har bestemt deg kan du jo prøve den en gang til. Til og med slik musikk kan vokse.

[Uruloki 15]

Værsågod, Peru.

 

[Peru 6]

F*** U, Uru.

 

http://userserve-ak.last.fm/serve/500/120742.jpg

[LarsP 0]

Ahh.

E-Type er strålende!

 

Det er forøvrig også Wolfsheim, tysk synthpop i toppklassen;

 

Wolfsheim - The sparrows and the nightingales:

 

 

[Uruloki 15]

Det beste med E-Type er jo helt klart at denne dama egentlig synger:

 

http://img146.imageshack.us/img146/7391/nana149167wvf3.jpg

 

Mens hu her gjorde bandet kjent, kun ved å mime i videoene:

 

http://img236.imageshack.us/img236/7529/69446dee4122424loxn9.jpg

 

Trance på sitt beste. Musikk på sitt beste!

[Peru 6]

Apropos, noen som har fått med seg nyeste 'fenomenet'? Våre gamle venner i SCOOTER featuring...bare vent på det...ja, det stemmer.... STATUS QUO. Og nei, jeg skal ikke linke til den videoen. Nå må ikke denne tråden skeie ut fra "pop" til "dårlig pop". Alvorlig!

[herr_kalkun 9]

Scooter og Status Quo? Herre Jehova, legendarisk dårlig sammensetning.

[Peru 6]

Jaggu har de ikke 'the x factor' live også. Fanden steike så bra den funker med band.

 

 

Forøvrig med beste en-ukes-salg av noen singel i år i England i sin første uke. Snodig hvor forskjellige musikkmarkeder er.

[Houseman 5]

Det beste med E-Type er jo helt klart at denne dama egentlig synger:

 

Mens hu her gjorde bandet kjent, kun ved å mime i videoene:

Skal dog nevnes at når de først skulle finne noen til å være ansiktet utad, kunne de knapt funnet noen bedre enn hun de valgte. Fungerte praktisk talt som et fluepapir på publikummet de henvendte seg til.

[Peru 6]

Ting å merke seg ved det nye Girls Aloud-albumet:

 

Nå har jentene tre gitt ut mesterlige album på rad.

 

Pet Shop Boys-collab'en "The Loving Kind" er nydelig og ganske så PSB-aktig. Også i den flotte teksten:

 

Somewhere on a Monday morning

In a rush hour of another day

Standing on a crowded platform

Carelessly we lost our way

 

 

"Miss You Bow Wow" må være det første forsøket på å stappe KUN refreng inn i en låt. 4 refreng, for å være nøyaktig, og hvert refreng overgår det forrige. Inneholder også "lyric of the year":

 

"I remember living the dream / 20 minutes in a hotel bar / then I slip into your girlfriend's jeans."

 

 

The Smiths / Modest Mouse's Johnny Marr spiller gitar på plata.