Angeleno

Nå er det ikke lenge til albumet til Sky Ferreira kommer!

Hva er dette for noe, Papillon? Ellers en helt fantastisk liste. Må få med meg de jeg ikke har sett. De tyske Berlinskole-folka. Ellers tommel opp for alt annet. Så mye bra.

Har du sett noen av de tidligste filmene hans?

Synes dette er spennende, men hvorfor er Kanye West hip-hopens første kunstner? Hva legger du egentlig i begrepet? Zelmo: Litt uenig i hyllesten av Yeezus - synes kanskje det er hans aller dårligste plate. Er ikke helt med på "først og fremst interessant fordi en artist av hans status gir den ut". Det er fortsatt relativt trygt for Kanye å gi ut en plate som leker litt med impulser fra industriell electronica, acid house, mørkere teksturer... det er et album av den typen kritikerne i målgruppen elsker å lovprise: et kunstnerisk sidesteg som fortsatt er ganske radiovennlig, "alternativt" nok, med en "ny" nok sound til å kunne tilfredsstille kravet om et nytt lydbilde. Poenget er at Kanye, som nå begynner å nærme seg uante høyder når det gjelder å være sitt eget, medieskapte produkt, er ganske fredet når det gjelder mottakelsen av selve musikken - og Yeezus er ikke akkurat avant-garde eller uhyre eksperimentelt. Jeg synes ikke han sjonglerer de nye elementene på noen særlig interessant måte, konseptet om Kanye som en vandrende selvmotsigelse begynner å kjede meg (det var interessant nok på MBDTF, som jeg fortsatt liker veldig godt), og de gode låtene uteblir. Synes overhodet ikke det er problematisk at han leker med nye stilarter, men resultatet er ikke bra nok. Skuffende - jeg holder fortsatt Kanye veldig høyt både som rapper og produsent, liker de tre første albumene veldig godt, og synes han gjorde ting med sampling på begynnelsen/midten av 2000-tallet som få andre gjorde. Men han er en fantastisk underholdende mediefigur, det er han. Se på disse utdragene fra det store intervjuet med W Magazine: http://www.wmagazine.com/people/celebrities/2013/06/kanye-west-on-kim-kardashian-and-his-new-album-yeezus/

To låter jeg er veldig, veldig begeistret for om dagen: - Regnet med at du skulle gå av hengslene for denne, Peru, men ser ikke en gang videolink! Uansett: #Beautiful. Årets beste i dette segmentet så langt, en åpenbar sommerhit. Det skulle altså litt tilbakelent crooning fra Miguel til for å hente frem det beste Mariah har gjort på lang tid. Liker at den er så enkel, ærlig, direkte. Conventional beauty. - Bring the Noize av M.I.A. er nok det beste og mest umiddelbare hun har gjort siden Kala.

Så kult. Gratulerer!

Har hørt gode ting om The Sailor Who Fell from Grace with the Sea og Confessions of a Mask.

Mye bra på den lista, awf. Det er litt vanskelig å komme utenom det første albumet til Boards of Canada på åtte år om dagen, og for puristene det første ordentlige Boards of Canada-albumet siden 2002, så det er greit å sette seg ned med det først som sist. Jeg liker det i alle fall veldig godt. På mange måter minner det om My Bloody Valentine, tiden har tilsynelatende stått stille siden 90-tallet, så det er fortsatt skurrete IDM-ambient som gjelder. Plata åpner veldig bra, det er litt slapt i midten, så tar det seg opp igjen mot slutten - omtrent som forventet. Akkurat nå tror jeg at jeg liker dette bedre enn godteboks-Autechre, selv om Exai også var veldig bra. Så ser det ut som om Neko Case snart kommer med et nytt album, og det blir plutselig nesten litt for mye å forholde seg til i år. Det er viktig å reservere seg mot "beste plateåret på leeeenge"-uttalelser, men nå går det nesten ikke.

En egen tråd for en av indies mest forhatte/elskede "sjangere". Det får være opp til enhver som måtte ønske å delta å definere "sin twee". Tja, av god, gammel twee liker jeg for eksempel , Beat Happening, Sundays og det meste som finnes på C86. Det er heller ikke noe galt med Sarah Records-relaterte utgivelser, eller ting som har blitt laget i Glasgow siden 80-tallet. Av nyere twee liker jeg veldig godt albumet Europe av Allo Darlin', et band som har skjønt popteften, forstått balansegangen mellom bittersøt stemning og sukkersøtt ræl. The Pastels har akkurat sluppet sitt første album på veldig lenge, og det er fortsatt linjer som "Rain is falling on a European street/park your car outside and be discreet", men albumet er produsert av John McEntire fra Tortoise, og både synth og jazzteksturer har fått lure seg inn blant blåøyde gitardufuser. Det er i alle fall et strålende album. Har også hørt gode ting om det nye albumet til Camera Obscura.

Skal få gjort det snart! Kommet i gang med plata? Må litt motvillig innrømme at jeg liker Disclosure-albumet ganske, ganske godt. Det er i alle fall bedre enn en god del andre UK-crossover-greier den siste tiden.

Men er Oksanen egentlig bra? Sånn generelt, en forfatter med bøker bak seg som rettferdiggjør et kjøp av innbundet bok til 400?

Jeg er med! Regner med at kriteriet er 2013? Isåfall får du The Elektrik Karousel av Focus Group.

Det har visstnok kommet en omfattende Coetzee-biografi av en sørafrikaner, nå oversatt til engelsk. Den må nok leses.

In Another Country er veldig bra. Den kan bli litt flåsete, det dras noen enkle jokes om språkbarrierer og kulturforskjeller (bør være noe for deg som har bodd/bor i Seoul?), som iblant tipper over i (riktignok god) slapstick, men Huppert har en strålende rolle, og de klumsete, pretensiøse mennene er på plass. Definitivt blant de bedre "arthouse-regissør lager film med stor europeisk arthouse-stjerne"-filmene de siste årene. Og den er virkelig morsom. For de som ikke har sett noe Hong bør vel Lost in the Mountains, en kortfilm på knappe tretti minutter, være en veldig fin introduksjon. Der skisserer han litt av den malen han ofte jobber med, et slags omriss. Og den har selvfølgelig dette "noen har driti seg ut for noen år siden" som han er så god på.

Av alle franchisesirkusene de siste årene er Fast and the Furious det jeg skjønner minst av, så jeg gleder meg til hva du har å si om Fast Five. Universal Soldier-filmen har vel vært utsatt for en av de mest uforventede inverted snobbery-bølgene på lenge. Måtte lese to ganger da til og med The Paris Review kalte den et mesterverk, men de samme alarmene som Zann snakker om, går av ganske raskt når det skrives ting som "Universal Soldier: Day of Reckoning is the most exceptional movie of 2012 in part because it has no right to be as good as it is". Tar meg i å lure på om denne typen kritikk er et slags forsøk på å gjøre kultfilm ut av noe som såvidt har kommet ut på DVD, et slags "hva var det jeg sa?" ti år før.