Sonic Youth

[Uruloki 15]

Dette er vel mest av alt en henvendelse til Zann, men Sonic Youth kan jo få en egen tråd. Så kan vi jo kjøre på med topp 10 låter eller album eller noe sånn også. Og litt diskusjon. Banalt åpningsspørsmål: Er Sonic Youth bra eller dårlig?

 

Uansett, Zann, du virker å ha ganske peiling på dette bandet, så da spør jeg deg om videre anbefalninger. Har Daydream Nation, Dirty, EVOL, Goo, Rather Ripped og Sister, men vil gjerne ha tips i forhold til hvor jeg bør gå videre. Dette bandet er definitivt en av årets store oppdagelser for min del, gleder meg stadig mer til Øya. Jeg er kanskje litt stuck på nybegynneroppfatningen om at Daydream Nation er deres beste, men ja, det er jo så jævlig bra. Goo og Dirty er også der oppe, EVOL og Sister har jeg ikke fått satt meg helt inn i enda.

 

Men hvor bør jeg gå videre? Er det de ga ut fra midten av nittitallet og frem til nå noe bra? Rather Ripped er jo flott, om enn litt mer konvensjonelt enn mye av det andre de har. Men Reena er jo catchy som bare fanken. Og hva med pre-EVOL? Good shit? Hva bør jeg i så fall skaffe meg først?

 

 

Og for å fremtvinge litt lister kan jeg starte kort og godt, så kommer det vel mer etter hvert.

 

Låter, topp 1:

Kool Thing

[Alex 0]

Ja, Sonic Youth er veldig bra, favoritt albumet mitt er nok EVOL, sammen med Daydream Nation og Sister. Litt omvendt av deg har jeg ikke helt klart å sette meg inn i Goo og Dirty, men begge er likevel gode. Elsker hvor atmosfærisk EVOL er.

 

Topp 10 sanger:

 

1. Shadow of a Doubt

2. Tom Violence

3. Hey Joni

4. Eric’s Trip

5. Beauty Lies in the Eye

6. Teen Age Riot

7. Kissability

8. Marilyn Moore

9. Kool Thing

10. Candle

[matsk 0]

Sonic Nurse er dugendes album, Pattern Recognition er en herlig sang. Har ikke noe sånt enormt forhold til Sonic Youth, men de har en del bra og jeg setter det på en gang i blant. Liker nok Daydream Nation best selv.

[Zann 8]

Alt er bra. De mest eksperimentelle greiene er stort sett samlet på SYR-platene. Debutminialbumet Sonic Youth ble nyutgitt med en del bra livebonussanger for ikke så lenge siden. Bra plate, sannsynligvis mye snillere enn hvordan de fremsto på scene i begynnelsen. Confusion Is Sex er nok den vanskeligst tilgjengelige av de ordinære studioalbumene. Kantete og slem no wawe. Bad Moon Rising inneholder kanskje deres beste sang - Death Valley '69. EVOL, Sister og Daydream Nation er en komplett uangripelig mesterverktrilogi. Goo og Dirty er nok en del preget av 90-tallsproduksjon, men inneholder mange klassiske hits. Begge platene ble hevet av remastringen på deluxe-utgavene som kom for noen år siden. Platene som kom rundt midten av 90-tallet er kanskje litt mindre tilgjengelig enn mye av det andre. A Thousand Leaves er en personlig favoritt. Alle de tre siste platene er solide rockealbum. Jeg synes Murray Street er den beste av disse.

 

Og så er det et HAV med mer obskure plater og sideprosjekt i fleng. Soloplata til Thurston Moore fra i fjor er en veldig bra streit rockplate. Ellers er han kompis med alt som kan røre på seg i den amerikanske undergrunnen og gir ut plater med disse ca. en gang i uka. Lee Ranaldo og Steve Shelley er med i backingbandet til Cat Power på hennes to første plater. Kim Gordons band Free Kitten ga ut en ganske god plate nå nylig. Og sånn kan man fortsette i det uendelige.

 

Litt usikker på hva de kommer til å finne på på Øya i år. Sist gang spilte de mye hits, en del klassisk gull fra 80-tallsplatene og en FANTASTISK avslutning med Expressway to Yr. Skull med Mats Gustaffson på saksofon. Kan godt hende de bare spiller en time fri improv, eller så kan klaske til med greatest hits. Aldri godt å vite med dette bandet.

 

http://pmono.no/forum/viewtopic.php?f=2&t=531

[Uruloki 15]

Flott med et grundig svar. Takk, takk.

 

Ja, Goo og Dirty har kanskje denne 90-tallsproduksjonen som du sier, men det er en uimotståelig 90-talls-rebell-følelse over det hele, jeg vet ikke helt hva det er, men jeg liker det. Det er noe ved denne neddempede, fuck-it-all alternative kulheten som er så sjukt 90-talls, men likevel så kul. Jada. Synes jeg i hvert fall. Ble mye 90-talls her.

 

Ut i fra det du skriver er nok førsteprioritet for meg å høre mer på Sister og EVOL. Men er de virkelig sett på som en trilogi i den forstand, annet enn at de kom etter hverandre? Kan ikke si at de har slått meg som veldig like på noe plan. Daydream Nation står i hvert fall veldig ut fra de to andre, synes jeg.

 

Bør vel kanskje vente med SYR-utgivelsene til jeg blir litt mer bevandret i de ordinære albumene deres. Får trolig vente litt med Confusion Is Sex også. Du skriver at platene på midten av 90-tallet er mindre tilgjengelige, på hvilken måte? Tilbake til ubarmhjertig noise og jævelskap, eller? De spant ikke videre på Goo/Dirty-stilen? A Thousand Leaves har jeg hørt en del skryt om andre steder også, så bør vel få sjekka det ut snart. Og får vel plukke med meg Bad Moon Rising samtidig, for å sjekke om denne Death Valley '69 virkelig overgår Kool Thing. Tvilsomt.

 

 

Kan jo ta en supermidlertidig topp 10 låter-liste jeg også. Som et tegn på inntrykket jeg har så langt:

 

1. Kool Thing

2. 'Cross the Breeze

3. Reena

4. Orange Rolls, Angel's Spit

5. Eric's Trip

6. Tunic (Song for Karen)

7. Kissability

8. Trilogy

9. Purr

10. Hey Joni

[Zann 8]

Trommis Steve Shelley ble ikke med før på EVOL. Det er ganske klare brudd i estetikken før og etter disse tre platene. De har ganske lik produksjon, og etter Daydream Nation signet SY for Geffen. Ciccone Youth-plata kom mellom Daydream Nation og Goo, her utforsker de blant annet popkulturen (covring av Madonna og hip hop-pastisjer) på en måte som de fortsatte med på Goo (der Chuck D stikker innom). Men Bad Moon Rising er fantastisk bra altså, på den tida var de veldig opptatt av american gothic-ting, mye Charles Manson og hippieæraens dødskramper (som Death Valley '69 selvsagt handler om) og samarbeid med 80-talls-video-enfant terible Richard Kern.

 

90-tallsplatene er ikke så veldig bråkete, men de er sløye og ganske rare. Experimental Jet Set, Trash and No Star er veldig throw away-lo fi-trash, men inneholder en del superbe låter, blant annet Bull in the Heather som de gjorde en strålende versjon av på Øya sist. NYC Ghosts & Flowers fikk i sin tid 0.0 av Pitchfork, den er mer dissonant og arty. Jeg synes den er veldig god. Jim O'Rourke var med i bandet på de tre siste platene, blir spennede og se hva som skjer uten ham. DVD-en Corporate Ghost - The Videos: 1990-2002 tror jeg kan være en bra måte å bli kjent med bandet på. Mye fint der, SY har hele tiden samarbeidet med spennende regissører, gjerne lenge før de ble kjente, som f.eks. Spike Jonze og Todd Haynes. Bandets kommentarspor på alle videoene er gull verdt for SY-nerder. De har mange artige historier å fortelle.

[Uruloki 15]

Jeg kan jo nevne at jeg så dem live i går, og det var helt fantastisk. Det ble en Daydream Nation-parade, og jeg kan ikke si at jeg hadde håpet på noe annet. Nå har jeg ikke en komplett setlist i hodet, men kan jo nevne det jeg husker. Silver Rocket, The Sprawl, 'Cross the Breeze, Eric's Trip, Hey Joni, Trilogy. Og Drunken Butterfly og litt annet også. Låtvalget kunne vel neppe vært mer tilpasset det jeg har hørt på mest til nå, så jeg storkoste meg. Kan utfylle litt mer under oppsummeringa av Øya i Konsert-tråden om et par dager.

[Zann 8]

Nydelig konsert, ja. Raust arkiv-utvalg. Burning Spear-versjonen var fantastisk, og det var utrolig kult å avslutte med Shaking Hell fra Confusion Is Sex i angsty og intens no wave-utgave.

 

Jeg har fremdeles øresus etter utblåsningen til Original Silence i natt. Mandig støy. Nisennenmondai var forøvrig fantastiske på Rockefeller i går, tre bittesmå japanske damer i hvite kjoler som kvernet ut den mest fantastiske og voldsomme kraut/postpunk-hybriden som tenkes kan. Utrolig intenst og utrolig bra, hun trommisen burde få en medalje for å være i stand til å slå så hardt med de tynne armene.

[Uruloki 15]

Confusion Is Sex/Kill Yr. Idols er jo faktisk fett. Ikke så uinntagelig som jeg hadde trodd, selv om den definitivt er mer grumsete og uslipt enn det andre jeg har hørt fra den kanten.

[Uruloki 15]

Confusion Is Sex/Kill Yr. Idols er jo faktisk fett.

"Freezer Burn/I Wanna Be Your Dog" er noe av det mest intense jeg har hørt. Weuw! Kim Gordons gauling her danker nesten ut Stooges sin versjon alene. Sjuke greier.

[CypheroN 10]

Sonic Youth er magisk. Sugar Kane er himmelsk! Teen Age Riot også

[Uruloki 15]

A Thousand Leaves har vokst noe jævlig på meg i siste. Fantastisk album.

[Zann 8]

Jeg må poste denne, uendelig tøft klipp fra konsert i Frankrike i 1983:

 

 

 

DESSUTEN, sikle sikle: http://www.sonicyouth.com/gossip/showthread.php?t=28953

http://www.colette.fr/files/image_slide_show_new_38263.jpg

http://www.colette.fr/files/image_slide_show_new_38264.jpg

MÅ HA!

[Uruloki 15]

Hehehe, noe sier meg at det "ikke var dette publikum kom for å se" ut i fra det siste sekundet i videoen. Herlig.

 

Og den boka der ser jo super ut, men 53 dollar (MED rabatt) er litt for stivt for meg.

[Uruloki 15]

Nytt album kommer i juni, kalt The Eternal. Mange har sikkert fått dette med seg, men nå er full tracklist og albumcover lansert.

 

http://spin.com/sites/spin.com/files/imagecache/huge_page_view/sites/spin.com/files/sonic-youth-eternal.jpg

 

1. "Sacred Trickster"

2. "Anti-Orgasm"

3. "Leaky Lifeboat (for Gregory Corso)"

4. "Antenna"

5. "What We Know"

6. "Calming The Snake"

7. "Poison Arrow"

8. "Malibu Gas Station"

9. "Thunderclap for Bobby Pyn"

10. "No Way"

11. "Walkin Blue"

12. "Massage the History"

 

The durable rockers' return to an indie label isn't the only change the group has made: The Eternal will feature bandmembers Thurston Moore, Kim Gordon, and Lee Renaldo sharing vocal duties for the first time, as well as the studio debut of new bassist Mark Ibold, formerly of Pavement. The album's also got sweet cover art, which features a painting by the legendary late experimental folk musician John Fahey (below).

http://spin.com/articles/new-sonic-youth-album-due-june

[CypheroN 10]

Coveret innfrir, håper musikken gjør det samme.

[Uruloki 15]

Forventningene er i hvert fall skyhøye, tydeligvis. Har nok mye å gjøre med at Sonic Youth plutselig er "indie" igjen. Jeg har troa. Thurston har jo visstnok også sagt at det er en black metal-låt her. Men det er sikkert bare tull fra hans side eller internett-hype. Jeg gleder meg i hvert fall.

[stoppushplay 0]

Jeg tipper at "black metal" låta er anti-orgasm. Hilste forresten på lee ronaldo foran scena under mayhem konserten på øya festivalen i år. Han sto der sammen med en radio nova fyr jeg kjenner.

[Zann 8]

Jeg tipper at black metal-kommentaren er riiimelig tongue in cheek. Men hva vet vel jeg, Thurston Moore har sikkert komplett samling av hele verdens kvlt black metal-plater i samlinga.

 

Gleder meg!

 

Og cover av John Fahey var en fin liten touch.

[Uruloki 15]

Aiai! Fett. Så Ranaldo var også på Mayhem? Jeg visste at Thurston fløy inn én dag tidligere for å se dem, men jeg trodde han dro aleine.

 

http://link.brightcove.com/services/link/b...bctid1716439855

 

Og ja, black metal-kommentaren var nok tounge-in-cheek, men det er jo ikke totalt usannsynlig. Sonic Youth har jo nesten vært borti black metal med tidligere låter.

[Zann 8]

Sonic Youth har jo nesten vært borti black metal med tidligere låter.

 

Hvilke låter tenker du på?

[Uruloki 15]

Tenkte du ville hive deg på denne, og vurderte å moderere utsagnet enda litt mer. Jeg sier ikke at de har laget black metal, men de har jo hinta til ekstremmetal av og til, synes jeg. I f.eks "Mildred Pierce", til dels "Cross the Breeze". Det er ikke black metal, kanskje ikke metal en gang, jeg vet det, men jeg synes det viser litt mer "ekstreme inspirasjonskilder".

[stoppushplay 0]

Det vel industriell støyrock og hardcore de hyller på disse låtene.

[Uruloki 15]

Ja, okei da, er klar over at uttalelsen var litt "far-fetched". Men jeg tror fortsatt det er en mulighet for at Sonic Youth plutselig dukker opp med en black metal-låt.

[Zann 8]

Nattas random Sonic Youth på youtube-øyeblikk:

 

 

Bra teknikk med baseballklubba!