Kiddo

Cul-de-Sac - En av de mest lekene og uhøytidlige Polanski-godbitene jeg har sett til nå. Her blander han utallige sjangre, og setter de ulike elementene sammen til en fin helhet. Polanski skuffer sjeldent.

For et par dager siden så jeg Battle Royale (for andre gang. Lenge siden sist). Jeg må si jeg ble imponert av den i mye større grad nå. Den balanserer hårfint mellom spekulativ vold og interessant satire, og klarer å innfri både innholdsmessig og visuelt. En liten godbit dette. I går stod Storytelling på menyen, og jeg må si jeg likte denne Solondz-retten svært godt. Befriende åpen og troverdig, og tankevekkende som så mye annet fra samme mann. Nesten like god som Happiness. Anbefales.

I morgen blir det en liten bestilling på meg, og Key Largo skal med i handlekurven. Platekompaniet har et godt tilbud (Av og til kan man finne noen virkelig flotte titler til under 60 kr. der).

Takk for velkomsten.

min ymdb-liste Hadde vært hyggelig med noen kommentarer...

Chinatown får min stemme. En helt perfekt film. En Polanski-godbit jeg føler er litt oversett, er Repulsion, som ikke ligger langt bak Chinatown. Le Loctaire (The Tenant) er også fantastisk god, og hører til favorittene. En fabelaktig regissør.

Scorsese er min favorittregissør, og jeg stemte på Goodfellas. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta Taxi Driver, som omtrent ligger helt likt med Goodfellas på "favoritt-skalaen". Men Raging Bull er nok hans teknisk beste film, og jeg blir bare mer og mer imponert for hver gang jeg ser den. Mean Streets er dessuten en høyst undervurdert perle, sammen med den utrolige The King of Comedy. Casino vil alltid være lillebroren til Goodfellas.

Leon her og, gitt. Fantastisk film.

Selv om alle verkene jeg har sett av Lynch er fantastiske, er jeg ikke i tvil: The Elephant Man er hans største bragd, og min favoritt.

Day of the Dead får min stemme. Jeg elsker hele "Trilogy of the Dead", og likte lenge Dawn of the Dead best. Men nå nylig så jeg Day of the Dead for andre gang, og jeg likte den mye bedre nå. En helt herlig film, som kombinerer interessante menneskelige temaer med effektfull grøss og underholdning. Dawn of the Dead er ikke langt unna, kanskje like god, men på en annen måte. Uansett fortjener "Trilogy of the Dead" all den skryten den får, og Romero`s mesterverk-trilogi er langt i fra det siste jeg kommer til å se av denne mannen.

Edward Scissorhands får min stemme. En fantastisk film som tar for seg så mange temaer på en lettfordøyd og tilgjengelig måte. Herlig Burton-magi.

Blade Runner (Director`s Cut) - Endelig fikk jeg sett denne sci-fi-klassikeren, som på mange måter klarer å skape en unik stemning gjennom farge- og musikkbruk. Relativt gode effekter og noen virkelig drømmeaktige bilder, bidrar også i å fange seeren i en mystisk, mørk verden. Men historiemessig skuffer den litt, og jeg synes faktisk den ble litt uklar i det store og hele. Skuespillerprestasjonene er stort sett gode, men ikke helt på topp, og kunne med fordel vært bedre. Bildekvaliteten var heller ikke på topp, men det har nok mye med dvd-utgivelsen å gjøre. Det er musikken som gjør filmen litt bedre enn en gjennomsnittelig god sci-fi-thriller, for soundtracket er bare helt fantastisk. Blade Runner var litt skuffende, men absolutt en god film. Kanskje hadde jeg for store forventninger. 7/10

...For ikke å glemme den enestående The Killer av John Woo.

Psycho - En herlig 60-talls klassiker som trengte et gjensyn. Imponerende effektiv den dag i dag, og ekstremt vellaget. Perkins spiller glimrende, og trekker filmen opp ett lite nivå. Skuespillerprestasjonene er ellers litt variable, men filmen svekkes ikke stort av dette. Psycho er generelt en film med få svakheter, og det er vanskelig å ikke la seg rive meg av den glimrende tematiske oppbyggingen. Min favoritt av Hitchcock er fortsatt Rear Window, men Psycho er en glimrende skrekk-klassiker som fortsatt holder mål. 8/10

Hmm. Vi har jo den glimrende Le Samourai. Ghost Dog: The Way of the Samurai, er en annen godbit av den eminente Jarmusch, og den fengslende La Femme Nikita er en "leiemorder-film" jeg personlig liker veldig godt. EDIT: Beklager bgang og Jos. Så ikke postene deres før jeg postet.

Jeg har flere på lager (dette var gøy ) http://img307.imageshack.us/img307/2116/night8gh.jpg http://img307.imageshack.us/img307/182/aliens0gs.png http://img378.imageshack.us/img378/9273/bonnieand4dx.jpg http://img378.imageshack.us/img378/2610/assaultonprecinct13c102785421j.jpg http://img307.imageshack.us/img307/3700/touchofevil7rv.jpg http://img307.imageshack.us/img307/4904/shootthepianoplayer8qt.png http://img378.imageshack.us/img378/6534/starwarsv22zq.jpg http://img307.imageshack.us/img307/2843/onceuponatimeinamericaver18cu.jpg Ok, nå skal jeg gi meg

For ikke å snakke om denne herligheten: http://img488.imageshack.us/img488/7018/20015it.png

Ingen som har nevnt den fantastiske tittelsekvensen til Apocalypse now? Liker også tittelsekvensen til 2001: A Space Odyssey. Kunst.

Ja, skjønner hva du mener. Jeg tenker riktignok på epoke når jeg snakker om film noir, men jeg skal innrømme at jeg ikke lest nok til å fullstendig forstå hva som er "rett" og "galt" i film noir`s kontrastfylte verden. Men jeg blir mer og mer facinert av epoken, og skal uten tvil krype dypere under huden på film noirs rettningslinjer, på mangel av et bedre ord.

Ja, i Chinatown er både Jack Nicholson og Roman Polanskin i toppform. Jeg vil bare påpeke at denne 70-talls-klassikeren er en "neo noir", og ikke en "noir" i ordets rette forstand. Mulig jeg er pirkete nå, men jeg mener det er en nevneverdig forskjell.

Har sett igjennom sidene, og sett mye bra. Her er noen personlige "favoritter": Alphaville: Herlig svart/hvitt poster, men har ikke sett filmen enda. http://img467.imageshack.us/img467/8755/alphaville4pd.jpg Chinatown: Min favorittfilm. Skader ikke at posteren er så nydelig og elegant som dette. http://img480.imageshack.us/img480/3629/chinatown6sb.jpg Hard Boiled: http://img467.imageshack.us/img467/8199/hardboiled7yd.jpg Mean Streets: Stilfull og enkel: http://img230.imageshack.us/img230/2236/meanstreets9qw.jpg

Jeg føler kanskje jeg bør presentere meg, men pytt, pytt. Vi kjører på med en gang: Siste film sett er Repulsion (1965). For en opplevelse. Polanskis nattesvarte skildring av en ung dame med alvorlige psykologiske problemer er så vanvittig godt gjennomført, og overstiger grensen til det mesterlige i et hav av genuine filmatiske elementer, satt sammen til et hypnotisk og magisk stykke film. Nydelig svart/hvitt fotografering og tilbakelent skuspill, skaper en melanskolsk skjønnhet. Dette gjelder særlig i filmens første halvdel, før den hopper over i et mer skrekk-preget, surrealistisk spor. Et unik mesterverk, som fortjener et gjensyn om ikke lenge. Jeg liker bare Polanski bedre og bedre. 9.5/10