Jump to content

Snurreleif

Members
  • Posts

    48
  • Joined

  • Last visited

About Snurreleif
 
 
  • Birthday 09/05/1988
 

Contact Methods

  • Website URL
    http://
  • ICQ
    0

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Location
    Hitra
Contact Information
 
   

Snurreleif's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

0

Reputation

  1. Paranormal Activity: En skuffende Blair Witch kopi som kun lever på at plottet omhandler poltergeist-handlinger i hovedpersonenes hjem.
  2. Ja huff, disse tyskera. Hele den sekvensen er såpass malplassert at det nesten ikke er ord for det en gang.
  3. Ikke egentlig Den har naturlig nok et lavere tempo og mindre blodnivå enn sin datterfilm, men det er mye bedre filmet, bedre orginal soundtrack (QT lånte forresten Main-themen) og alt i alt en bedre historie. Anbefales ikke hvis du er veldig anti-østlige filmer eller filmer med litt lavere tempo, men anbefales absolutt hvis du vil se filmen som inspirerte QT.
  4. Kill Bill er flott underholdning når man bare vil koble av og se en mengde blod. Har du forresten sett inspirasjons-kilden, Lady Snowblood?
  5. Jeg ser heller Sympathy for Mr.Vengeance en gang til i stedet for Oldboy.
  6. Jeg hadde aldri sett en film av Lucio Fulci (mistenker dog at jeg har sett City of Living Dead eller hva den heter, men da var jeg såpass ung at jeg husker kun èn spesifikk scene) før jeg så "The Beyond", og jeg må si at den falt i god sjø hos meg personlig. Likte lydbildet veldig godt, og synes det var flere gode bilde-tagninger i filmen ikke minst den gode finalen. Forøvrig likte jeg også Shooting Dogs bedre enn sin "plot bror" Hotel Rwanda, da jeg følte at Shooting Dogs brakte meg litt nærmere hendelsene, og spilte mye på den rike hvite manns egoisme i verdens-sammenheng. Skader selvfølgelig ikke med en god John Hurt i filmen heller.
  7. Slåsse-scenene generelt sett er vi egentlig enige i, den eneste jeg synes ble velykket, er akkurat den scenen hvor Big-Figure og gorillaene skal inn i cellen til Rorschach. For med noen få unntak (som redskapet som blir brukt for å komme inn) er kampen helt fra boka. Jeg skjønner om du misforstår, og tror jeg mener der NiteOwl og Silk Spectre II slåss sin vei gjennom alle fangene, men det er det altså ikke. Der er jeg helt enig i at det ble "over the top". Selv om celle-scenen ikke akkurat kan kalles en "slåsse-scene", så synes jeg brutaliteten i det kvalifiserer den til det. Rorschacs kamp mot politiet ble også til dels velykket, men hele sekvensen der han lander og blir helt "karate-kid" skulle vært tonet ned, om ikke fjernet hvis man tenker ut fra boka.
  8. Man ser jo "fetish" kommentarene til Moore, bl.a. i drømmen til NiteOwl, og sex-scenen inne i Archie, så for de som ser etter det burde det jo være tilstede til tider. Man får jo rett og slett ikke den samme friheten ved å lage en film, slik man gjør i bøker/noveller. Filmer av skalaen som Watchmen ble laget i, tilpasses den gjengse kinogåer. Slikt er selvfølgelig beklagelig, men jeg synes det blir på sett og vis urettferdig (men langt fra uforståelig) å forvente en så dyp film som boka Watchmen er. Jeg hadde store forventninger som ble innfridd ja, fordi jeg forventet ikke å få se mye av boka Watchmen i og med at jeg egentlig var i mot hele filmatiseringen, jeg ble derimot positivt overrasket jo mer jeg leste om filmens pågang, og hvor dedikert Snyder var for å prøve å få inn så mye som mulig av tegneserien inn i filmen. Du kan vel ikke si på "The Comedian" i filmen og mene at han er "en helt"? Han er like brutal og ekkel som han er i boka, og "konklusjonen" til Rorshach om The Comedian er jo den samme i filmen som i boka om jeg ikke husker feil. Ja Comedian blir kanskje "ofret" helt og holdent i forsøket på å skape de urettmessige vigilantene vi ser i boka, men jeg er mer opptatt av at gråsonene skulle være til stede, enn at alle de anarkistiske virkemidlene til Alan Moore skulle komme frem. Det ville blitt bra i en Watchmen film hadde den ikke blitt ment å være en blockbuster, men som sagt, utifra hvordan Snyder må jobbe og innfri ikke bare til fansen, men for utenforstående også, så synes jeg han gjør en god jobb. NiteOwl er ikke en like stor taper i filmen som han er i boka, men alikevel ser man jo ved sammenligning av Rorschach, hvor redd og puslete mannen egentlig er. Vi snakker om en fyr som må se for seg dama han elsker i superhelt-kostyme før han klarer å få opp super-staken, hvilket portretteres bra i den første "sex-scenen", drømmen og den virkelige sex-scenen, ved sangen "Hallelujah" over monitorene. Er ikke det en "en taper-status" så vet ikke jeg. Jeg stiller kanskje ikke like mange krav til slike filmatiseringer som mange andre, da jeg føler det er håpløst å håpe på det, men jeg ble uansett positivt overrasket (ja jeg ble det, skyt meg) over hvor mye satire, hat og håpløshet fikk med inn i filmen. Intro-scenen er jo noe av det beste jeg har sett på en god stund når det kommer til slike scener, og der avspeiles mye av den atmosfæren jeg fikk via boka, og det er mer enn godt nok for meg. Og da får det bare være om mange av slosse-scenene ble i slowmo, personlig synes jeg "Rorschach i cella" slåsse-scenen var godt gjennomført, og utrolig godt adaptert.
  9. Det er jo flere steder i filmen som har blitt rett ut fra boka voldsmessig, og jeg tror personlig at hadde man fulgt volds-scenene fra boka slavisk, ville folk fortsatt fått for seg at Rorshach er "helten", nettopp pga det han er, en slags satire på Batman og hans personlighet som superhelt. Sånt elsker jo Hollywood fansen, og jeg må si at jeg tror Snyder skjønte at, uansett om han hadde fulgt boka slavisk hele tiden, med kostymer o.l., så ville det gått mange som ikke har lest boka hus forbi, og når man er en type regissør som Snyder er, så teller publikums-oppslutningen en del, enten man liker det eller ikke. Så igjen synes jeg at utifra hvordan Snyder "måtte" jobbe, så gjorde han en god jobb. Rorschach er jeg enig i, men jeg tror uansett om man hadde gitt Rorschach litt mer "fandenivoldskhet", så ville majoriteten av publikum fortsatt tenkt det samme, jeg tror Snyder tenkte på dette, og heller ga f... i å prøve å gi heltene den "satiredybden" de har i boka, og heller spille på det flere andre steder. Rorschach ble for.. "patriotisk" for meg til slutt, selv om ikke Rorshach er en selvutnevnt patriot, så jeg skjønner hva du mener. NiteOwl for meg var fortsatt et "patetisk stykke menneske" (som Rorshach ville ha sagt det)når han fikk på seg drakta, om ikke i større grad, fordi jeg føler han bruker drakta kun til å gjemme seg. Dette var et inntrykk jeg satt med etter boka, og som jeg også satt med etter filmen i en av få deler der den virkelige Rorschach kom frem (de første scenene). Dr.Manhattan fikk de også gjort en god jobb med synes jeg, da han også i filmen diskuterer relativiteten av ting, i forskjell til å være den "Gudeskikkelsen" folk ville ha forventet han å være, så her synes jeg Dr.Manhattan er tatt veldig godt vare på i fra bok-til-film sammenheng. Silk Spectre II: .... ok jeg ser den, regelrett fæl til tider, takket være uengasjerende skuespill. Men fortsatt synes jeg at satiren i boka er tatt hånd om veldig godt på flere steder, sånn som f.eks i NiteOwl's drøm.
  10. Overglorifisert? Riktignok er den ikke så "gritty" som boka, men pga lengdeproblemer som alltid oppstår når man skal overføre en såpass lang og dyp "roman" til skjermen, så er det jo klart at ting som vil sørge for å dytte helte-statusen til disse maskeradepampene ned i søla vil bli utelatt? Jeg synes fortsatt, at ved å se på filmen som en film, så ble de viktigste karakterene godt nok gjennomgått (relativt med hvor mange hovedpersoner det egentlig er) og samtidig få en del informasjon om fortiden for Watchmen. Overstilisert til tider er jeg enig i, f.eks slåsse-scenene synes jeg fikk for mye "Snyder" over seg, men fyren lager en film som skal kunne appellere til flere enn blodfans av boka, og når folk klager over at en 2,5 timer film er for lang i dette tilfellet, så skjønner jeg problemstillinga til fyren. Idealistisk sett ja, så skulle filmen vært laget i samarbeid, eller av Alan Moore selv, men for alle som er fans av boka vet, så HATER Alan Moore bok-til-film adapsjoner i den grad det ville vært nødvendig å gjøre Watchmen. Chris Nolan hadde nok kanskje vært et bedre valg, men dette er noe vi aldri vil komme til å få vite uansett, så det blir jo spekulasjon. Utifra hva Snyder jobbet med, og hva han fikk gjennom i filmen, synes jeg han gjorde en ganske god jobb. Men akk.
  11. Fint at du bidrar til en videre diskusjon rundt emnet, ved å fortelle hvorfor. Uansett, så får det være din personlige mening.
  12. Watchmen Filmen omhandler en alternativ fremtid, der Nixon blir gjenvalgt en tredje gang, og den kalde krigen begynner å bli varmere enn en kokeplate på full styrke. Tidligere eksisterte det en gruppe superhelter ved navn "Minutemen", som hjalp politiet med å sørge for lov og orden i New York og omegn. Men som Bob Dylan synger i en nesten alt for nydelig intro-scene, "Times are a changin'". "Minutemen"s åndelige oppfølgere "Watchmen" blir tvunget oppløst av President Nixon, da en av de tidligere Watchmen lar ting gå litt for langt i sitt "forsøk" på å opprette ro og orden under politi-streiken. Watchmen blir enda mer upopulære, og Presidenten tar valget om å ulovligjøre "maskerte ordensmenn". Så dør et tidligere medlem.. Som stor fan av både Alan Moore, og selve boken "Watchmen", var det ganske åpenlyst for meg hvilken film jeg så mest frem til i det herrens år 2009. Ikke bare grunnet løfter om at bokens innhold skulle følges så slavisk som mulig, men også fordi det ville gi meg muligheten til å få sett en av tegneserie-romanenes ultimate mesterverk på skjerm. Og selv med skyhøye forventninger ble jeg ikke skuffet. Sant skal sies, har du lest boka og i tillegg er veldig "dypt" inne i historien til boka, er det mye større sjanse for at du vil like filmen enn om du aldri har hørt om Watchmen før, uten tvil. For når folk synes The Dark Knight virker langdryg, selv med en skuespiller-prestasjon som Heath Ledger utførte i histen og pisten, så kan denne filmen virke som en slags "action biograf", da filmen er veldig sterkt preget av forhistoriene til karakterene, og virker å fokusere lite på selve plottet og action-sekvensene. Men så er det ikke action-scenene boka er kjent for. Boka er kjent for sine moralske grå-soner, og absurditeten ved superhelter i en "virkelig" verden (så virkelig en alternativ fremtid kan bli), og det er fortsatt liten tvil om at historien evner seg best i perm-format. Samtidig må jeg få si at jeg applauderer for Snyder, da han virker å gjøre sitt aller ytterste for å tilfredstille de av oss som likte boka, men samtidig mikse inn nok blod og gørr som erstatning for de få action-scenene som er med i filmen. Atmosfæren og stemningen er tidvis til å ta på, og jeg merker fort at jeg er helt slukt inn i skjermen og det som utspiller seg der. Moralske gråsoner som får betydning på katastrofalt plan, vel-regisserte actionscener (kanskje litt for 300 til tider, men oh well), og veldig gode karakter-tolkninger. Det er også veldig kjekt å se at Snyder har fulgt boken nærmest som en bibel til tider. Selvfølgelig taes det friheter mtp at vi snakker om et helt annet format enn en tegneserie, men slikt burde være lov. Skuespillet er desverre tidvis skrantende, spesielt merkbar er Malin Akermans tilfelle, da hun i tider virker totalt uengasjert når fillesaker som, vel, menneskers skjebner diskuteres. På den annen side, så kunne man ikke ha funnet en bedre "Rorschach", som stjeler all oppmerksomhet når han er på skjermen, og med god grunn. Ikke bare er karakteren Rorschach utrolig fasinerende, men skuespilleren som spiller Rorschach virker å enten være en gedigen fan av karakteren, eller så skjønner han bare hvordan andre ser/hører for seg Rorschach. Dette ER Rorschach fra boka jeg elsker, og det er utrolig godt å se noen som nærmest hopper ut av boka og sier "vel møtt igjen", nok en gang, utrolig god rolle-prestasjon. Musikken er noe jeg også omfavner, da den er veldig representativ for tiden som det omhandler i filmen (60-80tallet), og selv om det kanskje til tider kan virke litt "malplassert", så kan du ta deg tiden til å tenke på hva filmen faktisk handler om, for den syder av sort humor som kun undertrykkes av voldens og sakens alvor. Jeg likte iallefall filmen utrolig godt, men jeg tror fortsatt at den vil virke nokså "midt på trèet" for de fleste som har ingen forhistorie med "Watchmen", men likevel anbefales den, for de som vil se en ganske annerledes "superhelt film.
  13. Huh, mente bildene viste noe annet. Ah well. Edit: Der var de jaggu meg i farger.. Jeg begynner å gå tom for unnskyldninger om min uvitenhet.
×
  • Create New...