CypheroN

Takk for redningen, Jarmusch. Helt rett.

Nå da?

Tråden døde kanskje like fort som den ble gjenopplivet, men jeg forsøker litt til.

Det er ikke bare vinterfaenskap i denne.

Jeg tar den. Hvilken film?

The Matrix Resurrections (2021) er helt forferdelig - virkelig spikeren i kista for kvasifilosofi forkledd som intellektuelt tankegods. Ikke bare gjør den narr av sin egen mytologi og er ekstremt lite selvhøytidelig (fullstendig kræsj med de foregående), men det er bare så utrolig _lat_ filmskaping i Resurrections. Borte er action-sekvensene som gjør originaltrilogien god - det er ikke én eneste sekvens som imponerer visuelt. Fotoet er fryktelig glossy, og det ser mer ut som en parfyme-reklame enn et filmatisk verk i enkelte sekvenser. Hva driver fotograf John Toll med her? Innholdsmessig er den mer opptatt av å være en firer og gjøre narr av sin egen eksistens som film. Dette er kanskje ironisk nok det eneste den bør få kred for - å forsøke å være eksentrisk, gjøre narr av reboots og sequels. Likevel ender den opp med å kræsje selv i en generisk suppe av horder med ansiktsløse fiender i siste akt. Hva står egentlig på spill her? Fullstendig bom. A Face in the Crowd (1957) er tvers gjennom god. Sett lite Kazan, men det er svært stødig håndverk, og tankene går til Billy Wilder, i ekte "USA på 50-tallet"-ånd på høybudsjett. Samfunnskritisk, skarpt manus og gode rolleprestasjoner; godt filmhåndtverk uten å være flashy. Som en blanding av Network (1976) og Mr. Deeds Goes to Town (1936). Euphoria S02E01 - Trying to Get to Heaven Before They Close the Door (2021). Denne serien starter like godt som den sluttet. Etter bare ti minutter sitter jeg og måper foran skjermen, i en ekte Scorsese/Paul Thomas Anderson-rus. Det går ikke nedover kvalitetsmessig etter åpningssekvensen heller. Det største på TV siden The Sopranos, filmatisk sett? Skutt på analog film også. Voldsomt imponert. En ekte 10/10.

Med "gullalder" tenkte jeg på 60-tallet og tidligere, "Golden Age of Hollywood"; og ikke New Hollywood-bølgen fra 70-tallet og utover. Det er vel i sistnevnte kategori at de fleste av navnene du nevner hører til (med unntak, selvfølgelig). Der har vi heldigvis fortsatt mange i live, selv om de begynner å dra på årene. Flere av de (om ikke alle du nevnte?) spilte selvsagt i film allerede på 60-tallet, men jeg tenkte mer på ordentlige "leading men", (i gullalderen) som Sidney virkelig var. Jeg ser Wikipedia sin inndeling også er enig med meg. Belafonte står der, da.

Sidney Poitier er død. Han var vel kanskje den siste gjenlevende av de virkelig store, mannlige gullalder-skuespillerne?

Oi, dette var en utrolig hyggelig overraskelse. Jeg tok selv et google-søk etter Diskuterfilm akkurat nå, helt tilfeldig, og har ikke fått noe e-post (sikkert skiftet mail siden den gang?). Morsomt å se at det plutselig er i gang igjen. Og at jeg ikke har postet siden 2014 - rart å se! Selv er jeg så vrang at jeg ikke har skaffet Letterboxd, men logger hva jeg ser på ICheckMovies (samt lager filmlister på MUBI.com og legger ut bilde av fysisk format på Instagram). Filminteressen har altså ikke dabbet av som man har blitt eldre - og det største jeg nok har oppdaget de siste par årene er nok Satyajit Ray.

Utrolig trist.

Helt enig i alt dere sier. Et utrolig stødig politidrama satt til sørstatene, en slags The Wire møter Twin Peaks og True Blood… Fantastisk!

Hurra! Veldig kult!

Trist at forumet er så dødt for tiden. Her er et knippe av de bedre filmene jeg har sett i det siste, setter pris på anbefalinger lik disse! Act of Violence (1948) http://i.imgur.com/a8Irmj2.jpg Uten tvil en av de beste film-noirene jeg har sett. Jeg vil ikke røpe handlingen, men denne vil jeg påstå er mer psykologisk komplisert enn den gjenomsnittelige filmen i nevnte sjanger. Moralske spørsmål tas opp; hva er egentlig riktig og galt, hvem er antagonisten og protagonisten her Dette er akkompagnert med ufattelig stilig fotoarbeid og en nerve man sjelden finner på film. Tropical Malady (2004) og Syndromes and a Century (2006) http://i.imgur.com/FsU9dHy.jpghttp://i.imgur.com/26PfDlX.jpg Weerasethakul føyer seg inn blant de beste kontemporære regissørene for min del. Hans dvelende rolighet; som er nesten dokumentarisk, men samtidig ufattelig kunstnerisk og filmisk i sitt uttrykk.. I likhet med Boonmee, det hverdagslige Thailand i møte med urkulturen, sagnene, det spirituelle og mytologiske som ligger i jungelen. Jeg likte særlig Tropical Maladys andre halvdel, noe av det beste jeg har sett på film tror jeg. Pictures of the Old World (1972) http://i.imgur.com/ckriT9L.jpg Et fantastisk stykke filmessay/dokumentar/skildring - hverdagslig liv festes på kamera, og fattige, hardtarbeidende mennesker intervjues om alt mellom himmel og jord. En skildring av det enkle livet, en fortelling om mennesker. Scorpio Rising (1964) http://i.imgur.com/igGYel2.jpg Jeg har fått gleden av å se flere av Kenneth Angers filmer, men denne var helt klart best. En eksperimentell kortfilm som involverer bikers, katolisisme, homofili og nazisme. Partie de Campagne (1936) http://i.imgur.com/QM81sVq.jpg Til tross for en del utgiverproblemer tilknyttet krigen, er denne Renoir-filmen på sine førti minutter svært elegant og rik i sin enkelthet. Temaet er kjærlighet, et av de store kunstnertemaene, og det er innpakket i en herlig, liten picknick-fortelling. Jeg føler filmen sier veldig mye om noe som er kjært for kunsten, samtidig som den er utrolig selvsikker i sin regi. Cinematografien imponerer, ved jentene som husker og kamera som følger etter frem og tilbake, kamera som glir nedover elven, og vinden som filmes i trærne er såpass sublimt at det minner meg om tagninger laget av Andrei Tarkovskij.

Topp 10 Album/EP/Demos 10. Lust for Youth - Perfect View 09. Tollund Men - Virbius Abstract 08. Iceage - You're Nothing 07. Graham Lambkin & Jason Lescalleet - Photographs 06. Michael Pisaro - The Punishment of the Tribe by Its Elders 05. Kevin Drumm - Tannenbaum 04. The Rita/Prurient - Women Pissing 03. White Void - White Metropol 02. Vår - No One Dances Quite Like My Brothers 01. Cultes Des Ghoules - Henbane http://f0.bcbits.com/img/a0384004883_2.jpg

1 There Will Be Blood (Anderson). 2 Enter the Void (Noé) 3 Caché (Haneke) 4 Uncle Boonme Who Can Recall His Past Lives (Weerasethakul) 5 The Turin Horse (Tarr) 6 The Tree of Life (Malick) 7 Antichrist (von Trier) 8 The Social Network (Fincher) 9 Mulholland Dr. (Lynch) 10 Tropical Malady (Weerasethakul)

http://montages.no/files/2013/10/grand_budapest_hotel_a_p.jpg

Dette så spennende ut. Gleder meg!

Unge venstre-kiddo her. Venstre får helt klart min stemme.

Jeg og. Blir med uansett film for å få litt aktivitet.

Det jeg lurer på er hvorfor denne private feiden mellom to brukere nødvendigvis må kobles opp mot forumets fremtid.

Jeg tror Paah har glemt fristen (og forumet?). Veldig synd at det er så lite aktivitet her for tiden, synes jeg.

01. Jules & Jim (Truffaut, 1962)02. Vivre sa Vie (Godard, 1962)03. Akahige (Kurosawa, 1965)04. Lawrence of Arabia (Lean, 1962)05. Persona (Bergman, 1966)06. Week End (Godard, 1967) 07. Andrei Rublev (Tarkovskij, 1966)08. 2001: A Space Odyssey (Kubrick, 1968)09. 8 1/2 (Fellini, 1963)10. Nattvardsgästerna (Bergman, 1961) 11. Le mépris (Godard, 1963)12. Psycho (Hitchcock, 1960)13. Le Samourai (Melville, 1967)14. Harakiri (Kobayashi, 1962)15. À bout de souffle (Godard, 1960)16. Såsom i en spegel (Bergman, 1961)17. Menq (Peleshian, 1969)18. The Birds (Hitchcock, 1963)19. Night of the Living Dead (Romero, 1968)20. Dr Strangelove (Kubrick, 1964) En del dfilm-klassikere jeg ikke har fått sett (Matteusevangeliet, Carriage to Vienna, Balthazar). De skal sees i nærmeste fremtid, så presenterer en nokså konvensjonell liste, men er fornøyd med topp 5.

Spennende liste som alltid, awf! Jeg har stjelt to filmer fra to forskjellige lister som jeg har sett. Menq (1969) av Artavazd Peleshian I likhet med Our Century av samme mann, er denne fabelaktig. Peleshians filmspråk er særegent. Skildringer av folkemasser, dyredrap, religion, natur, industri, ansikter. Akkompagnert med rytmisk, nesten transeaktig musikk, med kamera nesten alltid i bevegelse, kan det omtrent ikke bli bedre. Listeplass. The Brig (1964) av Jonas Mekas Opprinnelig et skuespill, handler denne filmen om noen marinesoldater på en camp i Japan som blir utsatt for kontinuerlig psykisk og fysisk tortur av sine egne sersjanter. Mennene gjennomgår ritualer hvor de må underkaste seg sine overordnede til det ytterste gang på gang, i noe som virker som en meningsløs syklus - poenget er å ikke flippe ut og unngå å havne i isolat. Filmen foregår konstant i et klaustrofobisk rom, og i tillegg er mennene plassert i et bur inne i dette rommet. Kameraet virrer rundt som en stum tilskuer: det føles som man er i rommet, og i en time må man se på torturen som soldatene blir utsatt for. Man blir selv satt på prøve, tilskueren blir torturert på sin egen måte. Filmen er svært realistisk, flere skuespillere ser virkelig redde ut til tider. Full Metal Jacket blir barnegrøt i forhold. Anbefales.

Hvor bør man starte med Yukio Mishima? Har nettopp fullført Uroens Bok av Pessoa (fantastisk) og har snust litt på denne japaneren i det siste.

Akahige (1965) http://i.imgur.com/c6PmOSL.png?1 Akira Kurosawa og Toshiro Mifunes svanesang, et rørende sykehusdrama som omhandler det menneskelige i oss, og hvor skjørt livet kan være. Med Mifune som overlege og klok farsfigur, tar han en ung rebelsk lege under vingen sin, og en slags reise om hvem han er og hva han vil starter for den ungen legen. Denne filmen er veldig vakker, og veldig trist. Den er også helt fantastisk visuell, og jeg la merke til lydbilde som ytterst bra ved mange tilfeller. En film man kan lære litt av. Ny favoritt og listeplass. To tomler opp. The War Game (1965) http://i.imgur.com/p4uFytI.png?1 «Would the survivors envy the dead?» Laget som et slags nyhetsinnslag, eller en dokumentar om du vil, er The War Game en fiksjonell versjon av hvordan en eventuell atomkrig kunne forespilt seg, om ting ikke hadde gått som det gjorde på 60-tallet. Jeg ser ikke på den som ren propaganda (som jeg har sett flere kritiserer filmen for på IMDb), men som et rent kunstverk, en film. Og jeg synes det er en god liten film. Den viser apokalypsen, et worst-case-scenario, og jeg synes den er realistisk i sin fremvisning, både ved å vise kaoset som oppstår i gatene, og det tekniske. Filmen er rett og slett imponerende på alle måter. Tommel opp.