Alex

Alt for mye arbeid i det siste, så har blitt lite film. Skal prøve å få sett et par i dag. La Belle et la bête (Jean Cocteau, 1946) Fin denne, designet er til tider fascinerende og flott, samt foto skaper passende atmosfære. Sånn ellers var jeg ikke helt interessert, den ble litt for parodisk til tider, spesielt søstrene til hovedpersonen. Men slutten var knallflott.

Jepp. Rundt 3-4, har et ganske vagt minne av det nå.

Ah, beklager, var utrolig trøtt så la meg rundt tre-tiden midt på dagen, våknet akkurat nå. I dag burde jeg være frisk og rask.

Den er grei. Spilte en online kamp i dag, motstanderen var Barcelona og jeg vant 9-1. Latterlig elending den andre spilleren var.

Kamp Uruloki?

Har FIFA på PS3, men kan legge ut brukernavn hvis det er noen andre her som også har det til PS3: Gonzolaz

Jeg er med hvis dette blir noe av, men jeg tror ikke man kan spille på tvers av konsollene?

Interessen or litteratur har aldri vært min største styrke, men i det siste har jeg prøvd å lese litt flere bøker. Sist lest: Joseph Conrad – Lord Jim Likte denne meget godt, men så er jeg også veldig fascinert av tidsperioden og tematikken Conrad tar for seg. Holdt interessen min oppe igjennom hele boken, og elsker språkbruken til Conrad. André Breton – Nadja Denne vet jeg ikke helt om. En del interessante momenter og en fin måte å lære seg å kjenne Breton, men ellers syntes jeg ikke denne var den type bok jeg liker. Har også Nostromo av Conrad liggende, som jeg smått har begynt å lese. Kjøpte nylig Heart of Darkness, som jeg allerede har lest to ganger på videregående, men kunne godt tenkt meg å lese den igjen. Boken jeg kjøpte har også to andre noveller av Conrad, så gleder meg til å lese de også.

Watchmen (Zack Snyder, 2009) Glad jeg endelig fikk sett denne, har en venn som har hypet den noe sykt siden november, så nå kan han endelig ikke plage meg med den mer. Mye mer positivt har jeg ikke å si, med unntak av at en Bob Dylan låt er brukt, kanskje noe malplassert, som det meste av musikk i denne filmen, men det er Dylan, og da er det lett å tilgi. Klein ellers.

Det autoritære har jeg egentlig ikke noen problemer med, men som sagt, det er veldig forskjellig mellom forelesere, de fleste jeg har er ganske greie og for det meste forståelsesfulle. Også må du huske at det eksempelet du kommer med er ungdomsskole/videregående, noe som er veldig annerledes fra universitet. Universitetet mitt ligger litt utenfor London, tar ca. 35 minutter med tog for å komme midt til sentrum. Engelskmenn er sånn generelt mer åpne enn Nordmenn ja, men jeg har ikke fått erfare det så mye her for i området bor det en blanding av studenter og de lokale, og de lokale har sånn generelt et litt anstrengt forhold til studentene. Den språktesten vet jeg ikke noe om, siden jeg gikk på en internasjonal videregående som automatisk ga meg kompetansen jeg trengte, men vil ikke tro den er alt for vanskelig. Jeg er sikker på at du har bedre Engelsk kunnskaper enn enkelte studenter jeg har møtt fra andre land. Siden det ofte er slik at studenter kommer rett fra videregående er det egentlig ikke så mye vekt på portfolio, jeg trengte i alle fall ikke levere inn noe slikt, bare mest karakterene dine som teller, referansen og personal statement. Men det kan ikke akkurat skade søknaden din. Vi er kanskje også litt ”heldige” som er Norske, som er de studentene Engelske universiteter er veldig interesserte i, for det første er vi Europeiske og bor veldig nærme, samtidig er vi sett på som ”Internasjonale Studenter” (ikke EU studenter, som for eksempel Svensker), noe som betyr at de får tre-fire ganger så mye penger fra oss som EU studenter.

Ah, beklager at jeg ikke så denne før, har vært utrolig opptatt i de siste par dagene. Det er ganske vanskelig å snakke om dette, fordi de fleste av spørsmålene dine har med hvilket universitet du velger og dine personlige preferanser, men jeg kan svare fra mine personlige erfaringer så langt. Skolesystemet er for så vidt strikt, med tanke på at du velger et fag og må følge den veien. Du får en del forskjellige fag som du kan velge innen det du studerer, men det er en del restriksjoner, f.eks. ville jeg bytte ut en av modulene mine i film med et teater modul fra Drama linjen, men det kunne jeg altså ikke. Men det er også forskjell på de forskjellige fagene, så noen har mer frihet enn andre. (For eksempel; faget jeg studerer er 50% praktisk og 50% teoretisk. Det er også et fag som er 100% teoretisk film, og der kunne jeg byttet ut noen fag) Hva du mener med autoritær vet jeg ikke, men jeg kan si at hvis du dropper forelesningene dine og ikke leverer essays så blir du nok kastet ut, men sånn generelt har det veldig mye å si på de individuelle foreleserne. Igjen, lærerkrefter har mye å si på hvilket universitet det er snakk om, de beste og mest krevende har de beste foreleserne. Jeg er veldig fornøyd med dem jeg har, men igjen, vi har noen som jeg ikke liker og noen som er fantastiske. Det sosiale her er veldig bra, men så er jeg på en campus så det gjør det en del mer sosialt enn ”vanlige” universiteter som er mer spredt. Det har mye med hva du selv gjør det til. En av grunnene til at jeg valgte dette universitetet var fordi det har et høyt antall studenter fra andre land enn England, i forhold til andre universiteter. Neste år (som er mitt siste år) skal jeg flytte inn i et hus med tre venner, hvor to er Engelske og en er Dansk. Men sånn ellers, hvis du snakker greit Engelsk burde det ikke være noe problem å være sammen med Engelske studenter. Jeg har heller aldri hatt noen store problemer med ”etiketter”, Norsk og Engelsk kultur er selvfølgelig ganske forskjellige, men ikke nok til at det blir en stor mur. Om det er greit å bo her har selvfølgelig mye med hva du liker, men jeg trives ganske godt. Det finnes mye jeg ikke liker med England, men jeg kan jo si det samme om Norge. En av de tingene jeg liker best er at det er en pub rundt nesten hvert eneste hjørne, og vi tar ofte en liten tur for å drikke litt, og det er alltid veldig gøy og sosialt. Så ja, det er vel det jeg kan si, men hvis du har noen mer spesifikke spørsmål så er det bare å spørre, så skal jeg følge mer med på denne tråden.

http://img5.imageshack.us/img5/6676/balletmecanique005.jpg Introduksjon Før og etter den første verdenskrig satte avantgarde artister, innen musikk, maleri, litteratur, og ikke minst film, et kritisk lys over den teknologiske utviklingen i denne perioden. Noen så det som positivt, andre så det som negativt og et forfall av menneskets sinn. Ballet mécanique var en kortfilm som tok for seg den nye industrielle verdenen og menneskets forhold til teknologi og maskiner. Heller enn å være en analyse av hva hvert bilde i filmen betyr, tar jeg for meg hvilken stilling Léger med Ballet mécanique tar i forhold til det moderne liv og teknologi. Filmen er 16 minutter lang, og kan sees her Historisk kontekst Ballet mécanique er en avantgardefilm som ble laget i 1924. Arkitekten bak filmen var maleren Fernand Léger, men han samarbeidet med andre artister på filmen. Hvor mye og hvor stor innflytelse de hadde på filmen er usikkert, siden dokumenteringen av filmens skapelse er ganske vag. Hva som er sikkert er at Dudley Murphy og Man Ray var involvert i filmens skapelse. Fernand Léger var en del av kubismen, men i kjølvannet av første verdenskrig, hvor han selv var i skytegravene, gikk han mer og mer fra denne tradisjonen og skapte sin egen versjon som bygget på elementer av kubismen. Dette ble kalt purismen. Man kan også se mange andre avantgarde tradisjoner i filmen, spesielt da futurismen. Meningen med filmen var at den skulle bli skapt sammen med et musikalsk verk, som skulle bli komponert av George Antheil. Dessverre viste det seg at samarbeidet ikke var så godt, og stykket som skulle følge filmen ble komponert ferdig en stund etter at filmen allerede hadde sin premiere, og stykket var over dobbelt så langt som selve filmen. Men vi ser at i utgangspunktet så var det veldig viktig for kunstnerne at disse elementene ble satt sammen, musikk og det visuelle. Dette reflekteres også i tittelen; filmen i seg selv inneholder ikke noen form for ballett. Filmens sitt mål var å reflektere den moderne verden og teknologi. Léger, Ballet mécanique og den moderne verden Vi ser i filmen flere forskjellige elementer av avantgarde eksperimenter fra 1910 og 1920-tallet. I tillegg viser filmen referanse til tidens populærkultur, med en abstrakt Charlie Chaplin figur i begynnelsen og slutten av filmen. Léger har tydelig sett flere tidligere avantgarde filmer, og et segment av filmen nærmest parodierer Walther Ruttmann’s Lichtspiel (1921), som var et eksperiment for å kombinere bevegelser og musikk (Lichtspiel kan sees her). Léger var veldig opptatt av modernismen, ny teknologi og virkningen dette hadde på menneskesinnet. Selv om det ikke er mange bilder av teknologi og maskiner i filmen, er filmen veldig opptatt av rytme og bevegelse som gir assosiasjoner til maskiner. For eksempel er det en scene hvor en gammel vaskerdame går opp noen trapper. Dette bildet er gjentatt flere ganger, noe som kan vise hvordan den moderne verden har gjort mennesker til maskiner. Dette er en ide som blir sett på flere ganger i filmen, men det betyr nødvendigvis ikke at dette er standspunktet filmen selv tar, men heller utforsker. Filmen tar for seg menneskekroppen i fragmenter. Kameraet separerer forskjellige deler av fjeset, et smil som er gjentatt flere ganger, et øye i hjørne av skjermen. Ansiktet blir videre fragmentert ved bruk av kamerateknikker og speil som får bildet til å virke abstrakt. Vi får se en tagning av et ansikt, men ansiktet ser nesten ikke menneskelig ut, men nærmere plastisk, og fortsetter ideen om at den moderne tiden har forandret mennesket til maskiner, bygd for perfeksjon. Bildet av en kvinne på en huske blir sidestilt med et bilde av en ball som svinger mot skjermen. Rytmen i filmen blir ikke bare skapt i klippingen, men også rytmen hvert bilde skaper i seg selv. Léger mente at stresset i den moderne verden forandret menneskets oppfatning av virkeligheten, og dette kan sees i den hektiske klippingen i filmen. Selv om redigeringen av filmen har mye med meningene som blir skapt i bildene, så var den også skapt for å være en estetisk opplevelse, derav viktigheten som ble plassert på sammensettingen mellom det visuelle og musikken. Referansen til andre avantgarde filmer kan være en kritikk på standpunktet disse filmene tok, og er også der for å skape et bilde av historien om modernismen og filmene som ble laget innen denne konteksten. Fragmenteringen av ansiktet skaper assosiasjoner til hvordan den moderne verden forandrer mennesket, men Léger hadde også en estetisk grunn for å gjøre dette. Han mente at det viktigste med filmmediet var nærbildet og bevegelse, noe som gir objektet på bildet en personlighet, om det så skulle være et livløst objekt eller en del av ansiktet. I tillegg til disse estetiske grunnene, kan fragmenteringen av ansiktet sees på som en vei for Léger å vise oss hva slags innvirkning teknologi og den moderne verden har på mennesket, hvor hverdagen blir fragmentert igjennom stress og kaos. Likevel er det ikke så enkelt, for Léger la mye vekt på det vakre i de individuelle bildene. Kan vi derfor se på disse bildene som kun estetiske virkemidler, uten noen spesifikke meninger? Det er flere sider til hva Léger mente om teknologi og den moderne verden, og det fragmenterte ansiktet i filmen er et godt eksempel på dette. Den moderne verden forandrer menneskets oppfatning av virkeligheten, men er dette teknologiens skyld i seg selv, eller hvordan den moderne verden har utviklet seg? http://img13.imageshack.us/img13/5518/thecity.jpg The City, Fernand Léger, 1919 Det kan virke som Léger var veldig negativ til teknologi og den moderne verden, men dette er ikke helt riktig. Léger var på mange måter veldig spent på det moderne og teknologi, derav hans interesse i futurismen og filmteknologi, men vi også kan se dette i maleriene hans. Filmen Ballet mécanique burde heller sees på som en kritisk refleksjon av modernismen, teknologi og dets virkning på mennesket. Selv om Léger var positiv til teknologi, så han også kritisk på farene med teknologi, men han så ideelt en fusjon mellom mennesket og maskin. Med sine erfaringer fra den første verdenskrig så han hvordan teknologi kunne være destruktivt, men han så også hvordan teknologi kunne gjøre mennesket bedre. En ting som Léger snakket mye om var menneskets vakkerhet, og bildet av det syntetisk vakre ansiktet i filmen kan sees som en idealisering av menneskelig vakkerhet som kan bli skapt med maskiner og teknologi. Artister innen avantgarde reagerte vidt forskjellig til den moderne verden; futuristene var veldig positive, mens dadaistene var negative. Léger faller et sted mellom disse to, og Ballet mécanique er kanskje en av de mer balanserte refleksjonene på den moderne verden. Det mest kritiske standpunktet vi kan se i filmen er dens holding til teknologiens behandling av arbeiderklassen, noe vi ser i den gjentatte tagningen av vaskerdamen. Dette er også reflektert i referansen til Charlie Chaplin. Filmene til Chaplin handlet ofte om arbeiderklassens forhold til den moderne verden og teknologi, og selv om Modern Times (1936) ikke hadde blitt produsert enda, var dette allerede et klart tema i filmene til Chaplin. Léger var en stor beundrer av filmene til Chaplin, og brukte tematikken i de som en modell for sin egen film. Ballet mécanique prøver også å kombinere den nye teknologien med bilder av vanlige objekter, som for eksempel de gjentatte bildene av hatter og flasker. Filmen kritiserer ikke teknologi og maskiner direkte, men viser hvordan de har blitt kombinert med det som allerede er vanlig, og at teknologi bare er en videreutvikling av samfunnet. Det siste bildet i filmen vi ser er en dame som lukter på en blomst, uten noen form for avbrytelse. Dette bildet står i sterk kontrast til resten av filmen, og kan være en indikasjon på at mennesket, til tross for den nye utviklingen i samfunnet, forblir essensielt det samme, og står som en positiv tanke for videre utvikling av teknologi og menneskets forhold til maskiner og den moderne verden. Konklusjon Hva Léger og Ballet mécanique står for er åpent for diskusjon, men man kan se at filmen er en nyansert refleksjon av den moderne verden og utviklingen av teknologi. Jeg vil tro at Léger selv var positiv til den teknologiske utviklingen, men også så faren med teknologi og hvordan det kan transformere mennesket til mekaniske objekter, da spesielt arbeiderklassen. Det er fortsatt mye mer som vi ikke har utforsket om Ballet mécanique, spesielt innen hvilke meninger den skaper i sin bildekomposisjon og forholdet mellom bildene som settes opp mot hverandre. Det siste bildet i filmen, med kvinnen som lukter på blomsten, er en god oppsummering av hva filmen faktisk handler om; teknologi har hatt en stor innvirkning på hverdagslivet og menneskets forhold til virkeligheten, men essensielt fortsetter vi å være slik vi alltid har vært, og den teknologiske utviklingen er kun er fortsettelse av samfunnets utvikling. Léger var kritisk til flere elementer av teknologien som ble utviklet, men han var ikke kritisk til teknologi i seg selv. Ballet mécanique kan derfor sees på som en mer idealisering av hvordan teknologi og mennesket burde smeltes sammen, samt ser kritisk på faren teknologi kan skape for mennesket og hverdagen.

Veldig interessant det du skriver, har litt vage minner av hva jeg trodde filmen handlet om, men syntes det uansett var en flott film. Veldig atmosfærisk film, åpningsscenen er fantastisk. Må kanskje ta gjensyn med denne, da skal jeg i alle fall ha dette i bakhodet.

Er enig i at listen kanskje ikke er så variert, men det er mye fint der, som jeg godt kan skjønne har en plass på din toppliste. Det jeg ikke har sett kan jeg ikke kommentere på (har faktisk aldri sett The Rock). Det eneste jeg setter meg kritisk til er The Fountain, klarer ikke se hvorfor folk liker den, elendig film med null substans, kun stil. Til å være en film som mange sa var komplisert før jeg så den så hadde filmen en skremmende simpel historie under alt det visuelle fiksfakseriet.

Er veldig skuffet over at det neste The Old Republic spillet blir et online spill, de to første var jo så gode, MMO spill burde bli forbudt. Gleder meg heller til Dragon Age: Origins, som er en spirituel oppfølger til Baldur's Gate serien

Fin kortfilm, er enig med det meste folk sier her. Litt mye dialog syntes jeg, kunne vært en del mer observasjoner av karakterene så vi kunne fått mer visuell informasjon. Syntes heller ikke forrandringen i hovedpersonen var helt overbevisende. Det var også noen steder, spesielt i begynnelsen, hvor du kunne redigert filmen litt mer interessant. Men det viktigste var at jeg likte filmen for hva den var, og slutten i seg selv var tilfredsstillende.

Haha, denne så jeg for noen år siden, kanskje den verste filmen jeg har sett. At Jeremy Irons spiller i denne er fortsatt ganske utrolig.

Veldig pent og enkelt design, godt jobbet

Du har egentlig ikke feil inntrykk, det er riktig at Lady of Musashino er en moderne samfunnsskildring, og flere av Mizoguchi sine filmer er dette. Men Mizoguchi var under kontrakt for filmstudioene, som la mye vekt på slik type filmer etter krigen. Mizoguchi selv ville lage ”kostymedramaer”, ofte basert på gamle romaner eller noveller. Det som kanskje går mest igjennom Mizoguchi sine filmer er nok kvinnerollen i samfunnet og kvinnens lidelse. Jeg tror kanskje hver eneste Mizoguchi film jeg har sett inneholder dette i en eller annen form. Han lagde jo også mange filmer om prostitusjon. Så slik er nok Ozu og Mizoguchi ganske like ja, men Mizoguchi sin visuelle stil mener jeg er veldig annerledes Ozu sin.

Dette syntes jeg er litt feil å si, Mizoguchi sin stil er veldig annerledes Ozu sin, spesielt bruken av kamera. Mizoguchi elsker lange tagninger og bevegelser i kamera, men Ozu er mer stillestående. Ozu sine filmer tar også for det meste plass i den moderne hverdagen, mens de fleste av Mizoguchi sine filmer ofte tar plass i fortiden.

Nei, det jeg hadde i tankene er en annen side av filmen, men jeg ville ikke skrive mer utdypende for og ikke ødelegge for folk som ikke har sett den. Det kan også hende at jeg overanalyserer filmen mer en jeg burde, for jeg klarer virkelig ikke bli helt klok på filmen og hva den mener. Jeg tenkte kanskje du hadde et mer opplysende syn på filmen hvis du hadde sett den.

Jeg tror filmen inneholder elementer du både liker og ikke liker, derfor jeg lurte litt. Har du sett den?

Vel, jeg har et møte med han på torsdag, så kan sikkert spørre han da mer om hva han synets om filmen og hvorfor. Kunne godt tenkt meg å vite mer om det selv. Uansett, sist sett: Cat People (Jacques Tourneur, 1942) Er ikke helt sikker på hva jeg syntes om denne, på en side har den en fantastisk atmosfære, god regi og er den kanskje den første psykologiske thrilleren fra Hollywood. På den andre siden er jeg litt usikker på temaene, filmen bruker masse tid på å bygge opp sterke overtoner om psykologi, til tider litt for mye, men mot slutten virker det som filmen sier at Interessant til en viss grad, men jeg satt igjen med en ganske dårlig smak i munnen. Lurer veldig på hva Svankmajer ville syntes om denne (eller har han sett den allerede?).

Hadde en vannflaske i sekken min, som selvfølgelig lakk, så nå er all notatene mine våte. I tillegg hadde jeg en bok med rødt cover, så nå har alle papirene mine en herlig rødfarge nederst på arket.

Må si jeg er ganske uenig, elsker den enkle stilen til Ozu. Filmene hans er nydelige skildringer om hverdagslivet. Enkle, ja, men det betyr ikke at de kan være både dype og ha en stor resonans. Komediene hans er også veldig morsomme på en særskilt måte, og han kan lage skarp samfunnskritikk. Syntes ikke de er fantasiløse, filmene hans er minimalistiske, og veldig særskilte. Og som Frenzy skriver, de er herlig melankolske.