morty

Aha. Sånn sett. Nei, da blir det nok noe magert.

Vi inngår jo i land hvor krim har blitt en sentral del av påsken, det åpner opp for en hel del film.

Endte opp med å se "Mare of Georgetown". Solid liten sak.

Wow, Jos! Post gjerne bilder av disse godbitene.

Vurderer The Alpinist på ODEON. Hvis jeg tør. Og om den fortsatt går. Så litt over en episode av 14 Peaks, men greide ikke over komme over skrytingen. Ut fra scoren din, så får jeg ikke akkurat veldig lyst å fortsette Siden sist... Joe & Joe (David Wall, 1996)) Veldig laidback og søt spøkelseskomedie om to elskverdige "pappskaller", som soser rundt å klipper folks plener i Cape Cod. Dette er kultfilm materiale. 3,5/5 The ParaPod: A Very British Ghost Hunt (Ian Boldsworth, 2020) Mer horrorkomedie. Ikke helt vellykket for min del. Usikker på hvorfor denne havnet i "må se"-listen min, men nå er den i alle fall sett. 2/5 Celia (Ann Turner, 1989) Mørkt og underholdende oppvekstdrama fra Australia, med elementer av horror og fantasy. Anbefales! 4/5 Eyes of Fire (Avery Crounse, 1983) Denne har fått en viss oppstandelse de siste årene, så forventningene mine var kanskje hakket for høyt. Men underholdende nok. Tidvis psykedelisk. Skal gi den et gjensyn. 3,5/5 Woodlands Dark and Days Bewitched: A History of Folk Horror (Kier-La Janisse, 2021) Omfattende dokumentar som nesten står som etoppslagsverk i folk horror. 4/5 Quest (Elaine & Saul Bass, 1984) "We all are born, and live, and die in eight days." 4/5 The Compleat Al (Robert K. Weiss & Jay Levey, 1985) "Weird Al". Jeg lo. Oppdrag utført. 3,5/5 Falling Down (Joel Schumacher, 1993) Gikk på TV. Greit gjensyn. Litt datert i flekkene. 3/5 The Good Girl (Miguel Arteta, 2020) Det er jo ikke verdens verste film. Men det er bare så fryktelig uinteressant. 2/3

Grateful Dead - Terrapin Part 1 aka Terrapin Station Medley Snublet baklengs inn denne. Dead goes full on symf-prog.

Gjør et tappert forsøk på en film om dagen, uten at vi trenger å ta noe veddemål på det. Vi starter i høyden. The Wildest Dream (Anthony Geffen, 2010) Conrad ankrer seg opp Everest, for å teoretisere om hvem som var der først. Noe som egentlig er litt "meh". Men et par øyeblikk hvor jeg mister pusten. 3,5/5 Mountain Men: The Ghosts of K2 (Mick Conefrey, 2001) Jeg så denne under evt. 1. Slag. 2. Matforgiftning. 3. Omikron. Mest sannsynlig 2. Jeg spiste noe uvasket grønnfor. 3/5? Into Thin Air: Death on Everest (Robert Markowitz, 1997) Everest katastrofen 1996, TV-filmversjonen. Etter en kjent bok. Tvilsomme greier. 2/5 Dreams Don’t Die (Roger Young, 1982) Følger opp med mer TV-film, bare med aspirasjoner om å være filmskaper. Utrolig smoothe greie. Fett lydspor av Brad "Just Before Dawn" Fidel. 3,5/5 muligens 4/5 Night of the Comet (Thom Eberhardt, 1984) 80s mykporno estetikk. 3,5/5 evt. 4/4 Don’t Look Up (Adam McKay, 2021) Se ned på de som ser ned, og opp på de som ser opp. Ingen gidder tydeligvis se fremover. Se heller en Armando Iannucci film for god satire. 2/5 mulig 1,5/5

Jeg holder "Temple of Doom" høyest, nettopp fordi den er så rendyrket. Selv om Raiders kanskje er en bedre film. Koser meg uansett med alle tre. "New York Ninja" er notert! Har sett disse... Beyond The Edge (Leanne Pooley, 2013) Tenzing Norgay og Edmund Hillary var de første - mest sannsynlig - på toppen av Everest. Vinner masse på flotte klipp fra 1953, mens dramatiseringen er litt stiv. Men helhetlig fungerer dette godt. 4/5 K2: Siren of the Himalayas (Dave Ohlson, 2012) Veldig enkel og informativ. Men fenger ikke spesielt hva angår ekspedisjon. 2.5/5 The Hard Way-Annapurna South Face (John Edwards, 1971) "Don Whillans. Deputy leader, 36 years old. A plumber from Lancashire." 4/5 Meru (Elizabeth Chai Vasarhelyi & Jimmy Chin, 2015) Til tider plagsomt spennende! Takk til blausen for suverent tips. 4/5 The Great White Silence (Herbert Ponting, 1924) Husker du Scott og Amundsen? Her følger vi Scott & co. Vi vet hvordan det gikk. Tidvis dyreplageri satt til side, så er dette veldig fascinerende. Og vakkert. 4/5 K2 (Franc Roddam, 1991) Føler ikke at de lykkes med det menneskelige dramaet, ikke minst fordi Michael Biehns karakter fremstår som verdens største rasshøl. 2/5 Stowaway (Joe Penna, 2021) Veldig nært til å være noe mer enn bare bra, men historien sliter med å fenge meg. Tommel opp for fin stemning. 3/5 I Am Here…Now (Neil Breen, 2009) Verdens farligste mann leker Gud. Nok et mesterverk fra Breen. Eller ikke. 1/5 5/5 The Reflecting Skin (Philip Ridley, 1990) Her er det like greit å bare hoppe i det. Elsk eller hat. 4,5/5

Har hatt "Meru" på radaren, men underlig nok ikke lagt til "må se"-listen. Gjort nå! Jimmy Chin er en balansert filmskaper, og jeg likte opplevelsen av "Free Solo". Den led derimot av å handle om Alex Honnold, som jeg egentlig ikke finner noe spesielt likendes. Men ser frem til "Meru". Ser Chin er har co-regi på "The Rescue", så legger den også til. Takk for alle tips. Sikker på at Uruloki gjorde en strålende jobb på "Verdens Verste Menneske", det er en smekker film som burde sees på kino. Men som film ga den meg ikke mye, og det har heller ingen andre av herr Joachim "Godard/Bøker" Trier. Som Werner Herzog kanskje ville sagt det:"Someone like Joachim Trier is for me intellectual counterfeit money when compared to a good Børning film." Tror du kunne likt "The Epic of Everest", fordi den også er veldig poetisk. Og har en sans for naturen. Men jeg først er inne på Herzog, kan jeg jo også anbefale hans "Gasherbrum – Der Leuchtende Berg". Med smooth Popol Vuh-soundtrack. Hadde helt glemt av .net! Demensen slår til! Det var nok en bråte som kom fra VGD, men kan ikke huske om blaus var en traver der. Uansett skremmende lenge siden, men selvsagt mange gode minner.

Jeg startet min ferd her i 2005. Nå holder jeg meg selvsagt ikke like godt som pretender, da demensen min setter en stopper for akkurat den datoen. Men det er hyggelig å se at blausen, som ble medlem to dager etter meg, besøkte profilen min på søndag som var. Godt å være tenkt på! Det er også veldig godt å være tilbake her. Hever min kopp kaffe i ære av deg, Svankmajer. Det at du faktisk gidder å ta deg bryet, gleder en avdanka gammel gråsprengt dement skrott. Hyggelig å "se" dere alle igjen. Som Zann har jeg null barn. Utrolig nok fortsatt gift. Men 2021 viste seg å være lite hyggelig, spesielt for oss i utelivsbransjen. Men heldigvis et jævlig bra år for filmen og meg. Der er jeg villig til å gi mye av æren til "Mandy" (2018), som rørte meg til tårer i mørket hos Cinemateket opptil fem ganger. Fra der har det tatt seg opp, og satser på at 2022 blir enda bedre. Fikk sett litt god god film på kino. "Petite Maman", "Drømmmemannen", "Dune" & "The Green Knight" var alle flotte filmopplevelser fra 2021. På hver sin måte. En annen favoritt er "Bo Burnham: Inside". En liten og morsom - og litt rørende - pandemi musikal. Året har også bydd på mye annen god film med favoritter som "Mannen på Taket", "Captains Courageous", "The Ascent", "Stunt Rock", "The Frontier Experience", Charlton Hestons svette gullgraverepos "Mother Lode", "The Kid Detective", "Smultronstället", "The Taking of Pelham One Two Three", "Love & Mercy" & "Just Before Dawn". Sistnevnte slo knockout på meg, og har blitt en av mine absolutte favorittfilmer. Med flere gjensyn gjennom året. Prøver å fokusere på film, men vil trekke frem et par godbiter av serier. Den deilige teatralske "Midnight Mass", Adam Curtis fryktinngytende mesterverk "Can’t Get You Out of My Head". Ellers har 2021 bydd på mye alpinklatring. Da trygt utført hjemme på sofaen. Anbefaler spesielt to joviale karer, "Don Whillans Last Climb" (1985) & Chris Bonington`s "Everest the Hard Way". Det blir ikke mer jovialt enn Don Whillans! Vil også trekke frem den poetiske "The Man Who Skied Down Everest" (1975). Samt hardcore Everest-porno i "The Ghosts Above" (2020), som står i sterk kontrast til hva Bonington og Whillans drev med. Ellers ble årets store skuldertrekk "Verdens verste menneske". Nok en film om bøker fra Joachim Trier. Årets raring ble "The Death of Klinghoffer". En opera om internasjonal terrorisme, hvor det bl. a. synges om smørbrød. Årets skuffelse ble "The Last of Sheila". Men James Coburn, azz. Sukk! Årets kortfilm ble "The Clockwork Elves". Trippy. Årets guilty pleasure ble "The Assault". Jim Wynorski`s feministiske mesterverk. Der ble også noen lavmål. Som remaken av "Fjolls til Fjells", "Børning 3", "Shirley", "Flowers 02" & "Scare Me". Har startet 2022 med mer alpinklatring. Endelig fått banket inn "Touching the Void", som var storveis. Mulig det er demensen, men var ikke dette en forumfavoritt? Så i samme åndedrag "The Beckoning Silence" (2007), som spinner videre på Joe Simpson. Anbefales. Også banket inn to om Everest. Den noe mer standard "Everest: The Death Zone" (1998), som likevel er veldig kledelig, informativ og velgjort. Samt veldig behagelig med Jodie Foster som fortellerstemme. Dobbelt sukk! Den andre, "The Epic of Everest" (1924), blir nok garantert en av mine favoritter fra 2022. Nydelig restaurert av BFI, med et forførende lydspor av Simon Fisher Turner. På toppen av det har jeg sett "Kommando 52" (1965), om noen av de mest avskyelige menneskene som har vandret denne jorden. Ligger i sin helhet på The Cave of Forgotten Films, som jeg anbefaler på det sterkeste. https://rarefilmm.com/2021/11/kommando-52-1965/ Uansett. Det gledes. Hyggelig å være tilbake. Ser frem til å lese mye om film fra dere i år. God film!

High-Rise - Som Ben Wheatley-fanboy, så hadde jeg sett frem til denne. Resultatet er uheldigvis bare veldig veldig middels. Det hele virker mer som en serie scener, som aldri helt kommer sammen. Scenene er i seg selv flotte, men det hjelper egentlig fint lite. Jeg savner også mer av karakterene, det blir ganske enkelt for mange av dem. Wheatley virker å ha hengt seg for mye opp i 70s retro look, enn å samle tankene rundt hva det er han vil fortelle. Det politiske makter aldri helt bite fra seg, og det animalske i bunn slår aldri helt rot.

Har nok ikke gått over til den "mørke" siden, men regner med den er å finne på dvd?

En stor helt har gått bort. http://bildr.no/image/TnM4NnpK.jpeg

Oppdatering. Litt "nytt". Snacks. Horror. Endel godbiter her som Fulcis "I Kattens Klør"/"The Black Cat", to Tromaer med Atomskolen & Skap-Ulf. Samt en meget pen Fantasier/Phantasm. http://i.imgur.com/Um08G1j.jpg Litt kung-fu, karate og ninjas. http://i.imgur.com/6b3mxsS.jpg Litt ymse, inkludert et par pene bikerfilmer og norsk trash. http://i.imgur.com/U2E9AEa.jpg Og sist men ikke minst noen pene godbiter, bl.a. et frekt cover fra Video-Huset. http://i.imgur.com/zmeXCrA.jpg

Fin liste! Minner meg om at jeg må få sett Thief.

A Bigger Splash - Ujevn. Underlig bruk av kamera. En smule påtatt. Tilda Swinton er ikke troverdig som en aldrende rockestjerne ala Bowie, og Ralph Fiennes blir for meg vel masete. Siste halvdel løfter den noe. Krampus - Delvis Gremlinish 80s morro, men draaaar det ut og mot slutten blir da bare for fjollete. Men streit nok for en fredagskveld. The Hallow - Fint stemningsleie. Voksent eventyr med enkle gode løsninger. Et par nedturer, men jevnt over meget velgjort. Ser frem til mer fra regissør Corin Hardy. Station to Station - Kunst og kultur med tog gjennom USA. Funky. Friskt. Morro. The Toolbox Murders (1978) - Slesk camp i ypperste klasse. Fantastisk soundtrack byr på en opplevelse utenom det vanlige. Silent Assassins - Trashy 80s action med Linda Blair. Total idioti og beintøff action. Miami Connection - Ganske enkelt et mesterverk! The King of Comedy - Meget hyggelig gjensyn. En av Scorseses filmer jeg likte minst som ung, men som med årene bare blir bedre og bedre. After Hours - Nok en Scorsese. En av mine favoritter. Undervurdert? Michael Ballhaus og Thelma Schoonmaker i storform. Horace and Pete - Louis C.K. har gjort et mesterstykke. Tragikomikk på sitt beste.

The Leftovers - Vi følger en gruppe mennesker i Mapleton, New York som prøver å komme seg videre i sine liv, etter at 2% av den globale befolkningen er sporløst forsvunnet. Dommedag? Gud? Noe helt annet? Håper det nøstes inn litt, for Lost fella henger over denne serien. Men likevel velgjort, sterkt og med solid fokus på karakterer. Anbefales.

Kommer neppe som et stort sjokk, men jeg er uenig i at skrekkfilm ikke har en stor "gjennomslagskraft lenger". Det siste tiåret har sett flere markante skrekkfilmer som f.eks. Antichrist, The Babadook, Only Lovers Left Alive, A Girl Who Walks Home Alone At Night, The Conjuring, Attack the Block, The Cabin in the Woods, Crimson Peak, Cooties, Krampus, Kill List, samt stor suksess med tv-serier som The Walking Dead‎ og Ash vs. Evil Dead. Flere av disse har også hanket seg gode plasseringer på årlige topp-lister. Dette er også film med en enorm spennvidde, og slettes ikke bare er forbruksvare eller benytter seg av billige sjokktaktikker. Jeg undres om det kanskje er dine holdninger ang. skrekk der er konservative? Jeg er forøvrig litt interessert i en noe dobbelholdning i argumentasjonen din. På den ene siden er du kritisk til det du kaller "forbruksvare", mens du på den andre siden er kritisk til at "It Follows" er gjort for en elite. Jeg leser det som at det ikke spiller noen rolle, enten er skrekkfilmen for smal eller så er den for bred. Eller tar jeg feil? Utover det har jeg ikke skrevet at "It Follows" er et mesterverk, ei heller at det forteller noe kompleks om seksualitet. Jeg mener bare at den ikke er moraliserende, den henviser kanskje til en moralisering og jeg tolker "sykdommen" som et poeng ang. hvordan samfunnet kanskje ser ned på seksualitet, hvordan venner, skole, naboer osv. dømmer mennesker grunnet seksualitet. Jeg har ikke noe grunnfag i filmvitenskap, og vil påstå at det i verste fall er en stråmann.

Ok. Smaken er som baken. Jeg mener selvsagt ikke at du må like It Follows, eller skrekkfilm for den del. Personlig mener jeg at historien faller noe flat, den er mer enn tynn, men styrken ligger i at der bygges en bunnsolid stemning. Den stemningen drar filmen videre. Jeg ser ikke It Follows som moraliserende, selv om den reflekterer over bl.a. seksualitet. Dette er noe meget sentralt i eventyr og skrekk, det lenge før det ble film. Akkurat her viser Mitchell bred forståelse av opphav, og problemet ligger kanskje i din smak? Da mener jeg det kanskje blir noe feil å si at han ikke forstår film? Men hva er å forstå film? Du skriver videre at han "forstår formspråket til skrekkfilmen", ergo må han vel da ha forstått noe? Jeg vet ikke hva "latterlig set-design" eller "pjattete dialog" er, har du noe konkrete eksempler her? Jeg synes filmen ser smekker ut.

Jeg ser poenget, men ikke enig. Det er litt av Mad Mens funksjon å speile sin tid, og det kan -og må- skje igjennom karakterer. For meg er det uproblematisk, det er kanskje også seriens store styrke. Men på den andre siden har også karakterene mer dybde enn som så, de feiler, vokser og flere er mer enn fremmedgjort i den tiden de eksisterer i. Mad Men beveger seg forøvrig over tre tiår, hvor den starter på 50-tallet og slutter på 70-tallet. Materialisme er vel noe logisk da men speiler reklamebransjen.

Jeg undres hva du legger i å "ikke forstår film"? Personlig hadde jeg stor glede av "It Follows", ikke et mesterverk, men en skrekkfilm som lykkes der mange andre feiler. Vil helt klart si at David Robert Mitchells store styrke er at han nettopp forstår referansene sine meget godt, hans forhold til f.eks. John Carpenter er tydelig uten å kopiere eller stjele. Det er kanskje ikke nok for deg, men for meg er det midt i blinken. Uansett, sist sett... Star Wars: The Force Awakens - Styrker er de nye karakterene, satt sammen med en veldreid og fin romantisering av det gamle. Star Wars er igjen rompirater, rust og skitt. Mens det onde er polert krom, og skinnende overflater. Svakhetene er for mange set-ups og pay-offs, en historie der jager etter å fortelle for mye. Kylo Ren er en karakter jeg hadde sett forble mer mystisk, og Snoke hadde fungert bedre som en kappekledd og ansiktsløs figur. Men tross skyhøye forventninger ble jeg ikke skuffet. Dette var morro. Mad Max: Fury Road - Liker at Miller har kuttet ut unødvendig pjatt, dette er ned til beinet action. Morro, følsomt, lekent og beinhardt. Det er uten tvil en styrke at han stoler på publikum. Hatten av!

Hva er du fabler om ang. Mad Men, Engangs? 60-tallet virke relevant? Relevant til hva? Siste episode av Ash vs. Evil Dead. Et av årets -2015- høydepunkt for min del.

Manuset ryktes vel omskrevet av Geneva Robertson-Dworet, som er mest kjent for et Black List-manuset kalt Hibernation. Kan tenkes at Uthaug selv har ønsket dette, da han har nevnt Black List i intervju.

Jeg synes det er beundringsverdig at Uthaug kan få en såpass stor produksjon, og ikke minst beundringsverdig at han tørr ta tak i noe så enormt. Det er også beundringsverdig å jobbe såpass hardt som han har, dette er ikke en regissør som har ligget på latsiden. I tillegg har han, og det har han siden jeg møtte ham på Amandusfestivalen engang på midten av 90-tallet, stått opp for sin sans for kommers film. Av alle de jeg traff den gangen i de glade videoamatørers dager, er det vel kun han som slått seg frem. Det synes jeg også er beundringsverdig. Du har helt rett i at kritiske innvendinger ikke nødvendigvis er fordommer, det har jeg heller aldri skrevet. Men det du kommer med om djevelen i Hollywood osv. er ikke kritiske innvendinger, uansett hvor mye du måtte tro det.