Papillon

Det er et halvtimes langt amerikansk forstadsmareritt. Deborah Stratman er ute med kameraet på kveldstid og møter ingen mennesker, bare fiendlige fasader og inngjeringer, tomme plasser. Filmen har en tripartite-struktur, og hoveddelen er innkapslet i delvis konstruerte, delvis found footage-sekvenser av en politijakt sett fra helikopter. Ekstremt messende og suggerende. Kevin Drumm på lydsporet. Skal også sies at O'er the Land av samme regissør er minst like bra. Har ikke sett Kings of the Sky ennå, men om du spør Kiddo så vil han sikkert si at den er aller best. Ingen tid å miste Angeleno. Bare å laste ned.

01 colossal youth, pedro costa 02 mysterious object at noon, apichatpong weerasethakul 03 the turin horse, béla tarr 04 alle anderen, maren ade 05 the old place, jean-luc godard 06 in order not to be here, deborah stratman 07 spring breakers, harmony korine 08 ferien, thomas arslan 09 tabu, miguel gomes 10 platform, jia zhang-ke 11 masao adachi, philippe grandrieux 12 the trip [tv], michael winterbottom 13 montag kommen die fenster, ulrich köhler 14 the wayward cloud, tsai ming-liang 15 outer space, peter tscherkassky 16 a separation, asghar farhadi 17 holy motors, leos carax 18 whore's glory, michael glawogger 19 la pianiste, michael haneke 20 gespenster, christian petzold

Valuska: hvordan fikk du sett Hodiak, Knut Formo og Mors hus? Du kan tenke deg hva jeg sitter her og håper på nå.

Hva mer? Litteratur. Leser Hopscotch om dagen. Puh. Vanskelig å si om passasjene er meningsfulle og bevissthetsutvidende, eller kun ren gibberish. Krangler veldig med denne boka, vi får se hvordan det går. Var minst ett kapittel hvor jeg ikke kunne finne halvparten av ordene i min engelske ordbok. Ei venninne leste 2666 da vi dro til Mexico på spring break, og syntes den var fantastisk, så den gleder jeg meg veldig til. Noen som vet om norsk oversettelse er underveis? Ellers, Everything and Nothing av Borges. Hadde lest halvparten av tekstene fra før, men det som var nytt og gledelig med denne boka var de ikke-fiksjonelle tekstene, deriblant et par foredrag han holdt mot slutten av livet, etter han var blitt blind. Borges er fortsatt en av de mest intelligente og fornøyelige forfatterne jeg vet om. Og alltid veldig uforutsigbar. Hver gang jeg tror jeg vet hvor han vil med en tekst, så går han i en annen retning. Tenth of December av George Saunders. Tredje boka jeg leser av Saunders. Merket med en gang jeg begynte å lese at dette var digg. Deilig å lese Saunders igjen. Underveis ble jeg nok litt lei. Ikke helt uventet det, for uansett hvor morsom og merkelig Saunders er, så må man kunne si at han har en noe påtatt stil. En stil jeg ville gått lei mye fortere hadde han ikke hatt et så stort hjerte. Mange av historiene her er minst like bra som det beste han har gjort tidligere. By Night in Chile av Roberto Bolaño. Ny favoritt. Bolaño tar sin fragmenterte og assosiative stil og koker det ned til en jævlig komprimert rant fra en desorientert og febersyk mann som ligger på dødsleiet og prøver å mane frem deler av fortiden sin. En vanvittig leseropplevelse. Er så glad i Bolaño.. Nazi Literature in the Americas av Bolaño. Hehe, hva faen skal man si om det her liksom?

April trust | hal hartley | 5/5 surviving desire | hal hartley | 4/5 simple men | hal hartley | 3/5 amateur | hal hartley | 3/5 virgin stripped bare by her bachelors | hong sang-soo | 4/5 lawrence of arabia | david lean | 4/5 spring breakers | harmony korine | 5/5

Har tenkt å se både Walden og Glimpses of Beauty, trenger bare en anledning. Ellers går det sånn passelig bra med forsettene. Har mye å gjøre om dagen, men klarer å klemme inn litt film imellom. Hal Hartley: Etter jeg så den fantastiske Trust trodde jeg at Hartley kom til å bli en ny favoritt men sånn skulle det ikke gå. Surviving Desire er en ganske naiv film om en lærer som forelsker seg i en av elevene sine. Og med naiv så mener jeg det i form av en barnslig tro på at høykultur og litteratur kan gi filmen dybde og mening så lenge man støtter seg på de rette referansene (karakterene i filmen befatter seg med å sitere poesi og snakke om Dostojevskij). I utgangspunktet er det ikke noe galt i å referere til historie, kunst og litteratur, det er mange som driver med det og får det til å fungere, f.eks. litteraturmanikeren Roberto Bolaño, men Bolaño har i alle fall et selvbevisst og selvironisk forhold til det. Det har ikke Hartley. Ikke i disse tidlige filmene anyway. 90-tallet var seriøse greier. Men jeg likte Surviving Desire, til tross for denne innvendingen! Simple Men og Amateur var mer av det samme. Ingen stor fan, men morsomt å se Isabelle Huppert og Elina Löwensohn i tidlige roller. Sistnevnte må ha vært rimelig hipp i New York på denne tiden. Så min første Hong Sang-soo: Virgin Stripped Bare by Her Bachelors. Konseptet er enkelt, en historie om en mann og ei jente fortelles to ganger etter hverandre, fra hver sin synsvinkel. Hun er jomfru og han er ute etter å gjøre noe med det. De to synsvinklene viser godt hvor subjektivt ting som utnytting og makt kan oppfattes, og hvorfor vi mennesker bare snakker forbi hverandre og aldri egentlig klarer å nå ut til de rundt oss, og derfor blir sittende og rope alene i ørkenen, som et dyr. Lawrence of Arabia. Gang på gang får jeg bevist overfor meg selv at studiofilm ikke er helt min greie. Og det er synd, for dette er egentlig fantastiske og storslåtte greier. Men som alltid er det et eller annet som skurrer (er det musikken, er det melodramaet, er det de polerte overflatene?) og gjør at jeg ikke klarer å nyte filmen så mye som jeg skulle ønske jeg kunne. Så forresten denne på kino. Vanlig kino. De hadde en spesialvisning av en eller annen grunn. Imponerende, for denne er over tre og en halv time lang. Og så til høydepunktet. Spring Breakers. Har sett den to ganger på kino nå, og er intet annet enn begeistret. Det er en fantastisk film, definitivt det beste jeg har sett i år, og noe av det beste jeg har sett på veldig lenge!

Den åsen der kalles Twin Peaks, og der har jeg vært et par ganger det siste året. Baillie blir sett på som en slags lokal helt i filmmiljøet her i området. Sammen med folk som Sidney Peterson og George Kuchar, og tilreisende som Leslie Thornton og Brakhage. Det finnes en veldig fet bok jeg har bladd i flere ganger på bokhandelen, og som jeg definitivt skal kjøpe før jeg drar herfra. Radical Light: Alternative Film and Video in the San Francisco Bay Area, 1945-2000

Jeg synes den nye Autechre er helt fantastisk. Har gått rundt med den på øret hver dag hele uka.

Skriver under på rosen av Red Psalm, This Transient Life og Pastoral. Og hvordan kan jeg unngå å se Youth in Fury nå? Har kun sett Double Suicide av Shinoda og ble veldig imponert over den, selv om disse høres ut som to helt forskjellige filmer. Liker det du skrev om Red Psalm, kanskje den mest dynamiske filmen som finnes. Med forbehold om at jeg ennå ikke har sett The Red and the White.

Herregud du ser så mye bra

Hvorfor har ingen fortalt meg dette før?

Skal prøve å få sett Gertrud! Starter med en topp ti: faces | cassavetes violence at noon | ôshima red desert | antonioni le révélateur | garrel the affair | yoshida la collectionneuse | rohmer kill baby, kill | bava she and he | hani who's afraid of virginia woolf | nichols mouchette | bresson http://i1209.photobucket.com/albums/cc384/Kunsttyv/la-collectionneuse_zpse8c8f5bd.jpg

Tarr kommer aldri til å klare å overgå The Turin Horse. Det er en perfekt film, og han har gått så langt det er mulig å gå, så det er like greit at han slutter nå. Oppdatering på Fergus please.

Ferdig med å filme ser jeg. Hvordan har det gått?

Film er ikke så seriøs business at jeg er redd for å "brenne meg ut". Det viktige for min del er å ha et spark i ræva til å se filmer og lese bøker, for jeg vet hvor mye glede jeg får av det, og vet samtidig at jeg at jeg ofte har vanskelig for å begynne på en roman, mest på grunn av latskap antar jeg. Når jeg er ferdig lurer jeg på hvorfor jeg ikke startet tidligere. Det å henge på filmforum og surfe på filmnyheter osv uten å egentlig se film, det er jo bare tull. Angeleno http://d.gr-assets.com/books/1276098959l/7983477.jpg http://www.uglyducklingpresse.org/catalog/browse/item/?pubID=97

Ikke si at du likte boka bedre?

Mars etwas besseres als den tod | christian petzold | 4/5 komm mir nicht nach | dominik graf | 2/5 eine minute dunkel | christoph hochhäusler | 3/5 tot: 3

Februar silence has no wings | kazuo kuroki | 4/5 she and he | susumu hani | 4/5 children in the classroom [kortfilm] | susumu hani | 4/5 children who draw [kortfilm] | susumu hani | 3/5 nanami: the inferno of first love | susumu hani | 5/5 pastoral: to die in the country | shuji terayama | 5/5 tystnaden | ingmar bergman | 3/5 double suicide | masahiro shinoda | 4/5 tot: 6

Januar holy motors | leos carax | 5/5 laurence anyways | xavier dolan | 4/5 visage | tsai ming-liang | 3/5 youth killer | kazuhiko hasegawa | 4/5 miss bala | gerardo naranjo | 3/5 into the abyss | werner herzog | 4/5 a separation | asghar farhadi | 5/5 hors satan | bruno dumont | 4/5 tabu | miguel gomes | 5/5 three days | sharunas bartas | 3/5 whore's glory | michael glawogger | 5/5 der tod der maria malibran | werner schroeter | 3/5 china 9, liberty 37 | monte hellman | 2/5 django unchained | quentin tarantino | 4/5 the saddest music in the world | guy maddin | 4/5 zero dark thirty | kathryn bigelow | 1/5 cosmopolis | david cronenberg | 4/5 tot: 17

-- 100 filmer -- 20 bøker Filmer: finn en ny regissør/retning/epoke. Bli hektet på noe nytt, slik jeg tidligere har vært med Cassavetes, berlinerskole og ATG. Ikke vær redd for å prøve meg på lange og omfattende filmer som Jonas Mekas, Lav Diaz, Diary (David Perlov), Hans Jurgen-Syberberg, Harun Farocki, Chris Marker, Patricio Guzman. Har hatt stor glede av lengre filmer før, det gjelder bare å starte. Ny britisk hybridfilm: Grant Gee, Ben Rivers, John Akomfrah. Bruk mindre tid på å lese om film, se screenshots på kg osv, bedre å bare sette på en av filmene jeg leser om. Se mer Raul Ruiz (nye forumyndlingen), se noe av portugiserne João César Monteiro og Manoel de Oliveira, se mer Pedro Costa. Prøve å få tak i mer Per Blom (Jos?) og muligens avlegge han et besøk i sommer (han bor i samme bygd som mye av familien min, har visstnok levd tilbaketrukket i flere tiår nå. Går rykter om at han maler, drikker og lar gården forfalle.) Bøker: få fingern ut av ræva og les Infinite Jest og Hopscotch. Les 2666. The Cannibal av John Hawkes, de deilige Dalkey-oversettelsene av Krasznahorkai (snart ferdig med Satantango), Galileo Galileis magnum opus (pluss Brecht-stykket), Summer in Baden-Baden, Cesar Aira, Javier Marias, Hatred of Capitalism (Deleuze, Foucault, Chris Marker, Bataille, Baudrillard, John Cage et al). Forsøk å lese poesi uten å bli distrahert. Har noen ganske heftige utgivelser fra Ugly Duckling liggende. Manuel Maples Arce (hva sier du til det Angeleno?), Five Meters of Poems, Ferlinghetti, Tor Ulven(?). Kjøp en ekstra lampe så jeg slipper å flytte nåværende lampe fram og tilbake mellom skrivebord og nattbord. Akademisk mål: gå oftere rett til kilden. Finn papers på biblioteket, hold et øye med nyvinninger. Skal ikke så mye til. Innse at det ligger et gigantisk uutnyttet potensial i ulineær konstruksjonsanalyse (mest relevant for dynamiske systemer/flate konstruksjoner), siden det kun er de siste årene vi har hatt nok maskinkraft til å i det hele tatt vurdere å bruke noe annet enn en lineær approksimasjon. Altså, bli god på ulineær analyse (frisk opp egenvektor- og konvergensanalyse) og driv mer med programmering. Slå opp i Matlab-dokumentasjonen oftere og bruk språket riktigere (prøv å unngå betingelser). Gå inn i subrutinene og forstå hva som skjer. Kjekt å kunne C, men vet ikke om jeg kommer til å finne motivasjon til å vedlikeholde det. Project Euler?

Var bakfull og klarte å forsove meg til Shura. Fuck. Har sett Pastoral (Terayama), Double Suicide (Shinoda), pluss gjensyn med Nanami (Hani). Nedtur: Nanami var ikke like mesterlig som første gang jeg så den. Fortsatt en veldig bra film, men kanskje ikke et udiskutabelt mesterverk. Opptur: de to andre er omtrent like bra som resten av disse mesterverkene som utgjør kremen av den mest sexy og kreative bølgen i filmhistorien. Om man takler de hysteriske og affekterte replikkvekslingene i Double Suicide (noe man burde klare om man tar i betraktning at filmen er basert på bunraku style japansk dukketeater, og dermed verdsetter den helhetlige estetikken) så er det en av de mest sublime filmene der ute. Fantastisk bruk av skygger. Pastoral er hva man får om man slenger syre, punk, Daido Moriyama og Alejandro Jodorowsky oppi en gryte og lar det putre på svak varme. Føler det er på tide å se noe mer Yoshida snart. Kanskje se resten av de seks-sju "melodramaene" han laget på sekstitallet. Zelmo er begeistret for minst to av dem har jeg fått med meg. Er det ikke kult hvor skjeve og rare filmene hans er, samtidig som de fungerer godt som klassisk drama (liten tåre i øyekroken)?

For en fin hund!

http://i1209.photobucket.com/albums/cc384/Kunsttyv/silence_zps4a38d812.jpghttp://i1209.photobucket.com/albums/cc384/Kunsttyv/silence2_zps6db48963.jpg På tide å dra opp denne tråden igjen. Siden filmklubben kjører ATG-serie så kommer jeg til å se en del av disse filmene fremover. Silence Has No Wings (Kazuo Kuroki, 1966) Helt siden jeg først hørte om denne filmen har jeg gått rundt og trodd det var en film om å fange sommerfugler. Feil! Den åpner riktignok med fanging av sommerfugl, før vi spoler tilbake i tid og blir servert historien om hvordan sommerfuglen (en sjelden art som kun lever sør i Japan) har endt opp i nord. Historien er usammenhengende og ulogisk, og det er ganske tydelig at dette ikke handler om sommerfugler, men at sommerfuglen blir brukt som en McGuffin for å kunne dra rundt i Japan og filme, kjenne litt på samtiden og snakke litt om atombomben. For de av dere som ikke husker hva en McGuffin er, her er en oppfrisker: Two gentlemen meet on a train, and the one is struck by the extraordinary package being carried by the other. He asks his companion, 'What is in that unusual package you are carrying there?' The other man replies, 'That is a MacGuffin.' 'What is a MacGuffin?' asks the first. The second says, 'A MacGuffin is a device used for killing leopards in the Scottish highlands.' Naturally the first man says, 'But there are no leopards in the Scottish highlands.' 'Well,' says the second, 'then that's not a MacGuffin, is it?' Silence Has No Wings er politisk, surrealistisk, ulogisk, voldelig og provoserende. Ikke akkurat den estetisk trygge filmen om sommerfugler jeg hadde sett for meg. She and He (Susumu Hani, 1963) Hani begynner å bli en ny favoritt. Klarer ikke å formulere noe fornuftig om denne nå. Det er en veldig rar film, og jeg likte den veldig godt. Må la det synke litt.

tba

Hehe! Så mange treningstips kan det ikke ha vært, for Urris ser jo unektelig litt puslete ut i den videoen. Og outtakes er lættis da. Kjenner jeg gleder meg til å se denne mer enn noen annen film jeg kommer på. Sosial dynamikk bak rattet, fin hund, premiere på BFI.. Ønsker deg all lykke med denne produksjonen. Har satt over en god slant.