Jump to content

Jarmusch

Moderators
  • Posts

    915
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

Jarmusch last won the day on April 5 2015

Jarmusch had the most liked content!

About Jarmusch
 
 
  • Birthday 02/14/1998
 

Profile Information

  • Gender
    Male
Contact Information
 
   
Recent Profile Visitors
 
 
17,027 profile views
 

Jarmusch's Achievements

Apprentice

Apprentice (3/14)

  • Dedicated Rare
  • First Post Rare
  • Collaborator Rare
  • Posting Machine Rare
  • Week One Done Rare

Recent Badges

3

Reputation

  1. I dette tilfellet er den snuskete delen av hukommelsen din svært presis.
  2. Fire gjensyn med kanoniserte klassikere, samt en svensk perle: Chinatown: Bunnsolid. Polanskis fullstendige dedikasjon til bruk av subjektivt perspektiv er her, som i mange av hans filmer (særlig «Rosemary’s Baby»), uhyre effektivt; er ikke han den sanne arvtageren til Hitchcock? Under dette gjensynet lot jeg meg også virkelig røre av Dunaway sin skjøre sårbarhet og store streben for å holde den skjult. Nicholson balanserer perfekt mellom å være kynisk pragmatisk, men samtidig ha en genuin integritet, og Huston er utrolig urovekkende som et uhyre fra virkeligheten. Jules and Jim: For en vitalitet! Det kompromissløse tempoet i åpningsscenen er alene et eksempel på filmens vågale natur, og må ha betydd mye for alt fra Scorsese til vår egen Trier. I likhet med andre franske, romanbaserte auteurfilmer fra cirka samme periode – som Diary of a Country Priest og The Fire Within – er de kvikke og hyppige innslagene fra fortellerstemmen full av livsvisdom. Dessuten harmonerer Truffaut her lekenhet i form og dybde i fortelling og karakterer på en måte han ikke alltid mestret gjennom karrieren. Sunset Blvd. & The Apartment: Effektivt og underholdende drevet fremover av Wilder (og med-manusforfatterne!) sin lekne og litterære fortellerstil, er dette innerst inne to gripende fortellinger om ensomhet, selv om dette er mest slående i sistnevnte. Førstnevnte oppnår mye av sin slagkraft gjennom den skarpe og syrlige satiren og de morbide detaljene (rottene i det tomme bassenget, sjimpansens begravelse). Historien om den falmende stjernen som ikke kan eksistere uten andres oppmerksomhet blir ikke akkurat mindre aktuell med årene heller. Den kreative, og etter hvert romantiske kjemien mellom hovedpersonen og den unge, aspirerende manusforfatterinnen blir en varm motpol i en ellers bitende kynisk og kjølig Hollywood-kritikk. Jeg hadde også gleden av å nylig se en annen veldig god film om Hollywoods bakside fra samme år, nemlig In a Lonely Place. The Apartment ender med en optimisme som var mer sjelden for Wilder, men som oppleves både fortjent og rørende. Den har dessuten noen av de beste sekvensene østerrikeren noen gang skrev, og vil nok alltid stå mitt hjerte nærest blant filmene hans. En kärlekshistoria: Andersson sitt nærvær og blikk her er imponerende, med tanke på at han visuelt valgte en radikalt annen retning senere i karrieren, samtidig som han nok nettopp alltid har bevart evnen til å observere et bredt spekter av detaljer og rariteter i den menneskelige tilværelsen. Ungdomslivet og den unge kjærligheten er autentisk og gjenkjennelig, men filmen oppnår virkelig sin styrke når den setter voksenverdens uunngåelige nederlag og tragikomiske eksentrisiteter opp mot den enda enkle og uskyldige unge romansen.
  3. Har enda ikke fått sett den, men er vel The Duellists det der.
  4. Vi befinner oss i Østerrike.
×
  • Create New...