Diskuterfilm kårer: De beste fra 90-tallet

[Frenzy 5]

The Straight Story, Ta'm e guilass, Pi, Bad Boy Bubby, Happiness, Husbands and Wives,

(i tillegg til Manhattan Murder Mystery, Deconstructing Harry, Celebrity, bare for å få med litt mer Allen)

 

Celebrity er egentlig ganske dårlig, ville styrt unna den. Bullets over Broadway er heller å anbefale fra 90-talls Allen, selv om den heller ikke er det helt store.

[Zann 8]

Yess, jeg er ikke den eneste som ikke liker Before Sunrise. Platte greier, "ekte" romantikk liksom.

[Uruloki 15]

Best ifølge Diskuterfilms Topp 250

23 Fargo

26 Bad Boy Bubby

40 C'est arrivé près de chez vous (Man Bites Dog)

44 Magnolia

50 Dead Man

60 Pulp Fiction

63 Goodfellas

68 Happiness

71 Funny Games

72 Lost Highway

Tenkte jeg kunne nevne at du har glemt Ta'm e guilass og Fear and Loathing her.

 

Så det blir vel egentlig slik:

 

23 Fargo

26 Bad Boy Bubby

36 Ta'm e guilass

40 C'est arrivé près de chez vous (Man Bites Dog)

43 Fear and Loathing in Las Vegas

44 Magnolia

50 Dead Man

60 Pulp Fiction

63 Goodfellas

68 Happiness

[KAH 3]

Et par ord om hver av filmene på min liste, ingen filmteknisk bedømmelse, men snarere hvordan jeg har opplevd dem. Kanskje kan det bli noen diskusjoner av det.

 

Trois couleurs: Bleu (1993) - Subtilt og magisk om frihet, en emosjonell reise av dimensjoner om man kan relatere til Julie og hennes kamp for å frigjøre seg fra savnet etter sin familie og fortsette livet sitt, samtidig som hun må tviholde på minnene. Slik jeg opplever hvertfall jeg denne filmen, og følelsene er fantastisk akkompagnert av et av tidenes soundtrack.

 

Ta'm e guilass (1997) - Slutten gjør denne filmen til et mesterverk, ikke akkurat en twist, men et filmatisk trekk som river deg ut av den fantasiverdenen film tross alt plasserer deg i, og tilbake til din egen, sanne virkelighet, hvor du kanskje innser at du kan være mer lykkelig enn noe annet sted.

 

The Thin Red Line (1998) - Man må definitivt være i rett sinnstemning for å ikke bare irritere seg over de pompøse monologene i denne filmen, og den har definitivt sine svakheter, men klarer man å skjære bort alt annet og se den for det den er, en anti-krigsfilm som ikke bare ser på krig som en forbrytelse mot mennesket, men mot kloden, naturen og ikke minst menneskenaturen, så er dette sterke saker.

 

La Double vie de Véronique (1991) - Igjen magisk fra Kieslowski, som jeg har sett blitt kritisert her på forumet for å ha en hang til nettopp det magiske, men livet er magisk, og Kieslowski lykkes bedre enn noen andre i å trekke frem detaljene som gjør at livet kan oppleves på den måten. Denne har også et fantastisk Preisner-soundtrack som kan måle seg med det han gjorde for Trois couleurs: Bleu

 

Eyes Wide Shut (1999) - Denne setter jeg pris på mest fordi den ser fordømt bra ut, men den er også langt mer enn en spennende og visuelt vakker film, her berøres en rekke problemstillinger i forbindelse med samliv/ seksualitet.

 

Festen (1998) - Opprørende og sterk, et knyttneveslag av en film.

 

The Indian Runner (1991) - Penn balanserer hårfint på grensen til å ende opp i klisjeenes verden i flere scener, men jeg synes han stort sett holder seg på rette siden i denne jordnære og varme filmen, som også innehar Viggo Mortensens utvilsomt beste rolleprestasjon. Ellers en av filmene som gjorde meg filminteressert, og det er mye av grunnen til at den er med.

 

Fargo (1996) - Sto mellom denne og The Big Lebowski, vanskelig valg. Sier ikke så mye mer om denne. Nei.

 

Magnolia (1999) - Tilfeldigheter og skjebner, demoner fra fortiden, uærlighet og gamle løgner. Kan vi bryte mønstrene? Er det å sitte igjen med en god følelse på slutten av livet, belønning nok for å gjøre det rette og ikke falle for fristelser? Eller blir vi kanskje belønnet hver eneste dag dersom vi gjør det? Intens film.

 

La Haine (1995) - Fremmedgjøring, urettferdighet og hat. Dypt opprørende.

[wertoi 0]

Celebrity er egentlig ganske dårlig, ville styrt unna den. Bullets over Broadway er heller å anbefale fra 90-talls Allen, selv om den heller ikke er det helt store.

 

Regner ikke med at noen av filmene i parentes har store sjanser til å bryte seg inn på topp 10, men jeg har lyst til å se mer Allen, og så på dette som en gyllen mulighet. Har lest litt om Celebrity, og selv om jeg har hørt fra flere hold at den er dårlig (i tillegg til én person som var helt i ekstase), så virket den ganske interessant, så jeg ser den og gjør opp min mening okkesom. Men takk for anbefaling av Bullets over Broadway, skriver den opp på må-se-listen.

[Jos 5]

Før vi fyrer løs; er det noen her inne som tror og håper at disse listene vil inneholde filmer man ikke finner på den allerede etablerte 'Diskuterfilms Topp 250'? Vil disse listene representere noe nytt, eller vil de kun speile den sedvanlige "filmklubbsmaken" atter en gang.

 

Litt sent ute kanskje, Men en måte å gjøre denne kåringa er å se filmene på bakgrunn av det tiåret de representerer. F.eks. så vil de fleste Molly Ringwald-filmer komme til kort på lister i dag. Men de triumferer som eksempler på 80-talls high school romantikk/komedie, noe som det kom flust av på 80-tallet, noe som kanskje ville gitt Breakfast Club eksempelvis en plass på min liste.

 

Men for å ikke komme med et så sært eksempel kanskje så her har vi noen andre: 80: Wall Street (jappetid). 60: Easy Rider (starten på hippiebevegelsen). 70: Hustruer (kvinnefrigjøring)

[pretender 4]

Tenkte jeg kunne nevne at du har glemt Ta'm e guilass og Fear and Loathing her.

Ser man det ja, makan til rot. Vel, skal være korrekt nå.

 

Litt sent ute kanskje, Men en måte å gjøre denne kåringa er å se filmene på bakgrunn av det tiåret de representerer. F.eks. så vil de fleste Molly Ringwald-filmer komme til kort på lister i dag. Men de triumferer som eksempler på 80-talls high school romantikk/komedie, noe som det kom flust av på 80-tallet, noe som kanskje ville gitt Breakfast Club eksempelvis en plass på min liste.

 

Men for å ikke komme med et så sært eksempel kanskje så her har vi noen andre: 80: Wall Street (jappetid). 60: Easy Rider (starten på hippiebevegelsen). 70: Hustruer (kvinnefrigjøring)

Ja, tror jeg skjønner hva du mener. En slags kanon, eller milepæl-orientert filmliste. Ikke ulikt pensumet på filmvitenskap f.eks. Det vil jo gi essensielle filmer for å ta trender i filmhistorien/evt hvordan filmen har reflektert vindene i samfunnet, og kan være nyttig sånn sett. Men det finnes jo en del slike lister allerede. Vi kunne jo godt stablet på beina en "100 filmer for å forstå filmhistorien" eller noe en annen gang.

 

Jeg tror det er mer gøy med ubehøvlede favoritter, fra de artige skruene som frekventerer forumet. Apropos, kanskje du kunne være interessert i å slenge inn et par ord om norsk film fra tiåret? Om ikke annet som en av de planlagte artiklene du snakket om? Tror det hadde vært interessant, når man først tråler igjennom dette tiåret.

[pretender 4]

1. The Thin Red Line (Malick, 1998)

2. Maboroshi no hikari (Koreeda, 1995)

3. Little Dieter Needs to Fly (Herzog, 1997)

4. Dead Man (Jarmusch, 1995)

5. Nanguo zaijan, nanguo (Hsiao-Hsien, 1996)

6. Ta'm e guilass (Kiarostami, 1997)

7. Wandafuru raifu (Koreeda, 1998)

8. Lessons of Darkness (Herzog, 1992)

9. Madadayo (Kurosawa, 1993)

10. The Straight Story (Lynch, 1999)

 

Noko slikt.

Koreeda er definitivt et blankt lerret for meg. Får prøve å spore opp iallefall en av disse to, for å finne ut hva det dreier seg om.

 

Skal vi se:

 

1: Satantango (Tarr)

2: … And Life Goes On (Kiarostami, stand in for Kohker-trilogien)

3: La Belle Noiseuse (Rivette)

4: A Brighter Summer Day (Yang)

5: Nun va Goldoon (Makhmalbaf)

6: Rosetta (Dardenne)

7: Nouvelle vague (Godard)

8: Hana-bi (Kitano)

9: Sink or Swim (Friedrich)

10: What Happened Was … (Noonan)

 

Begrensa meg som vanlig til en film per regissør, uten at jeg tror det hadde så innvirkning. 90-tallet var et bra tiår.

Som vanlig mye interessant, og flere hull. To av hullene er desverre på rundt fire timer, men jeg har iallefall hatt Rivette sin på DVD liggende å gape her noen måneder. Skal prøve å få sett den med det første. Yang er en annen marathon-regissør jeg har til gode. Tenkte kanskje The River eller The Hole (Tsai) skulle dukke opp hos deg også.

[dodraugen 1]

Har som mange andre funnet mye interessant på andres lister. Blir definitivt å sjekke ut noe av det, så skal ikke se bort fra ganske grove forandringer på lista mi.

 

Har blant annet The Hole, Madadayo, The Puppetmaster, La Double vie de Véronique, Farewell My Concubine, Satantango og en haug Iranske filmer fra perioden på DVD, A Brighter Summer Day ligger på maskinen. Yi Yi var så bra at jeg kicker mest på A Brighter Summer Day, Satantango gir jeg opp å manne meg opp til innen fristen er utløpt. Dessuten ryktes det at man prøver å ordne med Tarr-serie (med besøk av mannen) på Cinemateket, og om jeg kan oppleve Satantango på kino første gang jeg ser den blir jeg rimelig fornøyd.

 

Forresten, hva blir neste tiår? 2000-tallet, eller sparer du det helt til sist?

[Uruloki 15]

Jeg kan vel like greit poste en liste, ettersom jeg ikke får sjanse til å se noe mer film innen fristen. Har altfor mange hull i dette tiåret, men sånn får det bli. Topp 5 er jeg temmelig enig med meg selv om, de 5 siste føler jeg kunne blitt skiftet ut om jeg hadde fått sett litt mer film fra 90-tallet. Jaja.

 

1. Sátántangó

2. Trois Couleurs: Bleu

3. Ta'm e guilass

4. Fear and Loathing in Las Vegas

5. Festen

 

6. Magnolia

7. Trois Couleurs: Rouge

8. Fargo

9. Happiness

10. Lost Highway

[pretender 4]

Satantango gir jeg opp å manne meg opp til innen fristen er utløpt. Dessuten ryktes det at man prøver å ordne med Tarr-serie (med besøk av mannen) på Cinemateket, og om jeg kan oppleve Satantango på kino første gang jeg ser den blir jeg rimelig fornøyd.

Vel og bra, men når skjer dette? Gleder meg uansett jeg, og det er absoutt en film det er lett å manne seg opp til å se igjen. Susan Sontag sa "Devastating, enthralling for every minute of its seven hours. I'd be glad to see it every year for the rest of my life." (Desverre døde hun i 2004).

 

A Brighter Summer Day ligger plutselig på maskinen her også, så...

 

Forresten, hva blir neste tiår? 2000-tallet, eller sparer du det helt til sist?

Neste runde blir 80-tallet. Med normalt mye sommel, er vi vel klare for 2000-tallet omtrent ved dets utløp. Og det skulle jo passe bra? Fant forreseten et litt kinkig "problem" ved å hoppe bakover på denne måten; trilogier og slikt, når de krysser decenniumsskiftene. Det er vel igrunn av det beste å se slike kronologisk. På den annen side snakker vi ikke om et problem av ekstrem art.

 

---

 

http://www.dvdtimes.co.uk/images/noel/bellenoiseuse2.jpg

La Belle Noiseuse (Rivette '91)

Jada, gikk likegodt løs på denne med en gang, og klarte ikke å holde opp før den var ferdig. Rivette har skjønt hvordan tyngden kommer med varigheten, glimrende demonstrert i atelierscenene som gjerne kunne vart dobbelt så lenge for min del. Så snart Edouard Frenhofer (Michel Piccoli himself) - for første gang på årevis - graver de første omrissene av Marianne (Béart) inn i skisseboka for sitt ufullendte mesterverk samtidig som hun stirrer intenst på ham var jeg fullstendig hekta. Og slik sniker det seg av gårde, samtidig med at stabiliteten i begge deres parforhold rokkes ved, og tilslutt Mariannes innblikk i seg selv (i filmens beste close-up). Jeg var litt ubehaget av Jane Birkins tilstedværelse fra børjan av, men den smått creepy framtoningen gav mening tilslutt. Nydelig skutt og klippet.

 

---

Jeg kan vel like greit poste en liste, ettersom jeg ikke får sjanse til å se noe mer film innen fristen.

Woot, tre uker uten mulighet til å se film? Skal du sette norgesrekord i Levende Begravd?

[dodraugen 1]

Vel og bra, men når skjer dette?

 

Sikkert lenge til. Var snakk om å gjøre en større serie, vil ikke forundre meg om det går et år til før den vises. "Sikkert kult å se den på kino første gang" er egentlig bare en billig unnskyldning fra min side uansett.

[Uruloki 15]

Woot, tre uker uten mulighet til å se film? Skal du sette norgesrekord i Levende Begravd?

Nesten. Jeg får i hvert fall ikke én eneste dag hjemme før, tidligst, i begynnelsen av september. Øya nå, hyttetur på Risør etter det, videre til bryllup, og så ut som feskarmæinn igjen i 2-4 uker til.

[Billy Behranu 3]

http://www.dvdtimes.co.uk/images/noel/bellenoiseuse2.jpg

La Belle Noiseuse (Rivette '91)

Jada, gikk likegodt løs på denne med en gang, og klarte ikke å holde opp før den var ferdig. Rivette har skjønt hvordan tyngden kommer med varigheten, glimrende demonstrert i atelierscenene som gjerne kunne vart dobbelt så lenge for min del. S

 

Estimer antall minutter der man ser dette væsenet nakent i løpet av filmen.

 

 

Edit: ja det er på mange måter relevant.

[pretender 4]

Pfff... vet da søren... sikkert minst 30.

 

Men det er kanskje enda mer relevant for deg å leie en porno?

[wyeth 0]

Koreeda er definitivt et blankt lerret for meg. Får prøve å spore opp iallefall en av disse to, for å finne ut hva det dreier seg om.

Definitivt verdt å sjekke ut. Etter mi meining er det Koreeda som, saman med Hiroshi Ishikawa, best representerar nyare Japansk film.

 

Eg merkjer at eg må sjå noko av Mike Leigh snart. Kvarhelst bør eg byrje?

[Uruloki 15]

Skal få med meg Koreedas Maboroshi no hikari på Cinemateket i morgen tenkte jeg, siden jeg uansett er i strøket. Så får vi se om den sniker seg inn på lista mi også.

[pretender 4]

Wow, det passa jo bra. Skal jeg jommen sjekke opp mot timeplanen.

 

Eg merkjer at eg må sjå noko av Mike Leigh snart. Kvarhelst bør eg byrje?

Vet ikke hva som passer deg best, men jeg vil si Naked eller Secrets and Lies, sistnevnte er av noget mer positiv art. Så du kan jo bedømme etter humøret.

[Billy Behranu 3]

Men det er kanskje enda mer relevant for deg å leie en porno?

 

Tenkte ikke på det, men kanskje en bedre løsning, ja. Tips?

[TMwtP 8]

Hvordan skal disse listene oppsummeres? Ren summering med 10p for nr 1 og fortløpende nedover, slik at resultatet blir et minste felles multiplum?

[pretender 4]

Jepp, var planen det ja.

[TMwtP 8]

Jeg regner med at det ikke bare er ti titler i den ferdigsummerte listen, da.

Nå vet jeg ikke om dere føler det som noe problem her i forumet, men som regel fører slik summering til relativt stor grad av utjevning og forutsigbarhet. Man glatter sluttproduktet for ujevnheter og presenterer en, per definisjon, nokså omforent greie. Én mulighet som kan bøte på noe av dette er jo å gi hver listes øverste film (eller de tre første) høyere poengsum, slik at hver enkelt har større mulighet for å påvirke det ferdige resultatet. Som sagt, hvis man opplever det som et problem.

 

EDIT: Og jeg ser at jeg har passert 100 innlegg, gitt. Hoi.

[pretender 4]

Gratulerer med de 100!

 

Nei, det blir jo over ti i den ferdige listen. Tenkte i utgangspunktet 20, men siden deltakelsen virker å bli såpass bra, blir det gjerne litt større.

 

Nå vet jeg ikke om dere føler det som noe problem her i forumet, men som regel fører slik summering til relativt stor grad av utjevning og forutsigbarhet. Man glatter sluttproduktet for ujevnheter og presenterer en, per definisjon, nokså omforent greie. Én mulighet som kan bøte på noe av dette er jo å gi hver listes øverste film (eller de tre første) høyere poengsum, slik at hver enkelt har større mulighet for å påvirke det ferdige resultatet. Som sagt, hvis man opplever det som et problem.

Det du nevner er jo noe av grunnen til at jeg finner enkeltlistene vel så interesante som den samlede. Synes forresten det er en interessant tanke å gi litt ekstra til de øverst rangerte. Med en lineær skala vil for eksempel to 6.rangeringer være like bra som én topprangering (eller 7-8-8). Sett i lys av at de vanlige velsette og allment gode filmene (aka standardvalgene) ofte dukker opp på de nedre halvdelene, kan dette være en fin måte å pushe individuelle favoritter. En film vil likevel være avhengig av å være rangert på flere lister for å kunne hevde seg. Dette vil jo også gi den enkeltes rangering mer tyngde som du nevner.

 

To modeller:

12-10-8-7-6-5-4-3-2-1

15-12-10-8-7-5-4-3-2-1

--

Heller igrunn mot den første av disse tror jeg.

[Mats 0]

Skal vi se. En foreløpig liste, kan hende jeg reviderer før fristen (men greit å lage en liste så jeg husker i hvert fall...):

 

Magnolia

Hva skal man mene om noe sånt? Det er litt lenge siden jeg så den sist, men jeg har blitt søkkimponert alle de 2-3 gangene jeg har sett den. Må prøve å få sett den igjen, men jeg syns denne filmen virkelig, virkelig holder mål på de fleste områder. Episk, i en god forstand av det begrepet.

 

Gummo

Er det bare meg og Svanky som har sett den her på Dfilm? Det burde noen gjøre noe med, i så fall. Herlig dysfunksjonell film.

 

L'Humanite

Noe av det tristeste, sinteste og mest forlatte jeg kan huske å ha sett på lerretet. Det er et fravær av nærhet i denne filmen som jeg knapt har sett maken til og som på, en litt rar måte, gir meg assosiasjoner til Antonioni. Meget, meget bra film - selv om den er lang, langsom og ikke mange av de jeg så den med skjønte slutten. Som gjorde meg bekymret fordi jeg syns slutten var rimelig grei å skjønne, men hvis ingen andre skjønte den så ble jeg redd for at jeg kanskje ikke skjønte den heller?

 

My Neighbor Totoro

I et ord: koselig.

 

Happy Together

Jeg kommer tilbake til denne som den beste av Wong Kar-Wai sine. Vet ikke helt hvorfor, men jeg så den omigjen her for et år siden eller så og den var fremdeles bergtagende. Noe av det vakreste jeg har sett om den virkelig vanskelige kjærligheten.

 

Dark City

Stil, stil, stil og litt til stil. Jeg elsker filmen for akkurat det: stil.

 

Barton Fink

Beste Coen-filmen? Etter mitt skjønn, ja. Herlig skrudd greie, jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om den og hva den "sier" om noe, men det funker som bare juling så det får holde.

 

Pulp Fiction

Så den igjen for noen måneder siden (for første gang på lenge) og ble slått over hvor godt den fremdeles funker. Derfor er den på denne lista: den er viktig, imo, og den er bra.

 

Bare skyer beveger stjernene

Trur aldri jeg har grått så mye av en film før. Og de ungene som spiller i filmen... Et lite mesterverk fra Norge, imo.

 

Starship Troopers

Kanskje den filmen med det feteste, bredeste, sleipeste gliset limt over hele seg jeg kan huske å ha sett. Utrolig morro og av og til skal film bare være det.

 

Hang-arounds (stort sett fordi jeg ikke har sett/har sett for lite): Bela Tarr. Sukorov. Div. japanere (har bare sett After Life av Koreeda og likte den ikke no særlig). Mike Leigh. Rivette og andre franskmenn.

[Alex 0]

Har L'Humanite og Happy Together liggende, så skal få sett dem kommende uke, takk for påminnelsen Mats