Det har vært stille på meg en stund, men jeg gjør comeback med denne listen:
The Shining
Down by Law
Back to the Future
Gremlins
Scarface
Possession
Mishima: A Life in Four Chapters
Blade Runner
Die Hard
Idi i Smotri
Crimes and Misedemeanors
Blood Simple
Escape From New York
Fanny & Alexander
The Elephant Man
The King of Comedy
Full Metal Jacket
The Cook, the Thief, His Wife and Her Lover
The Thing
Raging Bull
Ellers så jeg Scrooged (1988) nylig - apropos 80-tallet og jula. Jeg er i utgangspunktet ganske svak for slike åttitallskomedier, men dette var en skuffelse. Filmen haster seg gjennom plottet av Dickens' En julefortelling med Bill Murray som Scrooge, og hans karakterutvikling er like forhastet, og ikke det minste troverdig. Det er overraskende enkelt å omvende ham fra verdens største rasshøl til en ny (og bedre) mann, og man skulle tro at en så kynisk fyr, i et univers hvor Dickens-fortelling åpenbart er velkjent - han er jo faktisk i ferd med å produsere en TV-adaptasjon av den - ikke ville være så lettpåvirkelig i møte med de kjente konvensjonene. Men det er nå så. Verre er det at den stort sett er ganske umorsom (med nåtidens-jul-feen som kroneksempel), og Bill Murray virker til tider direkte uengasjert.
Denne er så deilig. Har, nesten bokstavelig talt, stått på repeat gjennom hele eksamensperioden. Det har noe å gjøre med at denne låta glir veldig lett inn i bakgrunnen. Forstyrrer ikke (den iherdige) tenkinga.
"In 1975 [sergey Aleksandrovich Alimov] started an ambitious project to make a black and white animated film of The Master and Margarita. But the project was rejected by the then Госкино (Goskino) or National Committee for Cinematography."
The Virgo Supercluster contains over 100 galactic clusters. The largest is the Virgo Cluster. We are in the outskirts of this supercluster! There are millions of other superclusters.
Jeg brukte flere måneder på Jimmy Corrigan, selv om den virkelig er det beste jeg har lest i tegneserieform, fordi den er så ufattelig trist. Klarte bare noen sider av gangen, og så er den jo ganske tjukk, noen ganger med en haug av detaljer i bildene/på sidene.
Far: It’s not.. it’s not an animal, doctor. (mumling)..Whatever it is, you can’t classify it as an animal. It’s human, doctor, that’s what’s disgusting to you, isn’t it?
Lege 1: It kills like an animal.
Lege 2: And when we find it, we’re gonna have to destroy it like one.
Far: Well, I don’t care. I suppose you’ll have to do what’s necessary.
Lege 2: I’m glad you feel that way. I only hope your wife understands as well.
Far: What’s it to understand? It’s better not to think about it.
Fy faen så bra. Jeg er solgt.
Hvis noen har tips til flere filmer i "Hjelp, jeg skal bli far"-sjangeren (minus Eraserhead) tas de imot med takk.
Du ser mye interessant, PAAH. Også Motorama virker fet.
Hva er forresten greia med Bill Douglas? Men at Kiddo har snakket varmt om ham på et tidspunkt.
Akira - Denne burde jeg jo ha sett for lenge siden. At den er dritfet er én ting, det som stikker seg mest ut for min del er likevel animasjonen. Det er en så fullstendig kontroll og schwung over alle objekter i bevegelse. Og så er det veldig forfriskende at filmen har så lite prippen holdning til sivile dødsfall (det er en hel del av dem). Ikke at det gjøres på en kynisk måte, men det skulle jo bare mangle at det blir tilfeldige (og mindre tilfeldige) ofre av omstendighetene her, og det anerkjennes. I de fleste katastrofefilmer er det bare implisitt at mange dør; når man faktisk får se dem forsterker det alvoret (rart ord å bruke i sammenheng med denne filmen) i situasjonen veldig.
Gentleman's Agreement - Gregory Peck er en journalist som skriver om antisemittisme, og later som han er jøde for å avdekke slike holdninger. Filmen er et ganske klart produkt av sin samtid (laget rett etter WW2), og er ufattelig prekende. Intensjonen er god, ingen tvil om det, men på meg har den selvsagt ikke effekten den sikkert hadde for 65 år siden, og da blir litt slitsomt. Dessuten er blir enkelte ting veldig banale, spesifikt idéprosessene til Peck-karakteren. Han sitter hjemme en hel uke og prøver å finne en vinkling til saken, jeg har tenkt på alle mulige innfallsvinkler sier han, og så et plutselig eureka-øyeblikk. Ikke særlig imponerende å komme på overnevnte idé etter å ha tenkt iherdig i en uke, spesielt ikke etter følgende resonnement: "Jeg aner ikke hvordan jeg skal skrive den. Denne saken er så vanskelig. Da jeg skrev om gruvearbeidere, da jobbet jeg som gruvearbeider, følte på hvordan det er. Da jeg skrev om uteliggere, var jeg en uteligger. Vent. Hva om... Jeg har det på tunga... Hva om jeg... Jeg vet det! Jeg blir en jøde!"
Tror ikke det finnes en eneste ikke-hvit karakter i denne filmen, sånn btw.
Cronos - Langfilmdebuten til Guillermo del Toro. Trivelig sak, men føles litt halvkokt. En gammel antikvitetshandler finner en slags medaljong som gir evig liv, og bruker den - selvsagt med dramatiske konsekvenser. Det er noen fine elementer her, for eksempel selve medaljongen og hvordan den fungerer (selve mekanikken i den), og en gammel drittsekk som er døende og er besatt av å finne denne medaljongen. Det er dessverre alt vi får vite om ham: han er ond og vil ha medaljongen, og det er i grunn hele karakteren. Han er derfor en temmelig kjedelig antagonist, og det er synd, fordi han har masse potensiale (som alle skurker med et stormannsgalt ønske om evig liv) der han bor i et sterilt rom med egne organer på glass. Den som bruker medaljongen blir også hekta på menneskeblod, men det føles påklistra, som om det er slengt med bare fordi det er en kul vri - det er sånne ting jeg sikter til med "halvkokt".
Neida, står da praktisk talt foran dørstokken og sier "eeeh jeg skal tidlig opp i morra".omg. Fail på meg. Og så driver kvinnfolket jeg ikke vil ha noe med å gjøre og stiller meg til ansvar for at hun trolig blir voldtatt.
Dette kan jeg relatere til. Og det var sånn ca. slik jeg så for meg at det ville være på konserten, bra jeg sparte penga. Disse ølkasterne er et folkeslag jeg gjerne hadde sett utryddet.
Snoop er forøvrig en jævla sløv booking av UKA. Han er i Norge hvert år, leverer halvhjertede plankekjøringsshows, og er per dags dato helt uinteressant. Bah.
Bare for å skyte inn, FILM1003 er ikke det siste faget på filmstudiet. Tror noen påpeker det i kommentarfeltet også. Det er derimot det siste faget første skoleår (2. semester). Hansen ga seg før han fullførte bachelorgraden - tydeligvis før tredjeåret hvor de obligatoriske 2000-fagene ventet, så kanskje han ikke har gjort seg kjent med dette. Det virker jo som om han bestemte seg ganske tidlig for at filmvitenskap ikke var noe særlig.
Mja, får se. Litt ambivalent til Godard ennå. Av de (få) filmene jeg har sett er Week End den eneste jeg setter høyt, da jeg etterhvert forsto det slik at den "skulle" være en lidelse å se på - men jeg setter pris på den som konsept og ikke som filmopplevelse. Sistnevnte er strengt tatt det jeg setter høyest, og jeg har inntrykk av at Godard gjerne er mer opptatt av førstnevnte. Vet ikke hvor godt denne fordommen stemmer, har åpenbart ikke skaffa meg nok peiling på feltet.
Såklart, hvis LM klare å omvende meg er det en god ting. Krysser fingra!
Tror nesten jeg må prioritere Mulholland Drive. Stygt hull.
Lager meg en slik liste selv, som, som Tristano sier i sin tråd, en påminnelse om å skrive om filmene jeg ser. Og det gir alltid større motivasjon å se en film dersom man får tilfredsstillelsen av å krysse den av en liste etterpå - håper dette får opp filminteressen, som har boblet på svak varme i det siste, og at jeg endelig roter meg til å se disse kanonfilmene (nå også DF-kanonisert, tom).
* 2001: A Space Odyssey (1968, Kubrick)
* Stalker (1979, Tarkovsky)
* Persona (1966, Bergman)
* Mulholland Drive (2001, Lynch)
* A Clockwork Orange (1971, Kubrick)
* Aguirre, der Zorn Gottes (1972, Herzog)
* Vertigo (1958, Hitchcock)
* Zerkalo (1975, Tarkovsky)
* Apocalypse Now (1979, Coppola)
* Idi i Smotri (1985, Klimov)
* 8 1/2 (1963, Fellini)
* The Good, the Bad and the Ugly (1966, Leone)
* Sátántangó (1993, Tarr)
* Eraserhead (1977, Lynch)
* The Shining (1980, Kubrick)
* Once Upon a Time in the West (1968, Leone)
* Barry Lyndon (1975, Kubrick)
* Rear Window (1954, Hitchcock)
* There Will Be Blood (2007, Anderson)
* Lost in Translation (2003, Coppola)
* Ordet (1955, Dreyer)
* The Godfather: Part II (1974, Coppola)
* Andrei Rublev (1966, Tarkovsky)
* Werckmeister Harmóniák (2000, Tarr)
* Le passion de Jeanne D'Arc (1928, Dreyer)
* Smultronstället (1957, Bergman)
* Seven Samurai (1954, Kurosawa)
* 12 Angry Men (1957, Lumet)
* Dead Man (1995, Jarmusch)
* Le Samouraï (1967, Melville)
* Bad Boy Bubby (1993, De Heer)
* Pulp Fiction (1994, Tarantino)
* Det Sjunde Inseglet (1957, Bergman)
* Offret (1986, Tarkovsky)
* Blade Runner (1982, Scott)
* Last Year in Marienbad (1961, Resnais)
* Viskningar och Rop (1972, Bergman)
* The Enigma of Kaspar Hauser (1974, Herzog)
* No Country for Old Men (2007, Coen)
* M (1931, Lang)
* My Neighbor Totoro (1988, Miyazaki)
* Au Hasard Balthazar (1966, Bresson)
* Evil Dead II (1987, Raimi)
* Blue Velvet (1986, Lynch)
* Fanny och Alexander (1982, Bergman)
* Once Upon a Time in America (1984, Leone)
* The Godfather (1972, Coppola)
* Dr. Strangelove (1964, Kubrick)
* Der Freie Wille (2006, Glasner)
* Sans Soleil (1983, Marker)
* The Thing (1982, Carpenter)
* Nattvardsgästerna (1963, Bergman)
* Raging Bull (1980, Scorsese)
* The Big Lebowski (1998, Coen)
* Caché (2005, Haneke)
* McCabe & Mrs. Miller (1971, Altman)
* The Red Shoes (1948, Powell/Pressburger)
* The Holy Mountain (1973, Jodorowsky)
* The Third Man (1949, Reed)
* Eyes Wide Shut (1999, Kubrick)
* El Topo (1970, Jodorowsky)
* Das Weisse Band (2009, Haneke)
* Chungking Express (1994, Wong)
* Alien (1979, Scott)
* Le Charme discret de la Bourgeoisie (1972, Buñuel)
* Suspiria (1977, Argento)
* Salò, or the 120 Days of Sodom (1975, Pasolini)
* Tôkyô Monogatari (1953, Ozu)
* Körkarlen (1921, Sjöstrom)
* Possession (1981, Zulawski)
* Sunrise: A Song of Two Humans (1928, Murnau)
* Trois Couleurs: Bleu (1993, Kieslowski)
* The Thin Red Line (1998, Malick)
* Notorious (1946, Hitchcock)
* Spring, Summer, Fall, Winter... And Spring (2003, Kim)
* Antichrist (2009, Von Trier)
* Das Boot (1981, Petersen)
* Monty Python and the Holy Grail (1975, Gilliam/Jones)
* Festen (1998, Vinterberg)
* The General (1926, Bruckman/Keaton)
* La Dolce Vita (1960, Fellini)
* Taxi Driver (1976, Scorsese)
* Lost Highway (1997, Lynch)
* Ran (1985, Kurosawa)
* Metropolis (1927, Lang)
* Reservoir Dogs (1992, Tarantino)
* City of God (2002, Meirelles)
* Fargo (1996, Coen)
* Black Narcissus (1947, Powell/Pressburger)
* Gummo (1997, Korine)
* Chinatown (1974, Polanski)
* Rashômon (1950, Kurosawa)
* Trois Couleurs: Rouge (1994, Kieslowski)
* Life of Brian (1979, Jones)
* Lawrence of Arabia (1962, Lean)
* Days of Heaven (1978, Malick)
* Se7en (1995, Fincher)
* Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back (1980, Kershner)
* Vivre sa Vie (1962, Godard)
* Dancer in the Dark (2000, Von Trier)
* Le Mépris (1963, Godard)
* Oldboy (2003, Park)
* Akahige (1965, Kurosawa)
* Faces (1968, Cassavetes)
* Hiroshima Mon Amour (1959, Resnais)
* Naked (1993, Leigh)
* One Flew Over the Cuckoo's Nest (1975, Forman)
* Il Conformista (1970, Bertolucci)
* The Spirit of the Beehive (1973, Erice)
* Sunset Boulevard (1950, Wilder)
* Psycho (1960, Hitchcock)
* Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922, Murnau)
* Forbidden Zone (1982, Elfman)
* The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (2001, Jackson)
* La règle du Jeu (1939, Renoir)
* Funny Games (1997, Haneke)
* Happy Together (1997, Wong)
* Withnail & I (1987, Robinson)
* A Woman Under the Influence (1974, Cassavetes)
* Tetsuo (1989, Tsukamoto)
* Ikiru (1952, Kurosawa)
* Paris, Texas (1984, Wenders)
* Dogville (2003, Von Trier)
* Annie Hall (1977, Allen)
* Vampyr (1932, Dreyer)
* A Single Man (2009, Ford)
* Spirited Away (2001, Miyazaki)
* King Kong (1933, Cooper)
* Mènilmontant (1926, Kirsanoff)
* Week End (1967, Godard)
* Dawn of the Dead (1978, Romero)
* Badlands (1973, Malick)
* Belle de Jour (1967, Buñuel)
* Irréversible (2002, Noé)
* Army of Shadows (1969, Melville)
* Stroszek (1977, Herzog)
* Ugetsu Monogatari (1953, Mizoguchi)
* Magnolia (1999, Anderson)
* À bout de Souffle (1960, Godard)
* Videodrome (1983, Cronenberg)
* Crash (1996, Cronenberg)
* The Grand Illusion (1937, Renoir)
* Rififi (1955, Dassin)
* Faust - Eine deutsche Volkssage (1926, Murnau)
* Profondo Rosso (1975, Argento)
* The Elephant Man (1980, Lynch)
* L'Avventura (1960, Antonioni)
* Sympathy for Mr. Vengeance (2002, Park)
* The New World (2005, Malick)
* A Man Escaped (1956, Bresson)
* Fitzcarraldo (1982, Herzog)
* Seppuku (1962, Kobayashi)
* Trouble Every Day (2001, Denis)
* Berlin Alexanderplatz (1980, Fassbinder)
* Braindead (1992, Jackson)
* Double Indemnity (1944, Wilder)
* City Lights (1931, Chaplin)
* North by Northwest (1959, Hitchcock)
* Angst (1983, Kargl)
* Naked Lunch (1991, Cronenberg)
* Le Scaphandre et le Papillon (2007, Schnabel)
* Les Quatre Cents Coups (1959, Truffaut)
* Los Olvidados (1950, Buñuel)
* Up (2009, Docter/Peterson)
* Barton Fink (1991, Coen)
* La Double Vie de Véronique (1991, Kieslowski)
* Marketa Lazarová (1967, Vlácil)
* The Deer Hunter (1978, Cimino)
* De Ofrivilliga (2008, Östlund)
* La Pianiste (2001, Haneke)
* Close-Up (1990, Kiarostami)
* La chute de la maison Usher (1928, Epstein)
* Du Levande (2007, Andersson)
* Blow-Up (1966, Antonioni)
* Riki-Oh: The Story of Ricky (1991, Lam)
* Goodfellas (1990, Scorsese)
* Herz aus Glas (1976, Herzog)
* Såsom i en spegel (1961, Bergman)
* Down By Law (1986, Jarmusch)
* Mononoke-hime (1997, Miyazaki)
* Rosemary's Baby (1968, Polanski)
* L.A. Confidential (1997, Hanson)
* Dellamorte Dellamore (1994, Soavi)
* In the Mood for Love (2000, Wong)
* Pierrot le Fou (1965, Godard)
* Glengarry Glen Ross (1992, Foley)
* Fear and Loathing in Las Vegas (1998, Gilliam)
* Mouchette (1967, Bresson)
* Un Chien Andalou (1929, Buñuel)
* La Jetée (1962, Marker)
* Jules et Jim (1962, Truffaut)
* Låt den rätte komma in (2008, Alfredson)
* Miller's Crossing (1990, Coen)
* Fight Club (1999, Fincher)
* Vozvrashchenie (2003, Zvyagintsev)
* Freaks (1932, Browning)
* Happiness (1998, Solondz)
* Man Bites Dog (1992, Belvaux/Bonzel)
* Requiem for a Dream (2000, Aronofsky)
* Import/Export (2007, Seidl)
* Reprise (2006, Trier)
* Dead Ringers (1988, Cronenberg)
* The Killing of a Chinese Bookie (1976, Cassavetes)
Islands korteste mann (jeg) og Norges største drittsekk (Bob_3) eide norges minste bar i dag. Skal bli spennedne å stå opp til 17. mai-frookost kl. 10 hos bob i morrra.
Jeg ser også hva du mener, Svank. Men jeg synes ikke at alder bør være noen stopper for hvorvidt man kan få skrive eller ikke. Hvis Jarmusch ikke hadde nevnt alderen sin i det hele tatt, hadde nok ikke dette vært en problemstilling i det hele tatt.
Jarmusch er forøvrig langt mer reflektert hva gjelder film enn jeg selv var da jeg var 12, og jeg er egentlig ganske interessert i hva han kan komme med, selv om en 12-åring selvsagt har begrensninger hva gjelder erfaring og sånt. For å sette det litt på spissen -og kanskje det er et litt urettferdig argument- så kan teoretisk en 40-åring skrive langt bedre, og mer reflekterte artikler enn majoriteten, som er i 20-årene. Har denne nevnte standarden blitt lagt et konkret sted? Fordi, for å være helt ærlig, det er vel ikke så mange andre de vanlige gjengangerne her på forumet som leser artiklene uansett?
At gutten får skrive og får tilbakemeldinger er bare bra, slik jeg ser det.
Jeg syns det er kult at du melder deg, Jarmusch. Jeg var vel rundt 14 da jeg lurket på gamle diskuterfilm.net, og jeg hadde aldri i verden hatt mot til å melde med på noe slikt da.
Serien hvor Fritz blir drept er faktisk en av de få jeg har lest. Visste ikke at det var en reaksjon på filmen, selv om jeg hadde fått inntrykket av at karakteren var "ferdig" for Crumb sin del. Interessant.
Tar forøvrig gjerne imot tips om tegnefilmer som er litt på siden. Det er et felt jeg er veldig interessert i å utforske mer. Har som sagt sansen for Bakshi, og likte Felidae (skal om jeg får formulert noen ord i VoR-tråden etterhvert) - digget The Thief and the Cobbler. De filmene har jo ikke noe med hverandre å gjøre, men...noe utenfor allfarvei. Ikke anime.
Diskuterfilm kårer: De beste fra 80-tallet (2013-utgave)
in Meningsmålinger
Posted
Det har vært stille på meg en stund, men jeg gjør comeback med denne listen:
Ellers så jeg Scrooged (1988) nylig - apropos 80-tallet og jula. Jeg er i utgangspunktet ganske svak for slike åttitallskomedier, men dette var en skuffelse. Filmen haster seg gjennom plottet av Dickens' En julefortelling med Bill Murray som Scrooge, og hans karakterutvikling er like forhastet, og ikke det minste troverdig. Det er overraskende enkelt å omvende ham fra verdens største rasshøl til en ny (og bedre) mann, og man skulle tro at en så kynisk fyr, i et univers hvor Dickens-fortelling åpenbart er velkjent - han er jo faktisk i ferd med å produsere en TV-adaptasjon av den - ikke ville være så lettpåvirkelig i møte med de kjente konvensjonene. Men det er nå så. Verre er det at den stort sett er ganske umorsom (med nåtidens-jul-feen som kroneksempel), og Bill Murray virker til tider direkte uengasjert.