Jump to content

Doctor Downs

Members
  • Posts

    1,019
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Doctor Downs
 
 
  1. Da har jeg endelig faatt somla meg til aa sette i gang produksjon av en ny kortfilm. Vi filma paa Lordag og det jeg har sett saa langt av raamaterialet virker lovende! http://imageshack.us/a/img163/7778/04gb.jpg http://imageshack.us/a/img802/933/t5uw.jpg http://imageshack.us/a/img827/9210/nhg4.jpg http://imageshack.us/a/img580/903/t5ji.jpg Og en liten "blooper": http://www.youtube.com/embed/9qtMUEDTlws Linker osv kommer etterhvert! Deilig aa lage noe igjen.
  2. https://vimeo.com/33724935 Lenge sida naa, men her er den naa ihvertfall uten passordbeskyttelse. Har ogsaa en ny produksjon paa gang som skal faa en egen traad!
  3. Takk! Godt å høre. Da sender jeg Pretender en melding i kveld.
  4. Jau, lenge sida sist. Kommer for aa bidra lite nytt og bare be om hjelp fra dere til egne "problemer". Jeg copy-paster like gjerne fra innlegget jeg nettopp skrev paa Kreativ1-forumet. Beklager den tilsynelatende latskapen, men jeg har plutselig faatt litt av hvert aa styre med i anledning, vel, dette. Er fullt klar over at dette er et diskusjonsforum for filminteresserte og ikke nodvendigvis folk som jobber i film eller TV, men det skader vel ikke aa prove.
  5. To The Wonder (Terrence Malick, 2013) Det er vanskelig å forsvare To The Wonder. Den er overbæren, forfengelig... men for en malick-fan er det samtidig vansklig å ikke kose seg med den. På sitt beste føles den som slettede scener fra Tree of Life, men på sitt verste, en fanfilm. Kanskje fordi To The Wonder ikke byr på noe direkte nyskapende for Malick så blir det lettere å se gjennom underet og legge merke til det litt late manuset, vanskeligere å tilgi den overhøytidelige fortellermonologen? Gardiner blafrer, drømmende kvinnfolk tar piruetter i kornåkere og undres "What is this love that loves us?". Det grenser til parodisk, men du har fortsatt ikke råd til å gå glipp av det hvis du liker Terrence Malicks filmer.
  6. Har Chasing Amy (DVD). Send PM hvis interessert!
  7. I tilfelle du ikke har sett den saa handler Istvan Szabos ondskapstrilogi ikke om store historiske personligeter, men delvis oppdikta figurer i historisk kontekst. Se hvis du ikke har sett!
  8. Ah, for et tiår! 01. Days of Heaven (Malick) 02. Zerkalo (Tarkovsky) 03. Aguirre, der Zorn Gottes (Herzog) 04. Suspiria (Argento) 05. Chinatown (Polanski) 06. The Enigma of Kaspar Hauser (Herzog) 07. El espíritu de la colmena (Erice) 08. Viskningar och rop (Bergman) 09. The Fly (Cronenberg) 10. Profondo Rosso (Argento) 11. Stalker (Tarkovsky) 12. Killer of Sheep (Burnett) 13. Apocalypse Now! (Coppola) 14. Hausu (Ôbayashi) 15. Le charme discret de la bourgeoisie (Buñuel) 16. Dog Day Afternoon (Lumet) 17. Halloween (Carpenter) 18. Alice in den Städten (Wenders) 19. Amarcord (Fellini) 20. Bronco Bullfrog (Platts-Mills)
  9. Så A Short Film About Killing i morges, og jammen skulle ikke den ha vært på lista. :/
  10. Det å forlange at en hvilken som helst film med mennesker i fokus, og kanskje særlig "coming-of-age"-fortellinger som Moonrise Kingdom tross alt er, skal ha et snev av menneskelighet synes jeg ikke er begrensende. Det er ikke som å si at det må være humor eller intellekt eller kjærlighet. I mangel på bedre ord er det en sjel til hver--ihvertfall sentrale--figur i filmen; noe som hever dem over utstillingsdokker; noe som gir dem en viktigere funksjon i filmen enn på reklameplakaten. Jeg er forøvrig enig i at ren stil kan være plenty sebart, men da har jeg personlig mange preferanser over Wes Anderson, hvis stil jeg synes har mer komisk enn estetisk verdi. God komedie, men det begynner å bli gammelt.
  11. Ja, jeg kan ogsaa trygt si jeg har sett "young love" baade mer sjarmerende og mer treffende tidligere. Detaljrikt er det, men ikke med noen annen hensikt en "wink, wink"-faktor. Det er godt haandverk, men mindre imponerende fordi Wes Anderson har gjort minst mulig nytt. Magnum epos? Ja, hvorfor ikke? Men det bygger paa og understreker en side av filmene hans jeg alltid saa paa som... vel, ikke en svakhet men et stilvalg som en dag kom til aa komme helt i veien for det menneskelige. Og her synes jeg det gjorde nettopp det.
  12. Vel, den er fortsatt min favoritt fra 80-tallet, så den skulle vel strengt tatt hatt 19 poeng til.
  13. Moonrise Kingdom (Wes Anderson, 2012) Da tippa Wes Anderson-glasset omsider over for meg. Søt og vittig, men grunn og overfladisk. Fotografiet og regien føles som en SNL-parodi på Andersons tidligere filmer og det er ikke en eneste figur her jeg bryr meg littegrann om men et svakt unntak av Bruce Willis'. Stil over innhold fra begynnelse til slutt og ikke engang veldig morsom. Det ligger en ganske fin historie til grunne for filmen, men den slipper aldri helt ut, og figurene blir holdt tilbake as Andersons regi til den grad at det er håpløst å føle med noen av dem. Det er sikkert ikke mange som er enige med meg men jeg synes Darjeeling Limited er Wes Andersons beste film så langt og det beste eksemplet på at det menneskelige ikke trenger å lide for stilvalget hans. Moonrise Kingdom ble for meg rett og slett bare ganske tom. La Chiesa/TheChurch (Michele Soavi, 1989) Helt kurrant grøsser av den veltrådte gotisk-katolske spaghetti-horroren Mario Bava og senere sønnen Lamberto Bava ble berømte for. En middelaldersk sekt slakter ned en hel landsby og bygger en kirke over massegraven for å holde åndene deres i sjakk. Tusen-ish å senere i moderne tid finner en utrolig usympatisk bibliotekartype og ei annen dame som jobber i kirken spor etter det som skjedde og setter uvisst onde krefter i sving. Det tar en stund før man skjønner hva det egentlig er man skal være redd for. Zombier? Demonbesettelse? Pest? Heldigvis er La Chisea, i god italiensk grøssertradisjon, stemningsfull som bare det og holder på uhyggen selv når skuespillet og plottet er på sitt mest skranglete. Ingen uforglemelig klassiker dette her, men perfekt lørdagskos. Skulle ønske det fortsatt var kinoer som viste sånt på natta. Beasts of the Southern Wild (Benh Zeitlin, 2012) Jeg bare... Hvorfor må all dialog i sånne filmer være jævla kvasilivsfilosofi? "Ma momma always said..." this, "some times in life..." that. Full av stereotyper og en god dose instagram-fotografi. På sitt beste er den veldig søt og har noen nesten Amour-aktige ideer om hva som skjer når vi nekter hverandre å leve og død naturlig og på våre egne premisser. På sitt verste føles det som om Bubba fra Forrest Gump har fått sin egen spin-off. Det verste er at den sikkert blir krydra med Oscar-priser sånn som Slumdog Millionaire.
  14. Hvordan gikk poengrangeringa egentlig? Sånn for de listene som var rangert?
  15. Uff, dette ble hastverksarbeid. Kommer helt sikkert til å komme på noe jeg har glemt snart. Regner med at det bare gis ett poeng per film samme hvor på lista den er, så de får forbli urangert også. Fitzcarraldo Offret The Shining Blood Simple Blue Velvet Where is the Friend's Home? As Tears Go By Police Story Mephisto Cinema Paradiso Wings of Desire Tenebrae Once Upon a Time in America The Fly Die Hard Ran Roadgames Yellow Earth Nostalghia Law of Desire
  16. Dette er som regel ikke noe jeg gidder å forhøre meg om fordi jeg synes det er ganske uviktig, men når sier "Nordaas prøver...", er det noe mer enn en antagelse? Jeg har ikke noe imot overanalyse per se, men ikke la det unnskylde andre svakheter. Jeg vil understreke igjen at jeg ikek synes Thale var dårlig på noen måte; jeg likte den ganske godt. Men anti-spetakkel kjenner jeg igjen når jeg ser det, og det er ikke Thale. Lavmælt kanskje, men ikke anti-spetakkel. Det er forøvrig vel og bra å prøve å skape seg egen stil, men stil som metafor... nei, jeg veit ikke.
  17. Var det 12 på dagen eller midnatt det skulle stenge? Er jeg for sent ute hvis jeg poster i kveld?
  18. Mjæ, jo. Stilvalget var det ikke noe i veien med, jeg syntes bare ikke det var gjennomført så godt som det kunne. Slow-mo effekten ble langdrygelig og det er noe man ser så ofte om dagen at det skal litt mer til for å imponere. Uansett hva en film som Thale har på hjertet så synes jeg det blir feil å late som om det ikke fortsatt er en sjangerfilm med enkelte regler å følge. Angående Den Brysomme Mannen... ja, vits. Det er ikke som om "hverdagshelvetet" ikke var satt på spisser og parodiert til å begynne med så at paradis er fremstilt som en Activia-reklame var bare morsomt syntes jeg!
  19. Joda, jeg sier ikke at det ikke har en funksjon sånn det er, men jeg synes personlig at å sette faren på spisser hadde vært en god måte å binde filmen sammen på. Særlig fordi Mulligans figur er så mottakelig for trøst og nærhet. Det blir kanskje uansett litt dumt å diskutere hva en film kunne ha vært handlingsmessig, men for meg hadde det kommet som et ganske naturlig subplot ihvertfall.
  20. Nei, jeg synes ikke det. Man kan analysere hva man allerede har fått ut av et kunstverk, men det betyr ikke at man trengte å fortolke kunstverket til å begynne med. Du analyserer intellektuelt hvordan du opplevde det fordi du prøver å videreformidle det via noe annet enn kunstformen opplevelsen opprinnelig manifesterte seg i. Musikk er kanskje det beste eksemplet fordi de aller fleste vet hva det vil si å bli umiddelbart rørt av et musikkstykke. Hvis jeg skulle prøvd å forklare med ord hva et musikkstykke gjorde for meg ville jeg blitt tvunget til å intellektualisere det, men det er min sak og har ikke noe direkte å gjøre med musikkstykket i mine øyne. Poenget mitt er at man skal ikke trenge å "lete" etter hva et kunstverk har å by på. Du må gjerne gjøre det og jeg nekter ikke for at det finnes filmer, dikt og malerier som krever at du gjør det, men da mener jeg at enten er kunstformen sannsynligvis ikke utnyttet til sitt fulle potensiale som en kommunikasjonsform eller så trengte det kunstverket har å si kanskje ikke en kunstform å formidles gjennom i utgangspunktet. Bare for å klarere: realistisk kan jeg ikke påstå at det er dette kunst er, men det er min oppfatning at på sitt beste er det dette kunst kan være og aller helst bør aspirere til å være. Intellekt gjennom fakta, følelser gjennom kunst, og det synes jeg ikke er overhodet begrensende.
  21. Jo, jeg er enig i at det ikke trengte å skje noe, men til tross for at jeg satt og tenkte på muligheten (som sikkert ikke var tilfeldig) skulle jeg ønske det ble tatt opp som en trussel. En scene jeg plutselig kom på igjen er den hvor og igjen skulle jeg ønske det var bare litt mindre motstand i Fassbender. ikke nødvendigvis helt eksplisitt, men bare i den grad at det hadde blitt en reell trussel der og da heller enn en påminnelse om muligheten.
  22. Det hadde kanskje vært for forutsigbart å la desperasjonen søsteras tilstedeværelse medfører lede til no' ufrivillig incestings, men det virka nesten sensurerende å ikke ihvertfall dra det fram som et mulig utfall. Det er den ene scena hvor men jeg oppfatta ihvertfall ikke den reaksjonen som noe annet enn oppriktig sinne uten noen andre intensjoner.
  23. "Art is about challenging that which resists symbolisation". Så nettopp dette utsagnet på Twitter og merka det provoserte meg ørlite grann. Personlig synes jeg kunst (på sitt beste) ikke handler om hverken symbolikk eller opplysning. Det er et uttrykk, eller et utløp for det som ikke kan uttrykkes intellektuelt. Det er ikke symbolikk for symbolikk er til for å analyseres. Kunst er til for å føles, ikke fortolkes. Det er ikke opplysning, for opplysning formidles bedre uten drahjelp. Opplysning kan forklés som eller pakkes inn i kunst, men kunsten vil som regel ikke ha like sterk virkning som når man opplever et kunstverk som klarer å formidle noe du ikke kan opplyses om på andre måter. Til tross for at mannen selv ikke liker å kalle filmene sine for kunst så synes jeg Werner Herzog omtaler den kunstneriske evnen sin veldig godt. Dette er fra Paul Cronins Herzog on Herzog: "The difference between you and me is that I am able to articulate with some clarity our collective dreams" Jeg tror riktig nok ikke et godt kunstverk vil frembringe det samme i alle mottakere. Det vil gjerne fremkalle følelser fra personlige opplevelser og dermed ikke direkte "kollektive" i den forstant, men heller i den forstand at enkelte kunsteriske uttrykk har evnen til å bringe oss sammen med et felles uttrykk for våre mangfoldige livserfaringer. ... og det mener jeg er, om ikke all kunst så ihvertfall kunstens høyeste mål.
  24. P'raps not? Det var kanskje litt korttenkt når jeg tenker meg om. Ikke så mye fordi jeg er spesielt glad i moderne norsk musikk men kanskje fordi det er lett å se på alt over en viss alder som fra "den gyldne tida" AKA fortida. Shame (Steve McQueen, 2011) Mulig jeg tar feil når jeg sier at denne fikk litt pepper da den kom ut fordi den ikke var like god som McQueens spillefilmdebut Hunger; en i utgangspunktet vanskelig film å matche. Kanskje var det ikke en dum idé å gi den litt pusterom før jeg så den, men jeg likte den i det minste veldig godt. Det er vanskelig å ikke dra paralleller til American Psycho, med attraktive storbyeinstøing Michael Fassbender i en flott leilighet med skjeletter i skapet hipsterøl i kjøleskapet. Det bidro kanskje til en anelse av at Fassbenders sexavhengige figur Brandon oppleves som noe antagonistisk. Han har skapt en enslig tilværelse for seg selv der andre mennesker bare slipper inn en kveld om gangen; en mann med Brandons tilstand kan ikke tillate seg å bli avhengig av andre mennesker. Når søsteren hans kommer uanmeldt for å bo med ham på ubestemt tid settes tilværelsen på spill, ikke bare fordi privatlivet hans blir invadert men fordi Carey Mulligans søsterskikkelse beleielig nok er Brendons motpart. Hun er totalt avhengig av andre mennesker og går på smell etter smell ved å gå all-in med den første og beste hun møter. Friksjonen som oppstår mellom søskenparet står mest sentralt i filmen og Brandons trang til privatliv som resultat av sexavhengigheten sin er det store hinderet. jeg kan ikke unngå å tenke at Shame på et tidspunkt feiga ut fra den opprinnelige baktanken med å introdusere en sexavhengig manns søster i fortellinga, særlig når klimakset viser seg å være heller konvensjonelt. Allikevel er dette et velspilt og fengende drama som fortjener mer ros enn jeg ihvertfall føler det fikk.
 
×
  • Create New...