Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation on 04/05/2015 in all areas

  1. Har jo sett litt i påsken da… To temmelig ferske filmer blant annet, nemlig Turist og Fasandræberne. La oss ta førstnevnte først. Östlund blir et hetere og hetere navn for tiden. Hans forrige De ofrivilliga og spesielt Play var interessante filmer med en tydelig stemme. Se også gjerne til en kortfilm som Händelse vid bank, meget imponerende. I hans nyeste beholder han fremdeles sin statiske kamerateknikk og fanger også her mennesker i situasjoner. Publikum blir peeping toms; Östlund lager objektive filmer der vi ser hendelser utenifra (eller med overblikk om du vil). Turist beveger seg dog samtidig nærmere følelsene karakterene bærer på, i motsetning til hans tidligere verker. Her blandes både observering og forståelse sammen og det hele resulterer i en kompleks film. Det er nettopp det jeg setter så pris på ved denne filmen; hvor kompleks den er. Hvor sammensatte og realistiske karakterene er, i all sin tvil og sine problemer med å kommunisere med hverandre. Handlingsrammen består av ulike dager en svensk familie på fire tilbringer på skiferie i de franske alpene. Åpningsscenen er artig, den viser en påtrengende fransk fotograf som så gjerne vil ta et familieportrett av den litt beskjedne nordiske familien vi følger. Hvordan de stadig nøler og til slutt lar seg overtale. Hvordan det virker kleint for mannen å legge hånda si rundt kona når fotografen kommanderer det. Og hvordan hun også syntes det samme, som vi ser i blikket hennes. Allerede fra begynnelsen setter mr. Östlund stemning for sin nybakte film; et portrett av vår generasjons nordiske kjernefamilie. Og selv om selve plottet for filmen (se: snøskredet) ikke utspiller seg før andre dag, forstår vi at problemet mellom ektemann og kone allerede eksisterer den første dagen. Vår regissør er flink på å skape beskrivende situasjoner, altså han visualiserer poengene sine godt. Ta scenen denne første dagen hvor familien sklir gjennom et slags rullebånd inni en liten tunell etter å ha vert en dag i skibakken. Hvor sakte og seigt det går beskriver problemene de begge føler med familielivet og forholdet sitt. Videre utover filmen følger flere andre gode situasjoner. Der går også en tynnslitt og ustabil rød tråd gjennom den; hvor vårt ektepar stadig prøver å løse problemene sine med banale bortforklaringer og stadig blir det bare verre. Det bygger seg opp gjennom en rekke anspente situasjoner. Det er også en god film når det kommer til rollene som forventes av oss. Den treffer spikeren på hodet hva angår familieliv i Skandinavia pr. dags dato. På alt fra ipad-bruk til kommunikasjonsproblemer. Også slutten da, den likte jeg godt. Film nummer to derimot, godeste Fasandræberne, føltes temmelig hul. Det blir ofte sånn, med disse nordiske krimfilmene og seriene, at jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse på slutten. Selvsagt er den spennende og det blir også en del av drivkraften, men sett bort fra det er den heller svak. Der film nr. 1, Kvinden i buret tjente på å bruke tid på hovedkarakterene og forholdet dem mellom, gidder ikke denne å bruke noe særlig tid på det. Noen småscener som viser at vår alkoholiserte detektiv sliter med å være en god far, men det vies for lite tid og krefter til at det blir noe kraft i disse forsøkene. Vi ender opp med en temmelig engasjerende film uten innhold. Og den blir dessuten mindre engasjerende enn den første, siden jeg ikke bryr meg like mye om hovedpersonene. Motiv savner jeg også; hvorfor ble egentlig disse handlingene begått? Ellers… Supercop med Jackie. Og disse filmene hans er jo fine; Chan skaper humor med blikket sitt og opera med dynamikken sin. I motsetning til en rekke Hollywood-filmer klippes det mindre og scenene får mer realisme og tension ved seg. Også vert på kino og sett Kingsman. Likte det jeg så, en James Bond-spoof med overdrevne og artige sjangerelementer. Den var gøy, liksom. True Romance var sterkt skrevet av Tarantino og til tider deilig pompøst og glorifisert regissert av vår kjære Tony Scott. Blir en litt merkelig blanding da, mellom den hverdagslige dialogen og oppblåste regien. Litt krasj, rett og slett. Samtidig kan man påstå at det til tider fungerer, siden Quentin tross alt har skrevet en drømmeaktig film. Hm...Heroes of Telemark så jeg også. Koselig og idylliske snølandskaper med deilig lyd av ski som glir nedover bakkene. Ganske klassisk heltefilm med litt endringer i historien såklart, men det er jo en gøyal del av krigssjangeren. Og jeg liker portretteringen av snø- og hytte-Norge, det skaper et fint univers. Platoon: Stone var selv soldat i Vietnam og kjempet en del for å få laget denne. Til slutt fikk han det til og resultatet er bra. Hele filmen tilbringer vi i krigen, på bakken enten inni tett skog eller ørkenaktige steder. Intenst og en smule kaotisk kanskje også.
    1 point
  2. Tydelig svart komedie? Den ser jeg ikke helt. Synes filmen tok seg selv rimelig seriøst. Riktignok er det nok av klisjeer, men fikk ikke inntrykk av det var særlig bevisst. Går for tiden gjennom usette filmer i samlingen, kronologisk rekkefølge: M - Fritz Lang Lyd er vel fremdeles ganske nytt her men brukes til det fulle. En klassisk whodunit med doser av humor og filosofisk kommentar. Filmen ble sensurert i Tyskland, men Goebbels var likevel så imponert over kvalitetene at han ville ha Lang som filmsjef i det tyske riket. Gone With the Wind - Victor Fleming Typisk Hollywood epic. Kan kjenne igjen formelen brukt her helt opp til 60 tallet. Ikke et veldig dypt stykke film men bra nok underholdning. Må si jeg blir imponert over karakterene og dialogen i disse gamle filmene. Teknisk har vi beveget oss fremover, men dramatisk er det meste allerede på plass her og i mange tilfeller bedre enn det moderne visuelle bonanza har å by på. The Third Man - Carol Reed Forut for sin tid. Bildene, kamera og karakterfremstilling er alle nyskapende. Introduksjonen av den "kule skurken" og "den kjedelige helten" på lerretet. Filmen åpner som en klassisk amerikansk helt løser saken, akkurat som bøkene han selv skriver, men utvikler seg snart til noe mer forfriskende. Denne må ha vært stor når den kom ut. Sunset Boulevard - Billy Wilder Nok en "dristig" produksjon fra gamle Hollywood. Her er det ingen happy ending, ingen karakter som går inn i solnedgangen. Norma Desmond er stumfilmstjernen som ikke har klart overgangen og som lever i fornektelse om at hele verden fremdeles elsker henne. Gillis er en annenrangs manusforfatter som ser sitt snitt til å tjene noen enkle penger på hennes vrangforestillinger. Han tar seg selv i nakken til slutt og blir en skikkelig mann, men må betale med livet. Og Norma får sitt siste øyeblikk i rampelyset, men som mistenkt for mord. The African Queen - John Huston Helt fra begynnelsen ser man hva dette er. Stor regissør, store skuespillere, eksotisk lokasjon. Her skal man lage en simpel film og cashe inn på stjernestatus. Humor, action, kjærlighet. Den var nok for 50 tallet det Mr and Mrs Smith var for 2000 tallet. Bogie og Hepburn er bra, men som film er ikke dette stort å snakke hjem om når glitteret er borte og effektene avleggs.
    1 point
×
  • Create New...