Leaderboard

For Hire aka. Lethal Ninja (1991) Viktige og mindre viktige karakterer: http://img843.imageshack.us/img843/8310/mayorstileslethalninja.png Karl Stiles: Vår kjære borgemester. Har visstnok gjort mye bra for byen -- Akkurat hva er ganske uklart. http://img843.imageshack.us/img843/8775/familienstileslethalnin.png Deborah, Corinne, Mandy og Noname Stiles: Borgemester1s perfekte og alltid støttende familie. http://img521.imageshack.us/img521/2006/willstileslethalninja.png Will Stiles: Karls yngste sønn. He knows karate! http://img96.imageshack.us/img96/4256/jdmakaylethalninja.png J.D Makay: Vår helt. Pedofil karateinstruktør på dagtid, og ninja om natten. http://img837.imageshack.us/img837/9701/carminelethalninja.png Carmine: Mafiasjef og kvinnemishandler. Egentlig en ganske grei kar. http://img375.imageshack.us/img375/2985/sonnylethalninja.png Sonny: Makays gamle karatekamerat, og Carmines sønn. Sliter med å velge mellom å drepe for pappa, eller å ære de gamle karatekodeksene. Han velge stort sett det førstnevnte. http://img339.imageshack.us/img339/589/bastianlethalninja.png Politimester Bastian: Sitter på toppen og styrer det hele. Vil avsette borgemesteren, så han kan smugle narkotika og dermed kunne ta over hele verden. Eller noe. http://img529.imageshack.us/img529/919/rachellethalninja.png Rachel: Ubrukelig person som aldri kan bestemme seg om hun er god eller ond. Kan av en eller annen grunn stort sett finnes i borgemesterens hus. http://img340.imageshack.us/img340/7500/zekelethalninja.png Zeke: Cross-dressing goon. http://img832.imageshack.us/img832/3821/boommikelethalninja.png Boom Mike: Filmens allestedsnærværende hovedperson. Hva skjer? Er ikke alltid like lett å si hva som skjer i denne filmen, fordi filmen virker å være klippet sammen ganske tilfeldig til tider. Men politiet sliter vissnok i Chinatown, fordi de er kinesere, og derfor kan alle kung fu. Politimester Bastian (aner ikke hva han heter) krever mer penger, og da er borgemester Stiles i hardt vær. Han har nemlig brukt opp alle byens penger på...noe. Sannsynligvis det enorme huset hans (ja, hvem som er gode eller slemme i denne filmen er noe uklart). Bastian ser da sitt snitt til å endelig bli kvitt Stiles, ved å forlange at Stiles selv hansker med kriminaliteten i Chinatown. Hvis ikke det skjer, vil Bastian Sladre til pressen. http://img825.imageshack.us/img825/9994/forhirelethalninja.png J.D Makays subtile hint om at han trenger en jobb. Heldigvis er Wills karatelærer Makay alltid klar for å hjelpe. Han vil kun ha 1 million dollar fra byens bunnskrapte kasse for jobben. Stiles sier litt motvillig ja (han skulle nok gjerne brukt pengene selv), mens unge Will Stiles er kjempeglad, fordi det betyr at han får mer tid med (i) Makay. Makay går til straks til arbeid, og det er her den virkelige moroa begynner. En rekke fantastiske twister utfolder seg, og avslører et manus som er like lite gjennomtenkt som å hyre en mikrofon-mann med parkinson's. Måten filmen er klippet sammen på, vitner faktisk om noen ambisjoner. Problemet er at de også må ha vært fullstendig talentløse, så resultatet blir like så. Alle de absurde scenene, og filmens relativt raske tempo gjør likevel dette til en særdeles fornøyelig affære. Veldig morro. Én glad ninja http://img441.imageshack.us/img441/7006/ninjaface.jpg The Ninja and the Thief http://www.youtube.com/watch?v=1lMC-vk9it8 'Bare Godfrey Ho kunne sette en gjeng ninjaer som jakter på en 3-hjuls bil på rulleskøyter på film'. Det er feil. Godfrey Ho tok denne scenen (og resten av filmen), dubbet og klippet den om, og klippet inn noen scener med Richard Harrison. Godfrey Hos 'Ninja Thunderbolt' er morro den, men den originale filmen 'The Ninja and the Thief' av Tommy Lee er kanskje enda bedre. http://img696.imageshack.us/img696/3197/vlcsnap2010090613h42m48.pnghttp://img265.imageshack.us/img265/6036/vlcsnap2010090613h44m28.png http://img205.imageshack.us/img205/7199/vlcsnap2010090613h46m01.pnghttp://img13.imageshack.us/img13/5884/vlcsnap2010090613h47m16.png Her får vi servert fantastiske stunt, flotte slåsscener, høye spark fra damer i kjoler og noen pupper, uten at NIN JA-bånd, fryktelig dubbing og Richard Harrison dukker opp. Én glad ninja http://img441.imageshack.us/img441/7006/ninjaface.jpg Shaolin Dolemite (1999) Ta ca 100 min fra Robert Tais Ninja: The Final Duel, dub inn litt moderne ghetto-prat, og klipp inn noen scener med Rudy Ray Moore i solbriller og Hawaii-skjorte som ikke mumler annet enn 'motherfuckas'. Dubbingen er ikke morsom nok til å holde interessen oppe i 110 min. Men det er mye fantastiske klipp hentet fra 'Ninja: The Fianl Duel' her. Se opp for ninjaen som bruker puppene som våpen, og kampen hvor "Abbot White" blir drept. http://www.youtube.com/watch?v=vMq5C0Po16w Én uttrykksløs ninja. http://img441.imageshack.us/img441/7006/ninjaface.jpg Urban Ninjas (2006) Etter å ha sett DVD-coveret til denne DVD'n: http://img13.imageshack.us/img13/4628/urbanninjascover.jpg ...Åpningsreklamen: http://www.youtube.com/watch?v=cuL7uICX-gM ...og DVD-menyen (ja, dette er faktisk DVD-menyen): http://img709.imageshack.us/img709/8206/vlcsnap2010090314h38m59.png ...er det kun én tanke i hodet mitt: Dette kommer til å bli smertefullt. Filmen handler om to brødre som bestemmer seg for å redde nabolaget fra doplangere, etter at en nabogutt blir drept. På veien blir vi vitne til noe av det av de verste slåssscene noen gang festet på film (Les: Digital minnebrikke). Resten av filmen går ca slik: http://img405.imageshack.us/img405/1706/vlcsnap2010090315h48m35.png - We ninjas now. http://img715.imageshack.us/img715/1922/vlcsnap2010090315h48m57.png - Ahhhhhhhnnng! http://img832.imageshack.us/img832/5594/vlcsnap2010090315h49m52.png - What's that smell? http://img842.imageshack.us/img842/323/vlcsnap2010090315h50m09.png - .... http://img541.imageshack.us/img541/9946/vlcsnap2010090315h51m00.png - You forgot to flush! http://img266.imageshack.us/img266/9576/vlcsnap2010090315h54m54.png - Feels good man. Det ble absolutt en smertefull ferd, men filmen klarte også å overraske positivt. Tidvis var filmen ganske underholdende dårlig. Én ninja i smerter http://img441.imageshack.us/img441/7006/ninjaface.jpg The Man From Hong Kong (1975) http://img85.imageshack.us/img85/5568/themanfromhongkong1975a.jpg Ble litt skeptisk da i Sammo Hung fikk bank av en teit australsk dude, og Jimmy Wang Yu purte ei raillstøgg australsk dame (som ville ha igjen hangglider'n sin) i løpet av de første 10 minuttene. Men snart kommer Wang Yu seg til Australia. Og etter litt småjåss handler det kun om Wang Yu. Wang Yu som kicker ass, Wang Yu som kjører i stykker biler, og generelt Wang Yu som er helt vill. Wang Yu er ikke den mest stilfulle Kung Fu-stjernen. Men det han mangler i stil, gjør han opp med ren brutalitet. I like. Én veldig glad ninja. http://img441.imageshack.us/img441/7006/ninjaface.jpg

Kanskje innlegget var for dårlig til å kunne motta en stemme? bør jo værra en viss kvalitet

jeg stemmer for å droppe det. Unødvendig funksjon.

Har satt på reputation-system på en prøveperiode nå. Det betyr i utgangspunktet at du kan trykke på "pluss"-tegnet hvis det er en post du liker. Ganske likt "thumbs up" på youtube, og "Liker" på facebook. Det kan du forsåvidt bruke hvis du vil hedre noen sitt innlegg, men føler det blir overflødig å komplimentere det i en kommentar. Håpet kanskje det kunne være en oppbyggende ting her inne. Foreløbig er det kun "thumbs up" som er mulig. Jeg tror også det er anonymt. Det er mulig å installere "thumbs down" også, men hvis ikke noen har noen gode argumenter for å bruke den, så er den ikke i bruk. S,

Er det bare jeg som synes dette systemet er litt teit? Om man liker eller misliker en post kan man jaggu heller si fra med vanlige ord. Eller er dette nok et forsøk på å "avlaste overfloden av post-type X", et problem som egentlig ikke er reelt i det hele tatt? Det er ikke så mye posting her inne, så da trenger vi neppe et tommel-opp-system som resulterer i enda mindre poster. Jeg for min del leser heller fem innlegg som består av "hahaha", "bra post!", "dette likte jeg", "dette hata jeg!" enn å se at et innlegg har fått fem tomler. Sier meg ingenting.

Jeg og noen fra jobben var forespurt av en kollega om å servere i hennes 50-årsdag i går, noe vi selvsagt gjorde. Etter middagen deltok vi også på festen. Dette utartet seg etter hvert, mye fordi vi hadde ubegrenset tilgang til drikkevarene. Sånn rundt midnatt var jeg såpass dritings at jeg skjønte det var bare en ting å gjøre, nemlig begi seg hjemover. Jeg gikk, og brukte hele veiens bredde. I det jeg nærmer meg huset passerer jeg en kåk hvor det kommer umiskjennelige parringslyder ut fra et soverom. I min visdom finner jeg ut at dette må observeres på nært hold, går inn i hagen og bort til vinduet. Det høres ut som om damen er veldig nær klimaks. Så ringer mobilen min. Det følgende skjer rimelig parallelt. Det blir mørkt inne på soverommet. Jeg får stanset telefonen på femte ringet. Jeg befinner meg fortsatt i hagen, men liggende inntil hekken. Det er mørkt og jeg har sorte klær, men dressbuksen er tynn og det er null grader. Jeg holder ut i fem minutter før jeg stormer ned på veien igjen. Ingen skudd faller, ingenting skjer. I ettertid betrakter jeg dette slik: En kvinne fikk ikke orgasme fordi jeg var altfor full. Noe som for så vidt har skjedd også tidligere.

Synes i utgangspunktet det er et ganske flott system. En liten pluss til gode innlegg. Montag burde selvsagt fått byttet ut plusstegnet sitt med et minustegn.

Det er vel ingen krise i å teste ut dette en periode.

Blir det teater i høst, Houseman? Tipper du allerede har sett Ibsenmaskin. Jeg gir faen, jeg er så drittlei å få servert det samme hver eneste gang. Soset meg ned for å se gjestespillet fra mor Tyskland i forrige uke, John Gabriel Borkman. Hele norges kulturelite samlet selvsagt, en samlet forventning i salen om at nå kommer det noe fra utlandet og skal lære oss noe om VÅR Ibsen. Selv mor Tyskland, premissleverandøren for ALT nesten alt som skjer i norsk teaterliv varter opp med selve husscenografien på National: Den tomme scene, de få megetsigende rekvisittene. Pluss en del tørris. Ibsen i kjent stil: megaloman karakter har gått på trynet, har et Prosjekt, en eller annen må reise kjerringa (sønnen), sønnen vil ikke, den megalomane føler seg misforstått (han gjorde det jo for Folket, det jævla utakknemlige Folket!), det skrikes litt, sønnen vil være fri, vil være ung, vil ikke redde verken fars eller mors ære. Sønnen pigger av, far og mor med to solide skjegg i postkassen. Og Borkman snakket østerrisk dialekt. Ikke si at dette var et forsøk på tredje rike-parallell? Ibsen ble Hitlet? Mer eller mindre røyk på scenen under hele stykket. Folk kan knapt vente til stykket er ferdig med å klappe alt de makter. Det svir i ørene, folk klapper og de gir seg ikke. Folk REISER seg og klapper. Bill sitter. JEg har aldri forstått dette behovet for å reise seg. Publikum underkaster seg Mestrene på scenen. Takk skal dere ha dere genier, som ga oss dette mesterverk. Takk. I etterkant ble det helt sikkert diskutert hvordan denne tyske regissøren viste oss nordmenn hvor relevant Ibsen fremdeles er. "Han skjønte noe om generasjonskløften, Ibsen. Det har jeg aldri sett før. En viktig innsikt." Jeg løp ut. Og tror dere ikke at det stod en klovnegruppe i foajeen og lagde rabalder i det jeg gikk ned trappen. En klovn prøvde å trekke meg inn i det de holdt på med, jeg var på nippet til å slå. Men hvem slår egentlig klovner? Ikke bill.

Det lureste er bare å ikke å tenke så mye, er mitt inntrykk. 1. Notorious 2. Aguirre 3. Blade Runner 4. Apocalypse Now 5. Evil Dead II 6. Viskningar och rop 7. My Neighbor Totoro 8. Profondo rosso 9. F for Fake 10. Barry Lyndon 11. La Dolce Vita 12. Death Wish 3 13. Bringing Up Baby 14. Tokyo Story 15. The Big Sleep 16. Stranger Than Paradise 17. Dawn of the Dead (1978) 18. Inland Empire 19. Le samouraï 20. Ordet 21. Monty Python and the Holy Grail 22. Leave Her to Heaven 23. Bambi 24. Late Spring 25. The Spirit of the Beehive 26. Holiday 27. Dead Ringers 28. Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb 29. Once Upon a Time in America 30. Pulse (Kaïro) 31. Sweet Movie 32. Pather Panchali 33. Alien 34. Haibane renmei 35. Rear Window 36. Braindead 37. Persona 38. The Holy Mountain 39. The Bourne Ultimatum 40. The Sweet Hereafter 41. En andalusisk hund 42. Brideshead Revisited 43. Nattvardsgästerna 44. Raiders of the Lost Ark 45. The Apartment 46. The Good, the Bad and the Ugly 47. The Big Lebowski 48. Woman in the Dunes 49. Samurai Rebellion 50. Road House 51. Alice in Wonderland (1951) 52. The Singing Detective 53. Fishing with John 54. Come and See 55. Det sjunde inseglet 56. Raging Bull 57. Reservoir Dogs 58. Paths of Glory 59. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring 60. Shivers 61. Brazil 62. Snow White and the Seven Dwarfs 63. The Conversation 64. 2001: A Space Odyssey 65. The Invisible Man (1933) 66. Black Narcissus 67. Tropical Malady 68. Body Double 69. Lessons of Darkness 70. Singin' in the Rain 71. There Will Be Blood 72. Dante's Quartet 73. Il gattopardo 74. Fanny och Alexander 75. Play Time 76. Johnny Guitar 77. The Scarlett Empress 78. Performance 79. Mean Streets 80. Vivre sa vie 81. The Adventures of Robin Hood 82. Il conformista 83. His Girl Friday 84. The Thing 85. Vertigo 86. Double Indemnity 87. Belle de jour 88. Eraserhead 89. Eureka 90. Starship Troopers 91. Fast Film 92. In the Mood for Love 93. Mulholland Dr. 94. Danger: Diabolik 95. Eternal Sunshine of the Spotless Mind 96. The Philadelphia Story 97. Kiss Me Deadly 98. Safe 99. Death in Venice 100. Seven Samurai Forresten, det er kanskje lurt med et poengsystem som premierer toppplasseringer på individuelle lister? Jeg regner med at toppene jevnt over er mindre tilfeldig plassert enn, la oss si, plass 20-100.

Vi er bare bare 3 måneder etter gjenåpning, og forumet støver ned, så får jeg prøve å bidra med å lage noe innhold. Skal øve meg på å skrive om noen filmer jeg har sett den siste tiden her. Jeg er litt rusten på dette, merker jeg... Putin Interviews (2017, Oliver Stone) Så Morty hadde sett på dette via Letterboxed, som ga meg den geniale idéen å sjekke det ut selv. Er jo helt forferdelig det som skjer i Ukraina akkurat nå. Jeg går ut i fra at de fleste tenker på den i en eller annen form. Man kan jo bli nysgjerrig hva som skjer og roterer rundt i hodet på president Vladmir Putin. Har selv vært litt usikker om vi skal holde pusten til atomkrig på sikt nå, og om Norge og resten av verden også står på for krig. Det er litt skummelt, men, vel, ingen kjenner dagen før solen går ned. For min del har frykten kan jo temmes litt med å forstå konflikten og russisk utenrikspolitikk og Putin sitt syn på verden. Dette er en dokumentarserie av ingen ringere enn Oliver Stone tilgang til en serie med personlige intervjuer med Putin over noen få år. Dette prosjektet minner jo litt om det han gjorde om Fidel Castro (Looking For Fidel, 2003). Denne serien på fire episoder går bare frem til 2017, så det er diskutabelt om den er like brennaktuell som man ønsker, men nesten. Det er ganske personlig og jeg vil si man får et bilde av hvem Putin er, hvor han kommer fra og hans syn på verden. Kan absolutt anbefales hvis det er noe man er interessert i. Skal ellers prøve å ikke bli mer politisk enn som så her. Tux And Fanny (2019) Fra russisk til noe helt HELT annet... men fortsatt ganske russisk. Jeg var ikke kjent med Tux And Fanny før jeg tok et sjansespill på denne filmen. Det er altså opprinnelig en slags kult-nettserie som her er flettet sammen til en spillefilm. Tux And Fanny handler om to karakterer, en kvinnelig og en mannlig, som bor i et hus i ute i naturen. De snakker russisk. Plottet er i teorien at Tux og Fanny gjør og snakker om det som faller de inn. Ofte veldig hverdagslige ting i utgangspunktet, men det blir fort ekstremt surrealistisk, crazy, mørkt og sprøtt. Det er litt som at settingen prøver å lage en kjerne som kunne nesten vært et barne TV show, men overskrider de rammene en god del. Tydeligvis vært et kultfenomen noen år som har gått meg forbi. Jeg likte dette veldig godt, veldig i min gate egentlig, selv om det er mulig dette fungerer bedre som episoder enn som en lang filmopplevelse, ettersom tematikken føles litt episodisk. (Kan ses på Youtube.) Jerkbeast (2005, Brady Hall) Jeg er usikker om jeg egentlig så denne i sin helhet mens den var en ‘meme’ her inne på forumet i gamle dager (takket være Herr Kalkun), selv om jeg hele tiden har hatt den på DVD, men jeg kan i alle fall si at jeg har sett den nå. Tydelig independentfilm med litt sprø, vulgær, rølpete og mørk absurd humor. Handler om bandet Steaming Wolf Penis, «the worst band in the world» som får en overraskelseshit med sangen «Looks like chocolate taste like shit» og skal ut på turné. Det er en slags mockumentary. Ikke ulikt Spinal Tap, kanskje, bare en god del mindre polert. Det er til tider ganske over-the-top, og tydelig «bad taste», og humoren er kanskje ikke for bestemor, men det er alltid i god mening og det er bare for morsomhets skyld. På sitt beste er dette veldig gøy. Særlig Jerkbeast selv, som er trommis for bandet, har en svært stor kjeft i dobbel forstand, så man må tåle mye kjefting og smelling fra han. Danmark har jo også en lignende komisk karakter, flodhesten Dolph, som også er en svær og sint bråkebøtte. Kanskje Dolph Versus Jerkbeast hadde vært en b-filmidé. Coda (2021, Sian Heder) Jos lovord at dette var fjorårets desidert beste film gjorde meg nysgjerrig, så ga den en et forsøk. Veldig fin film. Det var noen som sa det føles som en film man har sett mange ganger før, men en bra versjon av det. Litt enig kanskje, selv om det blir litt i en mer abstrakt forstand, da jeg ikke har sett filmer om en jente med en døv familie i sørstatene som har et unikt sangtalent ingen i familien ellers har evne å forstå. En feelgood film, mye mellommenneskelige øyeblikk, litt melankoli og livets alvor og veivalg. En kynisk fyr på bakerste rad vil kanskje si dette er et Academy Awards frieri muligens, men det er vel ikke blitt ulovlig enda uansett.

Litt klatring: The Conquest of Everest - Et flott historisk dokument. Pent fotografert, og tar seg tid til "herzogske" detaljer underveis. I det hele tatt kunne den tørre britiske fortelleren godt vært byttet ut med Herzog, tenkte jeg noen ganger underveis. Vi satser på en remake med Werner. 4/5 The Rescue - Fikk aldri med meg noe dype detaljer rundt redningen av guttene som var savnet i et hulesystem i Thailand når det foregikk for noen år siden. Så desto lettere å bli imponert over omfanget og utførelsen av noe som underveis føles "umulig" å gjennomføre. Dokuen mangler muligens litt fylde rundt involverte, men setter stemninga allerede etter 5 minutter i en ganske spennende redningsaksjon. Nå er jeg temmelig tungrørt, men det var faktisk ganske rørende å se gjennom kameraet til de to britiske dykkerne første gangen de støter på guttene i live. 4/5 Likte Kimi. Ligger lenge an til å bli en moderne Hitchcock, pent oppdatert til vår tid med mye paranoia og teknologi-angst. Tight spilletid og null unødvendig fyll hele veien. Nå ble hele sluttsekvensen en veldig lat skrevet nedtur, så det holdt dessverre ikke helt inn. 3.5/5 Eternals - Har egentlig tenkt å hoppe av Marvel-vogna, for jeg har jo aldri hørt om superheltene det kommer filmer/serier av lengre. Å se denne gjør det mye lettere å ta avgjørelsen. 1.5/5 The Power of the Dog - Har egentlig visst veldig lite om den, bortsett fra at den suser med seg temmelig mange nominasjoner i prisutdelinger. Syns det var en temmelig introvert film, vanskelig å komme innpå. Kan like foto, stemning og musikk, men karakterer og skuespillere ga meg lite. Spesielt Cumberbatch var temmelig påtatt oscar-bait. 3/5 The Lost Daughter dagen etter satte jeg mye mer pris på. Klaustrofobisk, klamt og velspilt. Kan fort stå igjen på en topp10 liste ved årets slutt. 4/5

Lenge siden man har laget slike lister når man ikke har et forum å poste de på ! Nå må jeg tenke veldig hardt for å få til en liste for året som gikk. Jeg har ekstremt mye usett som garantert hadde kommet inn på listen. Jeg orker ikke helt å sjekke opp når filmer hadde premiere, coronaen har jo helt fucket opp når ting er tilgjengelig. Så noen filmer kan kanskje tilhøre 2020-lista. 1. First Cow 2. The Green Knight 3. Small Axe: Lovers Rock 4. Another Round 5. Pig 6. The Father 7. My octopus teacher 8. Ammonite 9. Nomadland 10. Lamb Nesten med: Promising Young Woman, Riders of Justice, Minari, Roadrunner: A film about Anthony Bourdain, Spencer, Summer of Soul Småskuff: Dune, Last night in Soho, No Time to Die, Judas & the Black Messiah Dret: Don't look Up, Suicide Squad, Things Head & Seen, Army of the Dead

Jeg startet min ferd her i 2005. Nå holder jeg meg selvsagt ikke like godt som pretender, da demensen min setter en stopper for akkurat den datoen. Men det er hyggelig å se at blausen, som ble medlem to dager etter meg, besøkte profilen min på søndag som var. Godt å være tenkt på! Det er også veldig godt å være tilbake her. Hever min kopp kaffe i ære av deg, Svankmajer. Det at du faktisk gidder å ta deg bryet, gleder en avdanka gammel gråsprengt dement skrott. Hyggelig å "se" dere alle igjen. Som Zann har jeg null barn. Utrolig nok fortsatt gift. Men 2021 viste seg å være lite hyggelig, spesielt for oss i utelivsbransjen. Men heldigvis et jævlig bra år for filmen og meg. Der er jeg villig til å gi mye av æren til "Mandy" (2018), som rørte meg til tårer i mørket hos Cinemateket opptil fem ganger. Fra der har det tatt seg opp, og satser på at 2022 blir enda bedre. Fikk sett litt god god film på kino. "Petite Maman", "Drømmmemannen", "Dune" & "The Green Knight" var alle flotte filmopplevelser fra 2021. På hver sin måte. En annen favoritt er "Bo Burnham: Inside". En liten og morsom - og litt rørende - pandemi musikal. Året har også bydd på mye annen god film med favoritter som "Mannen på Taket", "Captains Courageous", "The Ascent", "Stunt Rock", "The Frontier Experience", Charlton Hestons svette gullgraverepos "Mother Lode", "The Kid Detective", "Smultronstället", "The Taking of Pelham One Two Three", "Love & Mercy" & "Just Before Dawn". Sistnevnte slo knockout på meg, og har blitt en av mine absolutte favorittfilmer. Med flere gjensyn gjennom året. Prøver å fokusere på film, men vil trekke frem et par godbiter av serier. Den deilige teatralske "Midnight Mass", Adam Curtis fryktinngytende mesterverk "Can’t Get You Out of My Head". Ellers har 2021 bydd på mye alpinklatring. Da trygt utført hjemme på sofaen. Anbefaler spesielt to joviale karer, "Don Whillans Last Climb" (1985) & Chris Bonington`s "Everest the Hard Way". Det blir ikke mer jovialt enn Don Whillans! Vil også trekke frem den poetiske "The Man Who Skied Down Everest" (1975). Samt hardcore Everest-porno i "The Ghosts Above" (2020), som står i sterk kontrast til hva Bonington og Whillans drev med. Ellers ble årets store skuldertrekk "Verdens verste menneske". Nok en film om bøker fra Joachim Trier. Årets raring ble "The Death of Klinghoffer". En opera om internasjonal terrorisme, hvor det bl. a. synges om smørbrød. Årets skuffelse ble "The Last of Sheila". Men James Coburn, azz. Sukk! Årets kortfilm ble "The Clockwork Elves". Trippy. Årets guilty pleasure ble "The Assault". Jim Wynorski`s feministiske mesterverk. Der ble også noen lavmål. Som remaken av "Fjolls til Fjells", "Børning 3", "Shirley", "Flowers 02" & "Scare Me". Har startet 2022 med mer alpinklatring. Endelig fått banket inn "Touching the Void", som var storveis. Mulig det er demensen, men var ikke dette en forumfavoritt? Så i samme åndedrag "The Beckoning Silence" (2007), som spinner videre på Joe Simpson. Anbefales. Også banket inn to om Everest. Den noe mer standard "Everest: The Death Zone" (1998), som likevel er veldig kledelig, informativ og velgjort. Samt veldig behagelig med Jodie Foster som fortellerstemme. Dobbelt sukk! Den andre, "The Epic of Everest" (1924), blir nok garantert en av mine favoritter fra 2022. Nydelig restaurert av BFI, med et forførende lydspor av Simon Fisher Turner. På toppen av det har jeg sett "Kommando 52" (1965), om noen av de mest avskyelige menneskene som har vandret denne jorden. Ligger i sin helhet på The Cave of Forgotten Films, som jeg anbefaler på det sterkeste. https://rarefilmm.com/2021/11/kommando-52-1965/ Uansett. Det gledes. Hyggelig å være tilbake. Ser frem til å lese mye om film fra dere i år. God film!

http://static.rogerebert.com/uploads/movie/movie_poster/dogtooth-2010/large_8hQbM6n2wnB5U1T0mHFIGwTtSeI.jpg Dogtooth (2009) av Yorgos Lanthimos Yorgos Lanthimos viste fram sin nyeste film i Cannes for ikke mange dager siden. Der han nok en gang viser at han er en av Europas mest egenartede auteurer. Dogtooth kan man si var hans gjennombrudd. Dogtooth er en dypt urovekkende film som viser de mest ekstreme dybder på menneskelig atferd på en original og sjokkerende måte. Det er en gåtefulle, weird, og morsom fortelling om en ekstremt isolert gresk familie som bor i en inngjerdet eiendom. Ingen av karakterene har navn; de er kjent bare ved deres familiære titler (dvs. far, mor, søster, bror, søster). Foreldrene styrer husholdningen med jernhånd, finne opp nye betydninger for kjente ord for å holde sine barn "safe" fra forurensning av omverdenen. Deres motivasjon er aldri helt åpenbart, men deres intense engasjement for å skjerme barna er synlig overalt. Det er vanskelig å ikke ha Fritzl-saken i bakhodet mens man ser denne filmen. Dogtooth tar de tilsynelatende vilkårlige lærdommene fra barndommen til sine mest latterlige konklusjoner. Barna lærer om den livsfarlige katten (den mest fryktede dyre det er!), Betydningen av ordet "zombie" (en liten gul blomst), og farene ved å se på Rocky IV uten sammenheng med den forrige tre filmer (og all annen kunnskap om verden utenfor). Filmen er ofte veldig morsomt, men jeg fant det vanskelig å le. Filmen er ikke redd for å gå hele veien i å skildre en isolert familie, inkludert incest, vold i hjemmet, og foreldrenes dehumaniserende behandling av sine barn. Filmen minnet veldig om Michael Haneke sin stil, men denne filmen er mye mer sjenert med sin mening. Men, den deler hans urokkelige vilje til å undersøke de mørkeste avkrokene av menneskeheten, og den enkle, men slående visuelle stil i filmer som Funny Games og Cache. I Dogtooth, føler man virkelig på den isoleringen av de tre barna, forvirret av mysterier om omverdenen og redd for hva slags nye regler mamma og pappa vil koke opp. Det er mange skjulte, delte betydninger, men filmen er nesten for tvetydig - man kan tenke seg en rekke plausible forklaringer på historien, men filmen ikke peker i noen bestemt retning. Mysteriet av en oppfunnet fjerde søsken er et slikt element som aldri blir fullt forklart. I Dogtooth blir man litt glad i de enkleste delene av verden utenfor karakteren kan få sine hender på. En Frank Sinatra sang, VHS-kopier av Jaws og Rocky IV, og en enkel hodebånd er triste eksempler på en verden som vår karakter aldri vil få se. Deres erfaring er morsomt, ynkelig, og dypt skremmende. Hver av dem er virkelig merkelig fremmed, men med medfødt menneskelige begjær og frykt. Deres skjermete liv må sees for å bli trodd i denne unike og sjokkerende filmen.

Tydelig svart komedie? Den ser jeg ikke helt. Synes filmen tok seg selv rimelig seriøst. Riktignok er det nok av klisjeer, men fikk ikke inntrykk av det var særlig bevisst. Går for tiden gjennom usette filmer i samlingen, kronologisk rekkefølge: M - Fritz Lang Lyd er vel fremdeles ganske nytt her men brukes til det fulle. En klassisk whodunit med doser av humor og filosofisk kommentar. Filmen ble sensurert i Tyskland, men Goebbels var likevel så imponert over kvalitetene at han ville ha Lang som filmsjef i det tyske riket. Gone With the Wind - Victor Fleming Typisk Hollywood epic. Kan kjenne igjen formelen brukt her helt opp til 60 tallet. Ikke et veldig dypt stykke film men bra nok underholdning. Må si jeg blir imponert over karakterene og dialogen i disse gamle filmene. Teknisk har vi beveget oss fremover, men dramatisk er det meste allerede på plass her og i mange tilfeller bedre enn det moderne visuelle bonanza har å by på. The Third Man - Carol Reed Forut for sin tid. Bildene, kamera og karakterfremstilling er alle nyskapende. Introduksjonen av den "kule skurken" og "den kjedelige helten" på lerretet. Filmen åpner som en klassisk amerikansk helt løser saken, akkurat som bøkene han selv skriver, men utvikler seg snart til noe mer forfriskende. Denne må ha vært stor når den kom ut. Sunset Boulevard - Billy Wilder Nok en "dristig" produksjon fra gamle Hollywood. Her er det ingen happy ending, ingen karakter som går inn i solnedgangen. Norma Desmond er stumfilmstjernen som ikke har klart overgangen og som lever i fornektelse om at hele verden fremdeles elsker henne. Gillis er en annenrangs manusforfatter som ser sitt snitt til å tjene noen enkle penger på hennes vrangforestillinger. Han tar seg selv i nakken til slutt og blir en skikkelig mann, men må betale med livet. Og Norma får sitt siste øyeblikk i rampelyset, men som mistenkt for mord. The African Queen - John Huston Helt fra begynnelsen ser man hva dette er. Stor regissør, store skuespillere, eksotisk lokasjon. Her skal man lage en simpel film og cashe inn på stjernestatus. Humor, action, kjærlighet. Den var nok for 50 tallet det Mr and Mrs Smith var for 2000 tallet. Bogie og Hepburn er bra, men som film er ikke dette stort å snakke hjem om når glitteret er borte og effektene avleggs.

Mente det var ett "like" system her oppe i noen måneder for god stund siden, men ble fjernet fordi folk ikke likte det. Jeg kan sikkert legge det til igjen. Edit: La til noe lignende system, ser ikke harmen i det.

Skuffet over at Montag ikke nevnes en eneste gang i denne diskusjonen. Han har en svært fin klesstil han har opprettholdt siden slutten av femtitallet. http://ready-up.net/wp-content/uploads/2008/06/old-man.jpg

Er vel den eneste som er for dette tydeligvis. Oh well. S,

Vekk med sjiten.

Forsvinn!

The African Queen av John Huston Katharine Hepburn og Humprey Bogart sammen på elvebåt i svarteste, tjukkeste Afrika under første verdenskrig. Tyskere, farlige stryk og en torpedering som ikke står tilbake for japanernes kamikazeaksjoner under neste krig står i sentrum for denne godbiten som først og fremst er et fartøy for skuespillerne, men også viser at Huston kan dette med spesialeffekter til havs, noe han senere viste til gangs i Moby Dick. Litt fjas, mye self-made man, Bogart og Hepburn som entrepenører som med særs begrensede verktøy klarer å utrette det utrolige. Ingen poeng for realisme, men ett for sjarm og to for manglende pk. Negre som slåss om sigarettstump, Hepburns prestebror som får en skrue løs når han mister flokken sin av negerbarn, tyskere som henretter over en lav sko og giftemål på eksekusjonspellotongen. At Bogart fikk Oscar for denne kan best forstås som en reaksjon på at han ble oversatt i andre sammenhenger (The Treasure of Sierra Madre, Casablanca, The Big Sleep, The Maltese Falcon) for her fremstår han som en forfyllet tyller, som forøvrig passer fint i rollen, men ikke gir det store rommet for subtiliteter ved siden av Bogartisme eller kulhet definert. Under innspillingen drakk han visstnok ikke et eneste glass med vann og hevdet at det sparte ham for diverse sykdommer de andre som var med til Afrika for å spille den hvite manns overlegenhet måtte stri med. Underholdende, men ikke blant Hustons beste. Den gjennomførte røffe stilen gir likevel noe tilbake. Et usminket portrett av jungelen som nesten virker som en karakter, dyrelivet, blandingen mellom desperasjon og skjønnhet i foto, majestetitet kan man kanskje kalle det gjennom streben. Du glemmer ikke bildene av båten på vei ned stryk eller Bogart som drar Dronninga framover gjennom siv og moskito, som liker å sparke motoren og dermed ikke reparerer den selv om det innebærer fare for liv og helse hvis den skulle gå kaputt. Hepburns rolletolkning er på den andre siden fullstendig på jordet, men på en god måte, null forståelse for egen situasjon og egne begrensninger blandet med en frigiditet som gradvis gir tapt for Bogarts stygge sjarme legger til rette for at forvirrelsen tar overhånd slik at du glemmer alt annet enn å stirre fornøyd på at historien utfordrer sunn fornuft, gjør det plausible til et fyord. Slik minner Afrikadronningen litt om Leans bedre The Bridge Over The River Kwai i tonen, selv om dette i langt størrre grad er et merksnodig karakterdrama. Bogart og Hepburn møtes nemlig på halvveien, naive og fortapte i kjærlighet til hverandre, men kanskje først og fremst idealet om de allierte, om lyset den anglosentriske verden sprer om seg. Forferdelig gøyalt.

http://www.bht-mandal.no/bilder/lunsj-1.jpg

Ok, en helt latterlig raskt sammensatt liste, åpen for redigering i månedene framover. 1 Sherman's March 2 All About Eve 3 The Road Home (我的父亲母亲) 4 The New World 5 My Neighbor Totoro (となりのトト) 6 A Star Is Born 7 The Birds 8 Picnic at Hanging Rock 9 Brideshead Revisited 10 Star Wars: The Empire Strikes Back 11 Wild At Heart 12 Once Upon a Time In the West 13 Elephant 14 Bambi 15 Animal Crackers 16 Up 17 Rear Window 18 Raise The Red Lantern (大红灯笼高高挂) 19 The Third Man 20 Singin' In The Rain 21 My Sassy Girl (엽기적인 그녀) 22 It Happened One Night 23 4 months, 3 weeks and 2 days (4 luni, 3 săptămâni şi 2 zile) 24 Spring, Summer, Autumn, Winter... and Fall (봄, 여름, 가을, 겨울 그리고 봄) 25 Shane 26 Chungking Express (重慶森林) 27 Jurassic Park 28 Breathless (À bout de souffle) 29 Aguirre 30 Lost Highway 31 Shadow of a Doubt 32 The Host (괴물) 33 Braindead 34 Fanny & Alexander 35 Take Care of My Cat (고양이를 부탁해 ) 36 The Double Life of Véronique (La double vie de Véronique) 37 Spirit of the Beehive (El espíritu de la colmena) 38 Ratatouille 39 The Thin Red Line 40 Starship Troopers 41 Red (Rouge) 42 Duck Soup 43 South Park: Bigger, Longer & Uncut 44 Pauline at the Beach (Pauline à la plage) 45 Paju (파주) 46 Onibaba (鬼婆) 47 I Walked With a Zombie 48 The Bourne Ultimatum 49 Enchanted 50 Ikiru (生きる) 51 The Straight Story 52 Like You Know it All ((잘 알지도 못하면서) 53 Goldfinger 54 Wall-E 55 Bonnie and Clyde 56 Night of the Living dead 57 Spirited Away (千と千尋の神隠し) 58 A Letter to Three Wives 59 Ponyo (崖の上のポニョ) 60 On Her Majesty's Secret Service 61 Bringing Up Baby 62 Hero (英雄) 63 Week-End 64 Still Walking (歩いても 歩いて) 65 The Elephant Man 66 The Living Daylights 67 Memories of Murder (살인의 추억) 68 Seven Samurai (七人の) 69 Drawing Restraint 9 70 Pierrot le Fou 71 Sunset Boulevard 72 Vertigo 73 The Chaser (추격자) 74 In the Mood For love (花樣年華) 75 Attack the Gas Station! (주유소 습격 사건) 76 Glengarry Glen Ross 77 Tinker Tailor Soldier Spy 78 Dawn of the Dead 79 Days of Heaven 80 People Will Talk 81 Star Wars: A New Hope 82 Woman on the Beach (해변의 여인) 83 The Barefoot Contessa 84 Blue Velvet 85 Secret Sunshine (밀양) 86 Manhattan 87 Let Sleeping Corpses Lie 88 The Tin Drum (Die Blechtrommel) 89 Wendy and Lucy 90 Crouching Tiger, Hidden Dragon (卧虎藏龙) 91 The Little Mermaid 92 The Battle of Algiers (La battaglia di Algeri) 93 The Old Garden (오래된 정원) 94 Fitzcarraldo 95 The Lost Weekend 96 Godzilla (ゴジラ) 97 Rebecca 98 Cat People 99 Quantum of Solace 100 Deep Red (Profondo Rosso)

Heldigvis!

Zerkalo (Tarkovskij, ’75) Andrei Rublev (Tarkovskij, ’66) Persona (Bergman, ’66) Sátántangó (Tarr, ’94) Ordet (Dreyer, ’55) The Fall of the House of Usher (Epstein, ‘28) Le diable probablement (Bresson, ‘77) Ménilmontant (Kirsanoff, 26) Stalker (Tarkovkij, ‘79) Greed (Stroheim, ’24) M (Lang, ‘31) Partie de campagne (Renoir, ‘36) Floating Clouds (Naruse, ’55) Seventh Victim (Robson, ’43) El sur (Erice, ‘83) Le charme discret de la bourgeoisie (Buñuel, ’72) Come and See (Klimov, ‘85) The Hart of London (Chambers, ’70) Nattvardsgästerna (Bergman, ’63) 2001: A Space Odyssey (Kubrick, ‘68) A Man Escaped (Bresson, ‘56) Sunrise: A Song of Two Humans (Murnau, ‘27) La Passion de Jeanne D'Arc (Dreyer, ’28) L'Humanité (Dumont, ’99) Berlin Alexanderplatz (Fassbinder, ‘80) Mouchette (Bresson, ’67) Vampyr (Dreyer, ’31) Au hasard Balthazar (Bresson, ’66) La Dolce Vita (Fellini, ’60) Ugetsu Monogatari (Mizoguchi, ’54) Heimat (Reitz, ’84) The Scarlett Empress (Sternberg, ’34) Day of Wrath (Dreyer, ‘43) Herr Arnes Pengar (Stiller, ’19) Letter From an Unknown Woman (Ophüls, ’48) Vertigo (Hitchcock, ’58) 8 ½ (Fellini, ’63) Veronika Voss (Fassbinder, ’82) Love Streams (Cassavetes, ’84) Werckmeister Harmonies (Tarr, 00) Tale of Tales (Norshteyn, 79) Pickpocket (Bresson, ’59) The Third Man (Reed, ’49) Late Spring (Ozu ‘49) Close-Up (Kiarosatmi, ’90) Color of Pomegrenades (Parajanov, ’69) Claire’s Knee (Rohmer, ’70) Die Brücke (Wicki, ’59) 3 Women (Altman, ‘77) The Asthenic Syndrome (Muratova, 89) City Lights (Chaplin, ‘31) Double Indemnity (Wilder, ‘44) The Ascent (Shepitko, ‘77) Limite (Peixoto, ‘31) Dr. Mabuse: The Gambler (Lang, ‘22) Rififi (Dassin, ‘55) Eaux d'artifice (Anger, ‘53) Le Mepris (Godard, ’63) Johnny Guitar (Ray, ‘54) Les enfants du paradis (Carné, ’45) The Innocents (Clayton, ’61) Army of Shadows (Melville, ‘69) Il Deserto dei Tartari (Zurlini, ’76) Forest (Fliegauf, ‘03) The Grand Illusion (Renoir, ‘37) Posle smerti (Bauer, ‘15) Le boucher (Chabrol, ‘70) Faces (Cassavetes, ’68) Beau Travail (Denis, ’99) Wooden Crosses (Bernard, ‘32) The Son (Dardenne, ‘02) Un Coeur Fidele (Epstein, ’23) Black Narcissus (Powell/Pressburger, ’47) Odd Man Out (Reed, ’47) Chronik der Anna Magdalena Bach (Huillet, Straub, ’68) Marketa Lazarová (Vlacil, ‘67) The Shooting (Hellman, 67) Black Sabbath (Bava, ’68) Murmur of the Heart (Malle, ‘71) Le tombeau d'Alexandre (Marker, ‘93) Naked (Leigh, ’93) Faust - Eine deutsche Volkssage (Murnau, ’26) Shadows of Forgotten Ancestors (Parajanov, ‘64) Metropolis (Lang, ’27) Mulholland Dr. (Lynch, ‘01) Lizard in a Woman’s Skin (Fulci, ’71) La Belle Noiseuse (Rivette, ’91) Rabid Dogs (Bava, ’74) A Moment of Innocence (Makhmalbaf, ’96) Sans Soleil (Marker, ’83) The Beast Must Die (Chabrol, ‘69) Rashomon (Kurosawa, ‘50) Legend of Bailiff Sansho (Mizoguchi, ‘54) Opening Night (Cassavetes, ‘77) Härlig är jorden (Andersson, ’91) Gunnar Hedes Saga (Stiller, ’23) Tirez sur le Pianiste (Truffaut, ’60) Kiss Me Deadly (Aldrich, ’55) La vie de bohème (Kaurismäki, ’92) The Return (Zvyagintzev, ‘03) Post #5000! edit. noen endringer.

Jeg gir deg heller en pluss med den nye rating-saken. Det er in for tia.

Rekk opp hånda de som synes at Anders Danielsen Lie har fin kone. http://multimedia.dn.no/archive/00129/Iselin_Vollen_Steir_129307a.jpg http://img-fotki.yandex.ru/get/4006/bgina.0/0_20292_6be79f72_XL.jpg http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/53/533/533671/iselin_320_1209131511.jpg Hun spiller i Joachim Triers nye film (liten rolle), sammen med Danielsen Lie og Hans Olav Brenner fra Bokprogrammet (store roller)

Flytta forbidden Zone opp til #7. Bare for å gi den litt mer poeng. Fordi den fortjener det.

IMDB har fått ny layout, som forøvrig er meget stygg.

Vi har brutt en tung og solid politisk mur i dag, folkens. http://www.youtube.com/watch?v=IC8L_cU02z8 La dette får være et stykke historie og inspirasjon til alle nedbrutte rebeller som føler "det bare ikke nytter". Her viser det seg at med nok mot og vilje til å kjempe tvilerne, nedtrykkerne, og de konservative sensurerne, så finnes det alltid et glimt håp som kan ende i en vellykket revolusjon. Enda større nyhet at Jerkbeast er på toppen av en liste da!

sug kuk. gi meg tommel ned!

Fordummende og nedbrytende! Dop for egoet!

Sant Montag. Det betyr jo at du kanskje får noen voter likevel! "LOL!" S,

Platekompaniet samarbeider med et gruppe ledet av Christer Falck om å få så mange så mulig av norske filmer på Blu-Ray bidra.no/film Målet er visstnok å i snitt tilby folk å Crowdfunde i snitt 52 filmer i året. (I bolker på 10 og 10 om gangen) Men om absolutt alt når målet øker de vel antallet. De har presentert 8 så langt, men man kan foreslå filmer i gruppen på Facebook fb.com/groups/norskefilmklassikere

Boiling Point - Det som er her er veldig bra, men føles ut som masse mangler. Som en pilot til en velskrevet, velspilt og velfilmet serie. Men den plutselig bare slutter og sitter igjen med å føle litt tommhet. 7/10

Mener jeg har Mørkets Øy. Skal se etter, og si i fra om den dukker opp. (Har sendt melding)

Favorittspill ~ Topp 20 Med få unntak ganske mange gamle spill - men litt fordi når jeg vanligvis spiller noe i dag så går jeg tilbake til gamle spilll. 1. Monkey Island 1 & 2 (PC/Mac, 1990, 1991) 2. Undertale + Deltarune (PC/Mac, 2015, 2021) 3. Mega Man 2 (Nintendo, 1988) 4. Battletoads (NES, 1991) 5. Quest For Glory (PC/Mac, 1989) 6. Indiana Jones Fate Of Atlantis (PC/Mac, 1992) 7. Ecstatica (PC, 1994) 8. Lost Dutchman’s Mine (Amiga, 1989) 9. I Have No Mouth And I Must Scream (PC/Mac, 1995) 10. Harvester (PC, 2016) 11. Hypnospace Outlaws (PC/Mac, 2019) 12. Faxanadu (NES; 1987) 13. Ghost N Goblins (NES, 1985) 14. Alone In The Dark 1+2+3 (PC/Mac, 1992-1994) 15. Freak Factory (Commodore 64, 1986) 16. Civilization 2 (PC/Mac, 1996) 17. Warlords (PC, 1990) 18. Last Ninja (Amiga, 1987) 19. Way Of The Exploding Fist (Coomodore, 1985) 20. Mutant Virus (NES, 1992)

Mad Max: Fury Road Tiårest beste actionfilm by far. Fast-forwardingen som Miller bruker er forøvrig en liten genistrek, og en herlig kontrast til nåtidens actionfilmers overdrevne bruk av slow-motion. Makan til intens film. To tomler opp herfra.

Haha, det der må være et av de verste eksemplene på blå/oransje filmplakat jeg noen gang har sett.

Chikamatsu Monogatari Alle Kenji Mizoguchis kvaliteter som regissør ser ut til å stamme fra en dyp omtanke for humane verdier, og trusselen maktkonstellasjoner representerer for disse. Chikamatsu er en periodefilm, som tar utgangspunkt i Japans til dels groteske tradisjoner. På overflaten er den en kjærlighetshistorie mellom kona til den statsutnevnte trykkeren og en av hans ansatte, den dyktige Mohei som på mange måter er ansvarlig for trykkeriets framtredende posisjon. Forviklinger som hadde vært Shakespeare verdig setter plottet i gang. En frodig og nesten farseaktig serie med hendelser fører til en katastrofe som er dypt tragisk, idet den groteske ektemannen antaster en kvinnelig ansatt. Dette leder igjen til en gradvis forverring av omstendigheter som ender med Mohei og trykkerens kone Osan på rømmen beskyldt for utroskap. Straffen for dette er korsfestelse. Mizoguchi spiller det ut som en tragedie, der filmens åpenbare kvaliteter (foto, lyd, narrativ struktur) tar form på en nesten lekende måte. Til forskjell fra Ozu (den andre virkelig store filmkunstneren fra Japan) er karakterene definert relativt enkelt, hvor rettferdighet er et spørsmål om skyld satt opp mot forkvaklede tradisjoner. Det definerende ordet for Mizoguchis filmer er ikke varme, men bekymring. Dermed gjør han det mulig for seg selv å arbeide innenfor etablerte dramaturgiske tradisjoner, og sette sitt eget preg på dem. Det er ikke egentlig didaktisk, men har et preg av nytolkning av moralske regler. Dilemmaer oppstår ikke i tradisjonell forstand; dårlige ting skjer gode mennesker, og ringvirkningene møter et umenneskelig system. Noen forsøker å utnytte dette, mens andre blir deres ofre. Den spesifikk kritikken går på sosiale etterlevninger som fortsatt eksisterer i alle samfunn, og Mizoguchi virker spesielt bekymret for hvordan kvinner defineres som eiendom, et problem som har fulgt samfunnet som en mare fram til i dag. Uansett hva man mener om såkalte feministiske spørsmål, setter Mizoguchi en menneskelig kontekst hvor denne diskrimineringen har konsekvenser for både kvinner og menn. Noen tjener på det (i hovedsak menn med interesser i at ting skal forbli ved det samme), men på individuelt grunnlag går det ut over liv. I dette tilfellet bokstavelig talt. Chikamatsu er på ingen måte en kald film, men den er en tragedie. Filmen åpner med et tydelig frampek, og etter det er spørsmålet hvordan plottet vil utvikle seg til den naturlige kulminasjonen (korsfestelsen). Det er aldri et spørsmål om de "tiltalte" vil gå fri, men Mizoguchi finner skjønnhet i også dette. Relasjonen som oppstår mellom de to på flukt er dramatisk og nydelig, selv om den fra et vestlig perspektiv til dels overspilles. Dette har sine grunner i datidens sensurmyndigheter, og selv om å se gjennom følelsesmessige reaksjoner kan være utfordrende, gir det at de er så overspilt filmen en emosjonell troverdighet eksplisitte sexscener ofte mangler. Et av Mizoguchis mesterverk.

Cleo from 5 to 7. Lenge siden jeg har sett noe bra! Det første so slo meg var hvordan Varda fanger en urban stemning nesten perfekt. Gatene vrimler av liv. Filmen følger Cleo fra 5 til 7, og varer i ca. en og en halv time. Likevel er den ganske sprita opp, med få dødpunkter. Cleo er sjarmerende i sin oppmerksomhetssyke depping, og menneskene hun interagerer med er interessante. Som nybølge seg hør og bør er det litt visuelt lureri ute og går, men det føles som om det tjener filmen. Stemningen skifter ganske ofte uten at det føles unaturlig, og slutten er livsbejaende. Flott liten film med mye god humor og ironiserende patos.

Leviatan Ikke hva jeg trengte. Kanskje jeg ikke vet hva som er bra for meg, men det er forskjell på russisk fatalisme og dette. Regissøren er en av disse virkelige kunstnerne som ikke bryr seg om karakterene sine, men lar dem lide på von Triersk vis. Jobs bok er den eksplisitte inspirasjonskilden for å male et dystert bilde av samtidens Russland hvor korrupsjon er en vits folk har sluttet å le av. Den degenererte virkeligheten skildres med all oppriktigheten en ekte russer kan stable på beina, men strekker seg bort fra åndelig søken i en slik grad at vitsen er på seerens bekostning. En vellykket film, som Jarmusch ville sagt det, men jeg kan ikke annet enn å trekke på skuldrene likegyldig.

Superman - Man of Steel Heh, skjønner at Marvelhypen er real - denne DC-flimen stod omtrent nederst på min oppdatere-meg-på-superheltfilmer-sjekkliste. Hadde ikke spes lyst å se den, for Snyder, tja, han er jo en liten snørrunge med åpenbare begrensninger og en Nolaninspirert formørkning er vel det siste Superman trenger. Superman som Jesus-skikkelse? Gjeesp. Faktisk fungerer denne oppblåste saken en god del bedre enn de fleste Marvel-filmer, og definitivt Whedons hack job Avengers. Symbolikken blir meget platt til tider, men tar ikke så mye plass i filmen. Hovedforskjellen ligger vel i actionscenene. Hos Marvel og ihvertfall Avengers er den så tom og retningsforvirret at man aldri kan bry seg. Skurken er teit og trist. Her aner man tyngde og gravitas i det som skjer, og de to skurkene er kostelige og truende! Mest mening, med tanke på Krypton-mytologien som åpner og til dels definerer filmen, gir det vel å sammenligne Man of Steel med Thor-filmene. Thor-filmene er de grønnjævligste i Marvel-universet fordi mytologien og den grelle skildringen av 'Åsgard' er så kjedelig og uentusiastisk. Sovner bare av å tenke på Loke som skurk. Da er Kal-Els indre strid mellom sitt opphav og sitt nye hjem mer medrivende, på tross av hvor velkjent den etterhvert er. Altså, gud velsigne Zack Snyder. Fyren har gjort karriere på å være overambisiøs - Det var, for eksempel, veldig tydelig at han ville gjøre Watchmen til en viktig, stor film, en milepæl innen sjangeren. Han fikk det ikke til, det ble tidvis komisk dårlig, men han ville. Og han vil fortsatt. Man of Steel er over the top og for imponert av egen storhet, men det som redder Snyder som filmskaper her er at han prøver. Det ligger en viss sjarm i filmens sprekker og skavanker, men i større grad enn før i hans karriere er MoS kompetent filmhåndverk. Det betyr ikke at dette er en veldig god film, men sammenlignet med kalkunen Superman Returns og de mange dårlige, oppskrytte filmene i sjangeren de siste årene, var det en positiv overraskelse.

Hvorfor er alle "gamlingene" her inne bitre.....jeg undrer da jeg nå vel er nestemann inn i disse rekkene, og det skremmer meg hvis jeg ender opp slik.

Hehe, nei dessverre. Vi har ulike etternavn også Mitt slutter på -nes og hun slutter på -land, samt hun har dobbel a og jeg har å (men på bloggen har jeg dobbel a i adressen for å unngå "å"). Edit: er ikke det ironisk at jeg får to votes for en kommentar om hvor unødvendig votes er?

Hun sier "Helvete Montag, det var vel litt i overkant kjapt?"

Shirin av Abbas Kiarostami Men are warmed by love, women get burned. Shirin tar plass i en kinosal, ikkw ulikt Tsais Goodbye, Dragon Inn, men der sistnevnte mislykkes fordi handlingen uteblir, fordi vakkert foto ikke holder for å hylle en kultur som er i ferd med å gå i glemmeboken, tar Kiarostami grep for å hindre at det samme skjer med hans film. Historien som spilles ut på lerretet, visstnok meget kjent i Iran, kretser rundt prinsessen Shirin og hennes ulykkelige kjærlighet. Vi får aldri se lerretet, Kiarostami velger å fokusere på kvinneansikter i salen, og idet han elegant klipper fra kvinne til kvinne (en av dem er Juliette Binoche) blir vi tvunget til å skape en sekundær film gjennom de lydene vi plukker opp fra salen. Denne uhyre ambisiøse formen for filmskapning kunne ha slått ut negativt da å stirre på kvinneansikter i en og en halv time knapt kan kalles produktivt, men Kiarostami ror det i land. Kvinnenes følelsesmessige reaksjon belyser ikke filmens dialog og lyddesign så mye som de forstyrrer den. De gråter, vender øynene vekk, du kan se munnvikene utvides i smil, trekke seg sammen i bekymrede miner uten at du egentlig forstår hvorfor. Slik viser Kiarostami at sosial kunnskap er kulturelt betinget. Denne historien, som visstnok er like kjent i Iran som Romeo og Julie er i den engelsktalende verden, lar seg ganske enkelt ikke forstå ut fra den begrensede begrepsapparatet et vestlig publikum sitter med. Det gjør imidlertid ikke opplevelsen unyttig. Kiarostami sier noe om kvinnerollen, om kjønnsroller, og hvordan historier former hvordan vi tenker rundt de livene vi velger å leve som går på tvers av politikk. Shirin kan høres kjedelig ut, men den stimulerer til tanker om film, om mennesket og om fortellerkunst. Shirin lærer oss å undres.

Greit. 1. Nattvardsgästerna (1963) 2. 2001: A Space Odyssey (1968) 3. Andrei Rublev (1966) 4. The Saragossa Manuscript (1965) 5. The Conformist (1970) 6. Apur Sansar (1959) 7. Ran (1985) 8. Eureka (2000) 9. The Third Man (1949) 10. Zerkalo (1975) 11. Goodfellas (1990) 12. Pastoral: To Die in the Country (1974) 13. Marketa Lazarova (1967) 14. Chungking Express (1994) 15. Seppuku (1962) 16. Three Colours: Blue (1993) 17. Kind Hearts and Coronets (1949) 18. Fanny och Alexander (1982) 19. Week End (1967) 20. Cria Cuervos (1976) 21. The Trial (1962) 22. Mouchette (1967) 23. Smultronstället (1957) 24. Menilmontant (1926) 25. The Godfather part II (1974) 26. Herz aus Glas (1976) 27. The Spirit of the Beehive (1973) 28. Persona (1966) 29. The Deer Hunter (1978) 30. Synecdoche, New York (2008) 31. Lifeline (2002) 32. Dr. Strangelove (1964) 33. Last Year at Marienbad (1961) 34. Ikiru (1952) 35. A Clockwork Orange (1971) 36. Höstsonaten (1978) 37. The Exterminating Angel (1962) 38. Notre musique (2004) 39. Toy Story (1995) 40. Eyes Wide Shut (1999) 41. Woman in the Dunes (1964) 42. Le Fils (2002) 43. Letters from a dead man (1986) 44. The Enigma of Kaspar Hauser (1974) 45. Three Colours: Red (1994) 46. The Best of Youth (2003) 47. There Will Be Blood (2007) 48. El sol del membrillo (1992) 49. Barry Lyndon (1975) 50. Lessons of Darkness (1992) 51. Belle de jour (1967) 52. Le Feu Follet (1963) 53. Mat i syn (1997) 54. Salt for Svanetia (1930) 55. Raging Bull (1980) 56. Vampire’s Kiss (1988) 57. M (1931) 58. Out of the past (1947) 59. The Cremator (1969) 60. Rashomon (1950) 61. Vivre sa vie (1962) 62. Skammen (1968) 63. The Heart of the World (2000) 64. A Man Escaped (1956) 65. Vargtimmen (1968) 66. Sånger från andra våningen (2000) 67. Once upon a time in the west (1968) 68. Lolita (1962) 69. The Double life of Veronique (1991) 70. L’ange (1982) 71. Solyaris (1972) 72. 4 months, 3 weeks and 2 days (2007) 73. Idi i smotri (1985) 74. The Man who Planted Trees (1988) 75. The Hour-glass Sanatorium (1973) 76. Werckmeister Harmonies (2000) 77. This is Spinal Tap (1984) 78. In a Lonely Place (1950) 79. Sleuth (1972) 80. Nosferatu: Phantom der Nacht (1979) 81. The Empire Strikes Back (1980) 82. La caza (1966) 83. Veronika Voss (1982) 84. Såsom i en spegel (1961) 85. Das Weisse Band (2009) 86. En passion (1969) 87. Sonatine (1993) 88. Pierrot le fou (1965) 89. Le notti bianche (1957) 90. Eraserhead (1976) 91. Iko shashvi mgalobeli (1970) 92. The American Astronaut (2001) 93. Yi yi (2000) 94. The Phantom of Liberty (1974) 95. Fargo (1996) 96. Der Siebente Kontinent (1989) 97. Vertical Ray of the Sun (2000) 98. Partie de Campagne (1936) 99. Sansho the Bailiff (1954) 100. Der Freie Wille (2006)

Er ofte jeg leser gode poster, men føler det er unaturlig å vie en hel post til å si at noe var bra. Noen ganger har man heller ikke tid. Så jeg synes man skal teste det en liten stund i allefall. Tror ikke det på noen måte erstatter noen poster uansett. S,