Leaderboard

Sett ekstremt lite film siden sist, men et par-tre er det blitt Vi skal selvfølgelig en tur innen fjellklatring først. Torn på Disney+ er et slags oppgjør/kjærlighetsbrev lagd av sønnen til klatrelegende Alex Lowe, som ble tatt av et snøskred i Himalaya i 99. Enken ble kort tid etter sammen og gift med en annen klatrelegende som ofte figurerer i klatredokumentarer, Konrad Anker. Det er tydelig at Alex Lowe ikke var noe drømmepappa, nedprioritering av familieliv til fordel for klatring og eventyr. En veldig klassisk familiefortelling sånn sett, og den mangler lenge noe mer engasjerende eller medrivende i intervjuene sine. Barna var dessuten så små når han døde at Anker hele tiden har vært farsfiguren i oppveksten. Liket av Lowe ble aldri funnet, men blir underveis i dokumentaren funnet etter nesten 20 år på fjellet. Det er i skildringen her, hvor hele familien må reise til Tibet, opp fjellet, og bære ned levningene selv at dokumentaren står sterkest. Og en fin avslutning på spøkelset som har hunget over familien siden hans død. 3.25/5 Den nyeste Spiderman - Har egentlig meldt meg ut av Marvel etter det siste forsøket jeg gjorde med Eternals. Men de to forrige Spiderman-filmene var helt grei popcorn-underholdning, og denne har fått ekstremt god mottagelse, so I gave it a go. Jeg syns dette var en ekstremt tynn suppe, en tynn unnskyldning av en story, og bare ekstremt tynt konstruert greier for fansen 2/5 The Case Against Boeing - Helt kurrant doku på Netflix om hvordan profitt og effektivisering har gjort Boeing et mye kjipere selskap, som kulminerte at deres nyeste model 737 MAX ble satt på bakken verden over etter to flystyrt. Stødig laget i et veldig standard dokuformat. 3/5

Vi er bare bare 3 måneder etter gjenåpning, og forumet støver ned, så får jeg prøve å bidra med å lage noe innhold. Skal øve meg på å skrive om noen filmer jeg har sett den siste tiden her. Jeg er litt rusten på dette, merker jeg... Putin Interviews (2017, Oliver Stone) Så Morty hadde sett på dette via Letterboxed, som ga meg den geniale idéen å sjekke det ut selv. Er jo helt forferdelig det som skjer i Ukraina akkurat nå. Jeg går ut i fra at de fleste tenker på den i en eller annen form. Man kan jo bli nysgjerrig hva som skjer og roterer rundt i hodet på president Vladmir Putin. Har selv vært litt usikker om vi skal holde pusten til atomkrig på sikt nå, og om Norge og resten av verden også står på for krig. Det er litt skummelt, men, vel, ingen kjenner dagen før solen går ned. For min del har frykten kan jo temmes litt med å forstå konflikten og russisk utenrikspolitikk og Putin sitt syn på verden. Dette er en dokumentarserie av ingen ringere enn Oliver Stone tilgang til en serie med personlige intervjuer med Putin over noen få år. Dette prosjektet minner jo litt om det han gjorde om Fidel Castro (Looking For Fidel, 2003). Denne serien på fire episoder går bare frem til 2017, så det er diskutabelt om den er like brennaktuell som man ønsker, men nesten. Det er ganske personlig og jeg vil si man får et bilde av hvem Putin er, hvor han kommer fra og hans syn på verden. Kan absolutt anbefales hvis det er noe man er interessert i. Skal ellers prøve å ikke bli mer politisk enn som så her. Tux And Fanny (2019) Fra russisk til noe helt HELT annet... men fortsatt ganske russisk. Jeg var ikke kjent med Tux And Fanny før jeg tok et sjansespill på denne filmen. Det er altså opprinnelig en slags kult-nettserie som her er flettet sammen til en spillefilm. Tux And Fanny handler om to karakterer, en kvinnelig og en mannlig, som bor i et hus i ute i naturen. De snakker russisk. Plottet er i teorien at Tux og Fanny gjør og snakker om det som faller de inn. Ofte veldig hverdagslige ting i utgangspunktet, men det blir fort ekstremt surrealistisk, crazy, mørkt og sprøtt. Det er litt som at settingen prøver å lage en kjerne som kunne nesten vært et barne TV show, men overskrider de rammene en god del. Tydeligvis vært et kultfenomen noen år som har gått meg forbi. Jeg likte dette veldig godt, veldig i min gate egentlig, selv om det er mulig dette fungerer bedre som episoder enn som en lang filmopplevelse, ettersom tematikken føles litt episodisk. (Kan ses på Youtube.) Jerkbeast (2005, Brady Hall) Jeg er usikker om jeg egentlig så denne i sin helhet mens den var en ‘meme’ her inne på forumet i gamle dager (takket være Herr Kalkun), selv om jeg hele tiden har hatt den på DVD, men jeg kan i alle fall si at jeg har sett den nå. Tydelig independentfilm med litt sprø, vulgær, rølpete og mørk absurd humor. Handler om bandet Steaming Wolf Penis, «the worst band in the world» som får en overraskelseshit med sangen «Looks like chocolate taste like shit» og skal ut på turné. Det er en slags mockumentary. Ikke ulikt Spinal Tap, kanskje, bare en god del mindre polert. Det er til tider ganske over-the-top, og tydelig «bad taste», og humoren er kanskje ikke for bestemor, men det er alltid i god mening og det er bare for morsomhets skyld. På sitt beste er dette veldig gøy. Særlig Jerkbeast selv, som er trommis for bandet, har en svært stor kjeft i dobbel forstand, så man må tåle mye kjefting og smelling fra han. Danmark har jo også en lignende komisk karakter, flodhesten Dolph, som også er en svær og sint bråkebøtte. Kanskje Dolph Versus Jerkbeast hadde vært en b-filmidé. Coda (2021, Sian Heder) Jos lovord at dette var fjorårets desidert beste film gjorde meg nysgjerrig, så ga den en et forsøk. Veldig fin film. Det var noen som sa det føles som en film man har sett mange ganger før, men en bra versjon av det. Litt enig kanskje, selv om det blir litt i en mer abstrakt forstand, da jeg ikke har sett filmer om en jente med en døv familie i sørstatene som har et unikt sangtalent ingen i familien ellers har evne å forstå. En feelgood film, mye mellommenneskelige øyeblikk, litt melankoli og livets alvor og veivalg. En kynisk fyr på bakerste rad vil kanskje si dette er et Academy Awards frieri muligens, men det er vel ikke blitt ulovlig enda uansett.