Alex

Knallkjøp, og Two or three thing I know about her er en av Godard's beste.

Enig med morty at Kumonosu jô burde ha en plass på listen din, hvis du hadde sett den. Kanskje Kurosawa's mest perfekte underholdningsfilm.

Den største kritikken er at på Magnificent Obsession har de forrandret aspect ratio fra den originale, noe som gjør at bildet ofte ser rart ut. Leste en del anmeldelser av boksen, og de nevner nesten aldri de andre filmene, så jeg tror hovedproblemet ligger i den filmen, har ikke lest noe kritikk om de andre. Jeg tror også at kvaliteten ikke er så topp på flere av filmene.

Vel, jeg drakk en ca 1 liter på en time en gang, ble litt hyper av det, men så var det også kl. 8 på morgenen.

Faen i helvete ta FIFA09! En kamp for å avslappe tenker jeg, og plutselig har det gått 3 timer. Var ligagullet virkelig verdt det?

Jeg har i flere år hatt denne versjonen, og har lenge vurdert å kjøpe en bedre versjon. Er Criterion å anbefale?

Har både cd'en og dvd'en, men har aldri tatt meg tid før nå til å høre på de.

Ran er kanskje den beste blandingen av samurai-Kurosawa og mennesklig-drama-Kurosawa, hør på Papillon.

Har ikke hørt så mye fra 80-tallet, men: 1. David Bowie - Scary Monsters 2. Sonic Youth - EVOL 3. Pixies - Doolittle 4. Sonic Youth - Daydream Nation 5. Pixies - Surfer Rosa 6. Sonic Youth - Sister Haha, det er alt jeg kan komme på akkurat i øyeblikket. De fleste av favoritt artistene mine, enten sluttet å lage god musikk på 80-tallet, eller så lagde de sine første plater på 90-tallet...

Amazon.co.uk: "Directed By Douglas Sirk - Has Anyone Seen My Gal?/All I Desire/Magnificent Obsession/All That Heaven Allows/Written On The Wind/The Tarnished Angels/Imitation Of Life" - £8.98 Denne boksen har fått en del kritikk, men for 8.98 pund klarte jeg ikke la være.

Hvorfor tror du det. Akahige og Ran er Kurosawa's beste filmer visuelt sett. (samtidig som de er hans beste filmer generelt sett)

Ganke uenig med listen, synte bl.a. Rashomon er bedre enn Yojimbo. 1. Akahige 2. Ran 3. Dersu Uzala 4. Tengoku to jigoku 5. Kumonosu jô 6. Rashomon 7. Shichinin no samurai 8. Ikiru 9. Yojimbo 10. Warui yatsu hodo yoku nemuru 11. Tsubaki Sanjûrô 12. Dodesukaden 13. Kagemusha Fantastisk regissør, alle filmene er gode, men de to nederste er kanskje litt over middels.

Har ikke hørt så mye av The Band før, men sitter å hører på The Night They Drove Old Dixie Down, absolutt 10.0. Music From Big Pink og Stage Fright bestilt!

Die 3 Groschen-Oper (Georg Wilhelm Pabst, 1931) Basert på musikalen ved samme navn av Brecht. Likte denne veldig godt, noen av sangene er flotte, men dette er ikke akkurat en typisk musikal som vi er vandt med. Uansett, mye flott, til tider nydelig kameraføring, imponerende saker til å være så tidlig lydfilm. The Man Who Fell to Earth (Nicolas Roeg, 1976) Fantastisk! Nydelig klipping, hypnotiserende, flott foto og bruk av lyd og musikk. David Bowie er ellers perfekt i rollen. Denne kunne godt vært en time lengre, men er nærmest perfekt som den er. Nostalghia (Andrey Tarkovsky, 1983) En annen nydelig film. Tarkovksy’s har kanskje laget en film som er enda finere enn Stalker, flere av scenene er fantastiske, fotoet er topp, men spesielt scenen hvor hovedpersonen ligger i sengen og drømmer, scenen hvor han møter den ”gale mannen”, samt den siste scenen. Ikke hans beste, men likevel flott.

Gratulerer med dagen Papillon, ikke fest for mye. http://img369.imageshack.us/img369/6551/drunkwe1.jpg

Gjør det, favoritt sitatet mitt av mannen. Også dette da, fra dagboken hans: "Yesterday I got drunk. And shave off my moustache. I only realized this morning. And on all my document photographs I've got a moustache. I'll have to grow it again." Hva jobber du med forresten?

Trivia: Når representanter fra et Russisk filmselskap klagde på lengden på Stalker, ble Tarkovsky meget sint. De forklarte han at de bare prøvde å gi han publikumets synspunkt. Da utbrøt Tarkovsky: "I am only interested in the views of two people: one called Bresson and one called Bergman!" Angående lengden sa han: "the film needs to be slower and duller at the start so that the viewers who walked into the wrong theatre have time to leave before the main action starts." Mer Tarkovsky som jeg liker: "We cannot comprehend the totality of the universe, but the poetic image is able to express that totality." "In a word, the image is not a certain meaing, expressed by the director, but an entire world reflected as in a drop of water."

Konsumerer for tiden to pakker med røyk om dagen, har to essay på 5000 ord hver å skrive til mandag, begynte i går kveld, er 3000 ord ferdig på det første, får jævlig vondt i ryggen av å sitte på denne drittstolen i flere timer.

It's a Wonderful Life (Frank Capra, 1946) Nydelig, James Stewart er en av mine favorittskuespillere, og han er meget god her. Historien er veldig godt fortalt, Frank Capra er utrolig god til å bruke kameraet sitt, og filmen inneholder kanskje den beste close-up noensinne. Mr. Smith Goes to Washington (Frank Capra, 1939) Også nydelig, med en enda bedre James Stewart. Capra’s bruk av stillhet i filmen er fantastisk, og skaper noen utrolig sterke scener. Det følger litt samme stil som de andre Capra filmene jeg har sett, men det virker jo utrolig bra uten å bli svulstig. Yay, jeg elsker Capra.

Jeg bor litt utenfor London, men tar ikke sjansen til å dra inn dit ofte nok, så skal prøve å ta flere turer dit i år. Ellers kunne jeg godt tenkt meg flere turer ja.

- Se enda flere filmer - Begynne å trene - Ta en tur til Madrid - Ta en tur til Torino - Ta flere turer til London - Jobbe mer med oppgaver

Hvis du har lest Brecht's essays og lignende om film vil du se at han forandrer mening over tid, i begynnelsen var han veldig skeptisk til film, men etter tiden blir han mer positiv, og var stor beundrer av bl.a. Eisenstein og Chaplin. Han lagde også en film selv, som jeg ikke husker navnet på i farten. Men han var alltid ganske skeptisk til film uansett, og det ble ikke noe bedre når han måtte rømme til USA under Hitler sin tid og fikk kjenne Hollywood, samt at han hatet filmadapsjonen av The Threepenny Opera, og saksøkte senere filmskaperne. Men Brecht skrev ikke så alt for mye om film, masse av det var korte notater på knapt en halv side. Selv i boken Brecht on Film & Radio blir man ikke helt klok på Brecht sitt syn på film, og handler egentlig mest om Radio og massekommunikasjon.

Har du kommet inn på feil tråd Ugetsu Monogatari, er det fordi du så den i år? Uansett, fantastisk film.

Skal vi ha denne diskusjonen igjen? Ok, Bresson er en av mine favorittregissører, og jeg elsker stilen hans. Jeg får veldig mye ut av det, for mye av det unødvendige er fjernet, det er direkte, filmer prøver ofte å påvirke seeren med virkemidler, noe jeg ofte finner slitsomt, men med Bresson kommer man helt inn i filmen, det er kompromissløst og effektivt. Hvor er Pretender? Han er flinkere til å utrykke dette en meg, anmeldelsen hans av A Man Escaped forklarer dette bra. Jeg elsker uansett filmene til Bresson, og må få sett flere.

God lesning og flere gode filmer. Likte spesielt at du hadde med Barry Lyndon, som til tross for at den er anerkjent er nok Kubrick’s mest undervurderte film.