Search the Community

I dag så jeg From Beyond (’86) og kan egentlig ikke huske sist jeg så en så kjedelig film. Er denne ”kultregissøren” Stuart Gordon såpass tilbakestående kjedelig som denne filmen vitner om? Dette er det første jeg ser av ham. Hadde gleda meg til Re-Animator. Den ser jo fet ut. Og det gjør jo denne også. Før man ser dritten. http://i56.tinypic.com/2s81jb5.pnghttp://i56.tinypic.com/2dv0ar9.png Noe av dette hadde vært morsomt på en teaterscene. Effektene er morsomme. Men alt annet er så dårlig, så regressivt om ikke inhabilt, at det ikke er morsomt. Tradisjonell kontinuitets- og parallellklipping, så fint utvikla av Griffith, blir brukt så uinspirert at det framstår som den dølleste 10 minutter-lange kamerainnstillinga i en pre-1910-film. Der regissører som Cronenberg og Carpenter, som det i en viss forstand føles OK å sammenligne med, klipper fram det uberegnelige og studerer kroppshorror'n med kinematografisk nysgjerrighet, ja rett og slett gir filmatisk form til uhyggens overskridelse, klarer ikke Gordon annet enn å vise teite tryner og gode effekter. Han viser det fram som om filmmediets potensial bare var en dynamisk (ja, for han veksler jo mellom nærbilder og mediumshots) registrering av et teaterstykke! Og skuespillernes ansiktsuttrykk prøver iherdig å gjøre seg forstått av åtteåringen bakerst i teatersalen! Stuart – du kan verken koreografere eller kinematografere. Stilen din er det motsatte av overskridende. Den er teit, safe, stakkato – som Wes Craven på sitt verste (A Nightmare on Elm Street, Cursed). Den eneste gangen Gordon viser tegn på at han er interessert i film, er når han, som Scorsese i Goodfellas, referer til The Great Train Robbery: tømming av en kruttlappistol inn i kamera. Å, så flink hund! http://i56.tinypic.com/2hzr1hx.pnghttp://i55.tinypic.com/10nhm9z.png Det eneste interessante øyeblikket i denne filmen var denne skrævinga: http://i51.tinypic.com/iveal2.png Resten jobba alt det kunne for å dra livskrafta ut av meg. Diskusjon om Stuart Gordon er med dette åpna.