Jump to content

Kiddo

Members
  • Posts

    2,454
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Kiddo
 
 
  1. Jeg synes Blad Runner har flere svakheter. Hovedsvakheten ligger i kameraarbeidet; nærmest konstant nærbilder blir påtrengende og alt for lite variert i lengden. Stemningen i filmen er i utgansgspunktet utrolig deilig, men på grunn av den nevnte svakheten, blir det aldri tilfredsstillende nok. Synd.
  2. Bring Me the Head of Alfredo Garcia er en oversett perle. Samme gjelder forsåvidt Happiness.
  3. Fikk endelig sett V for vendetta. Den var absolutt underholdende, og tok opp flere tankevekkende temaer (har ikke lest tegneserien). Men den store magien er fraværende, og sluttresultatet bærer ikke så alt for mye sjarm eller sjel. Ser jeg bort i fra at det hele blir litt overfladisk, kan jeg allikevel konkludere med at jeg fikk i overkant av 2 underholdende timer i kinosalen. Akkurat verdt kinobilletten. Fortsatte kvelden med relativt lett underholdning; Batman Begins - Tror det er tredje gang jeg ser dette nyeste kapittelet i Batman-serien, og jeg kan ikke si jeg ble like imponert denne gangen. Virkelig gode filmer blir ikke dårligere andre og tredje gang man ser dem. Batman Begins taper seg på en litt vel "tradisjonell" fortellerstil og visuelt bilde. Men jeg synes filmens noenlunde realistiske ramme fungerer. En god superheltfilm, men litt skuffende sånn totalt sett.
  4. Haha. For en herlig anmeldelse
  5. Kiddo

    dvd-perler

    Vet ikke om det finnes et slikt emne fra før av. I så fall er det bare og slette dette, kjære moderator. Her er det meningen at du kan dele dine favoritt-dvd`er i samlinga med oss andre, og gjerne legge ut et bilde. Her kan vi også tipse hverandre om eksepsjonelt gode utgivelser av allerede fantastiske filmer. Ikke nødvendigvis nye utgivelser, men utgaver vi vil tipse andre om osv. Jeg starter med å nevne denne herligheten fra min egen samling, som jeg er meget fornøyd med. Anbefaler den til alle som ikke har disse filmene... http://i3.tinypic.com/vsl1k8.jpg Roman Polanski Box set (4 discs) på play.com
  6. En film jeg med hånden på hjertet kan si at jeg virkelig hater, er "The Eliminator" fra 2004. Det er sjelden jeg hater filmer, i ordets rette forstand, men denne kan jeg rett og slett ikke fordra. Her er et lite utdrag fra en anmeldelse jeg skrev, som kanskje kan begrunne noe av mitt hat mot dette makkverket: "....Skuespillerne er stort sett grenseløst umotiverte og ukreative i sine rolletolkninger. De ”beste” skuespillerne er dårlige, uten å dra det noe lengre. Kamera er HELE tiden i bevegelse, og likevel føles filmen 3 timer lang. Da jeg så ”The Eliminator” var jeg bebodd av et influensavirus, og filmens latterlige forsøk på å være hipp og kul, dempet ikke hodesmertene. Jeg vil nok gå så langt som å si at jeg aldri før har sett så dårlig kameraføring i noen film. Manuset er så fullt av klisjeer, og bærer et så macho-preg at det gjør vondt å høre skuespillerne fremføre replikkene sine. Det er så mye her som har blitt brukt før, og det fungerer ikke i det hele tatt. ”The Eliminator`s” forsøk på å være en kul actionfest mislykkes dermed helt, og alle elementene som gjør en film god, eller ok, er totalt fraværende. Nei, hold deg godt unna denne barnslige voldsleken uten noen som helst mening eller underholdningsverdi. Jeg kan ikke unngå å trekke visse paralleller til den langt bedre ”Battle Royal”, men den eneste likheten er en lek på en øy. Nå virker jeg sikkert helt tom for konstruktiv kritikk, men jeg gjorde faktisk mitt beste i å finne èn positiv ting å si. Dette er rett og slett et absurd tomt makkverk, som mangler alt. ALT."
  7. Det Sjunde Inseglet - Facinerende filmkunst som gikk rett inn på topplista.
  8. http://i2.tinypic.com/vfhz7n.jpg
  9. Kan det være Wilders Stalag 17?
  10. The Manchurian Candidate (2004) - Litt skuffende. Ganske så interessant tematikk, men litt klomsete fortalt. Synes også den var litt kjedelig visuelt sett, og det var brukt utrolig konvensjonell musikk. Til tider virket den også litt kunstig. Ok film, men ikke noe mer. 5/10
  11. Kiddo

    Bleeder

    Takk, Drizzt. "Dansken flyter på skuespillernes lepper som en surfer på en bølge" er en litt merkelig formulering, tar selvkritikk på det. Men jeg tenkte det var greit å leke seg litt med språket. Jeg skriver jo ikke akkurat for VG Synes det er veldig hyggelig med tilbakemeldinger. Gjerne konstruktiv kritikk...
  12. Kiddo

    Bleeder

    http://www.kinolounge.de/pn/modules/Reviews/images/bleeder.jpg ”Bleeder” er et mirakel innen dansk film. Med en energi og kraft som blåser deg ut av lenestolen, sofaen, eller kinosalen, blir resultatet så vanvittig givende og ærlig, at man vanskelig kan la vær å bli beveget. Filmen er en reise inn i en manns nedbrutte sinn, som pisser på omgivelsene med sin negative tankegang, dog forståelsesfulle problemer. Leo lever i en verden full av dritt; drittjobb, drittlønn, drittleilighet. Og da kjæresten forteller ham at hun venter barn, uttrykker han en misnøye til situasjonen. Han vil ikke oppfostre et barn i denne drittverdenen, som han selv sier. Hans nedbrutte sinn synker stadig ned mot nye nivåer av selvforakt og utilgjengelig bakkekontakt. Det hjelper ikke at kjærestens ustabile bror, Louis, oppfører seg aggressivt da han får vite at Leo har slått kjæresten, Louise heller. Verden oppfører seg som en drittsekk, og Leo har gått lei. Hans venn, Lenny, jobber i en videosjappe, og er en uhelbredelig filmnerd. Han snakker ikke om annet en film. Det er livet hans. Vi følger Lenny sammen med Leo, men også alene. Han søker kontakt, men er ufrivillig forsvarsløs i en verden han på mange måter søker seg vekk i fra. Lenny har sansen for en jente som jobber på en kafé like i nærheten, og prøver å bli sett. Ikke for å trekke til seg mest mulig oppmerksomhet, men kanskje for å tildekke noe av hans mistilpassede livssituasjon, eller for å oppnå en form for ”godkjennelse” for hvem han er. Leo, Lenny, Kitjo (Lenny`s medarbeider), og Louis er ofte sammen, og liker seg i nærvær av en film. I mørket studerer de følelsesløs b-film-action, og samtidig som de blodige bildene ruller over skjermen og tildeler en kald, fiktiv verden høye summer lik, begynner Leo mer og mer å forstå hvor kald den virkelige verden er. En kveld står han utenfor en nattklubb. Vakten forteller Leo og en annen hvor drittlei han er av innvandrerne som bare kommer for å lage bråk. Da to fremmedkulturelle menn blir nektet innpass bare noen sekunder senere, blir kvelden svært uhyggelig, og ikke minst sterkt påvirkningsfull på Leo. Den ene innvandreren skyter dørvakten, og helvete bryter løs. Leos sinn blir ikke direkte helbredet av denne hendelsen. Etter som tiden går, kan jeg ikke la vær å tenke på Travis Bickle i "Taxi Driver". Også Lenny minner litt om Bickle. I måten han forsøker å tilnærme seg kvinnelig kontakt på, kan visse paralleller trekkes til den stakkarslige taxisjåføren. Jeg forstår meg ikke helt på de som mener regissøren av filmen, Nicolas Winding Refn, er tydelig inspiret av Tarantino. Der Tarantino leker med volden som underholdningverdi, nærer Refn seg mer mot en analyserende stil. Heller ikke det visuelle minner noe særlig om Tarantino`s stil. ”Bleeder” bærer mer preg av håndholdt kamera. Jeg er i utgangspunktet ikke særlig fan av denne kamerateknikken, men her fungerer det helt utmerket, og det håndholdte kameraet forsterker karakterenes urolige sinnsstemninger. Det er klart Refn har blitt sterkt inspirert av mange filmskapere, og det er lett synlig. Men hvem blir ikke det? ”Bleeder” er et verk som står helt og holdent på Refns egne evner som filmregissør, og jeg synes filmen er unik for hva den er. Filmen er rå og hard, men også myk. Den beveger seg rolig framover, og er tankevekkende dyster i det store og hele, uten mye optimisme. Likevel er den tilfredsstillende. Eller kanskje: derfor er den tilfredsstillende. http://www.leffa-arviot.com/arvostelut/b/bleeder/01.jpghttp://www.luebeck.de/filmtage/99/program/filme/images/bleede2w.jpg Så over til skuespillerne; Særlig Kim Bodnia (Leo) og Mads Mikkelsen (Lenny) er helt ufattelig gode i sine roller. Dette overgår mye av hva man finner i toppsjiktet i Hollywood. Hele rollebesetningen er dessuten solid, og filmen holdes oppe av en stor variasjon i rolletolkningene. Kim Bodnia fester seg til minne som et magnetisk dørhåndtak. Døren går sakte opp, men kan når som helst smelle igjen; en beskrivelse som fint passer filmens tematikk, så vel som dens visuelle stil. Hvordan Bodnia fyller rolletolkningen med ukontrollerbar energi, er intet mindre enn bemerkelsesverdig, og uvanlig innen skandinavisk skuespillerkunst. Leo blir mer og mer ute av stand til å vise sympati og forståelse for omverdenen, og lukker seg inn i sin egen farlige, konfliktfylte verden. En fortellerstemme er unødvendig; Leos tanker vises gjennom handlinger og ansiktsuttrykk vi som seer observerer. Tolkningene er mange, og de er alle interessante (Undertegnede kommer bare med èn av mange tolkninger). Også Mads Mikkelsen overbeviser som Lenny. I like stor grad som Bodnia, får han frem en interessant tolkningsmulighet; begge søker seg selv, slik vi alle gjør. Gjennom vår og andres handlinger, prøver vi hele tiden å finne oss selv i et hav av kjøttetende fisk. Men Lenny viser ikke selvforakt. Det er i alle fall ikke like synlig som tilfellet Leo. Lenny trives med filmens innflytelse på hans liv, men er mer eller mindre søken etter noe mer. Jenta han finner attraktiv, er på samme måte som Lenny er oppslukt i film, dypt interessert i bøker. De er ikke direkte ensomme, men søker et vennskap, eller forhold, som ikke filmen, eller boken, kan gi dem. Filmen benytter seg en del av bakgrunnsmusikk, og det hele er flott og stemningsskapende satt sammen til bildene. Musikken nedbryter ikke ”Bleeder”`s realistiske ramme, men øker appellen. Innrykk av rock oppstår i passende anledninger, og de ”introduserende” startscenene er lekent sydd sammen. Faktisk så introduseres hovedkarakterene delvis gjennom musikken. Herlig. Ved siden av gode skuespillere, stemningsskapende kamerateknikker og passende musikk, styrkes filmens troverdighet av et godt manus. Dansken flyter på skuespillernes lepper som en surfer på en bølge. Manusets styrke ligger ikke bare i den realistiske tonen, men også i sitt eget fravær av tilstedeværelse. Leo er ofte stille, med et hav av ord gjemt inni seg. Bodnias ansiktsuttrykk sier ofte mer enn replikkene, og dette, sammen med andre elementer, demonstrerer filmens kraft. ”Bleeder” overrasket meg med sin gjennomførte realisme og filmatiske virkemidler, og vil nok sitte igjen en stund. Dansk filmkunst som provoserer, fascinerer, og imponerer.
  13. Plukket opp Bleeder på Rema 1000 til 50 kr. Anbefalelsesverdig?
  14. Jeg synes faktisk Charlton Heston passer greit nok inn i rollen, og hans skuespillerprestasjon er jo helt fantastisk. Har heller ikke mye å klage på når det gjelder skuespillet til Welles, men jeg forstår tildels kritikken.
  15. Touch of Evil ble jo møtt med mye negativ kritikk, og er vel fortsatt en film som både er elsket og hatet. Men at det er en klassiker er det vel liten tvil om?
  16. Barbarella - Herlig sci-fi-b-film med erotiske undertoner, og med merkbare likhetstrekk med Apocalypse now! 7/10
  17. Sånger från andra våningen er en fantastisk god film. En av de beste svenske filmene jeg har sett. Min favoritt for øyeblikket er Chinatown, og jeg kan ikke si jeg kommer på èn negativ ting om den nå. Må tenke litt på det...
  18. Jeg begynner å glede meg mer og mer til V for Vendetta. Bring Me the Head of Alfredo Garcia - Herlig! Kompromissløs voldsdans signert Peckinpah på sitt mest "peckinpahnske". Dette var en positiv overraskelse; usminket filmkunst som falt rett i smak. (kapret til og med en plass på topp 20 lista)
  19. Tokyo Drifter - Til tider imponerende leken og stilfull på den visuelle siden, men ellers svært skuffende. 3/10 La Strada - Herlig Fellini-magi pakket inn i sjarmerende svart/hvitt-fotografering. Varm og innholdrik. 8.5/10
  20. The Island - Skal dette være en pervers spøk? 2/10
  21. Dette høres bra ut. Har ikke sett noe av Ferrara, men med tanke på at Scorsese er min favorittregissør, kan det hende Bad Lieutenant blir ført opp på handlelisten ved neste film-innkjøp. Violent Cop - Kitano bruker god tid på å etablere stemningen og stilen i filmen, og han klarer det på en veldig god måte. Men noe mangler utenom dette, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Uansett, en god film som er verdt å se. Blir spennende å se mer av Kitano.
  22. I dag ble disse filmene slengt oppi handlekurven på play: Bring Me the Head of Alfredo Garcia Das Cabinet Des Dr. Caligari La Strada Bullet in the Head Blow-up The Apartment Tokyo Drifter Il Postino Kun sett La Strada og deler av Blow-up fra før av.
 
×
  • Create New...