Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation on 09/17/2010 in all areas

  1. http://www.bht-mandal.no/bilder/lunsj-1.jpg
    2 points
  2. The African Queen av John Huston Katharine Hepburn og Humprey Bogart sammen på elvebåt i svarteste, tjukkeste Afrika under første verdenskrig. Tyskere, farlige stryk og en torpedering som ikke står tilbake for japanernes kamikazeaksjoner under neste krig står i sentrum for denne godbiten som først og fremst er et fartøy for skuespillerne, men også viser at Huston kan dette med spesialeffekter til havs, noe han senere viste til gangs i Moby Dick. Litt fjas, mye self-made man, Bogart og Hepburn som entrepenører som med særs begrensede verktøy klarer å utrette det utrolige. Ingen poeng for realisme, men ett for sjarm og to for manglende pk. Negre som slåss om sigarettstump, Hepburns prestebror som får en skrue løs når han mister flokken sin av negerbarn, tyskere som henretter over en lav sko og giftemål på eksekusjonspellotongen. At Bogart fikk Oscar for denne kan best forstås som en reaksjon på at han ble oversatt i andre sammenhenger (The Treasure of Sierra Madre, Casablanca, The Big Sleep, The Maltese Falcon) for her fremstår han som en forfyllet tyller, som forøvrig passer fint i rollen, men ikke gir det store rommet for subtiliteter ved siden av Bogartisme eller kulhet definert. Under innspillingen drakk han visstnok ikke et eneste glass med vann og hevdet at det sparte ham for diverse sykdommer de andre som var med til Afrika for å spille den hvite manns overlegenhet måtte stri med. Underholdende, men ikke blant Hustons beste. Den gjennomførte røffe stilen gir likevel noe tilbake. Et usminket portrett av jungelen som nesten virker som en karakter, dyrelivet, blandingen mellom desperasjon og skjønnhet i foto, majestetitet kan man kanskje kalle det gjennom streben. Du glemmer ikke bildene av båten på vei ned stryk eller Bogart som drar Dronninga framover gjennom siv og moskito, som liker å sparke motoren og dermed ikke reparerer den selv om det innebærer fare for liv og helse hvis den skulle gå kaputt. Hepburns rolletolkning er på den andre siden fullstendig på jordet, men på en god måte, null forståelse for egen situasjon og egne begrensninger blandet med en frigiditet som gradvis gir tapt for Bogarts stygge sjarme legger til rette for at forvirrelsen tar overhånd slik at du glemmer alt annet enn å stirre fornøyd på at historien utfordrer sunn fornuft, gjør det plausible til et fyord. Slik minner Afrikadronningen litt om Leans bedre The Bridge Over The River Kwai i tonen, selv om dette i langt størrre grad er et merksnodig karakterdrama. Bogart og Hepburn møtes nemlig på halvveien, naive og fortapte i kjærlighet til hverandre, men kanskje først og fremst idealet om de allierte, om lyset den anglosentriske verden sprer om seg. Forferdelig gøyalt.
    1 point
×
  • Create New...