Jump to content

dodraugen

Members
  • Posts

    2,063
  • Joined

  • Last visited

About dodraugen
 
 
  • Birthday 09/17/1988
 

Contact Methods

  • Website URL
    http://
  • ICQ
    0
Contact Information
 
   

dodraugen's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • Collaborator Rare
  • Posting Machine Rare
  • First Post Rare
  • Week One Done Rare
  • One Month Later Rare

Recent Badges

1

Reputation

  1. Det er første ja, og takk for det! Enn så lenge har søvnavbrekkene hennes blitt brukt på å komme seg ajour med søvn selv. Prioriteringer...
  2. Trivelig overraskelse med gjenoppstandelsen, ble glad da e-posten fra Svankmajer dukket opp i "spammottaksadressen" min! Et par dager senere fødte kona, og siden den tid har jeg befunnet meg i en invers situasjon av den hvor tid som oppbrukbar ressurs er tom. Dermed et kort heisann herfra i denne omgang. Filmtittingen har rast til et minimum de siste årene, og det lille jeg ser er stort sett kinesisk (som med serier, som jeg ser litt mer av, og bøker, som jeg knapt leser lenger). Dette for å opprettholde det språklige nivået, eller i det minste bremse forfallet. Noe pliktbetont over det hele, må jeg innrømme, men et kompromiss som funker der jeg er i livet akkurat nå. To kinesiske høydepunkter sett de siste årene: "So Long, My Son" (2019) og "The Piano in a Factory" (2010). Ellers så jeg litt fra Billy Wilder i fjor og både "Witness for the Prosecution", "Sunset Boulevard", "The Apartment" og "One, Two, Three" var knall. Hyggelig å høre fra gamle travere, håper flere kaster seg på!
  3. Jeg tenker også at FB er det beste alternativet. Angående det med eget navn og synlighet for andre kan man jo vurdere å gjøre gruppa lukket, hvis det da ikke er større sannsynlighet for at den lider den samme seige døden som forumet (forutsatt at det i det hele tatt blir liv i FB-gruppa først). Jeg kikker innom forumet en gang hver tredje måned eller så, mest for nostalgiens skyld og for å se hvem som fortsatt gir livstegn fra seg, men det er vel lite håp om å få gjenopplivet det uansett hvor engasjert og innsatsvillig admin er.
  4. dodraugen

    Det nye

    I andre nyheter har Aphex Twin (under brukernavnet "user48736353001") siden januar i år lagt ut en haug (flere hundre) tidligere uutgitte låter på Soundcloud. Mye gull.
  5. dodraugen

    Det nye

    Skal sjekke ut Fashawn-albumet. Husker godt "Boy Meets World" fra den tiden (føles som en evighet siden) og at jeg syntes "This Generation" var skuffende sammenlignet med den. Ellers er Billy Woods ute med ny skive. Ellers går det rykter om at Edan kommer med nytt album i år. Han har sagt selv at det blir rock-innslag (som i at han synger, ikke bare i form at sampling som tidligere), vet ikke om det er snakk om en sjangermiks eller hva som er greia, men vanskelig å ikke glede seg når det er snakk om nytt Edan-materiale. Gjestevers fra tidligere i år:
  6. Tilbøyelig til å si det samme, selv om jeg har sett veldig lite film fra 2014. Kom hjem fra denne i dag, andre gang jeg ser den på kino. Forrige gang i forbindelse med FFS, denne gangen i fellesskap med dama. En nesten like god opplevelse denne gangen, til tross for at en gjeng mødre med (pre-reading age) barn ikke hadde fått med seg at denne var på originalspråket, og derfor måtte svare på en del spørsmål av typen "hva sier de nå?" osv. Men, men. Det er, som du sier, en enkel historie som fortelles på en uprentesiøs og vakker måte. Stilistisk kommer jeg ikke på noen japansk animasjonsfilm som har imponert meg like mye. Balansegangen mellom det tunge og sørgmodige, og det lette og humoristiske, opplever jeg at fungerer veldig godt, og det er utvilsomt en film som trykker på flere knapper enn Grave of the Fireflies (den eneste andre Takahata-filmen jeg har sett, som jeg også liker godt). Slutten står for meg som uendelig vakker, men også ekstremt amibivalent. Det er noen øyeblikk der som trekker i en haug ulike strenger hos meg; som fremkaller følelser jeg veldig sjelden opplever på film. Det nærmeste jeg kommer på noe lignende er slutten på Edward Yangs Yi Yi, skjønt det er snakk om fullstendig ulike scener. En mer tematisk beslektet (litterær) scene som tankene mine umiddelbart vandret til, er slutten på Drømmen om det røde kammeret. Her er det også en helt spesiell type ambivalens mellom det forløsende og det etterlatte, som hos meg vekker en sterk personlig resonans.
  7. Denne fikk jeg meget lyst til å se, gitt. Bra omtale, Engangsgrill!
  8. Enig med vurderingen av RTJ2. Synes samarbeidet har tatt en kjedelig vending, etter bunnsolide R.A.P Music, og hva som har skjedd med rappinga til EL-P aner jeg ikke. Det er ingen tvil om at han fortsatt er en veldig dyktig beat-maker, men det virker som om det har gått for fort i svingene de siste årene. Sånn ellers sliter jeg veldig med å finne tid til å oppdage (og forsåvidt høre på) musikk om dagen. Det er litt trist.
  9. Gratulasjoner herfra ogsaa!
  10. Imponerende! Mer har jeg vel ikke å bidra med her, men håper det kommer flere bidrag.
  11. dodraugen

    2013

    Det skal sies at jeg (nesten) utelukkende hører på ambient i forbindelse med rolige kveldsaktiviteter. Kan ikke se for meg at jeg hadde fått noe særlig ut av dette på en konsert.
  12. dodraugen

    2013

    http://img825.imageshack.us/img825/3549/a06bd8f6.jpg Ny plate fra William Basinski, Nocturnes. Høres veldig bra ut foreløpig, men så har jeg til gode å høre noe fra Basinski som jeg ikke faller pladask for.
  13. Tja, om du ser det som umulig at noe i egenskap av å være et fravær av noe også er noe, så blir det andre jeg skrev merkelig. Men, for å gjena meg selv, er ikke jeg enig i den måten å se det på. La oss ta et annet eksempel: Om en person er fullstendig blottet for empati, vil du ikke si at denne mangelen uttgjør et noe? (Ingen sammenligning mellom de to eksemplene utover dette med fravær, altså.) Jeg er åpen for at jeg muligens er helt på jordet her. Skulle gjerne visst hva andre tenker om dette... Til det med ateisme i andre dyr/objekter, så tenkte jeg vel at siden du tok med trær så gikk mer eller mindre alt. Men okei, greit å få oppklart hvor du mener grensa går. Savner en redegjørelse for hvorfor muligheten til å tenke ikke er et krav, dog. Og hvorfor det da fortsatt må være snakk om noe levende, "naturlig"? Det virker som om det er en teleologisk bunn i et sånt argument. (Ellers kan man jo ordnerde og peke på at "-ist"-endelser i utgangspunktet er begrenset til ting som har med mennesker å gjøre, men det blir mer som regelrytteri enn seriøst argument å regne.)
  14. Da har vi vidt forskjellige meninger om hva ateisme er. For meg gir det ikke mening å snakke om at man ikke tror på noe dersom man ikke har blitt introdusert for (eller selv tenkt seg til) en slags skisse av hva dette noe kunne tenkes å være. Hvis jeg spør deg: "Tror du på Ogaritosari?" kan du da svare "Nei, det gjør jeg ikke" før du har spurt om meningsinnholdet til dette snåle ordet (som jeg nettopp fant på)? Det er forsåvidt ikke noe galt i å påstå at alt og alle som ikke tror på noen gud, en første beveger, eller andre "ikke-vitenskapelige"-konsepter klassifiseres som ateister. Men kan man egentlig ikke tro på noe om man i det hele tatt ikke er i stand til å tro, eller til å tenke? Isåfall er tastaturet jeg i skrivende stund hamrer løs på også en ateist. Hadde jeg hatt en centimeter med kunstnerisk talent skulle jeg forsøkt å lage en kunstutstilling kalt "de viktigste ateister gjennom menneskets historie" hvor jeg stiller opp lyspærer, toaletter, hjul, krutt og andre livløse gjenstander for å harselere med denne tanken... Jeg vet ikke så mye om andre dyrs tankeaktivitet, men jeg har et inntrykk av at de fleste av dem ikke er i stand til å reflektere over spørsmål som disse... At ateisme ikke er mer enn fravær av noe er jeg forresten ikke uenig i.
  15. Dette er en klassisk misforståelse. Jeg er kjent med frimerkeanalogien. Om jeg ikke tar helt feil blir den brukt for å argumentere for at ateisme ikke er en religion. Ikke at ateisme "ikke ER noe". Det er et ståsted, det er en grunnholdning. Når ateister konfronteres med at de "er akkurat like ille som de religiøse" så har det nok mer med at "New Atheism"-personligheter (som selv, forståelig nok, ikke kan fordra betegnelsen, men som all den tid de utviser et slags verdifellesskap med noen veldig grove rammer for hvordan samfunn kan forbedres, helt klart fortjener en klassifisering) inntar en posisjon med mål om omfattende endringer, og at mange tilhengere uttaler seg omtrent like dogmatisk. (Derfor ser du også ateister som uttrykker frustrasjon over den manglende villigheten blant likesinnede (på spørsmålet om gud) til å bevege seg på dypere filosofisk farvann (Sartre holdes typisk frem som et eksempel til etterfølgelse her), mens Dawkins/Harris/Hitchens-typen langt på vei er ateismens nye ansikt.) Likheten har altså mer med form enn innhold å gjøre. Og frimerkesamleranalogien er høyst problematisk når den strekkes ut over observasjonen om at å ikke tro ikke er en religion. Hvis vi levde i et samfunn hvor frimerkesamling hadde en befestet rolle og prominente "ikke-frimerkesamlere" gikk inn for å endre dette ville sammenligningen stått sterkere, men ikke til fordel for de som argumenterer for at ateisme "ikke er noe". Så nei, ateisme er ikke en religion, men det er definitivt noe. Edit: Og om det er noen som "kommer sutrende" her, så ... vel, "no hard feelings" til deg også.
×
  • Create New...